Mister engletrompeten din blader? Ikke fortvil, det er ganske normalt

Av og til får jeg fortvilte spørsmål fra folk som har engletrompeter, som ikke forstår hva de gjør galt. Plantene deres får masse vann og gjødsel, men allikevel gulner bladene og faller av. Særlig om dette skjer på sensommeren blir gjerne svaret mitt; "Ikke noe å bekymre seg for.  Det er helt normalt". Jeg skal prøve å forklare min teori.

Om våren, når plantene nettopp er tatt fram fra vinterdvalen og har begynt å vokse. Kan årsaken til bladfelling og misfargede blader, faktisk være at de får for mye vann/gjødsel. Etter vinteren har de lite sugerøtter og dårlig evne til å ta til seg store mengder vann og næring. Står de da og er klissvåte på beina hele tiden, vil røttene råtne og planten dø. Jeg har ikke tall på hvor mange planter jeg har drept ved å være for snill med dem, gjennom vinteren og våren. Når bladene henger, er det jo naturlig å tro at de mangler vann. Etterhvert har jeg heldigvis lært at det faktisk kan være motsatt. Hvis mulig er det lurt å løfte rotklumpen ut av potta, for å sjekke om det er fuktig nedover. Selv om jorda er tørr på overflaten er det ikke sikkert det er tørt nedover i potta. Dette er også viktig å sjekke når plantene tas inn for vinteren. Er jorda klissvåt, lønner det seg å bytte jord, slik at det blir tørrere.

Brugmansia Maya, med årets første knopper. Sent men godt.

Om våren og forsommeren er det bladene som blir prioritert og som vokser så det knaker. Da brukes all energi til å vokse og for å vokse trenger de klorofyll, som dannes i bladene. I denne perioden er det viktig med mye vann og gjødsel. Gule blader og dårlig vekst, tyder på for lite gjødsel. Hvis plantene, til tross for godt stell og nok "mat", bare vokser og vokser og ikke viser tegn til å danne knopper, er det på tide med en liten "sjokkbehandling", for å få dem i gang. Jeg dropper da gjødsel en stund og lar dem tørke en gang eller 2. Ikke tørke slik at de dør, men slik at de henger skikkelig med bladene og de faktisk tror at det begynner å haste, hvis de skal rekke å formere seg. Etter en slik behandling er det som regel ikke lenge før de begynner å dele seg i toppene og de første bitte små knoppene blir synlige.

Nesten over natta går bladene fra å være grønne til gule

Når Engletrompetene begynner å sette knopper, virker det som de konsentrerer seg helt og fullt om blomstringen. Bladene blir prioritert bort, til fordel for de vakre blomstene. Målet med blomstringen er jo å få dannet frø og formert seg. I denne perioden er jeg litt forsiktig med gjødslingen. Dette fordi jeg har erfart at enkelte sorter har lett for å kaste knoppene, hvis de får for mye gjødsel. Jeg tror i hvert fall det er årsaken. Ganske surt når du går i spenning og venter på de første blomstene og kommer hjem en dag og finner alle knoppene på bakken rundt planta.

Planter som står i full sol gjennom de varmeste dagene, vil ofte henge litt med bladene. Dette betyr ikke nødvendigvis at de er tørre, så ikke pøs på med vann med en gang du ser slikt. Sjekk om jorda er våt først. Planter med mye og stort bladverk her stor fordamping fra bladene, på varme dager. De sliter ofte med å trekke opp nok vann når det er som varmest og dermed blir bladene litt slappe. Så fort sola blir svakere, retter de seg opp igjen.

Avslutter med et par bilder som viser forskjellen på sideskudd og Y, som jeg har skrevet om tidligere. Husk IKKE beskjære nedenfor den første Y-en på engletrompeten, hvis du vil ha tidligere blomstring.

Typisk Y, der den første knoppen dannes

Dette er et sideskudd og ingen Y. Har derfor ikke noe med knoppsetting å gjøre.

Noen ganger skjer alt på en gang.

Vanligvis er jeg forholdsvis alene med hagingen her i huset, men av og til trenger jeg litt hjelp. Særlig når det blir snakk om større mengder jord, stein, bark o.l. trår gubben til med en hjelpende hånd. Det skjer ikke så ofte, men når først noe skjer, ja da skjer det mye på en gang. for litt siden begynte jeg å jobbe med "Kantbedet" på østsiden av huset. Det begynte egentlig som en liten rydde- og lukesjau, men så skjedde det som så ofte skjer. Ting utvikler seg og plutselig hadde jeg gravd opp nesten alle plantene i bedet. Germanske Iris, som stod inneklemt mellom andre stauder og som ikke har blomstret på flere år, flere Phlox i knopp/blomst, Kulestistler, Dagliljer, Peoner, Aurikler m.fl. lå der, med "beina i været". Når plantene først var oppe, var det enda enklere å se at her trengtes mer jord. 10 sekker med billig sekkejord fra plantasjen, ble som et musepiss i havet.

Jeg klaget min nød til husbonden og et par dager etter, ble det levert 8-10 kubikk med jord på gårdsplassen. Innen jeg kom hjem fra jobb, forrige fredag, stod gravemaskinen på plass. Klar til å lempe ut jord, der hvor jeg pekte. Det er liksom ikke småtteri av maskiner, som kommer her, når noe skal gjøres.
I løpet av noen kveldstimer var bedet fyllt opp med 15-20 cm. ny jord. I tillegg har jeg fått masse jord i "kroa" bak Hostabedet, et par skuffer i et påbegynt Iris-/Dagliljebed og en god haug til rest, som jeg har brukt litt her og der, ettersom jeg jobbet meg videre i bedene.

