Ferdig plantet foreløpig i hvert fall

Helgens prosjekt med rosehage (litt blandingshage da) ;-) ble ferdigstilt i går kveld. 24 liljer, Karpatklokker og noen Heuchera/Heucherella/Tiarella kom på plass. Nå får det være nok i disse bedene foreløpig. Ting får vokse seg litt til først, bortsett fra at det skal noen flere roser på plass, før jeg skal si meg fornøyd med dette området for i år.



Dette er sydveggen, eller mer korrekt sydsydøstveggen, før og etter. Her er det sol fra tidlig om morgenen til ca. kl. 5 om ettermiddagen. Jeg må ha et espaljè til, over det til venstre. Hvis noen lurer er det 1 stk. Clematis the president som klatrer her. Den ble klippet helt ned i fjor våres og er nå i ferd med å ta fullstendig av.


Det var grått og litt dårlig lys i går kveld, så bildet ble ikke så bra, men det gir et inntrykk av forandringen i hvert fall :-) Gubben er til og med fornøyd med "rullestolrampa". Den ble testet i dag, når han klipte plenen. Her mangler jeg fortsatt 8-10 roser, som får komme litt etter litt.

Alt i alt veldig fornøyd med egen innsats og at jeg er ferdig med årets 2. litt større prosjekt. Det første var bedet i nordveggen, hvor jeg plantet utelukkende planter fra Darwinimporten. Der har det begynt å vokse seg til litt og så langt ser det bra ut, selv om jeg mistenker at noen Hosta er feilmerket. Får forske litt på det, når de har vokst seg litt mere til.

Må bare vise fram den første og eneste trepeonblomsten jeg får i år. Planten kjøpte jeg i Gøteborg for 2 år siden, men navnet har jeg mistet.

Tok virkelig kulden knekken på sneglene? - Ikke hos meg.

Året begynte oppløftende. April og første halvdel av mai var forholdsvis varm og tørr. I denne perioden fant jeg kun 4 stk Iberiasnegler, eller Brun skogssnegl som det skal hete nå. Da hadde jeg ryddet og luket og tittet i alle kriker og kroker. Knapt en snegl var å se noe sted :-D Men jeg drysset nå allikevel ut noen korn med Baymat rundt i hagen, før vi reiste på ferie 10. mai. Mens vi var på ferie, kom regnet og da våknet tydeligvis også alle sneglene for fullt. Da vi kom hjem 24. mai var flere av småplantene mine, som står i potter i drivhushagen, fullstendig oppspist. Kun rothalsen stod igjen av bl.a. flere Echinacea og Heuchera. Et par Irisblomster og en Trillium var regelrett halshugd og store snegler klatret rundt på ugresset i den langraggede plenen og gnafset i seg løvetann. Krigen var i gang.

"Kulden tok knekken på sneglene" skrev VG i en artikkel for litt siden. Javel, tenkte jeg. Hvorfor virker det da som om det er flere snegler hos meg i år enn de 2 foregående årene? Og hvor i all verden har denne forskeren vært, når han skriver om langvarig barfrost på Østlandet i desember og januar? Her la snøen seg tidlig i november og ble liggende til mars/april. Det var knapt tele i bakken, annet enn der hvor det ble brøytet. I hager og ute på jordene var det bare ei skorpe på kanskje 20 cm.

Andre jeg snakker med, både her i området og andre steder i landet, påstår at det er vesentlig færre snegler i år enn i fjor. Selv nærmeste nabo, mente det må ha minket på dem og at hun ikke ser så mye nå som før. Jeg begynner å lure på om alle plantene mine faktisk gjør at alle sneglene i området flytter inn hos meg, hvor det er god tilgang på saftige blomsterstengler og blader.

Nå er ny 3 kg's dunke med Baymat kjøpt inn. Slike midler burde vært supsidiert, slik at folk slapp å bruke tusenvis av kroner på å bekjempe et kryp som ikke naturlig hører hjemme i norsk fauna. 5-600 kr. for 3 kg. betalte jeg på EK plantesalg. Det er jo ikke direkte billig. Men tross alt. I fjor betalte jeg godt over 700,- for samme dunken på Gjennestad.

I helgen, når det var tørt og varmt, så jeg knapt en snegl. I går kveld derimot, var det varmt og fuktig. Typisk sneglevær. Jeg tok en runde med saksa og aldri har jeg sett så mye snegler i min hage :-( Store og små av de brune og jammen meg er ikke de små grå på vei også. Jeg klippet de jeg fant, og etterpå strødde jeg ut Baymat i hele hagen. Det meldes skyet og fuktig vær i noen dager nå, så det blir spennende å se om antallet minker, eller om det fortsatt er like mange om noen dager.

Jeg VET jo at jeg neppe kommer til å vinne kampen mot Iberiasneglene, men ved iherdig innsats, med saks og gift, håper jeg at jeg vil klare å holde dem i sjakk og begrense skadene. Jeg skal rydde i kantene. Klippe ned kratt og ugrass og forsøke holde det så ryddig som mulig i utkanten av hagen. I drivhushagen har jeg begynt å legge aviser og bark i skråningen. Jeg har inntrykk av at sneglene ikke er så glade i å ferdes i barken. Det vil si at skadene her kan begrenses, hvis jeg får ferdigstillt dekket.

Det ser ut til å være sneglevær også i dag, så jeg forbereder meg mentalt til ny runde med saksa i kveld. Det nytter i hvert fall ikke å gi opp, så jeg kjemper videre med saks og gift.

Frøken blindpassasjer

Tenk. da matmor skulle flytte for 2-3 år siden, sa hun at hun ikke gadd å ta oss med. Vi var så vanlige og så enkle å få tak i, sa hun, at vi kunne stå der vi stod. Humf, det skal vi nå bli to om tenkte jeg og snek med meg på flyttelasset, inni en tue med hvit Dicentra. Den gangen var jeg bare en liten frøplante. Nesten som et gresstrå å regne. Ikke så lett å se, der jeg gjemte meg så godt jeg kunne. Etter det har jeg holdt meg forsiktig i bakgrunnen. Bare sendt opp noen små blader de 2 første årene her på Knatten. Jeg har sett at noen av kusinene mine er her, men de er hvite og noen digre slamper av noen lilla fettere. De var ikke i den gamle hagen, så matmor har nok savnet oss og kjøpt noen nye Alliumer, etter at hun flyttet. Det er egentlig veldig fint her. Mye finere enn i den gamle hagen. Så i år bestemte jeg meg for å vise meg fram i all min prakt. Jeg lurte stilken min opp mellom bladene til Dicentraen og nesten før matmor i det hele tatt visste at jeg var der, åpnet jeg blomsten min. Da så jeg at også søsteren min hadde klart å snike seg med på flyttelasset. Hun hadde gjemt seg i en stor Rhododendron og var litt tidligere ute med blomsten sin enn jeg var. Nå står vi her da og vinker litt til hverandre. Når ingen hører oss, hender det at vi småprater litt også ;-)
I dag kom matmor plutselig med kameraet og tok bilder av meg. Gjett om jeg ble glad, da hun fortalte at jeg skulle få være med på Moseplassen sin konkurranse om å bli Frøken Lilla Nå kan du tro jeg er spent på å møte alle de andre deltakerne. De er sikkert ikke like pene som meg ;-)

