Nye bed, uten å grave - Raskt og enkelt

Da vi flyttet i 2022, reiste vi fra en "ferdig" hage og flyttet til en stor tomt og hage, med nesten bare plen. Mange titalls kasser med planter var med på flyttelasset. Siden vi flyttet rett før jul, måtte alt stå i kassene over vinteren.

For så vidt morsomt å kunne begynne på nytt, men det å  spa opp, fjerne grastorv og lage nye bed, er tungt arbeid. Når man nærmer seg 60, er ikke pågangsmot, krefter og utholdenhet som det engang var. Jeg bestemte meg derfor raskt for at her måtte jeg ta i bruk enklere metoder om jeg skulle komme noen vei. 

Papp, aviser og ny jord ble løsningen. Når jeg i tillegg har tilgang på traktor, ATV og tilhenger, ble det en fhv. smal sak å få på plass det som skulle til. Grasset ble dekket med et godt lag gjennomvåt papp og aviser,  lagt med god overlapp, slik at ikke noe lys skulle slippe gjennom og gi grasset tilgang til å spire opp. 15-20 cm med ny frisk jord ble lagt oppå og så var alt klart for planter.  

1. prioritet var å få alle Hostaene, som hadde stått i kasser bak garasjen, i jorda igjen. Vinteren hadde vært tøff, med mye varierende temperatur og mye is De siste kassene stod fastfrosset i en iskloss til langt ut i mai. Mange planter døde den vinteren, men overraskende mange klarte seg, om enn litt redusert. Av ca 250 sorter, tror jeg det var nesten 150 som ble plantet her, langs muren. De aller fleste har også fått riktig navn på seg, selv etter flytting og gjenplanting. 

 
I løpet av en liten helg var mange kvadratmeter bed klart og ferdig plantet med små tuster av Hosta. Det så jo veldig puslete ut i starten og jeg må tilstå at jeg nok trodde det ville ta mange år før dette ble tett og frodig. Så feil kan man ta.

Den mest solrike delen av bedet (ca fra der muren blir lavere) ble beplantet med de gamle Georginene mine, som hadde overvintret i kjelleren. 

Allerede på sensommeren 2023 hadde plantene vokst seg til og begynte å ta form. I dag, i 2026 er det blitt urskog og jeg må begynne å flytte og dele en del planter, slik at de ikke kveler hverandre.  Bildet under er tatt i juni 2026, 3 år etter at bedet ble laget.

Hagen består etterhvert av hovedsakelig hostabed. Jeg har laget 4 bed til etter dette. Ikke like store, men totalt hav jeg i dag 300-400 forskjellige hosta plantet rundt husveggene. Utfordringen er å finne litt skyggefulle plasser. Selv om mange Hosta fint kan trives med en del sol og noen faktisk i full sol, blir nok flertallet finest i delvis, eller hel skygge. Vi bor åpent og solrikt, så det er begrenset med skygge. Dermed må jeg nå forsøke å plante litt trær og busker, slik at det blir plass til enda flere Hosta.

Det våres i kjelleren, men et stykke igjen utendørs

Ikke så vakkert når snøen forsvinner, men det blir raskt bedre.

Vi er godt og vel ferdige med januar og februar er godt i gang, med mildvær, regn, sludd/snø og tåke. I dag skinner faktisk sola, for første gang på nesten 1 måned. Gjør godt å se blå himmel og skikkelig lys igjen, selv om jeg gjerne skulle hoppet minst 1 måned fram i tid. Jeg savner hagen min og gleder meg som en unge til det blir vår og barmark igjen. Savner den spente forventningen ved å gå rundt i hagen og titte på alt som kommer opp av jorda. Fargesprakende vårblomster og lovende grønne spirer på de litt senere plantene. Litt ekstra spennende i år, etter rydde- og flyttesjauen jeg hadde på sensommeren i fjor. Det blir spennende både å se om resultatet av endringene blir som forventet og ikke minst, om alle plantene har klart "mishandlingen" ved å bli flyttet på kanskje ugunstige tidspunkt i fht. blomstring og vekst.

Mens jeg venter på våren nyter jeg en forsmak i kjelleren. Siden drivhuseet kolapset, tidligere i vinter, har jeg litt mer begrenset plass til å drive fram stiklinger og frøplanter, men jeg har allikevel ikke vett til å begrense meg. I år er det sommerblomstene som står i fokus. Mengder av sommerblomster. Målet er en sommerhage som skal blomstre i et fargesprakende og frodig flor, sammen med alle staudene jeg allerede har.

Veldig så god plass det ble her da

Tidligere år har jeg brukt vinduskarmene i stua til spireplass. I år forsøker jeg meg med spirekasse på badegulvet. Kjøpte en lav plastkasse med lokk (i klar plast) hvor frøpottene plasseres. Det er begrenset med lys der kassa står, så her er det viktig å følge med og flytte pottene fram i lyset, så fort det begynner å spire. Blir pottene stående noen dager i kassa etter spiring, blir det veldig raskt lange, spinkle og bleke spirer. I planterommet henger det mengder med lysarmaturer, hvor pottene får stå og vokse seg til.

