torsdag 26. februar 2015

Røykeslutt - er lett - med damp :-)

I dag tenkte jeg å skrive historien om mitt første år som totalt røykfri, på 38 år. Jeg begynte å røyke da jeg var 12 år. Jeg har røkt meg gjennom 2 svangerskap og oppdratt 2 barn i et røykfyllt hjem. Nei, jeg er slett ikke stolt av det, men for 25-30 år siden, var det ikke så stort fokus på at barn skulle skjermes fra tobakksrøyk. Det ble vel nevnt så vidt på svangerskapskontroller, men ikke i så stor grad at det hadde noen særlig effekt.

I veldig mange år røkte jeg +/- 20 sigaretter hver dag. Heldigvis har ikke noen hos oss blitt syke, eller fått helseplager av røyken. Jeg er hos lege hvert skuddår og har (bank i bordet) aldri vært på sykehus, annet enn når jeg har født. Dermed har det aldri vært helsa som har vært min største motivasjon for kutte ut røyken. For meg ble økonomi den avgjørende faktoren. Når 2 voksne i en husstand, røyker for mer enn de spiser for hver måned, blir man helt kvalm av å tenke på hva det koster i lengden.

Første gang jeg leste om damp, eller e-sigarett var en artikkel jeg leste i en avis for 2-3 år siden. Dette var rett etter at vi begge hadde hatt et seriøst forsøk på å slutte og røyke. Det holdt i ca. 3 måneder, før vi begge sprakk. Det var 3 grusomme måneder for min del. I etterkant har jeg forstått at jeg faktisk ble deprimert av å slutte med sigarettene. Jeg som normalt elsker å jobbe i hagen og bruker all ledig tid på å pusle med blomster, jord og hage, gadd ikke gjøre noe som helst den våren. Jeg gikk ut, så meg litt rundt, plukket litt her og tittet litt der, før jeg snudde og gikk inn igjen. Etter en ferietur, den smmeren, sprakk vi så det holdt. Vel hjemme igjen var hagegløden og humøret på plass igjen. Plutselig var hage gøy og hverdagene vesentlig lysere og hyggeligere. Artikkelen om damp/e-sigarett vekket min nysgjerrighet, men det tok et par år, før jeg gjorde alvor av tanken og undersøkte litt mer omkring hva dette faktisk var. Motivasjonen var ikke på topp etter gjentatte misslykkede forsøk med plaster, nikotintyggis, hypnose og allskens ubrukelige hjelpemidler.

I januar 2014 tok jeg mot til meg og bestilte et par prøvepakker fra SmokeSmart. Dette var ferdige "sigaretter". Batteri og filter med nikotin og noe som skulle ligne tobakksmak. Ingenting som skulle lades, eller fylles. Det var pakk ut og damp. Når batteriet var tomt, kastet du hele greia og fant fram en ny. Forholdsvis dyrt, men en OK innfallsport for å teste ut dette, uten de store investeringene.
Stor var spenningen og skepsisen, da pakkene lå i postkassa, et par uker senere.

Det smakte litt rart, men ikke vondt. Helt greit egentlig, men det føltes litt rart og veldig uvant. Første dagen etter at jeg fikk mine SmokeSmart, røkte jeg 5 sigaretter, mot normalt ca. 20. Det samme gjorde jeg de neste dagene. Jeg unnet meg en røyk om morgenen, etter lunsj, etter middag og et par på kvelden. Etter 4 dager var sigarettpakka tom. Jeg fant fram en ny pakke og la den, uåpnet, på bordet foran meg. OK tenkte jeg, nå skal jeg se hvor lenge jeg kan vente, før jeg åpner den. Hver gang jeg fikk lyst på en sigarett, grep jeg dampen og dampet i vei, fram til suget gikk over.