Ny rosehage i solsteika

Man må jo være splitter pine hagegal for å finne på å gå i gang med nye prosjekter, på sydsiden av huset, når gradestokken viser 26 grader i skyggen, vinden bare så vidt rasler i trærne og sola steiker fra skyfri himmel. Ja vel, så ER jeg hagegal da og jeg er fortsatt stolt av det ;-)

Som nevnt i forrige innlegg er jeg gressenke i helga og slike helger har jeg det med å gå i gang med ett eller annet nytt prosjekt. Sjeldent noe som er planlagt på forhånd, men plutselig er jeg i gang med noe, uten egentlig å ha tenkt at det var akkurat der jeg skulle begynne på noe. Første sommeren gravde jeg ut til den lille dammen (som fortsatt ikke er ferdig) *rødme*. I fjor var været ganske dårlig på denne tiden, så jeg tror ikke jeg fikk gjort så skrekkelig mye, men noe ble det da også. Tror det var "prosjekt veikant" jeg holdt på med da.

På torsdag var det opprenskning i det gamle bedet langs veggen, som tok hele dagen. I går og i dag har jeg jobbet med nytt, stort bed i skråningen ned mot uteplassen og langs buksbomhekken. Dette er ikke akkurat et område som har vært mye avfotografert tidligere og jeg glemte selvfølgelig å ta bilder før jeg begynte, men jeg tok nå et bilde med mobilen, da jeg hadde holdt på litt. Det gir i hvert fall inntrykk av hvordan det var før jeg begynte.
Jeg skal love det var varmt å holde på her utover dagen i går. Svetten silte og det ble mange drikkepauser i skyggen, under parasollen. Til slutt endte jeg opp med å dusje meg i hageslangen, med ujevne mellomrom, før jeg fortsatte. Det skal vel ikke mye fantasi til for å se for seg hvordan jeg ble seende ut, etter å ha ristet jorda av grasstorva, mens jeg var klissvåt. Kunne antakelig sådd karse i navlen og fått god spiring ;-)
Men jeg kom i mål, i 8-tiden på kvelden. Etter å ha holdt på i 10 timer. Da var all torva fjernet, kanting mot beleggningsteinene satt og "rullestolrampe" til trillebår og gressklipper på plass. Gubben har nemlig truet med at han ikke gidder slå plenen der oppe noe mer, hvis han må bære gressklipperen opp trappa hver gang. Dermed fant jeg ut at jeg måtte dele bedet av med en hellegang. Zeico prøvesitter den nygravde jorda og lurer fælt på hva som går av mamma. Han har nemlig vært fornuftig og tilbrakt det meste av dagen i skyggen, eller inne i gangen, hvor det har vært kjølig. Etter dette var jeg i desperat behov av en dusj. Tok like godt med meg bikkja og fikk vasket ham samtidig. Litt mat og et par glass kald hvitvin og jeg var klar for senga.

Dagen i dag startet like klar og varm som i går. Så fort kaffen var ferdig, tuslet vi ut igjen. Bikkja foretrakk skyggen i dag også, mens jeg fikk ryddet litt og satt kantstein mot plenen i overkant. Dette var jo ikke planlagt, så jeg hadde følgelig heller ikke kjøpt inn hverken stein eller planter. Heldigvis ligger det igjen en del skifer og heller etter tidligere eiere i skogkanten her. Dermed fikk jeg kanting og heller på plass, uten å måtte bruke ei krone. Det er mer enn jeg kan si etter at jeg besøkte Rom hagesenter i dag. 13 roser, 2 clematis og et espaljè gjorde et godt innhugg i kapitalen. Tilbudet om 5 roser for 600,- som jeg trodde varte hele helga, var nemlig KUN på torsdag :-( Vel, vel, jeg fant meg ikke i å ha kjørt bomtur, så jeg handlet allikevel og her er lista:

Penny Lane, 2 stk
Berleburg
Aspirin
Gertrude Jekyll
Glamis Castle
The jubilee rose
Astrid Lindgren
Brother Cadafel
Lina renaissance
Nina renaissance
Ghita renaissance
Heritage
Clematis Shirayukihime
Clematis Mary Claire

Jeg har holdt meg til roser i hvitt og rosanyanser og hvite clematis.
De 2 Penny Lane og de 2 clematisene skal stå på hver side av trappa og klatre i en rosebue, som jeg ennå ikke har, men nå som plantene kommer på plass, MÅ jeg jo bare få kjøpt en, hvis ikke gubbelille tar på seg sveisemaska og lager en til meg snart da ;-)

Vel hjemme igjen var det bare å lesse ut av bilen og få litt oversikt over farger og høyder på rosene. Etter 2-3 turer ned til drivhuset for å plukke sammen passende planter begynte jeg å bli fornøyd. Noen Sibiriris, Echinaea i rosa og hvitt, hvit og lilla Liatris, noen Akeleier og en haug med Flittig Lise i kantene.
De 4 Darvinrosene har jeg foreløpig satt i bedet ved veggen, sammen med de 2 Romance som står der fra før av. Klatrerosene er plassert ved trappa, sammen med clematisene og de resterende 7 rosene står langs Buksbomhekken (ja, den skulle vært klipt) og nedover i bedet. Jeg må ha flere roser, men det må vente til feriepengene kommer, eller kanskje til skattepengene kommer. Det koster å være hagegal ja, selv om mange av staudene er "hjemmelaget", går det fort noen lapper for å fylle et slikt bed. Skråningen er ca. 220 cm. høy og 250-300 cm. lang + 2-3 meter langs hekken, på ca. 50 cm. bredde.

Det var fortsatt like varmt, men nå begynte det så smått å bli litt skygge i nedkant av bedet. Jeg som normalt holder meg unna skyggen, tok imot den med glede i dag. Dermed var det ingen tvil om hvor jeg begynte å plante. Jeg fulgte skyggen og begynte i nedre del på høyre side ;-)

Det er tungt å plante roser, særlig når det er leire under det øverste jordlaget, så jeg orket ikke mer enn første del i dag. Der det ligger steiner nå, ser jeg for meg flere roser. Det jeg plutselig kom på, etter at jeg hadde plantet ferdig, var at Elin kommer med 18 Liljer, som jeg har bestilt, fra Svein i morgen. De hadde jeg også sett for meg her....... Ja, ja, der det er hjerterom er det husrom. Skal nok få plass til dem også :-)

I morgen er en ny fin og varm dag og jeg håper jeg klarer å bli tilnærmet ferdig, før dagen er omme. Fortsettelse følger..........