Spirekassa har så langt vist seg å være vellykket. Mange frø spirer etter 2-3 dager. Undervanningsduk i bunnen og lokk på kassa, sørger for jevn fuktighet og minimalt behov for vanning. Jeg tror faktisk ikke jeg har vannet en eneste gang, siden jeg startet opp 1. januar. Gjennomvanner pottene før de settes ned i kassa og deretter klarer de seg selv. Ingen tegn til mugg eller rothalsråte så langt.

I kjelleren får frøplantene godt med lys. Lampene henger 20-30 cm. over pottene og står på 16-18 timer i døgnet. Gazania var de første til å spire i år. 2 døgn tok det, før pottene var fulle av spirer. De er allerede priklet og jeg bør vel si at jeg har nok Gazania for i år. 150 potter holder nok, selv til min store hage ;-) Fortsatt er det en del frøposer som ikke er sådd, så her gjelder det å planlegge bruk av tilgjengelig plass.

For å kompensere litt for manglende drivhus, planlegger jeg å ta i bruk kjellergangen også, etterhvert som det må prikles mer og hyllene i planterommet fylles opp. 4 nye 2x36w lamper, ledning, kontakter og timere er kjøpt inn og er under montering. Dette vil gi meg plass til ca. 350 potter, fordelt i 4 undervanningsbrett. Sammen med den plassen jeg allerede har, bør det holde for årets produksjon (håper jeg). For å ikke utfordre sjebnen, prøver jeg å IKKE lage flere stiklinger av Brugmansia og Fuchsia denne våren. Jeg har et brett med ferdig rotede Brugmansiastiklinger og normalt ville jeg vært i gang med å produsere flere i disse dager, men mangel på plass forteller meg at jeg bør la det vær. Cluet er å kaste avklipp, men det er jammen meg ikke lett. Jeg hater å kaste noe det er liv i, men gjør så godt jeg kan. Lukker øynene og gjemmer det nede i kassa med avfall ;-)

Nå gjenstår det å se hvordan det går med reparasjon av drivhuset. Jeg har et lite håp om at jeg kan få til en midlertidig løsning når våren kommer, slik at jeg i hvert fall kan ta i bruk deler av drivhuset, til å herde småplantene, før de kan ut i bedet. Ser for meg en mulig løsning med bobleplast, så får vi heller ta selve reparasjonen litt senere, når huset kan tømmes igjen.

Aviser, en flott ressurs i kampen mot ugrasset

Mange bruker duk for å dekke over eksisterende ugrass og hindre nytt i å spire. Oppå duken, mellom plantene, legger de gjerne bark, grus eller stein av forskjellig størrelse og grovhet. Dette er en grei løsning i bed og områder hvor det skal plantes busker, trær eller stauder som bare skal stå der. I bed hvor det stadig gjøres forandringer og flyttes/tilføres planter, vil duken fort bli et irritasjonsmoment. Uansett hvor man setter spaden, dukker denne forgjortede duken opp. Det må klippes hull til alle nye planter og dukrester stikker opp av dekket rundt plantene, hvis man ikke er påpasselig med å få lagt alt pent ned igjen.

Jeg foretrekker derfor å bruke gamle aviser som jorddekke, i bed hvor jeg kjemper en kamp mot ugrass og ønsker det mer vedlikeholdsfritt. I dag har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan jeg gjør det og samtidig vise at resultatet fortsatt er like bra etter 3-4 år.

Første gang jeg brukte aviser var i skråningen foran drivhuset. Her plantet jeg mengder av Hosta. Jorda var full av rotugrass, som kveke, kløver og brennesle og inneholdt masse frø av ettårige ugrass som Vassarve og annet plagsomt ugras, som tittet opp så fort jeg flyttet på litt jord.

Først luket jeg bort det meste som hadde grodd opp. Bearbeidet jorda litt og plantet ned forskjellige Hosta. Deretter la jeg en haug med gamle aviser i ei balje med vann og lot det trekke en times tid. Våte aviser er mye enklere å ha med og gjøre, enn tørre. De former seg lett etter underlaget og de blåser ikke så lett avgårde. Avisene la jeg godt inntil og rundt alle de små Hostaplantene. Det er viktig at avisene legges med god overlapp, slik at det ikke blir noen gliper mellom dem, som ugrasset kan finne veien opp gjennom. Jeg legger dem slik at det blir dobbelt opp med avis, nesten over alt. Et slikt lag med aviser slipper ikke gjennom noe lys og ugrasrøtter og frø, som ligger under, vil dø av lysmangel.

Når alt var dekket med avisene, la jeg på 10-15 cm. med bark, slik at ikke en eneste overskrift var synlig. Dette var 3 år siden og fram til nå har jeg ikke brukt mye energi på å luke her. En liten halvtime hver vår og høst, for å fjerne visne blomsterstilker og blader + en runde eller 2 med fullgjødsel vår og sommer, er alt som skal til.