I løpet av få dager kjente jeg at jeg hadde veldig mye bedre pust. All surkling, piping og hoste forsvant i løpet av kort tid. Huden fikk en varmere glød og jeg kjente plutselig veldig godt hva ikkerøykere snakker om, når det kommer til hvordan det lukter av røykere.

I disse første røykfrie dagene, fant jeg foreningen Norsk dampselskap. Her var forening, med gratis medlemsskap, forum, masse informasjon og en levende Facebookside med likesinnede, som gav råd og støttende heiarop, til en fersk og usikker damper. En helt ny verden åpnet seg. Jeg leste så øyet ble stort og vått. Mye var tilnærmet uforståelig i starten, men samtidig spennende. Jeg forstod raskt at mitt dampeutstyr var særdeles enkelt, dyrt og trolig vesentlig mindre effektivt for røykeslutt, enn mye av det som var å få tak i, når man bare visste hvor man skulle handle og hva man skulle se etter. Det tok ikke mange dagene før jeg hadde bestilt mitt første startsett fra Friske drag og noen flasker med juice fra Pink Mule  Den uåpnede sigarettpakka lå fortsatt på stuebordet. Den forble uåpnet og etter 2-3 uker sa jeg til gubben, at han kunne ta den.
Mens han fortsatt røkte sine 30-40 sigaretter om dagen, hadde jeg klart, nesten uten anstrengelse, å bytte ut sigarettene med damp. Nå dampet jeg friske smaker av frukt, bær og godterier. Vekta tuslet sakte men sikkert nedover og etter 2-3 måneder hadde jeg faktisk gått NED 4-5 kg. Normalt ville jeg nok lagt på meg minst det dobbelte, om jeg hadde sluttet, uten dampen. Vekta har riktignok stabilisert seg, men den voldsomme vektøkningen som de fleste får ved røykeslutt, slapp jeg unna.

Ca midt i februar 2015 hadde jeg vært røykfri i ett helt år. Jeg har dampet meg gjennom ferier, selskapeligheter og andre settinger, som normalt ville vært utrolig vanskelige å takle, de første månedene, etter røykeslutt. Ja, jeg har smakt på tobakk i løpet av det året, men det smaker dritt og frister ikke til gjentakelse. Vi har hatt sigaretter i huset helt fram til nå for noen dager siden. De har fristet svært lite, men blitt liggende, etter at gubben også begynte med damp i oktober. Nå damper vi begge nikotinfritt og på litt sikt legger vi nok bort dampen også. Foreløpig koser jeg meg med dampen og har ikke lyst til å slutte med den ennå. Det får komme når det føles naturlig.

Ja men, du har jo ikke sluttet å røyke, når du damper, sier en del mennesker. Jo, sier jeg, klart jeg har sluttet å røyke. Jeg rører ikke noe som er/ligner tobakk, men jeg har begynt med damp i steden. Damp er et alternativ som ikke er noe mer farlig enn røykesluttmiddler som nikotinplaster, -tyggis, -inhalator o.l. Dyre ineffektive hjelpemidler, som ikke hjelper på røykesuget og som et fåtall klarer å slutte med.

Det finnes hauger og lass med solskinnshistorier, som forteller om lungesyke, asmatikere, kolssyke og andre (som meg) som har fått vesentlig bedre livskvalitet og helse, med damp. Ja, det er forholdsvis nytt, men e-sigarett har vært på markedet i ca. 10 år allerede. Ingen har rapportert om dårligere helse, som følge av damping. Ja, det har vært noen skrekkhistorier om giftstoffer, men ved nærmere gjennomgang av disse forsøkene har det vist seg at de er gjennomført på en måte som ikke er sammenlignbart med normal bruk av damp og dampeutstyr. Det er ingen som spiser en svartbrent biff og det er heller ingen som damper med svidd utstyr.