Langhelg og gressenke = hagehelg

Gubben satte seg på motorsykkelen kl. 06.30 i morges og er nå vel forvart i Tyskland, hvor han skal tilbringe helgen med likesinnede Kawa-entusiaster. Dermed har mor huset for seg selv i 4 hele dager. Inneklemte dager er ensbetydende med langhelg. Det er juni, sola skinner og gradestokken krabbet i dag over 20 grader. Liten tvil om hvor dagen, og de nærmeste dagene skal tilbringes :-) Det er vel ingen tvil om hvor man har vært og hva man har gjort når man kommer inn om kvelden med Vassarve i håret, jord i BH'n og jammen meg fant jeg ikke en maur i trusa også :-O

Det startet litt trått i morges. Fikk liksom ikke helt bestemt meg for hva jeg skulle gjøre og hvor jeg skulle begynne. Plukket litt her, luket litt der, drakk litt kaffe, tuslet ned i drivhuset, hvor jeg vannet litt og plukket sammen et par kasser med planter, som jeg tok med opp til huset. Drakk litt mer kaffe, la ut en hageslange for å merke opp ny kant på et bed, trakk noen snorer ett annet sted og luket litt mer, før jeg pottet opp et par Fuchsiastiklinger som jeg har lovet bort. Mer kaffe og røyk.......... halve dagen var plutselig gått og jeg hadde gjort minimalt.
Sydveggen trengte en lukesjau og kantstikking og dermed var jeg i gang. På bildet over har jeg så smått begynt. Kantstikking her i huset er ensbetydende med en liten utvidelse. 20-30 cm. plen ble "ofret" for å gi litt mer plass.

Denne karen oppdaget jeg heldigvis før jeg satte skuffa i ham. Ante en liten bevegelse i øyekroken og der lå han og så på meg. Han hadde tydeligvis ingen planer om å flytte på seg med det første, så jeg måtte være litt forsiktig, mens jeg holdt på rundt ham. Vi tok en liten prat mens jeg jobbet, før han nok syntes jeg ble vel nærgående og flyttet seg noen cm. men ikke lenger unna enn at han hadde oversikten over arbeidet. Lenge satt han og observerte, mens jeg raserte hula hans. Mulig han ble litt sur, men så lenge han flyttet på seg, hadde jeg rimelig god samvittighet ;-)

Jeg har gått og kikket på dette bedet siden vi flyttet inn for 2 år siden. Første året flyttet jeg en 2 meter høy Tuja, som stod helt inntil veggen, men en forvokst Buksbom og en Roesepirea har irritert meg grenseløst. Selv om de ikke stod på planen i dag, endte det med at jeg gravde dem opp, sammen med det meste som stod i bedet. Utpå ettermiddagen var bedet rensket for 1 stk. Buksbom på 1x1 meter, 1 stk. Roesepirea, en haug med krokus og lave, tidlige rulipaner, 1/2 kvm Vinterglans og sikkert 50 meter røtter av samme. Et par skudd av Yucca Filamentosa og en ...... (husker ikke. Se plante midt i første bilde med høye aks i framkant) ble flyttet bort langs veggen. En diger tue med Chelone/Duehode og et par store tuer med noe annet jeg ikke husker navnet på, ble også spadd opp. Da ettermiddagen kom så bedet plutselig slik ut
Egentlig ikke noe å vise fram men....... Det som står igjen her nå er en diger Clematis, the president, noen Allium, 2 Roser, romance, et par fyllte Matrem, noen tuer med Karpatklokker og en Blåregn, som nesten døde i vinter, men som kommer med skudd langt nede på stammen. Rosespireaen endte jeg opp med å plante igjen, helt inntil veggen, mens resten av plantene står p å vent, i trillebåra. En plan har vokst seg fram i løpet av dagen....... Her skal jeg plante masse roser, med fylte Matrem mellom, mere karpatklokker i kanten og kanskje en eller annen bunndekker, som kan fylle ut mellom alt det andre. Kanskje, kanskje kan jeg endelig få til ett bed som ikke fylles av panikkplanter. Det store melkespannet står på toppen av trappa ned til uteplassen foran huset. Her har jeg seriøse planer om en rosebue med 2 klatreroser og kanskje et par Clematis. Jeg må bare finne en rosebue som leg liker og som er stor nok. Gubben har egentlig lovet å sveise sammen en til meg, men jeg vet ikke riktig om jeg har tålmodighet til å vente til han får rotet seg til det ;-) Kanskje han får ut finger'n hvis jeg kjøper og planter plantene :-D
Hva gjør jeg så med denne? Klipper, tenker du sikkert. Ja, jeg bør nok klippe, men jeg kvier meg for å begynne og vet liksom ikke hva jeg skal satse på. Busken har flere stammer, så kuleform er nok det mest nærliggende. Figurklipp hadde vært gøy å prøve seg på, men jeg er ei kløne på slikt og gruer meg til å ta det første klippet. Klipper jeg feil er det liksom så endelig. Nytter ikke gjøre om på noe her. Da er det mye enklere å plante ting. Planter er det jo alltid mulig å flytte på i etterkant :-) Jeg får sove på det tror jeg og se grundig på Buksbomen i morgen. Hadde vel kanskje vært en fordel å finne ut hvor jeg skal plante den også. Den tåler neppe å stå i potta, nesten uten jord, særlig lenge.

Rom hagesenter averterte 5 roser for 600,- her om dagen. Jeg er svært fristet til å ta en tur i morgen og se om jeg finner noen fine roser til bedet. Lommeboka sier at jeg bør vente til jeg får feriepenger midt i måneden men..... ;-)

Tid for uidentifiserte frøplanter

I dag har jeg ryddet, fjernet, flyttet og luket i staudebedet ved uteplassen. Så nå har jeg fått laget plass til noen flere "Darwinplanter" (planter fra importen fra DarwinPlants).
Nå har det meste av både ugrass og staudefrø spirt rundt i bedene og det er tiden hvor det stadig dukker opp småplanter rundt om i bedene, som man ikke er sikker på hva er. Usikkerheten er stor. Skal jeg luke dem bort, eller skal jeg la dem stå??? Enkelte er greie å identifisere, men det er fort gjort å luke dem bort i vanvare, fordi man ikke ser seg for, eller fordi man tror det er noe annet. Jeg mistenker at jeg nylig har lukt bort adskillige småplanter av Dicentra Spectabilis (antakeligvis alba), før jeg oppdaget at det innimellom hundrevis av Corydalis luteum også stod noe annet, som KUNNE ligne, men som slett ikke var den etterhvert så forhatte Corydalis luteumen. Vel vel, jeg har reddet et god del spirer, og lukt forsiktig rundt dem, etterhvert som de dukket opp. Jeg har aldri sett frø på den vanlige røde og hvite Dicentraen, men den hvite har satt frø hvert år. Så jeg regner med at dette vil bli hvite Løytnantshjerter, men sikker kan jeg ikke være før de blomstrer. Antakelig ikke før til neste år.