Nå har de fleste staudene fått jord på beina igjen. Forhåpentligvis bedre organisert enn før, slik at alle vil trives og blomstre godt til neste år. Her er det en Magnolia Susan i midten og forskjellige peoner i innerste ring. Deretter følger en ring med roser, noen som stod her og en del nye som skal handles til våren igjen. Mellom rosene har jeg mange Iris Germanica, fylt Matrem, noen Echinacea og litt annet. I kanten har jeg mengder av Aurikler. I spissen ned mot asfalten står det bl.a. enkel og fylt Blodrot, en Lammeøre og en variegert Saxifraga x urbium. Dagliljene er samlet litt lenger bort og en del storvokste Iris Sibirica er fjernet. De har fått plass i et nytt bed, foran Hortensiahekken, som skimtes i bakgrunnen. Til høsten skal jeg få satt ned en del vårløk. Fortrinnsvis krokus og lave Iris. Jeg orker ikke tulipaner, som skal stå der i ukesvis med halvvisne blader. Jeg har også satt av plass til Hepaticaene mine, som ikke trives der de står i dag. Jeg tenker å blande inn litt grus, for å gjøre jorda litt luftigere, akkurat der de skal stå. Nå håper jeg dette blir en mer vellykket sammenplanting og at alt vil få lys og luft nok, til å trives sammen.

I uka som har gått har jeg, sakte men sikkert, jobbet meg videre bortover kanten, samtidig som jeg har jobbet med det nye bedet langs Hortensiahekken. Mange Hemerocallis og Iris er flyttet og mange er gravd opp og plantet ned igjen, etter at jeg har fylt på med jord i bedet. Jeg er fortsatt ikke ferdig, så fortsettelse følger :-)

Hemerocallis - dagliljer. Nå er jeg møkk lei feilmerking

Dette innlegget kunne vel egentlig hatt tittelen "Finn fem feil".

Jeg har etterhvert pådratt meg en god del Dagliljer. Det er nok blitt ca. 50 navnesorter, til nå. Noen fått, noen byttet og noen kjøpt. De fleste stammer fra en import for et par år siden og en del er kjøpt på nett fra forhandlere her i Norge. Jeg skylder på ingen måte på de som videreselger dette. De kjøper gjerne barrotsplanter og har liten, eller ingen, mulighet til å kvalitetssikre at det er riktig sort de får. Feilen ligger hos produsentene som jeg mistenker mer eller mindre å bevisst lure kundene ved å levere sorter som er raske å produsere og som de har mye av og selge dem med et mer attraktivt navn/bilde. Alternativt er det mye bildemanipulering ute og går, men i de fleste tilfellene er ulikheten FOR stor til at det kan være årsaken.

Her er noen eksempler fra min hage. Mine bilder til venstre. Bilder fra nettet til høyre:

Hemerocallis Tecquila and lime. Jeg kjøper normalt ikke gule blomster, men siden denne hadde det fine grønnskjæret, lot jeg meg friste. Ikke mye grønnskjær i den "gulingen" som blomstrer hos meg nå. Denne skulle egentlig dufte. Det gjør den heller ikke. Jeg har fått hjelp til identifiseringen og tror den jeg har fått heter "Sunny Bit".

 

Hemerocallis Eleonore, import fra Nederland i 2011.

Hemerocallis Fire and Fog, også import i 2011. Min plante har jeg nettopp funnet ut at et Nile Crane. Pen blomst, for all del, men det var ikke den det skulle være og slett ikke en jeg ville valgt, hvis jeg hadde sett dette bildet.

 

 

Hemerocallis Wild Horses. En litt dramatisk kombinasjon, med kontraster som jeg falt pladask for. Også import fra 2011. Endte opp med å bli en gul, kjedelig sak, med rødbrune tegninger i midten. Tror det er Bonanza.

 

















Hemerocallis Martina Verhaert, også import i 2011. Samme rekkefølge her. Snakk om nedtur da den blomstret første gangen. Har vært bombesikker på at jeg hadde surret med merkelappene, men det er lite sannsynlig. Alle importplantene hadde jeg 2-3 av hver og dermed er de ganske enkle å skille ut, siden jeg normalt aldri kjøper mer enn en av hver sort.

Er det rart man blir lei og forb..... ? Da er det tross alt bedre med hybrider da. Frøplanter som man ikke aner hva det blir utav, før de plutselig en dag åpner den første blomsten. Jeg fikk noen frøplanter av en hagevenn for et par år siden og i år har flere av dem vist seg fram fra sin beste side. Her er et par av favorittene så langt.

 

Disse skal helt klart tas vare på og få fine plasser i hagen. Foreløpig står de i drivhushagen, men det varer nok ikke lenge ;-) Den første hadde 8 kronblader på den første blomsten, men de senere har hatt normalt antall, nemlig 6.

Til neste år håper jeg en del av frøplantene fra i vinter vil begynne å blomstre. Nesten 100 forskjellige står nå plantet i drivhushagen for å vokse seg til. Noen få har allerede fått plass oppe i hagen, i nye bed.