Det som er skremmende nå, er om myndighetene, i nær framtid, vil innføre flere forbud som vanskeliggjør damping. For meg personlig vil det ikke ha så stor betydning. Jeg har sluttet å røyke, kuttet ut nikotinet og damper nå bare for kosen sin skyld. Et forbud vil derfor ikke ramme meg/oss så veldig hardt. Jeg ser uansett ikke for meg at noen av oss vil ty til sigarettene igjen, selv om det blir innført strenge reguleringer, avgifter og forbud knyttet til dampen.
Det som skremmer meg, er at alle de som fortsatt røyker, ikke får samme mulighet som vi har hatt, til å bruke damp, som et særdeles effektivt røykesluttmiddel. Et hjelpemiddel som effektivt fjerner røykesug, abstinenser, depresjoner, humørsvingninger og alle andre negative bivirkninger som følger med, for de aller fleste, ved røykeslutt. Med damp blir det GØY å slutte!

Hvis du som leser dette røyker, men har lyst til å slutte, bør du seriøst vurdere damp som et hjelpemiddel. Meld deg inn i foreningen, delta på NDS sin facebookside, hvor du får all den hjelpen du trenger, for å komme i gang.

Om du røyker eller ikke, har røkt, eller aldri har tatt i en sigarett, men allikevel vil være med på å gjøre en liten innsats for å fortelle myndighetene våre, at de ikke må regulere ihjel denne muligheten for å få Norges befolkning røykfri, klikker du på DENNE LINKEN og setter din signatur på brevet som skal sendes helseministeren i nær framtid. Du vil motta en mail, med en link som du må klikke på, for å bekrefte at du signerer.

En stor TAKK! til de av dere som leser dette og velger å støtte "Kampen for dampen".
Hver eneste signatur teller og selv om våre signaturer neppe vil være avgjørende, når det kommer til stykket, har vi i hvert fall gjort det vi kan, for å fortelle beslutningstakerne hva vi mener og tenker.

Som avslutning har jeg tatt meg friheten til å kopiere en historie som nylig er lagt ut på NDS. Siden jeg ikke har spurt om lov, oppgir jeg ikke noe navn og jeg vil spørre vedkommende om det er OK. Er det ikke det, sletter jeg den selvfølgelig igjen.


"Men hva med alle oss som har røyket i mange år og som sliter med lungesykdommer og lungebetennelse og som bokstavelig talt har fått ett nytt liv takket være damp, eller alle de tusenvis av menneskene i Norge som er i faresonen for å bli lungesyke, skal vi miste muligheten til ett bedre liv pga noe som KANSKJE kan gi helseskader om 30år!!
For og gi dette litt mere kjøtt på beinet kan jeg fortelle litt om meg selv. For det første så skulle jeg sluttet og røyke for lenge siden. Tross i at jeg har både kols, lungeemfysem og astma så har jeg ikke klart og kutte røyken før jeg ble introdusert for damp. Dum, ja det kan du nok si, men det er mange som meg, veldig mange. Og jeg har prøvd alt fra tyggis til champix uten særlig hell.
vet dere hva som er skikkelig kjipt? Jo når mine barn på 1,2 og 4 år står i akebakken og roper og du ikke orker å bli med. Og jeg er dyr i drift. Og da mener jeg skikkelig dyr. Hvis jeg er heldig klarer jeg meg uten sykmelding om sommeren, men når vinteren kommer er det bare å legge inn årene og vente på sommeren. Er jeg skikkelig heldig så får jeg litt ferie også. Da snakker jeg ikke ferie med sol og varme, men i ett høyhus med hvitkledde jenter og senger på hjul.
Men heldigvis finnes det pr nå i hvert fall ett lys i tunnellen. Siden jeg begynte å dampe har jeg ikke vært sykmeldt en eneste dag. Og jeg orker å være med ungene i akebakken fordi jeg ikke ligger halve vinteren med lungebetennelse. Og lungesykdommen min har stabilisert seg på ett nivå jeg kan klare å akseptere. Tror dere jeg bryr meg en dr….t om hva som eventuelt måtte dukke opp om 30 år?"