Denne kan jeg ikke finne ut av. Den gir meg en viss ugrassfølelse, men jeg tør ikke fjerne dem før jeg har forhørt meg litt om noen kjenner den igjen. Bladene er litt hårete og kanskje 2-3 cm. lange.
I området her stod det i fjor en diger Rød jonsokblom (Silene dioica). Denne fjernet jeg utpå sommeren, nettopp fordi jeg var redd den skulle frø seg og bli plagsom. Kan dette være tro?








Dette håper og tror jeg kan være småspirer av en hvit, klatrende hjelm, Aconitum......... som stod her tidligere, men som dessverre er borte i år. Noen som kan bekrefte, eller avkrefte om jeg har rett?








Dette trodde jeg først var småplanter av Echinacea green envy, men når jeg ser nærmere på dem, er bladene anderledes enn på E.Green envy, som har glatte blader. Bladene på disse småplantene er lett hårete. Det KAN jo allikevel være Echinacea, bare at de er anderledes enn morplanten.

Noen gode forslag?

De fem fineste - Mai

Hilde la ut en oppfordring tidligere i dag, om å vise fram de fem fineste i hagen nå i slutten av mai. Ikke den helt enkleste oppgaven og velge ut 5 blant alt som blomstrer nå, men jeg gjør et forsøk.
Det fineste området i hagen nå i mai er, uten tvil, fjellhagen. Jeg våger meg på å legge ut et bilde fra i dag, selv om jeg ennå ikke har hatt tid til å rydde skikkelig der i år *rødme*. Mai og juni er høysesong for fjellhagen, men det er en evig kamp mot rotugrasset, som utrettelig titter opp i de store tuene. Nå er det snart langhelg og en av oppgavene som står på planen da, er en grundig rydde og lukesjau.





Første enkeltplante har jeg vist fram før, men den fortjener å bli vist en gang til. Det er den nyervervede Rhododendronen/Azaleaen som jeg fikk fra Ståle for litt siden. Den er et absolutt høydepunkt nå i disse dager.









Mai er måneden for rhododendron her i omrodet, så det blir nok en Rhododendron. Denne var med på flyttelasset fra gamlehagen og har klart påkjenningen uten synlige skader. Den blomstrer rikt hvert eneste år.









Så var det hjertene da. Dicentra Spectabilis alba er en av mange Dicentra som står i fullt flor nå. Rosa, røde, hvite, høye og lave.











Etter at vi flyttet hit har jeg blitt veldig glad i forskjellige Saxifraga. Fine bunndekkere, nydelige blomster og uproblematiske å ha med og gjøre. Denne tua står i fjellhagen og selv om den trenger litt luking er den da vakker?









Siste plante ut i denne utfordringen må bli Primula Franchesca. Den er vel kanskje i kategorien "mer spesiell enn pen", menn jeg er nå engang skrudd sammen slik at jeg liker planter som skiller seg litt ut fra mengden. Så får det heller bli en og annen "styggpen" plante innimellom alle skjønnhetene ;-)

Været tilsa drivhusdag i dag

Tuslet ut i formiddag, med planer om å luke og rydde, men jeg forstod raskt at dette ikke var dagen for utesyssler. Riktignok var det oppholdsvær da jeg gikk ut, men det blåste godt, var kaldt og truende skyer varslet om kommende regn. Det tok meg ikke mer enn 5 minutter og en rask myserunde for å fastslå at drivhuset var en bedre plass å være i dag. Bildet viser forøvrig en stor løvfellende Rhododendron som jeg fikk med meg fra Ståle for noen uker siden. Den har tydeligvis klart flyttingen godt og står nå i full blomst i "garasjebedet", sammen med bl.a. en Rhod. Luteum som også står i full blomst nå.

Da avgjørelsen var tatt var ikke veien ned til drivhuset lang. På med kaffetrakter og radio, en rask titterunde ute, hvor jeg tømte litt overflødig vann av diverse plantebrett, før jeg plukket med meg 4-5 klissvåte potter med staudespirer, som var i stort behov av prikling. Heldigvis hadde jeg igjen en 80 liters sekk med jord og et par sekker med kukompost, slik at jeg hadde det nødvendigste innen rekkevidde. Jeg rakk ikke mer enn å begynne med priklingen, før de første regndråpene begynte å tromme på drivhustaket. Det er virkelig godt å ha drivhus på slike dager. Da kan jeg stulle med plantene mine, uten å bli våt og kald og været kan være akkurat som det vil utenfor. Det er noe deilig beroligende med regndråper på et drivhustak :-)

Drivhuset var sørgelig tomt før jeg begynte i dag. Som jeg fortalte i forrige innlegg, tømte jeg det for planter, før vi reiste på ferie, men nå er jeg jammen meg i gang med å fylle det opp igjen. 2 sorter Cordifolia, Delphinium "summer skies" og en Heuchera er ferdig priklet og alle såpottene med Canna er pottet opp til vesentlig større potter. Dette burde vært gjort for lengst, men døgnet har vært litt for kort i våres. De små pottene var stappfulle av røtter, men plantene var allikevel kraftige og fine, selv om de nok hadde vært vesentlig større, hvis jeg hadde hatt tid til å potte dem opp tidligere. Til slutt brukte jeg siste rest av jord til å potte opp noen få Brugmansia stiklinger, men jeg rakk ikke mer enn 3-4 stykker før jordsekken var sørgelig tom. Først da kom jeg på at jeg ikke hadde spist noe i dag og registrerte at det snart var middagstid. Man lever lenge på kaffe, cola og røyk, hvis man bare driver med noe som er gøy ;-)

I morgen får jeg ut og "fange" noen flere jordsekker, slik at jeg kan få pottet opp resten av brugmansiastiklingene og har litt i reserve etterhvert som det kanskje blir flere staudepotter som trenger prikling. Det er en del som har spirt, men de siste ukene med kaldt og vått vær har nok gjort at det har stoppet litt opp. Mulig jeg må vurdere å ta dem inn i drivhuset igjen, for å få litt fart på spiringen.
Nå har jeg hvitvin i glasset, magen er god og mett på laksemiddag og kvelden skal nytes i sofakroken :-)

Hjemme igjen - Alanya i mai

I år valgte vi å gjøre en vri på sommerferien og forsøke en tidligtur til "hytta" i Alanya. Vi har alltid pleid å reise om høsten, noe vi nok kommer til å gjøre i år også, men vi tyvstartet altså sommeren i år med 14 dagers ferie nå. Flere venner har pleid å feire 17. mai der nede, så nå ville vi også forsøke det. Da vi ankom Rygge utpå dagen 10. mai, var det strålende sol og 22 grader i skyggen. Det viste seg, noen timer senere at vi faktisk reiste fra bedre og varmere vær, enn det var der vi kom. Lokalbefolkningen fortalte at det hadde vært kaldt og vått i store deler av april og mai, de kunne ikke huske sist det var så kaldt som i år. Mars derimot, hadde vært god og varm. Litt nedtur å reise fra tilnærmet sommertemperatur i Norge og komme til 15-20 grader i Alanya. Regn, torden og tidvis litt vind. Langbukse, sokker og skinnjakke var faktisk i kaldeste laget på kveldene.
Heldigvis bedret været seg etter noen dager og vi fikk 8-10 dager med sol og fint vær. De siste dagene begynte temperaturen å nærme seg 30 grader og vanntemperaturen steg merkbart for hver dag. Her er masse bilder fra 17. mai feiringen i Alanya

