søndag 19. desember 2010

Kong vinter har vunnet - jeg kastet inn håndkleet

Siden tidlig i november har gradestokken ligget langt nede på minustallet. Mediene skriker over seg om lave nivåer i vannmagasinene og dyr strøm. Den første tiden tenkte jeg "dette går snart over og vi får mer normale temperaturer igjen". I drivhuset hadde jeg nemlig 2 stk. ovner, hver på 3,3 kw, til å holde temperaturen over null. Etterhvert som dagene og ukene gikk, fikk jeg mer og mer angst for den kommende strømregninga. Plantene nærmest veggene var allerede kraftig frostbitt, etter flere dager med rundt -20 ute. Ovnene klarte å holde temperaturen oppe, men det var FOR mye kulde langs vinduene og plantene sturet. Det var ikke lenger noe kos å titte innom drivhuset, for å se hvordan det stod til. Jeg tenkte mer og mer på å gi f.... i alle plantene og bare skru av varmen. De er ikke SÅ verdifulle at de er verd å bruke et uhyggelig antall tusenlapper på, for å berge dem gjennom vinteren.

Da jeg nevnte tanken ved middagsbordet her om dagen, protesterte faktisk gubben (som ikke er planteinteressert). Han syntes det var ille å miste alle de flotte plantene, uten å gjøre en innsats for å redde dem. Han foreslo derfor at vi heller skulle forsøke å kjøre de minste plantene opp til planterommet i kjelleren og plassere de største i "furtebua" hans i uthuset, hvor han allikevel har på litt varme.
Som sagt så gjort. I går ettermiddag var det bare noen få kuldegrader og mulig å flytte planter, uten å drepe dem på veien mellom drivhus og bil/uthus. Vi tømte drivhuset for planter, i løpet av et par ettermiddagstimer. Fuchsia, knoller/løker og noen mindre Engletrompeter ble stuet inn i bilen og lempet inn i kjelleren og de store plantene ble stuet inn i det aller helligste i uthuset.

Nå gjenstår å tømme vanndunkene og en tur til med bilen med planter i, før jeg kan slå av varmen og gå jula i møte, uten å bekymre meg for strømforbruket og om ovnene klarer å holde temperaturen oppe. Strømregninga for november og desember blir garantert vesentlig høyere enn jeg ville ønsket, men resten av vinteren vil nok bli mer normal etter dette :-)

Jeg regner med at den verste kulda er over i løpet av februar. Så i februar/mars fyrer jeg opp drivhuset igjen, rydder, vasker og starter opp en ny drivhussesong.

torsdag 16. desember 2010

Fanget de fleste julegavene - men julestemningen uteblir.

I ettermiddag fikk jeg endelig mannet (eller passer det bedre å si kvinnet?) meg opp til årets julegaveshoppingrunde etter jobb. Jeg fikk fanget de fleste julegavene på et par timer, selv om jeg i år møtte rimelig uforberedt og egentlig ikke ante hva jeg skulle kjøpe til de forskjellige. Nå mangler det bare å finne på noe til gubben og kanskje litt mer til barnebarnet, så er det verste overstått for i år.

Jeg er nok ikke så veldig kvinnelig. Jeg mangler nemlig dette genet som gjør at veldig mange kvinner elsker å fly rundt i byen og shoppe, shoppinggenet. Det er uker, om ikke måneder, mellom hver gang jeg er i byen og når jeg en sjelden gang er der, har jeg vanligvis en liste i hodet over det jeg MÅ gjøre og hvilke butikker jeg da må besøke. Stadig ender det med at den butikken jeg skulle i, enten er konkurs, eller har flyttet, siden jeg sist var i byen. Hvorpå jeg blir springende hvileløst rundt for å lete etter den nye butikken, eller et brukbart alternativ, hvor jeg får tak i det jeg skal ha. Det eneste gode slike turer fører med seg er at det gjerne er DA, mens jeg leter etter en butikk, at jeg finner noen nye klær eller sko. Det å dra til byen ens ærend for å handle klær og sko er nemlig en aktivitet som krever lang planlegging og opparbeidelse av mot og energi. Ofte har sesongen skiftet innen jeg får rotet meg til byen og det er slett ikke enkelt å få tak i vinterstøvler og dunjakke i april, når sandaler og minimale singleter har tatt det meste av plassen i butikkhyllene. Når jeg endelig har bearbeidet meg selv nok til å ta en slik runde, ender det gjerne opp med at jeg kommer hjem med noe nytt til gubben, huset og barnebarnet, men lite eller ingenting til meg selv. Impulshandling er tingen når det gjelder fornying av garderoben og jeg må vel tilstå at garderobeskapet bærer preg av at jeg ikke er hverken motebevisst eller shoppinggal. Også i dag, midt i julegaveshoppingen, klarte jeg å fange noe til meg selv. Plutselig sprang jeg på et par støvletter som var omtrent akkurat slik jeg hadde sett for meg at jeg ville ha. At de i tillegg var satt ned med 50% var en hyggelig bonus :-) Så nå kan de gamle, utgåtte støvlettene, som suger vann omtrent som en svamp, pensjoneres og jeg kan sko meg i nye skinnstøvletter, med gode skinnsåler inni, når jeg skal på jobb i morgen.