I nedkant av Hostaene satte jeg rosetter av Saxifraga x urbium. En flott bunndekker, som jeg er blitt utrolig glad i, etter at jeg fant den her på Knatten den første sommeren. En slik tue kan deles opp i flere hundre små rosetter, som hver og en raskt blir til en ny, tett tue av mørkt bladverk. Blomstene på forsommeren er en ekstra bonus. De er utrolig vakre, når tusenvis av små rosahvite blomster, danser på stilkene sine, over bladverket. Rundt disse la jeg bare litt bark, ikke aviser. Allikevel er det knapt noe gress å se i tuene, selv om gresset vokser halvmeterhøyt i grøfta rett i nedkant.

I dag er det ca. 3 år siden jeg gjorde dette. Som nevnt har jeg knapt gjort et arbeidsslag i dette bedet siden. Hostaene vokser og trives og ugrasset........ tja, det har jeg fortsatt nok av andre steder, men her glimrer det med sitt fravær. Vel, hele bedet er ikke ugrasfritt. den delen av bedet som ligger foran drivhusdøra ser ikke ut. Her er det bare bittelitt bark og ingen aviser og ugrasset stortrives. Bare jeg får tid, skal det aviser og mer bark på også her.

Etter denne erfaringen skal det kun brukes duk i denne hagen, der hvor det legges grus. Avisene sorteres pent ut av papirdunken og lagres til senere bruk. At det også er litt miljøvennlig også, gjør jo ingenting :-)

I fjellhagen, som jeg skrev litt om i forrige innleg, har jeg brukt samme teknikk. I gangstiene legger jeg aviser, bark og noen tråkkesteiner. Der hvor jeg skal plante, har jeg fjernet det som er verd å ta vare på av planter, rensket dem for ugrass og så røsket vekk det grøvste av ugrass og planterester. Deretter legger jeg aviser og et lag med ny jord på toppen. Jeg forsøker, i størst mulig grad, å plante uten å lage hull i avisene. De fleste plantene her tåler litt hardhendt behandling, så mest mulig jord ristes av, før jeg setter dem pent ned i den nye jorda. Tanken er at røttene etterhvert vil vokse ned i avisene og ned i jorda under, mens de tette avisene hindrer det som er igjen av røtter under, å spire igjen. Hvordan dette går på sikt, vil vise seg om et år eller 3. Uansett ser fjellhagen vesentlig bedre ut nå, enn den gjorde for en ukes tid siden. I og med at mange av plantene har fått litt hardhendt behandling i prosessen, må jeg nok passe godt på med vanning framover, til de får etablert seg på nytt og kommet i vekst.

Slik så det ut for en uke siden.

 

 og slik ble det

Da er sesongen i gang - Frø i jorden

Da begynner jeg å komme i gang med årets frøsådd. For et par uker siden sådde jeg 6 forskjellige kryssninger av Hemerocallis. frø fra Canada, kjøpt via The Lily Auction. Disse er godt i gang med spiringen og stadig flere frø spirer.
Etter utålmodig venting og daglige, håpefulle turer i postkassa, i flere uker, kom endelig frøene fra USA også. 27 forskjellige kryssninger med 5-12 frø i hver pose. Det skulle gi ca. 150-200 frø det........ Får vel nesten håpe at ikke alle spirer ;-)

I går kveld laget jeg ferdig merkelappene, slik at jeg kan se hva som er hva, etterhvert som de vokser til og begynner å blomstre. Morsomt å sammenligne avkommet med foreldregenerasjonen. Disse har jeg laget med lamineringsmaskin, slik at de skal tåle utelivet. Det er en fordel å bruke laserskriver. Utskrift med blekkskriver falmer raskere og blir fort uleselige HVIS det skulle komme litt vann i etiketten. Erfaringsmessig holder slike etiketter minst 2-3 år, men de blir jo litt store og klumpete, så jeg vil ikke ha dem i hele hagen. Bruker dem kun til frøplanter, for å ha litt mer kontroll på hva som er hva.

For en uke siden fikk jeg endelig blodbegerfrø i jorda. Litt sent kanskje, men de rekker å blomstre allikevel, selv om de kanskje begynner litt sent. Samtidig satte jeg noen stiklinger av Bouganvillea og Iochroma australis. Begge disse er litt vanskelige å få røtter på. Så denne gangen forsøker jeg med plastpose over og god varme i vinduet på badet.

På kjøkkenet står 7 eggeglass med frø av forskjellige Echinacea. Frøene har ligget i vann i noen dager og allerede er det hvite spirer på flere av dem. Det samme gjelder Hemerocallisfrøene. De kom i plastposer, ferdig stratifisert. Jeg fylte bare litt vann i hver pose og la dem i vinduskarmen, hvor de får undervarme fra radiatoren. Etter en snau uke spirer det i flere av posene.

