Frøken blindpassasjer

Tenk. da matmor skulle flytte for 2-3 år siden, sa hun at hun ikke gadd å ta oss med. Vi var så vanlige og så enkle å få tak i, sa hun, at vi kunne stå der vi stod. Humf, det skal vi nå bli to om tenkte jeg og snek med meg på flyttelasset, inni en tue med hvit Dicentra. Den gangen var jeg bare en liten frøplante. Nesten som et gresstrå å regne. Ikke så lett å se, der jeg gjemte meg så godt jeg kunne. Etter det har jeg holdt meg forsiktig i bakgrunnen. Bare sendt opp noen små blader de 2 første årene her på Knatten. Jeg har sett at noen av kusinene mine er her, men de er hvite og noen digre slamper av noen lilla fettere. De var ikke i den gamle hagen, så matmor har nok savnet oss og kjøpt noen nye Alliumer, etter at hun flyttet. Det er egentlig veldig fint her. Mye finere enn i den gamle hagen. Så i år bestemte jeg meg for å vise meg fram i all min prakt. Jeg lurte stilken min opp mellom bladene til Dicentraen og nesten før matmor i det hele tatt visste at jeg var der, åpnet jeg blomsten min. Da så jeg at også søsteren min hadde klart å snike seg med på flyttelasset. Hun hadde gjemt seg i en stor Rhododendron og var litt tidligere ute med blomsten sin enn jeg var. Nå står vi her da og vinker litt til hverandre. Når ingen hører oss, hender det at vi småprater litt også ;-)
I dag kom matmor plutselig med kameraet og tok bilder av meg. Gjett om jeg ble glad, da hun fortalte at jeg skulle få være med på Moseplassen sin konkurranse om å bli Frøken Lilla Nå kan du tro jeg er spent på å møte alle de andre deltakerne. De er sikkert ikke like pene som meg ;-)