Nei, shopping av klær, sko, sminke, gaver og interiør er nok ikke min greie. Det bør helst gå rask og smertefritt, uten alt for mye prøving og uten at det smerter lommeboka alt for mye. Gi meg derimot et velassortert hagesenter, eller et nettsted med frø eller planter, så skal jeg vise deg at shoppinggenet nok ikke er helt fraværende. Trine kan hun også. Hun må bare tilbys de rette varene, som trigger det slumrende shoppinggenet nok til å våkne fra dvalen ;-)

Julestemningen, som jeg trodde jeg skulle fange litt av samtidig med julegavene, er fortsatt fraværende. Jeg var så konsentrert om oppgaven at jeg knapt la merke til at byen var julepyntet og julemusikken strømmet ut av høyttalerne på kjøpesenteret. Selv julesnøen er på plass, til tross for regn og mildvær sist natt.
Vi har bestemt oss for ikke å ha juletre i år, men forhåpentligvis dukker det opp litt julestemning til helgen, når jeg finner fram nisser og juleduker. Litt jul i stua må vi jo ha, selv om vi ikke er hjemme på julaften og skal jobbe fullt i romjula.

Det blir helt sikkert en veldig hyggelig jul i år også. Den kommer bare litt brått på, når man ikke forstår at det er jul før man sitter ved middagsbordet på julaften og pakkene ligger klare under treet ;-)

lørdag 11. desember 2010

Plantepakke i desember og de første frøene i jorda

Ja, jeg sier bare; de gærne har det godt. ;-) I dag hentet jeg de siste røttene fra importen fra Rare Plants. Denne bestod av følgende: Trillium grandiflorum snowbunting, 2 Anemone Nemorosa viridescens, 2 Anemone Nemorosa Royal Blue, 2 Anemone Nemorosa Vestal og 2 Anemone Nemorosa Bracteata plena.

Tidligere i år kjøpte jeg også Anemone Nemorosa. Disse ligger gjemt under snø og tele i påvente av våren. Anemone Nemorosa Green Fingers, Anemone Nemorosa Monstrosa B, Anemone Nemorosa Blue Eyes, Anemone Nemorosa Green Crown og Anemone Nemorosa Monstrosa A. Se bilder av disse i dette innlegget fra juni 2010. Jeg trodde faktisk jeg hadde dobbelbestilt noen, men jeg ser nå at jeg faktisk har kjøpt 9 forskjellige :-) I tillegg har jeg en dobbel hvit og en enkel gul fra før av. Så utvalget av hvitveis bør kunne bli bra etterhvert, hvis alle overlever og trives.

Hva gjør man så med røtter som blir levert lenge etter at frosten har bitt seg fast og telen går langt ned i bakken? Jo, man planter dem i potter, vanner veldig forsiktig og plasserer det hele i garasjen, hvor det er tilnærmet frostfritt, men allikevel litt frost når gradestokken kryper under -10 ute. Der får de stå til den verste vinteren er over og jeg kan få dem ut, der de hører hjemme. Mulig jeg må ta dem inn i drivhuset eller planterommet når det blir varmere i været. Regner med at de da bil begynne å spire og en mørk garasje er jo ikke optimal for vekst og blomstring.

Takk til Carina for jobben med bestilling og fordeling av planter :-)

Apeskrekkfrøene, jeg fikk av Homer66 for et par måneder siden, har ligget i fuktig jord på kjølerommet siden. Nå er de nettopp plantet i hver sin potte og står og trekker vann før de skal på plass i kjøkkenvinduet. Håper jeg er like heldig med spiringen denne gangen, som jeg var for et par år siden da jeg fikk frø sist. Frøene så i hvert fall saftspente og fine ut, etter kjølebehandlingen, så jeg håper det beste.

torsdag 2. desember 2010

Støpe lys – En hyggelig hobby i vinterkulda

Siden jentene var små har vi hvert år, før jul, dyppet og støpt lys i mange farger og varianter. En hyggelig og morsom vintersyssel som både store og små kan være med på. Ikke så veldig egnet for de aller minste kanskje, stearinen er jo ganske varm, så en viss kontroll må man ha. Mine jenter har vært med omtrent siden de begynte på skolen, under tilsyn og med en mors falkeblikk når de skulle håndtere noe varmt. Først var de med på å dyppe lys, men etterhvert som de ble større fikk de også være med på å støpe fine “kubbelys” i diverse fasonger. Nå er eldstejenta snar 20 år, men fram til i fjor var hun med på lysstøping før jul.