Så i dag må jeg få frøene i jorda. Dermed har jeg ikke tid til å sitte her og surre lenger. Arbeidet venter ;-)

"Levende" Cobaea i vinduskarmen

Dere som leser jevnlig her inne, leste kanskje om våre tekniske duppedingser og utfordringene for å få ting til å virke som tenkt? Vel, i det samme innlegget skrøt jeg også av at jeg hadde bestillt meg et morsomt "hagekamera". Allerede på torsdag forsøkte UPS å levere pakken på døra, men vi er jo ikke hjemme på dagtid. Ny leveranse ble avtalt på jobb på fredag. Allerede fredag kveld, satt jeg herligheten opp i vinduskarmen, hvor jeg bl.a. har et par potter med Cobaea som spirer. Nå har kameraet stått der i 3 døgn og tatt bilder med 30 minutters mellomrom i dagens lyse timer. 
Legg merke til at plantene, når det blir mørkt ute, strekker seg mot lyset inne og retter seg opp, før de igjen vender seg mot dagslyset, når det blir lyst ute.

 

Dette var bare en første test og nå skal det plasseres, på en stang, ute i hagen, hvor det skal få stå i fred i noen måneder og dokumentere sesongens vekslinger. Jeg må nok tømme det for bilder underveis og sjekke batterinivået, men når sesongen er over, håper jeg å sitte med en video som viser hele sesongen 2012 fra tidlig vår, til sen høst.

Førsteinntrykket er veldig bra. Kmeraet er kjempeenkelt å stille inn.  Jeg kan velge oppløsning på bildene fra 640x480 til 3264x2448, programmere når på døgnet det skal være aktivt (gjerne flere perioder, hvis ønsket), og hvor ofte det skal ta bilder (12 forskjelige valg fra hvert sekund, til hvert døgn). Opplasting til PC var uproblematisk og etter at jeg hadde slettet noen få bilder som var for mørke, brukte jeg et lite enkelt program, som fulgte med i pakken til å  lagre en liten video, bare med noen tastetrykk. Også her var det flere valg, på antall bilder pr. sekund og oppløsning.

Unødvendig og fjollete bruk av penger, vil sikkert mange si, men jeg tror dette blir gøy. Tenk bare på mulighetene til å dokumentere enkelte blomster, fra liten knopp til åpen blomst og til slutt frøkapsel. Tror jeg kunne hatt flere slike kameraer jeg, men får vel nøye meg med dette ene og heller ofre noen dagers oversiktsbilder, til fordel for å lage noe på en og annen blomst.

Tekniske duppedingser i hus og hage

Det er vel ingen tvil om at vi begge, er mer enn gjennomsnittlig interessert og nysgjerrig på PC, internett og forskjellige tekniske duppedingser, som kan brukes i hus og hage. Det gjelder dog ikke kjøkkenmaskiner og alt som er "kjekt å ha" der. På kjøkkenet vil jeg ha minst mulig som står og samler støv og elektriske artikler, på min kjøkkenbenk, begrenser seg til en kaffetrakter. I stua derimot har det i lengre tid sett ut som et skikkelig gutterom. På det verste hadde vi framme 3 laptoper, 2 stasjonære Pc'er, 3 android telefoner, en værstasjon og et webkamera. Jeg burde vel foreviget kaoset rundt salongbordet, men kaoset var så komplett, at jeg ikke ville vise det fram til noen allikevel, så jeg lot kameraet ligge.

Kaoset begynte med at far i huset kjøpte værstasjon til meg til jul.  Jeg har lenge ønsket meg muligheten til å følge med på temperaturen i drivhuset, uten å måtte springe opp og ned til stadighet, for å se at alt står bra til med "barna" mine. Problemet har vært avstanden, kombinert med terrenget her på Knatten. Mellom huset og drivhuset er det nemlig en fjellknatt som gjør at signalene fra de fleste trådløse sendere, ikke når fram til huset. Mannen hadde funnet en værstasjon som skulle ha ca. 100 meters rekkevidde, ved fri sikt. Det viste seg imidlertid at signalene ble ustabile også med dette utstyret, selv om vi forsøkte fram og tilbake med plassering av sender i drivhuset og hovedenhet inne. Den omtalte fjellknausen (som inneholder min fjellhage) stod i veien. Vi måtte tenke nytt. Etter noen år i dataverdenen er kjelleren vår full av gamle PC'er i variabel stand. Far gikk til verket og jobbet i flere dager med å rydde, formatere og bytte deler fra den ene maskinen til den andre, for å få opp en maskin, som fungerte. Det er besnærende hvor få år som skal til før nettverkskort, porter o.l. er mangelfulle i en PC og lisenskoder til programvaren har en merkelig tendens til å forsvinne i løpet av noen år. Etter mange konsentrerte timer, en del banning og grubling var løsningen klar. Værstasjon og PC er satt opp i uthuset, som står ved siden av drivhuset. Enhet med vindmåler, barometer og gradestokk står på taket av huset og regnmåleren er skrudd fast i verandarekkverket. En ekstra måler for temperatur og luftfuktighet står i drivhuset og alt er satt opp slik at det kan nås fra en hvilken som helst PC. Trådløst internet måtte til og det fikk vi til ved å kjøpte enheter som overfører de trådløsesignalene fra routeren i huset via strømnettet, til en ekstra trådløs router i verkstedet. Nå kan jeg ta med laptopen ned i drivhuset og være på nett til og med der :-)

På toppen av det hele bestilte han trådløst webkamera, til utendørs bruk. Nye timer med prøving og feiling, banning og installasjon. Først satte vi det opp på hushjørnet ved uteplassen. Jeg så for meg at dette ville gi meg en mulighet til å sette sammen en video, som viste utviklingen i hagen gjennom en hel sesong. Problemet var bare å få plassert dette, slik at det fungerte og samtidig ikke viste alt for mye av omgivelsene. Første forsøk ble helt feil. Vi "overvåket" naboen og la det i tillegg ut på nett. Ikke bra og antakelig ikke lovlig heller.

