Det ble endelig sommer og det blir lange kvelder i hagen.

Etter at mai og juni har bydd på kaldt og vått vær, har juli så langt vist seg fra sin beste side. Dag etter dag med sol, lettskyet og gode temperaturer, uten at det så langt har vært uutholdelig varmt. 20-25 grader er ypperlig hagetemperatur. Litt vind gjør det hele perfekt, bortsett fra enkelte dager, hvor det er "blåsbortvær". Alt regnet og det kjølige været på forsommeren, etterfulgt av sol og varme har virket som steroider på plantene. Det vokser så det knaker, men nå begynner det å bli stedvis tørt, så sprederen er i gang så mye jeg kan.

Forsettet mitt i våres, om at jeg ikke skulle ha så mange mål og planer denne sommeren, har vist seg å være en lur beslutning. Uten at jeg egentlig har planlagt noe som helst, har jeg fått gjort en hel masse. Noe er ferdig, mens mye er påbegynt og halvferdig. Med flere påbegynte prosjekter i gang på en gang, er det aldri vanskelig å finne noe å gjøre, som jeg også har lyst til akkurat da.

Bedet i nordveggen, som jeg laget etter Darwinimporten i 2011 har virkelig vokst seg til. Det har faktisk vokst så mye at jeg nå måtte i gang med å flytte og omorganisere litt. Noen tabber gjør man underveis, men det gir nye erfaringer og lærdom til senere. Astrantia egner seg f.eks. dårlig som kantplante og noen av dem blir raskt så store at de kveler andre planter, som Hosta.
 

Den neste utfordringen ble da hvor jeg skulle få plass til det jeg måtte flytte/fjerne..... OK, bare å gå på med krum hals. Jeg har uansett aldri vært helt fornøyd med den snorrette bedkanten, men fram til nå har jeg ikke hatt ork til å gjøre noe med den. Hageslangen ble lagt ut som "prøvekant" og etter litt prøving og feiling, var jeg fornøyd og kunne sette spaden i bakken.

Resultatet ble slett ikke verst. Vennligst se bort i fra de gamle hagemøblene, i bildekanten, som står på vent for å bli kastet ;-) Diverse Hosta har kommet fram i lyset. Kanskje de nå endelig skal få vist seg fra sin rette side. Planter som skal være 30-50 cm. høye er foreløpig bare en skygge av seg selv. 4 forskjellige Astrantia er flyttet inntil veggen, noen flere Hosta  er reddet fra drukningsdøden under andre, større Hosta, i et annet bed og en del "potteplanter" fra vårens shopping har endelig kommet i jorda. Det ser litt glissent ut foreløpig, men jeg gjetter at jeg allerede til neste år, må til å flytte på noe igjen. Begrensning er ikke min sterke side og så lenge jeg har planter for hånden, har jeg en tendens til å plante alt for tett.

 Litt nærbilder av bedet slik det ble. I hjørnet mot steinmuretn på det første bildet kommer det etterhvert en utekran og plass til hageslangen. Der er det fjell helt oppe i dagen, så planting nytter ikke her.
Jeg var litt bekymret for hvordan det ville gå å flytte og dele planter nå som det er så varmt og tørt, men så langt ser det ut til å gå strålende. Bildene er tatt ca. 1 døgn etter at jeg plantet og foreløpig ser plantene uforskammet friske ut. Jeg må nok passe på litt med vann framover, til de har fått etablert seg litt.

Noen Aurikler og ferdig plantet nordvegg

Jeg går i ett om kveldene nå og dermed blir det bare noen raske bilder i forbifarten. Jeg kan ikke varte opp med noen Aurikkelfest riktig ennå, men noen få bilder fikk jeg tatt her om dagen. Denne gangen er det noen av de fylte som ble offer for kameralinsa. De står skrint og tørt, nesten under furua foran fjellhagen. Helt utrolig at de klarer seg der, men de ser faktisk ut til å trives og vokser seg større og finere for hvert år. I år er de faktisk så store at jeg har ofret noen skudd til bytteplanter, men NÅ skal de få stå i fred resten av sesongen.



I går hadde jeg innrykk av en del kjøpelystne venner og familie. Kaffe, planteshopping, hagevandring og planteprat i flere timer. Det var godt med en kveld, uten å stå med rumpa i været og grave ;-)
I dag var det i gang i hagen igjen, etter at jeg hadde vært på posten og hentet min nye venn, som kom med posten fra Sverige. Jeg glemte å ta bilde av ham i ettermiddag, men jeg tillater meg å låne bildet til Linda en gang til, for å vise ham fram. Nå står han på den morkne stubben i staudebedet, i påvente av at jeg skal finne en fin plass til ham. Planen er å ha ham i fjellhagen, men der er det litt for lite ferdig ennå, til at jeg tør å sette ham der. Etter at jeg var ferdig med å beundre ham, kom jeg etterhvert i gang med plantingen i nordveggen. Nå er utallige Hosta, Astrantia, Cimicifuga, Aconitum, Mukdenia og en haug med Fuchsia (med pottene på) på plass i jorda. I front plantet jeg en mengde Impatiens. Ja da, jeg VET at det er litt i tidligste laget for Impatiens ute, men jeg sier som så ofte før "det får stå sin prøve" ;-)
Ikke akkurat så mye å se på foreløpig, men det skal bli gøy å sammenligne bilder om en måned eller 2. Nå står sprederen på, slik at alle får godt med vann. Gjødsle får jeg gjøre litt senere, når de har fått etablert seg litt. Det skal også bli spennende å se hva som spirer, som jeg IKKE har plantet. Over alt finner jeg rotbiter som ser uforskammet friske ut, med fine sugerøtter og antydning til skudd. Ikke at jeg klarer å se hva det evt. skal bli, men det skulle ikke forundre meg om det spirer en og annen Epimedium, Geranium eller noe annet lekkert som har ligget igjen i torva etter importplantene.