Jeg var litt i tvil om hvordan det ville være å reise fra hagen i mai. Særlig i år som det hadde vært veldig tørt, var jeg redd jentungen på 20 ikke skulle klare å passe på alt med vann. Nå viste det seg jo, etter at vi hadde reist, at vannmangel ikke ble det store problemet. Hun hadde derimot mer jobb med å tømme vann av det som stod i undervanningsbrett, nede ved drivhuset. Jeg hadde nemlig, i håp om å redusere vannejobben en del, tømt drivhuset for planter før vi reiste og satt alle småpottene i undervanningsbrett. Brettene satte jeg litt på skrå, slik at de ikke skulle holde på alt for mye vann, men allikevel inneholde et lite vannmagasin nederse. Dette var en smart løsning, men neste gang bør jeg nok være litt mer nøye med hvor mye/lite på skrå de står. Nå var det nemlig noen som ikke stod skrått nok og en del av pottene ble stående i vann. Det meste ser ut til å ha klart seg bra, bortsett fra at sneglene har forsynt seg med enkelte spirer og blader :-( DET skal jeg ikke gi jentungen skylden for ;-)

Mange av Darwinplantene hadde vokst godt i løpet av ferien. Selv noen av de som tidligere så døde ut, har begynt å vokse, mens jeg var borte. Epimediumene blomstrer og det er knopper på flere av Geraniumene. Selv noen av Pionene, ser ut til å ville blomstre allerede i år :-)

I bedene har både planter og ugrass vokst godt, etter at regnet kom. Plenen må snart slåes med ljå og det er på høy tid å få sprøytet alle nyskuddene, som renner opp der vi skar ned kratt og trær i fjor våres. Neida, jeg rekker neppe å kjede meg på en stund ennå ;-)
Det var godt med ferie, men det er heldigvis godt å komme hjem igjen også, med fulladede batterier og sommerbrun kropp :-) Nå venter vi bare på sommertemperaturer her hjemme.

Hageran på Nøtterøy - heldige meg :-)

I går formiddag tauet vi avgårde i finværet, med bil og henger. Målet var hagen til Ståle på Nøtterøy, hvor jeg var invitert til å rane hagen for det som måtte være av interesse. Selv om flere hadde vært der før meg og det meste av stauder var tatt opp og delt, for å selges på Nøtterøy hagegal sitt planteloppemarked om en stund, var det fortsatt en del skatter igjen. Først da vi kom hjem, kom jeg på at jeg hadde puttet kameraet i lomma før vi reiste, så det ble ingen underveisbilder, men slik så i hvert fall hengeren ut, da jeg pakket opp hjemme.

Jeg var glad jeg hadde med meg stor tilhenger og sterk mann. Her snakker vi nemlig om en del store planter. Hva sies f.eks. om 2 kvm. Rhododendron, eller 3-4 meter høy rødbladet Acer/lønn og en diger løvfellende Rhododendron, ofte kalt Azalea. Ellers "fanget" jeg en diger tue med hvit, duftende Pion, en rød gammeldags pion, en Hosta (som skal ha hvite duftende blomster), noen tuer med Dianthus til skrenten, 2 juleroser, hvorav en stor, med hvite blomster med røde prikker, et par mindre Rhododendron, hvorav en med lys gule blomster, noen Pieris, en Laubær, en variegert Daglilje, en variegert Iris, fylt Podophyllum, Iris av ukjent "merke" og sist men ikke minst hadde Ståle spart en fin tue med nesten hvit Jeffersonie Dubia til meg :-D Jeg har sikkert ikke klart å liste opp absolutt alt, men dette var vel det grøvste.

Med stekende sol i går ettermiddag var det bare å hive seg rundt og begynne plantingen når vi kom hjem. Den store Rhododendronen var den første som kom i bakken. Riktignok midlertidig plassert, men i hvert fall plantet og vannet, etter alle kunstens regler. Plasseringen ble egentlig veldig dekorativ, sammen med den hvite Arabisen, som står i full blomst. Mangler bare noe blått, så var 17.-mai flagget klart.
Nestemann ut var den store Aceren. Her måtte jeg tenke litt mer langsiktig. Den fikk plass på kanten ned mot veien, noen meter fra morelltrærne og i god avstand til andre trær. Jeg klippet den litt tilbake og friserte bort noen rotete sideskudd, før den gikk i bakken.
Den store Azaleaen skal erstatte en halvdød Laubær, som har irritert meg en stund, men den får jeg ikke opp alene, så Azaleaen ble, i første omgang plassert i ei bøtte og vannet godt.
En del av staudene var infiltrert av ugrassrøtter, så her måtte det dissekering til, før jeg plantet. Den store hvite pionen ble til 1 stor og 3 mindre planter, variegert iris og hemerocallis ble også litt delt opp og Dianthusene fikk plass i skrenten, der de forhåpentligvis vil lage fine, store tepper, sammen med alle de andre små, jeg har satt ned tidligere.
Jeffersoniaen fikk en plass hvor jeg kan følge godt med på den, sammen med de små avleggerne av blå som jeg fikk fra Erantis for et par dager siden. I samme bed havnet også julerosene.

Jeg er ikke i mål med plantingen. Det som står igjen har fått godt med vann og planen er å få resten i bakken i løpet av dagen i dag :-)

Tusen takk til Ståle for at jeg fikk lov å rane hagen hans for skatter. Jeg gleder meg til å følge alt dette i årene framover og håper alt vil klare den litt brutale flyttingen.

Noen Aurikler og ferdig plantet nordvegg

Jeg går i ett om kveldene nå og dermed blir det bare noen raske bilder i forbifarten. Jeg kan ikke varte opp med noen Aurikkelfest riktig ennå, men noen få bilder fikk jeg tatt her om dagen. Denne gangen er det noen av de fylte som ble offer for kameralinsa. De står skrint og tørt, nesten under furua foran fjellhagen. Helt utrolig at de klarer seg der, men de ser faktisk ut til å trives og vokser seg større og finere for hvert år. I år er de faktisk så store at jeg har ofret noen skudd til bytteplanter, men NÅ skal de få stå i fred resten av sesongen.



