søndag 16. oktober 2011

Det hjelper å rydde litt

Søndagen er brukt til å få en viss orden i kaoset i drivhuset. Som jeg skrev tidligere i dag, var kaoset fullkomment, etter at jeg bar inn alle plantene, uten å klippe noe ned. Det var rett og slett ganske så uframkommelig og slett ikke mulig å komme til med vannekanna, om det skulle bli nødvendig.
Jeg tuslet derfor ned utpå formiddagen, litt usikker på hvor jeg skulle begynne, men med et mål om i hvert fall å få begynt med klipping og rydding. De ble de store Fuchsiaene som fikk meg i gang. Gamle oppstammede Fuchsia tar skrekkelig stor plass om høsten. Det krever mot å begynne med saksa når plantene ser ut som F.Kit Oxtoby gjorde i dag, med masse knopper og blomster. Men, skulle jeg komme noen vei, var det bare å gjøre seg hard.


 Gøteborgskan, Beacon, Fulgens, Arboreum og 3 store Boliviana fikk samme behandling. Dermed hadde jeg plutselig plass til å få stablet om brugmansiaene og samtidig klipt tilbake de som ikke stod med knopper. Selv om det fortsatt er mye som trenger en omgang med saksa, er det nå betraktelig enklere å ta seg fram og komme til alle plantene, enn det var da jeg kom ned i formiddag. Resten av klippingen får vente til jeg har fått pottet opp det jeg har av stiklinger så langt og til Brugmansiaene er litt mer ferdige med blomstringen. Jeg vil nyte blomstene litt til, før de må vike for saksa.

 

Hyllene er gode å ha til alle de mindre plantene. Ikke så rent få potter som går inn i denne hylleseksjonen. Totalt sett merker jeg godt at jeg har redusert på antall engletrompeter. Nå har jeg rimelig greit med plass i drivhuset og i kjelleren står det bare noen få potter med "backup-planter". Stiklinger av navnesortene, slik at jeg ikke mister alt om det skulle gå galt med strømmen i drivhuset i løpet av vinteren. Men selv om planterommet i kjelleren er forholdsvis tomt akkurat nå, varer det neppe lenge før jeg sutrer om for liten plass. Det ble en anseelig mengde stiklingsmateriale etter dagens klipperunde. I morgen må jeg få tak i jord og begynne å stikke Fuchsia og Brugmansia. Foreløpig står alt, sirlig buntet, i vann, men jeg foretrekker å få dem i jord så fort som mulig. Jeg rekker nok ikke å kjede meg så veldig mye i vinter heller ;-)

Planter som tror det er vår igjen

Jeg vet ikke om det er det langvarige regnet tidligere i høst, kombinert med noen varme fine dager i begynnelsen av oktober, som er årsaken, men det er i hvert fall noen av plantene ute, som tydeligvis tror det er vår/sommer nå. Flere aurikler blomstrer, Primula "you and me" blomstrer, mange hosta har kommet/kommer med nye blomsterstengler og den rosa crinum powellii har plutselig funnet på å komme med enda en blomst i år. I pallekarmene fant jeg også noen blomster på calta paulistris.

Jeg husket ikke på å ta bilder av alle, men noen ble det da :-) Hyggelig med slike blomsteroverraskelser nå i oktober, når det meste er på hell.





Du bør gjøre som jeg sier -

og ikke som jeg gjør ;-)

Jeg følger nemlig ikke alltid mine egne råd, når plantene skal inn om høsten. Når jeg får spørsmål om dette, sier jeg alltid at folk bør klippe ned plantene, fjerne mest mulig bladverk og gjerne bytte det øverste jordlaget i alle pottene, før plantene tas i hus. Dette for å minske risikoen for å dra i hus lus, spinnmidd og andre småkryp.
Hadde jeg hatt 10-15 planter som skulle inn, hadde jeg kanskje vært flinkere til å følge egne råd, men når det er snakk om 100+ blir det litt uoverkommelig. Særlig nå på høsten når hagegleden er litt på hell og kveldene er korte. Når de fleste Brugmansiaene i tillegg står fulle av knopper, blir lysten til å se dem blomstre, en stund til, for stor til at jeg klarer å ta saksa på dem. Dermed bæres alle pottene inn og det eneste som blir gjort er å fjerne de største bladene og evt. ruske litt opp i det øverste jordlaget for å fjerne ugrass som har funnet feste i potta. Resultatet blir et drivhus som ser ut som en jungel, hvor det er klin umulig å få stablet pottene skikkelig. Til mitt forsvar skal det sies at det har vært gledelig lite gnage- og sugeskader på plantene i sommer. Jeg fant noen kvitfly på en stor Asarina, så den klippet jeg helt ned, men ellers har jeg knapt sett en eneste lus eller spinnmidd. Noen få snegler har funnet veien opp i engletrompetene, men de er jo forholdsvis lette å se og avvæpne etterhvert.