 

Etter noen justeringer fikk jeg det til å bli slik:

For så vidt greit og fortsatt gode muligheter for en "timelaps video" med denne retningen. Neste problem var at nå ville bilen til gubben bli veldig eksponert. Han parkerer nemlig her og bilskilt, arbeidsgiver og alt ville blitt veldig synlig. Han var ikke veldig lysten på akkurat det. I tillegg var plasseringen litt ustabil i fht. rekkevidde på kameraet. Det ideelle ville vært om vi kunne plassert kameraet ute i hagen ett sted, men da dukket det straks opp nye utfordringer i fht. strøm og trådløs rekkevidde. Jeg resignerte og konkluderte med at det nok ikke ville bli noen hagevideo med dette kameraet.

I går ble kameraet flyttet til husveggen på det nordvestre hjørnet og rettet ut mot landskapet. Her overvåker vi ingen og videoene vil vise vær og årstidsforandringene, uten at hverken naboer eller egne biler blir eksponert i nevneverdig grad.

På hjørnet nede ved veien foreligger det store planer. Så, selv om kameraet ikke fikk den ønskede plasseringen, er det fortsatt muligheter for noen artige før og nå bilder.

Jeg har ikke helt klart å slippe tanken på å lage video som viser utviklingen i hagen gjennom en hel sesong. Tenk så gøy å kunne sitte og se hele sesongen, på noen minutter, fra snødekke til full blomstring, høstfargene og den første frosten :-) 

Jeg visste at jeg hadde sett et kamera, for noen år siden, som gikk på batterier, kunne settes hvor som helst og stilles inn på å ta bilder i valgt intervall. Google er min venn og noen søk ledet meg ganske raskt til interessante ting. Enden på visa var at jeg brukte min visa og bestilte Wingscapes WSCT01-00114 TimelapseCam 8.0 Weatherproof 8MP Digital Camera fra Amazon. Dette værbestandige kameraet går på batteri og har plass for minnekort, hvor bildene blir lagret. Tar høyoppløselige bilder, som igjen kan settes sammen til en video i forholdsvis god kvalitet. Det ble litt dyrt, med porto ++, men skitt samma. Det er ikke SÅ ofte jeg spanderer meg noe totalt "unyttig".

Her er et eksempel på hva man kan lage med et slikt kamera. 

Konklusjonen er: Hagegalskap og lek med tekniske duppedingser lar seg kombinere og kan gi spennende resultater. Jeg gleder meg som en unge til kameraet kommer til uka. Det er faktisk nesten slik at jeg ønsker meg litt ny snø, slik at jeg får med hele syklusen fra full vinter, til blomstrende sommer.

Oversikt og huskeliste - Evernote

Jeg har, i flere omganger, forsøkt meg på diverse regneark, databaser, og andre måter å lage en god oversikt over alle plantene mine. Hver gang går jeg på med friskt mot og intensjoner om å fullføre prosjektet og få til noe veldig bra. Hittil har det endt med fiasko hver gang. Halvferdige lister og databaser, som ikke blir fulgt opp og bare blir liggende å oppta plass på harddisken.

For en tid tilbake fikk jeg tips, via en annen blogg, om Evernote som et fint sted å lagre informasjon, bilder og huskelapper om planter og annet det kan være kjekt å ha tilgjengelig for senere bruk. Jeg lastet ned programmet og har i den senere tid tatt det i bruk.
Evernote finnes i en gratisversjon, som gir deg de fleste funksjonene, men med noen begrensninger. Gratisversjonen inneholder litt reklame, men ikke i noen plagsom grad. Du kan også oppgradere til Evernote premium for 45 dollar i året, eller 5 dollar i måneden og få 1 GB i måneden med opplasting. Jeg begynte i gratisversjonen, men gjorde den tabben at jeg ikke forminsket bildene mine, før jeg lastet dem opp. Dermed overskred jeg veldig raskt den månedlige kvoten for opplasting. Jeg valgte like godt å oppgradere, siden jeg raskt fant ut at dette var et program jeg kunne få nytte av. Skal du bruke kun gratisversjonen, anbefaler jeg at du forminsker bildene dine til f.eks. 640x480 for å spare plass. Det er strengt tatt ikke nødvendig med noe større bilder i denne sammenhengen.