I går hadde jeg innrykk av en del kjøpelystne venner og familie. Kaffe, planteshopping, hagevandring og planteprat i flere timer. Det var godt med en kveld, uten å stå med rumpa i været og grave ;-)
I dag var det i gang i hagen igjen, etter at jeg hadde vært på posten og hentet min nye venn, som kom med posten fra Sverige. Jeg glemte å ta bilde av ham i ettermiddag, men jeg tillater meg å låne bildet til Linda en gang til, for å vise ham fram. Nå står han på den morkne stubben i staudebedet, i påvente av at jeg skal finne en fin plass til ham. Planen er å ha ham i fjellhagen, men der er det litt for lite ferdig ennå, til at jeg tør å sette ham der. Etter at jeg var ferdig med å beundre ham, kom jeg etterhvert i gang med plantingen i nordveggen. Nå er utallige Hosta, Astrantia, Cimicifuga, Aconitum, Mukdenia og en haug med Fuchsia (med pottene på) på plass i jorda. I front plantet jeg en mengde Impatiens. Ja da, jeg VET at det er litt i tidligste laget for Impatiens ute, men jeg sier som så ofte før "det får stå sin prøve" ;-)
Ikke akkurat så mye å se på foreløpig, men det skal bli gøy å sammenligne bilder om en måned eller 2. Nå står sprederen på, slik at alle får godt med vann. Gjødsle får jeg gjøre litt senere, når de har fått etablert seg litt. Det skal også bli spennende å se hva som spirer, som jeg IKKE har plantet. Over alt finner jeg rotbiter som ser uforskammet friske ut, med fine sugerøtter og antydning til skudd. Ikke at jeg klarer å se hva det evt. skal bli, men det skulle ikke forundre meg om det spirer en og annen Epimedium, Geranium eller noe annet lekkert som har ligget igjen i torva etter importplantene.

Avslutningsvis i kveld, pottet jeg om de minste oppstammede Fuchsiaene og fikk plassert noen flere av dem mellom staudene langs veggen. Det minker heldigivs veldig på det som skal pottes om og plasseres nå. Det gjenstår noen mindre Brugmansia, som må få ny jord, før jeg graver pottene ned litt her og der for sommeren. I drivhuset står noen av de store igjen, fortsatt uten skudd, men jeg har ennå ikke gitt opp håpet. Jeg satser på å plante dem i bakken der nede, så får de stå der til de enten dør, eller finner det for godt å begynne å vokse.

Det er skrekkelig gøy å fråtse i planter

En eller annen uttalte, om enn ikke ordrett sitert, at det eneste som var bedre enn å se flotte blomster i hagen, var å se et stort område med bar jord, klart til planting. Jeg må si meg veldig enig i den uttalelsen. Men det er jo ikke til å komme forbi, at det er veldig gøy med vakre blomster også. Hvem kan vel stå for en skjønnhet som den på bildet? Jeg titter på den hver dag og blir ikke lei av å se på denne. Akkurat nå er det storsesong for Aurikkelblomstring. Jeg har utrolig mange forskjellige Aurikler, men denne er min absolutte favoritt så langt. Jeg får heller komme tilbake med et bildeinnlegg, hvor jeg viser fram de fineste, en annen dag.

Planen i dag var egentlig å rydde rundt drivhuset og få litt orden der før jeg får innrykk av kjøpelystne venner, familie og kolleger på onsdag, men jeg var ikke helt i ryddemodus i dag. Det får bli i morgen. Da MÅ jeg, hvis ikke vil vel folk snu i "døra" når de ser kaoset rundt drivhuset.

I steden for rydding fortsatte jeg med å sette ned de oppstammede Fuchsiaene langs kanten av Potentillahekken nedenfor verandaen. Nå har jeg fått plass til 15 av prosjektene. Der står de fint til slik at jeg kan knipe litt skudd, hver gang jeg går forbi.






Deretter fortsatte jeg med bedet i nordvestveggen. Fikk fjernet resten av grastorva, sammen med mose, løvetann og soleier. Gubben hentet opp alle sekkene med torv fra Darwinimporten for meg. Da jeg begynte å tømme dem fikk jeg meg en og annen overraskelse. Her og der stakk det nemlig opp små spirer av både det ene og det andre. Små rotbiter som var blitt liggende i sekkene har begynt å vokse. Her var det bl.a. Geranium og en god del små biter av Dicentra som har ligget i sekkene siden begynnelsen av april, uten å råtne. Ikke alt er identifiserbart ennå, men jeg plantet alt sammen i ei bøtte. Det får stå der og vokse seg til litt før jeg evt. planter det ut på mer endelige voksesteder.

Nå var det på tide å begynne med det som virkelig er morro og som bekrefter utsagnet jeg startet innlegget med. Det ER noe eget å se utover et nygravd bed og nærmest føle at man har ubegrenset plass å plante på. Når jeg i tillegg vet at jeg har mer enn nok planter til å fylle all den bare jorda, blir det hele enda mer gøy. Det ble et par turer opp og ned til drivhuset for å hente planter og plutselig var klokka 21.30 og jeg oppdaget at jeg var både sliten og kald. Pottene er bare foreløpig plassert. Litt endringer blir det nok, men i hovedsak noe slikt. I kanten tenker jeg at jeg i første omgang setter ned en del Impatiens. De har jeg drøyt 100 av på planterommet, så jeg bør ha nok til å fylle kanten. Jeg får heller putte inn noe annet til neste år, når jeg ser hvordan Hostaene tar i vei utover i sesongen. De brer seg jo en del. Greit med noe ettårig nå i starten tror jeg. Jeg bør nok også få inn noen flere helgrønne Hosta. Nå er det veldig mange tofargede eller kanskje også trefargede Hosta her. Jeg er litt redd for at det kan bli litt "tivoli", men det får stå sin prøve. Det er jo mulig å flytte noe, hvis jeg etterhvert ser at det blir for mye.

Det er Hosta som spiller hovedrollen her, men jeg har også puttet inn en del Astrantia, 2 hvite Aconitum, 4 Cimifuga Pink Spike, 4 Mukdenia i kanten og noen oppstammede Fuchsia skal få tilbringe sommeren her. Mulig jeg også føyer til noen Saxifraga jeg har mengder av, som kantplante.

Jeg ser at jeg nok burde hatt noe klatrende, for å dempe den høye murveggen litt. Tror jeg må en tur på Rom for å se om de har en Clematis eller 3 som klarer seg med sol fra ca. kl. 16 til den går ned. Om sommeren er det ca. kl. 22.30.
Her er den nyplantede Fucsiaallèen. Dette er planter jeg holder på å stamme opp. De skal fortsatt knipes noen ganger, før de skal få lov til å vokse og blomstre. Regner med at de fleste blir fine planter i løpet av sesongen.

I morgen skal jeg rydde rundt drivhuset. Gleder med til onsdag og håper det er mange som tar en tur for å kikke og kanskje handle litt planter. Det er gøy med mye planter, men ikke alt for mange "potteplanter" over tid. Det krever for mye pass med vanning, når de står i småpotter.