Som ventet kom frosten til Knatten denne uka og første vinterdag er passert. Om ikke det blir frost tidligere, gjør alltid fullmånen i oktober at gradestokken bikker under 0. Noen få minusgrader om morgenen og hvitrimet bakke, gjør endelig slutt på hagesesongen 2011. Jeg tror det er første gang alle plantene er kommet i hus, enten i drivhuset, eller i kjelleren, før de er blitt frostbitt. Fuchsia, Brugmansia og Blodbeger står nå under tak og gjør sitt beste for å glede meg med noen sene blomster, før jeg går løs på dem med saksa om ikke så lenge.

Mens jeg ryddet inn falt blikket mitt på noe som vokste mellom diverse ugrass. Det viste seg å være små Fuchsiaplanter. Her stod jeg tidligere i sommer og ryddet i noen Fuchsia, stakk noen stiklinger og brakk av enkelte små sideskudd, som ble liggende på bakken. De var så små at jeg ikke gadd ta vare på dem. Hva skjer? Jo da, de små bitene slår røtter og begynner å vokse, helt uten min hjelp eller viten. Slik livsvilje kan jeg ikke stå for, så de små er reddet inn og venter nå på bedre vilkår  og egne, små potter i drivhuset. Jeg slutter nok aldri å forundres over planters livsvilje.

Nå har de siste staudene og buskene fått sine plasser i jorda, om enn noen litt midlertidig og tilfeldig, det meste småtteri av potter og redskap er ryddet inn. Gjenstår bare nå å pakke inn hagemøbler og stable noen store krukker, før vi stenger hagen for i år. Jeg håper selvsagt på mildvær og snøfritt i mange uker framover, men jeg vet av erfaring at vinteren fort kommer over natta og da er det godt å vite at både jeg og hagen er klare for det som måtte komme.

søndag 2. oktober 2011

Vindu mot høsten

Vi skriver oktober og til tross for noen fine og varme dager, er det ingen tvil om at høsten har overtatt regien i hage og natur. Allikevel er det hyggelig og komme ned trappa om morgenen og bli møtt av dette synet. Bjørka i bakgrunnen er riktignok gul, men den blå Aconitumen lyser godt opp, sammen med Fuchsia Kit Oxtoby, Fuchsia Arboreum og en Brugmansia Herrenhauser Garten som er på hell.
I dag var siste dagen jeg kunne glede meg over dette bildet om morgenen. Nå er alle potteplantene fraktet ned til drivhuset og snart skal de få plass innendørs, i ly for kulda, som jeg regner med kommer når som helst nå. Aconitum Charmichaelii kommer nok til å holde stand og blomstre helt til frosten tar de siste blomstene. Det samme gjør høstastersene. Den hvite har så vidt begynt og åpne de første blomstene, men den lilla har holdt på en stund. Det er bare frosten som avgjør hvor lenge jeg får glede meg over disse også.

I helgen har jeg ryddet og klargjort drivhuset for vinteroppbevaring av alle "utoginnplantene". Dobbelt lag med bobleplast er hengt opp og festet etter beste evne og ovnene står klare til innsats, så fort det blir kaldt. I dag samlet vi sammen alle plantene som stod rundt husveggene og kjørte alt sammen ned til drivhuset. Så til uka får jeg begynne jobben med å klippe ned og bære inn. En del engletrompeter står med knopper og jeg regner med at jeg kan få kose meg med litt blomster før vinteren setter inn for fullt.


Alle frøene fra årets innsamling ligger klare til forsendelse. I år blir det STA som får frø fra meg. Da håper jeg på litt bedre tilslag på egne frø-ønsker i år, siden donatorer blir tildelt frø først. Tror det ble ca. 40 sorter i år. Mye frø har råtnet bort i alt regnet, men en del har heldigvis klart seg og ser bra ut.

Her om dagen fikk jeg ny forespørsel om å holde foredrag på hagelagsmøte. Denne gangen er det Stokke hagelag, som gjerne vil høre om stell og overvintring av Engletrompeter fuchsia m.m. 14. november skal jeg i ilden.