Du installerer programmet på PC'n og dermed kan du sitte på steder uten nettilgang og legge inn nye notater. Neste gang du kobler til internett, vil det du har lagret mens du var offline bli synkronisert med det du har lagret tidligere, slik at notatene dine igjen er oppdatert, både lokalt på egen maskin og på nettversjonen. Det finnes også en app for mobiltelefonen, som gir meg tilgang til notatene mine, uansett hvor jeg er. Med den kan jeg f.eks. ta bilder med telefonen, av en plante jeg finner og legge det rett inn i Evernote med telefonen. Neste gang jeg logger på PC'n ligger notatet der, slik at jeg kan begynne å forske litt på denne planten og kanskje finne ut hvor jeg kan få tak i den.

Jeg kan opprette mapper og undermapper, samt "tagger" for senere å enkelt finne fram til f.eks. alle mine hvite stauder, eller alle staudene som er 20-30 cm. høye. Taggene setter du selv, ut i fra dine ønsker og behov. Klikker jeg på en tag, vises kun de plantene som har denne taggen på seg.

 Det første bildet viser hvordan Evernote ser ut når jeg jobber lokalt på egen PC. Før jeg åpnet programmet hadde jeg lagt inn ca. 150 nye notatet i web-versjonen. Så fort jeg åpnet programmet lokalt, startet synkroniseringen og etter en stund var alle notatene overført fra web til min maskin lokalt. Nå ligger alt lagret på harddisken og jeg kan fortsette å jobbe, uavhengig av om jeg har nettilgang eller ikke. Har jeg nettilgang mens jeg jobber lokalt, blir alt synkronisert underveis, uten at jeg behøver å gjøre noe. Har jeg ikke nettilgang, lagres alt lokalt og lastes opp neste gang jeg kobler til.
Jeg ser at ikonet for å legge til bilder, kan være litt vanskelig å finne. Klikk helt til høyre på verktøylinja, så får du opp flere ikoner, bl.a. bindersen som styrer vedlegg av filer og bilder.

Dette bildet viser web-versjonen. Har jeg brukernavn og passord tilgjengelig, kan jeg logge på her fra hvilken som helst PC og redigere/legge til notater herfra. Neste gang jeg åpner Evernote lokalt, blir disse nye notatene synkronisertog lagret også lokalt.













Her er telefon-appen. Her ligger alle mine notater og jeg kan redigere og legge til nye ved behov, også fra telefonen. Kan være kjekk å ha når man omgås likesinnede og ikke husker plantenavn el.l. når diskusjonene går høylytt i forsamlingen ;-) Appen for Android telefon laster du ned fra denne adressen. Finnes også for Iphone.
Når jeg tar et nytt bilde med telefonen, kan jeg velge å dele dette på Evernote, på samme måte som jeg gjør når jeg deler til f.eks. Facebook. Da opprettes et nytt notat hvor bildet legges og jeg kan legge til navn eller annen relevant tekst.

Det er også mulig å dele hele, eller deler av innholdet ditt i Evernote med andre. Jeg har foreløpig delt mappa "Stauder". Den finner du her
Her ser du alt jeg har lagt inn i mappa Stauder. Du kan velge å vise alle mine planter, eller å velge ut via mine"tags" f.eks. alle blå planter, eller alle som blomstrer i juni-juli, eller...., eller...... Fritt valg ;-)
Øverst i høyre hjørne finner du også en knapp hvor du kan velge å linke til min delte mappe, fra din egen Evernote konto. Da finner du raskt igjen notatene til andre som deler din interesse.

Jeg vil nevne at jeg ikke har noen økonomisk interesse av å dele dette. Det er kun et tips til dere lesere. Kanskje dere også har lett etter et program hvor det er enkelt å dele/oppbevare bilder og info om planter, oppskrifter, eller annet dere stadig savner å ha for hånden. Jeg tenkte f.eks. å legge opp et notat hvor jeg noterer spesifikasjonene på de forskjellige lyspærene vi bruker i huset. Når en pære ryker sliter jeg alltid med å finne riktig type og størrelse, med mindre jeg har med meg den gamle pæra. Lagrer jeg det i Evernote vil opplysningene alltid ligge tilgjengelig på telefonen. Problem løst :-)

Oppdatering: Jeg fant nettopp ut at det finnes en mulighet for å laste opp mange nye bilder automatisk, til nye notater i Evernote. Jeg som har sittet her og nitidig lastet opp ett og ett bilde :-\ Fra fanen "Tools" velger du "Import folders". Her kan du velge fra hvilken mappe du skal importere og i hvilken mappe filene skal legge seg i Evernote. Du kan legge opp til flere importregler samtidig, f.eks. De nye filene får da filnavnet som overskrift, men dette kan du enkelt redigere i etterkant. Det lønner seg å lage en egen midlertidig mappe, evt. med undermapper, med forminskede kopier av bildene du skal bruke. Velg at bildene skal slettes etter at de er lastet opp. Hvis ikke vil samme fil komme igjen og igjen når du har endret navnet på notatet. IKKE velg slett hvis du importerer fra orginalfilene dine. Da mister du dem.

Hvordan stamme opp Fuchsia?