Travelt når våren kommer over natta

Det er mye som skal gjøres når våren kommer over natta. Utoginnplanter skal flyttes ut og pottes om, stauder skal deles og flyttes/pottes opp, "barnehageplanter" skal ha litt stell, gjødsel og omsorg, det skal gjødsles, rakes, ryddes og flyttes og ikke minst skal jorda i alle bed studeres inngående, helst hver dag, for å sjekke hva som blomstrer, hva som spirer og hva som kanskje ikke har klart vinteren. Når man i tillegg har gode hagevenner som sender spennende pakker med små og store planter, som det også skal finnes plass til, blir det liten tid til annet enn hage, etter de nødvendige timene på jobb. Heldigvis er værgudene fortsatt blide og sender sol og varme over landskapet, hver etter middag og kveld. Det er godt å holde på ute og sakte men sikkert går det framover med alt som skal gjøres. Planter i drivhus og kjeller sa du? OBS jeg har noe der også ja, som må vannes og gjødsles litt av og til. Neida, jeg har ikke tatt livet av noe ennå, men det har vært nære på et par ganger i det siste. Det er ikke SÅ lett å huske på at det står ca. 100 Flittig Lise i kjelleren og noen hundre potter med prikleplanter i drivhuset, når det er så fint å være ute ;-)

Pakker fra hagevenner ja. I går kom del 1 av 2 pakker fra Inger Karin. Hun ville gjerne gi meg noe fint som takk for innsatsen med importen fra Darwin plants og det skal jeg virkelig si at hun har gjort. I går kom pakke med en julerose og en liten søt sak som heter Hylomecon Japonicum. I dag kom hovedpakken med masse smågodt i. En stor bit av Cypripedium Gisela. Hele 9 skudd telte jeg. Den ble forsiktig lirket fra hverandre og plantet ca. like dypt som de hadde stått. I samme pakke var det frøplanter av enda 2 juleroser, noen Anemone x Lipsiensis, eller "halvveis" som de også kalles og en rosa og en hvit Hepatica. Snakk om flott gavepakke. Alt ble behørig og høytidelig plantet og merket.
I dag kom også stor pakke med 7 fine røtter av Darmera Peltata fra Erantis på hagegal. Disse plantet jeg i nedkant av skrenten, hvor det er ganske fuktig jord. Jeg fikk et par biter av Torunn også, for et par år siden. Den ene står faktisk i Hostabedet, hvor det slett ikke er fuktig. I år kommer den med 2 blomsterknopper. Så det er nok ikke påkrevet med fuktig jord og skygge, men de vokser kanskje bedre, hvis de får slike forhold. Den andre som jeg fikk samtidig har nok vokst mer og den kommer med 3-4 blomsterknopper i år. Mine nye vil nå få det fuktig, men ganske mye sol. Spørs vel om alle knoppene vil klare medfarten med å bli gravd opp, pakket, sendt og plantet igjen, men det får stå sin prøve. Bare de overlever er jeg fornøyd.

Som jeg nevnte innledningsvis har jeg MANGE planter som må pottes om og plasseres. Deler av hagen ser nå ut som en anleggsplass, med jordsekker, redskap og planter i alle størrelser og varianter. Hittil i år har jeg brukt 15 x 80 l jord og 12x50 l kukompost. Jeg har fortsatt et par sekker igjen av hver, men det går nok med til resten av pottene.

Jeg ser at jeg nok må kjøre noen av engletrompetene og noen fuchsiastiklinger ned til drivhuset. Jeg kan ikke ha alt dette stående rundt husveggene. Navnesorter av engletrompeter og de største Fuchsiaene blir prioritert. Resten får tilbinge sommeren i eksil i drivhushagen. Er jeg heldig ramler det noen innom i løpet av sommeren, slik at jeg kanskje får solgt noe av det.



Som om ikke jeg hadde nok å gjøre med ompotting og organisering, begynte jeg å se litt på en Geranium Natalie, som hadde spredd seg litt mer enn jeg ønsket, en Hosta albopicta som jeg skulle ha fjernet og en haug med 2. års mørke Akeleier, som har frødd seg i nedkant av skrenten. Før jeg visste ordet av det stod jeg der med 20-30 potter med 10-12 av hver. Ja, ja. Jeg får håpe det dukker opp en del folk på onsdag når jeg skal ha åpent hus ved drivhuset. Håper å få solgt unna litt stauder og stiklinger, slik at jeg får litt mindre å passe på.



Jeg har gått og ventet med lengsel og smerte, for å se om de fine Anemonene jeg kjøpte i fjor har overlevd vinteren. Skal tilstå at jeg var litt motløs en stund. Hvitveisen stod i full blomst rundt her, men ingen av de spesielle Anemonene hadde vist seg over bakken ennå. Jeg trøstet meg med at heller ikke den gule eller fylte var å se og at det sikkert var normalt at disse var litt senere enn de "normale" hvitveisene. Nå har plutselig alle de 5, jeg kjøpte på forsommeren i fjor, kommet med blader og Anemone Monstrosa B ser virkelig ut som hun har tenkt å komme med en blomst eller 2. De øvrige er det kun blader å se på, men de lever i hvert fall. De 4 jeg fikk fra RarePlants sent i høst, ser jeg derimot ikke tegn til ennå. Jeg plukket litt i noen av pottene her om dagen og det er spor av friske rotstengler nedi der. Tror jeg forsøker å plante jordklumpene i bakken og ser om det kanskje, kanskje kommer opp noe i år eller til neste år. Det var nok ikke ideelt å få planter i slutten av november. Men Trillium "Snowbounting" som ble levert samtidig og har fått samme behandling, kommer som et uvær, med 2 skudd. Det er nesten så at jeg våger håpe på en blomst allerede i år.
Denne Hepaticaen byttet jeg til meg, mot en bit av den fylte rosa for 3 år siden. Sneglene spiste av alle bladene i fjor. Den stod dermed hele sommeren med bare bladstilkene igjen. Det gjorde tydeligvis ikke så mye, for nå blomstrer den flott. Den fylte rosa, som jeg har 2 tuer av, er også i gang. Den ene riktignok bare med blader i år og den andre litt liten og rar (mulig for mye hundeurin er årsaken). Tror jeg skal flytte den opp til de andre i staudebedet, slik at den slipper unna alle skvettene.


"Prosjekt Darwinbed" i nordvestveggen har foreløpig stoppet litt opp. Jeg har fjernet noe torv og hentet opp drøyt 2 kasser med Hosta, men der stoppet det, foreløpig. Får se hva jeg rekker til uka. I helgen blir det ikke tid, regner jeg med. Jeg bør vel ha inn noe annet enn Hosta også. Så et lekkert bilde av en grønn/hvit Hosta sammen med en lys rosa sky av Saxifraga i går. Tror kanskje jeg skal putte inn noen Saxifraga og kanskje et par Rodgersia og noen Heuchera, for å få litt mer variasjon i plantene. Noen Thalictrum kunne kanskje også gjort seg, for å få litt "svevende" høyde...... Burde egentlig hatt noe klatrende her også. For å bryte opp den stygge murveggen litt. Clematis kanskje..... tenke tenke.