Slike aktiviteter har det med å ta av litt her i huset og når vi først er i gang holder vi det gående til vi ikke orker mer, eller til vi er ferdige. Ett år, da yngstejenta var 8-9 år ble det sent. Vi var alle trøtte, men vi måtte jo få dyppet ferdig de lysene vi hadde begynt på. Ca. kl. 02.00 på en fredags- eller lørdagskveld, henger englebarnet mitt ut av kjøkkenvinduet (for å kjøle ned lysene før neste dypp). I anstrengelsen slapp hun en kjempefis. Alle vet vel hva som gjerne skjer når slike uhell skjer, samtidig som alle er trøtte og slitne?  Latterkrampe er stikkordet. Der stod vi da, midt på natta, med vinduet på vidt gap og skoggerlo, da jentungen hylte ut over hele nabolaget “mamma slutt å le, jeg tisser på meg” :-D Gode minner som fortsatt fremkaller latter når vi snakker om det, men gudene må vite hva naboene trodde, hvis noen fortsatt var våkne ;-)

Former, stearin, veker, fargepigment og evt. pynt til lysene, kjøper jeg fra Sløyddetaljer. De har greie priser og et godt utvalg av fargepigment og former. Lysmassen smeltes i vannbad på komfyren. Vær forsiktig så ikke den smeltede massen blir for varm. Den kan begynne å koke og da er veien kort til brannskader og kanskje også brann. Jeg lar vannet koke opp og skrur så ned temperaturen slik at vannet holder seg varmt, uten å koke. Man får kjøpt egnede smeltekar og klype til å holde dem med, men man kan selvsagt bruke hva man har, bare det tåler varmen.

2010-12-02 17-26-54 - IMG_2252 

2010-12-01 20-46-59 - IMG_2249Adventlysene mine støper jeg selv. I år har jeg brukt krystallmasse, som gir en “krystallisert” overflate på lysene. Slike lys renner en del, så det er lurt å ha et lysfat med litt kanter og ikke bruke pynt som man har tenkt å gjenbruke. Jeg har valgt å gjøre det enkelt i år og har kun brukt kunstig snø og noen “diamanter” i fatet.

 

Jeg liker litt rustikke lys og for å få til dette smelter jeg først stearin i ønsket farge, som jeg heller på et bakepapir på en bakeplate og lar stivne. 2-3 mm tykt lag er passe. Blir det tykkere blir det tungt å brekke platene i biter etterpå. Når dette har stivnet brekker jeg stearinen i småbiter. Bitene fyller jeg i formene, etter at veken er på plass. Deretter fyller jeg på med flytende støpemasse i samme, eller litt lysere farge.

2010-12-01 21-04-36 - IMG_22512010-12-01 20-44-39 - IMG_2248 

Kjøkkenet ser ut som en slagmark mens jeg holder på med dette og det er absolutt en fordel om det er kaldt ute, som nå. Da setter jeg de fulle formene ut på terrassen og lysene stivner vesentlig raskere enn om de skal stå på kjøkkenbenken.

Et par ting jeg har lært meg underveis er:

-Jo varmere støpemasse, jo blankere lys. Rene former og skikkelig varm stearin, gir blanke fine lys. Er støpemassen for kald og/eller formene ikke er rene, blir overflaten gjerne skjoldete og ujevn.

- Stearin krymper når den blir kald. Pass derfor på å alltid ha litt stearin igjen, i samme farge, som du kan fylle opp med når lysene har stivnet. Særlig viktig på kulelys som fort blir litt “amputert” hvis man ikke har noe stearing igjen å etterfylle med.

- Ikke bruk for tykk veke. Jeg bruker KUN veke nr. 10. For tykke veker gir lys som brenner med stor flamme, renner ekstremt mye og soter veldig. Tykkere veke kan sikkert brukes i ekstra tykke lys, men i alle de formene jeg har kjøpt holder det lenge med nr. 10.

- Restene som blir igjen når lysene er nedbrent samler jeg opp gjennom året og hvis jeg kjøper kubbelys i løpet av året, passer jeg på å kjøpe gjennomfargede lys. Restene sorteres etter farge og smeltes om i neste støperunde. Rester av veker siles av gjennom et dørslag og lysstumpene får nytt liv i nye hjemmelagede lys.

- Lyst støpt med krystallmasse er vanskeligere å få ut av formene. Disse må gjerne holdes litt under godt varmt vann før man får dem ut. Pass på å ikke holde dem under vannet for lenge, slik at overflaten smelter. Da mister lyset den krystalliserte overflaten der det har vært smeltet. Dette synes godt på bildet av adventlysene mine. Kantene har stedvis fått en annen nyanse pga smeltingen.

2010-12-02 17-28-16 - IMG_2254

Dette er resultatet etter et par kvelders “jobb”. Er neppe nødvendig å kjøpe kubbelys de neste månedene :-)