Avslutningsvis i kveld, pottet jeg om de minste oppstammede Fuchsiaene og fikk plassert noen flere av dem mellom staudene langs veggen. Det minker heldigivs veldig på det som skal pottes om og plasseres nå. Det gjenstår noen mindre Brugmansia, som må få ny jord, før jeg graver pottene ned litt her og der for sommeren. I drivhuset står noen av de store igjen, fortsatt uten skudd, men jeg har ennå ikke gitt opp håpet. Jeg satser på å plante dem i bakken der nede, så får de stå der til de enten dør, eller finner det for godt å begynne å vokse.

Det er skrekkelig gøy å fråtse i planter

En eller annen uttalte, om enn ikke ordrett sitert, at det eneste som var bedre enn å se flotte blomster i hagen, var å se et stort område med bar jord, klart til planting. Jeg må si meg veldig enig i den uttalelsen. Men det er jo ikke til å komme forbi, at det er veldig gøy med vakre blomster også. Hvem kan vel stå for en skjønnhet som den på bildet? Jeg titter på den hver dag og blir ikke lei av å se på denne. Akkurat nå er det storsesong for Aurikkelblomstring. Jeg har utrolig mange forskjellige Aurikler, men denne er min absolutte favoritt så langt. Jeg får heller komme tilbake med et bildeinnlegg, hvor jeg viser fram de fineste, en annen dag.

Planen i dag var egentlig å rydde rundt drivhuset og få litt orden der før jeg får innrykk av kjøpelystne venner, familie og kolleger på onsdag, men jeg var ikke helt i ryddemodus i dag. Det får bli i morgen. Da MÅ jeg, hvis ikke vil vel folk snu i "døra" når de ser kaoset rundt drivhuset.

I steden for rydding fortsatte jeg med å sette ned de oppstammede Fuchsiaene langs kanten av Potentillahekken nedenfor verandaen. Nå har jeg fått plass til 15 av prosjektene. Der står de fint til slik at jeg kan knipe litt skudd, hver gang jeg går forbi.






Deretter fortsatte jeg med bedet i nordvestveggen. Fikk fjernet resten av grastorva, sammen med mose, løvetann og soleier. Gubben hentet opp alle sekkene med torv fra Darwinimporten for meg. Da jeg begynte å tømme dem fikk jeg meg en og annen overraskelse. Her og der stakk det nemlig opp små spirer av både det ene og det andre. Små rotbiter som var blitt liggende i sekkene har begynt å vokse. Her var det bl.a. Geranium og en god del små biter av Dicentra som har ligget i sekkene siden begynnelsen av april, uten å råtne. Ikke alt er identifiserbart ennå, men jeg plantet alt sammen i ei bøtte. Det får stå der og vokse seg til litt før jeg evt. planter det ut på mer endelige voksesteder.

Nå var det på tide å begynne med det som virkelig er morro og som bekrefter utsagnet jeg startet innlegget med. Det ER noe eget å se utover et nygravd bed og nærmest føle at man har ubegrenset plass å plante på. Når jeg i tillegg vet at jeg har mer enn nok planter til å fylle all den bare jorda, blir det hele enda mer gøy. Det ble et par turer opp og ned til drivhuset for å hente planter og plutselig var klokka 21.30 og jeg oppdaget at jeg var både sliten og kald. Pottene er bare foreløpig plassert. Litt endringer blir det nok, men i hovedsak noe slikt. I kanten tenker jeg at jeg i første omgang setter ned en del Impatiens. De har jeg drøyt 100 av på planterommet, så jeg bør ha nok til å fylle kanten. Jeg får heller putte inn noe annet til neste år, når jeg ser hvordan Hostaene tar i vei utover i sesongen. De brer seg jo en del. Greit med noe ettårig nå i starten tror jeg. Jeg bør nok også få inn noen flere helgrønne Hosta. Nå er det veldig mange tofargede eller kanskje også trefargede Hosta her. Jeg er litt redd for at det kan bli litt "tivoli", men det får stå sin prøve. Det er jo mulig å flytte noe, hvis jeg etterhvert ser at det blir for mye.

Det er Hosta som spiller hovedrollen her, men jeg har også puttet inn en del Astrantia, 2 hvite Aconitum, 4 Cimifuga Pink Spike, 4 Mukdenia i kanten og noen oppstammede Fuchsia skal få tilbringe sommeren her. Mulig jeg også føyer til noen Saxifraga jeg har mengder av, som kantplante.

Jeg ser at jeg nok burde hatt noe klatrende, for å dempe den høye murveggen litt. Tror jeg må en tur på Rom for å se om de har en Clematis eller 3 som klarer seg med sol fra ca. kl. 16 til den går ned. Om sommeren er det ca. kl. 22.30.
Her er den nyplantede Fucsiaallèen. Dette er planter jeg holder på å stamme opp. De skal fortsatt knipes noen ganger, før de skal få lov til å vokse og blomstre. Regner med at de fleste blir fine planter i løpet av sesongen.

I morgen skal jeg rydde rundt drivhuset. Gleder med til onsdag og håper det er mange som tar en tur for å kikke og kanskje handle litt planter. Det er gøy med mye planter, men ikke alt for mange "potteplanter" over tid. Det krever for mye pass med vanning, når de står i småpotter.