En av mine “diller” er Fuchsia. Det finnes jo utallige vakre varianter. Noen så fargerike at de nesten er vulgære, noen små og skjønne, noen romantiske og noen som bare er vakre. Selvsagt er det også her noen varianter jeg ikke er like begeistret for, men de kan man jo bare styre unna.
Jeg er ikke så glad i Fuchsia som vokser som en busk nede i potta. Derimot har jeg stor sans for oppstammede planter. Som et lite tre, med stor, blomstrende krone. De fåes stadig kjøpt i hagesenteret om sommeren, til en forholdsvis høy pris og med preg av litt hastverksarbeid. Hvorfor betale i dyre dommer for noe man selv enkelt kan lage selv, ved hjelp av stikling, pinne, noe å binde med, saks og litt tålmodighet?
Det er ikke vanskelig å stamme opp sine egne Fuchsia. Man begynner med ett kraftig, rett skudd, enten en ferdig kjøpt stikling, som ikke er toppet, eller ett skudd man tar fra egen plante og lager stikling av. Jeg pleier å sette 4-5 slike skudd i ei potte, merke med sortsnavn og håpe på det beste.
Når jeg stikker Fuchsia gjør jeg ikke annet enn å stikke skuddene ned i ei potte med jord og vanne. Deretter plasseres potta i godt lys, i romstemperatur, uten direkte sol og nærmest glemmes en uke eller så. Jeg gidder ikke styre med plastposer, undervarme eller annen ekstraforpleining. Som regel går det veldig bra med denne metoden, så lenge planta er i god vekst når jeg tar stiklingene og potta ikke tørker helt ut, før stiklingene har fått røtter.
Når jeg ser hvilke stiklinger som setter røtter og vokser, potter jeg dem om en og en og setter på en lang støttepinne som stiklingen blir bundet opp langs. Nå fjerner jeg alle sideskudd som forsøker å vokse ut. men bladene langs stammen lar jeg foreløig være. Pass godt på at ikke toppskuddet skades.
Det er viktig å følge opp med oppbinding, etterhvert som stiklingen vokser, slik at den ikke vokser skjevt, eller knekker.
La stiklingen vokse til den er så høy som du vil ha den ferdige planta. Jeg synes 50-70 cm. er passende høyde, men det er smak og behag. Jeg foretrekker å overvintre slike oppstammingsprosjekt under lys, i kjelleren, hvor de holdes i svak vekst gjennom vinteren. Lar man dem gå i dvale, er det fort gjort at toppen dør gjennom vinteren og planta begynner å sette sideskudd i steden for å vokse mer i høyden. Når planta har oppnådd ønsket høyde kniper du av toppskuddet. Fra nå av fjerner du fortsatt alle sideskudd nedenfor de 3-5 øverste bladfestene. Skuddene som kommer i de øverste bladfestene skal danne krona på “treet”.
Hvis du nå ikke følger med, blir resultatet som på bildet. En spikete og lite dekorativ plante. Her må noget gjøres, straks.

Etter en brutal runde med saksa, er vi i gjenge igjen. Det gjør ingen skade å la skuddene vokse seg så lange som på bildet over, men du vil raskere få en tett og fin krone, hvis du er flink til å knipe skuddene oftere. Knip etter 1-2 bladpar, fram til du synes krona er tett og stor nok. Først da lar du skuddene vokse og danne blomster. Jeg kniper nok minst 4-5 ganger første sesongen, før jeg faller for fristelsen å la planta blomstre.
Når det begynner å danne seg en krone og blomstene kommer, blir det ofte for tungt for den foreløpig spinkle stammen. Pass derfor godt på de første årene og ha gjerne 2 støttepinner som går godt opp i krona, på hver plante. Bind tett, men pass på å ikke binde for stramt, slik at stammen ikke har plass til å vokse. Juster evt. underveis, slik at det ikke blir tynne, svake punkt oppover stammen, der bindingene har vært.
Plantene på bildet begynte jeg å stamme opp i fjor sommer. De fleste er toppet nå i våres og har begynt å danne krone.
Det tar 2-3 sesonger før du har fått et ordentlig lite tre. Etter det klippes Fuchsiaen tilbake på høsten og behandles som alle andre “Fuchser”. Side- og rotskudd som kommer i jordskorpa og oppover stammen fortsetter du selvsagt å fjerne. Ettersom årene går blir stammen mer og mer treaktig og du kan forsiktig se om støttepinnen(e) kan fjernes.
Det tar litt tid, men resultatet, ved tålmodig og nitidig kniping og oppbinding, belønnes med en staselig plante, som gjerne gir flere imponerende blomstershow gjennom sesongen.

Oppstammede Fuchsia er lekre hvis de plantes i bed, men de kan selvsagt gjerne stå i potte. Husk da bare på at krona blir tung og de bør stå i en tung krukke, slik at de ikke velter om det kommer et vindkast.
Lyst til å prøve? April er en finfin tid å begynne på. Lykke til :-)

Effektiv pinsehelg

Til tross for besøk av barn og barnebarn ble helgen ganske effektiv, sett med hage- og drivhusøyne :-) Ungdommene har det jo så travelt og er stadig på farten, så det ble lange perioder med fritid, som jeg kunne bruke i drivhuset.
"Mågjøreinnlegget" fra før helga er oppdatert og jeg har faktisk fått gjort en god del :-)
Mengder av planter som sårt trengte ompotting har fått ny jord, større potter og godt med gjødsel. I mangel av potter, måtte jeg være litt kreativ. Hauger og lass med tomatplanter ble pottet om i "hundeposer" i steden for potter. En god neve med hestemøkk i bunnen, fyllt opp med ny jord på toppen. De skal selges på stand i Sandefjord 5. juni og posene var en god løsning, siden de var greie å stable i de grønne kassene. 12 stk. tomatplanter passet akkurat i hver kasse.