God helg folkens. Nyt våren og hagen til fulle :-)

En påskeferie er over

Og FOR en påskeferie. 10 dager til endes med sol, vindstille, deilig varmt vær og ingen andre forpliktelser enn et par hyggelige besøk hos familie og venner og å sørge for å få i oss litt mat og drikke av og til. Resten av påsken har vært brukt i hage og drivhus. Hybelkaniner ble fanget og rot ble fjernet en formiddag det var litt overskyet og siden vi knapt har vært innendørs etterpå, annet enn når vi har sovet og dusjet, er huset fortsatt rimelig rent og ryddig ;-)

I dag hentet vi opp mange av plantene fra drivhuset og jeg har så smått begynt å potte opp Brugmansia og Fuchsia i ny jord, kukompost og større potter. En del av de store, gamle brugmansiaene, ser stusselige ut etter vinteren. Ikke antydning til skudd på Maya, Salmon Perfection, Angels Fantasy og Morgensonne. Jeg er faktisk i tvil om de vil komme i vekst igjen, eller om de vil dø for meg :-( Så foreløpig her jeg tatt opp de som har kommet i vekst. De andre får jeg dulle litt med i drivhuset en stund framover og håpe at de kommer seg. Neste vinter skal alle navnesortene få overvintre i kjelleren. Ikke mer drivhusovervintring på mine "Engler" nei. Heldigvis har jeg "backup" planter av det aller meste, men de er jo skrekkelig små ennå og det vil neppe bli "trær" utav dem i løpet av denne sesongen.
Planterommet er også nærmest tømt for planter. Det eneste som står igjen der nå er et undervanningsbrett med Impatiens og en puslete Bouganvillea. Tror jeg sjanser på å sette dette også ut, i løpet av et par dager. Nytter ikke å ha planter i kjelleren nå, når jeg er utendørs fram til leggetid. Jeg glemmer å vanne der nede.

Uteplass og hage begynner å komme på stell og bli koselige igjen etter vinteren, men akkurat nå står det meste litt på hodet. Potter, jordsekker, planter og redskap ligger strødd over hele hagen. Enda godt det er lange kvelder, slik at det er mulig å få gjort litt etter jobb i dagene som kommer. Jeg har en tendens til å begynne på flere ting på en gang og dermed blir det, i perioder, anleggsplass både her og der. I tillegg til å potte opp drivhusplanter, begynte jeg i dag på det nye bedet langs nordvestveggen, men der var det litt kaldt i skyggen. Dermed begynte jeg å renske/rydde et sted hvor det var sol, men der var det egentlig litt varmt å holde på. Så det ble litt fram og tilbake. Ingen av stedene ble jeg ferdig, så torv og ugrass ligger fortsatt i hauger her og der. Hortensiahekken, som ble klippet her om dagen er fortsatt ikke ryddet ferdig, så også der ligger det hauger med kvist og bringebærkratt, som jeg har røsket opp.

Forrige dagen plantet jeg en kasse med importplanter. Hovedsakelig lave Geranium og Dicentra. I dag tok jeg opp 2 kasser med div. Hosta. Disse skal plantes langs husveggen mot nordvest, hvor det er skygge fram til ettermiddagen. Tror det kan bli riktig så fint med hosta-/heucherabed langs denne veggen. Men, før jeg kan begynne å plante, må jeg få fjernet alle plantene som står til herding langs veggen og grave ferdig bedet.

Inten tvil om at hagesesongen er i full gang. Det er slitsomt, men sabla gøy å være i gang igjen, etter en forferdelig lang og kald vinter. I morgen er det jobb igjen, noe jeg egentlig ikke har tid til, men det er nok ingen bønn.

Vår og nesten sommer, i rakettfart

Jeg slutter aldri å forundres over årstidenes raske skiftninger. 10. april lå det fortsatt en god del snø i hagen og hvitrimet bakke var et normalt syn om morgenen. Se bare bildet i forrige innlegg, som ble tatt 10. april. I dag, 12 dager senere, er alle spor etter snø forsvunnet, gradestokken krabber opp på 20 tallet om dagen og værmeldingen viser ikke tegn til blå grader de nærmeste 10 dagene. Støvler og fleecejakke er byttet ut med shorts og bikinioverdel. Bjørkene er grønne, plenen grønnes og i bedene blomstrer, primula, blodrot Hepatica. Krokusen er nærmest avblomstret og de tidligste, lave tulipanene står i fullt flor i sydveggen. I nordveggen står Engletrompeter og Fuchsia til herding og i løpet av et par dager er jeg nok i full gang med å potte om og plassere krukker og kasser på uteplasser og ellers rundt i hagen.

De litt senere staudene er også på god vei opp av jorda. Noen, som f.eks. Hostaene, litt forsiktig, med skuddene litt avventende i jordskorpa, mens andre, som blomstrer på forsommeren, har det mer travelt og nærmest spruter opp av bakken, mot varmende solstråler og frisk luft. Jeg formelig ser, fra dag til dag, hvordan de vokser og utvikler knopper som vitner om at det snart vil være vesentlig mer som blomstrer i en ennå forholdsvis blomsterfattig hage. Pionen på bildet kommer med sine første blomsterknopper i år. Jeg har hatt planten i noen år, men flytting, feilplassering m.m. har gjort at den ikke har villet blomstre før i år. Nå ser jeg 4-5 blomsterknopper på de flotte skuddene og spenningen er stor. Den har nemlig mistet navnelappen sin i løpet av disse årene. Jeg vet jeg fikk den fra Oddvar i sin tid, men vet altså ikke form eller farge på blomstene.

Planters herdighet er også noe som stadig forundrer og imponerer meg. I går fant jeg 2 stk. tuster med Hosta, som jeg hadde glemt å plante i drivhushagen i høst. De lå og slang i bedet, oppå jorda, men nye skudd hadde de, begge 2. Det samme med en tue med Rosenrot som jeg egentlig hadde tenkt å kvitte meg med. Spadde den opp sist høst og slang den til sides. Når jeg fant den igjen under ryddingen, hadde den blomsterknopper og viste alle tegn til at den ikke hadde tenkt å gi seg så lett. Jeg resignerte og plantet tua igjen, dog et annet sted enn den stod tidligere.

Formeringsevnen er det heller ikke noe å si på, bortsett fra at enkelte planter overdriver en smule. Se bare på alle "barna" til denne lave, hvite Alliumen. De dekorative frøstandende fikk sitte på litt for lenge, før jeg fjernet dem i høst. Resultatet er hundrevis med små gressaktige spirer, som hvis jeg lar dem stå, etterhvet vil utvikle seg til små Alliumløker. Inntil videre skal de få stå, så får jeg se hva jeg gjør med dem, hvis de etterhvert blir i veien for noe annet.
Fortsatt er det noen dager igjen av påskeferien, men fy søren så fort slike fridager går. Jeg får nyte resten av påsken og benytte fridagene godt, så kommer jeg nok i mål med våronna i år også :-)