Tomat, agurk, paprika, blodbeger, engletrompeter og litt diverse, klare for salg om snaut 2 uker.

Frøplantene med Brugmansia, som jeg pottet om i større potter for et par uker siden, har eksplodert etter at de fikk ny jord og gjødsel. Jeg tror de må ha vokst 20-25 cm. i løpet av 2 uker :-O De må IGJEN ha større potter og mer plass. De burde vel kanskje vært utendørs snart, men jeg tenkte jeg skulle ha dem i drivhuset i år, i håp om at de blomstrer allerede 1. sesongen. Da kan jeg nemlig kvitte meg med de som ikke er noe spennende, allerede i høst. De stakkarene som ikke ble prioritert ved forrige ompotting, står og sturer med gule blader og minimal vekst. De bør vel ha 1. prioritet til å få nye potter tenker jeg.


I hagen er Primula og aurikkelblomstringen i full gang. Det ekploderte når varmen kom. Jeg har gått og vært engstelig for at ikke auriklene fra Konkel ville blomstre noe særlig i år. De stod lenge med bare blader. Det var visst ingen grunn til bekymring. Tror ganske sikkert jeg kan skryte av å ha over 100 Aurikler som blomstrer nå. De står spredt litt her og der, så det ser ikke så voldsomt ut. Tror kanskje jeg skal vurdere å samle en del av dem i rosebeddet når de er avblomstret. Da kan de stå der samlet og stråle neste vår, før rosene rekker å bli store.

Det er vanskelig å skulle velge, men dette er en av årets favoritter. Jeg har tatt mengder av bilder, som jeg etterhvert skal legge ut i aurikkelalbumet Foreløpig inneholder det bilder jeg tok i fjor, rett etter at jeg fikk alle de flotte plantene.

Jeg har ikke sjekket skadene etter nattens regn og vind, men jeg har bange anelser. Utenfor drivhuset står det 40-50 store Brugmansia, som nettopp er pottet om i ny jord. De har dermed ikke rukket å rote seg noe større i pottene og jeg mistenker at en del av dem nærmest har blåst ut av potta i løpet av natta :-( Blir nok en ryddesjau i ettermiddag, når ungdommene er trygt avlevert på Torp, for hjemreise.

Nød lærer naken kvinne......

Har du, som meg, mange halvstore potter som liksom ikke passer i ordinære plantebrett og som det er umulig å vanne der de står på hyller og gulv, uten skål under?

Planter som oppbevares i kjeller og drivhus gjennom vinteren, skal som kjent ikke ha særlig med vann. Dermed blir jorda knusktørr og slipper pottekanten. Når man begynner å vanne igjen, renner 90% av vannet rett gjennom pottene og plasker ned fra hyllene. Det renner da gjerne ned i nakken min, når jeg studerer nedre hylle, eller nedover buksebeina, slik at jeg blir våt og kald :-( I mangel av nok undervanningsbrett, måtte jeg bruke fantasien.

For å gjøre vanningen enklere og samtidig utnytte hylleplassen maksimalt har jeg nå tatt i bruk noen gamle voksduker, som fortsatt ver hele, men som neppe ville blitt brukt til noe bord igjen. Litt kraftig plast kan også brukes. Jeg har klippet dem til, slik at de rekker ca. 5 cm. utenfor hyllekanten på alle sider, brettet opp i hjørnene og brukt en ordinær stiftemaskin til å stifte hjørnene sammen. Pass på å brette hjørnene slik at "åpningen" vender oppover, da renner ikke vannet ut. Hvis sidene henger litt, bruker jeg en bit pakketeip el.l. og teiper duken til ei potte. Noen steder har jeg lagt lekter i kanten, som holder duken oppe. Da stifter jeg duken til lektene, hvis den ikke holder seg greit på plass uten.































Nå kan jeg vanne rett på duken, slik at pottene kan få trekke vann, akkurat som de gjør på et undervanningsbrett. Hyllene beskyttes og holder seg like fine og jeg slipper alt vannsølet på gulvet. Så lenge duken/plasten er hel kan løsningen brukes på hyller av tre også.
Når sesongen er over og alt er flyttet ut, er det bare å ta duken ut og spyle den ren, henge til tørk og legge den vekk til neste innesesong.

Mangler man undervanningsbrett går det sikkert an å videreutvikle dette med lekter med ei plate oppå og undervanningsduk over, som henger ned i vannet som voksduken holder. Det har jeg ikke forsøkt ennå, men jeg har tenkt tanken.


Nå er det straks påskeferie og gjett om det skal bli deilig. Late dager, uten andre oppgaver enn dem man velger selv :-)

God påske til dere alle!