Cuba 2018 - Isla de la Juventud

I serien reisebrev fra Cuba har jeg lyst til å hoppe til slutten av vår 16 dagers tur. Da turen ble planlagt var jeg veldig klar på at om vi skulle til Cuba, skulle vi ha noen dager i bade- og turistbyen Varadero, langs nordkysten av Cuba. Varadero var vel nesten eneste byen, utenom Havanna, som jeg kjente til på øya, så dermed var det en naturlig tanke.
Heldigvis bestilte vi ikke noe konkret der, i første omgang, men vi brukte tiden fram mot avreise på å orientere oss litt på nett. Vi googlet, tittet på kart og leste andre sine erfaringer. Fortsatt bestemt på at de siste dagene i ferien ville vi ha "badeferie", men ikke lenger SÅ bestemt på at det skulle bli i Varadero. Late dager, sol og turkis hav, var hovedmålet. Bare noen dager før avreise fant vi Isla de la Juventud, som ligger utenfor sydveskysten av Cuba. Dette så ut til å være spennende, litt anderledes og ikke minst, vesentlig mindre turistpreget enn Varadero. Isla de la Juventud blir markedsført (i den grad Cuba markedsfører noe som helst) som et eldorado for dykkere fra hele verden. Her er det store områder med flotte dykkesteder. Store deler av øya er nasjonalpark.

Det var mulig å komme seg ut til øya, enten ved å ta ferge fra fastlandet, eller fly fra Havanna. Fergen gikk fra et litt gudsforlatt sted langs kysten, hvor det ikke umiddelbart var noe overnattingssted å finne.Vi endte derfor opp med å reise tilbake til Havanna og velge lokalfly. Eneste ledige var da billetter på morgenavgangen, som skulle gå fra Havanna kl. 07.00. Det ble tidlig opp og drosje til flyplassen kl. 04.00. Det var ikke mange turister blant de reisende denne morgenen, men vi fant nå skranken, fikk sjekket inn og satte oss til å vente. På en skjerm i avgangshallen stod det ingen avganger, kun ankomster. Langt om lenge dukket avgangen opp på skjermen, i rute. Vi ventet og ventet og ventet litt til, uten at noe skjedde. Når klokken nærmet seg 08.00 kom det plutselig opp "forsinket" eller noe lignende, på skjermen. Alt var jo på spansk, og det er ikke vår sterkeste side. Vi ventet enda litt til, før en kar kom ruslende og forklarte at flyet var forsinket pga "weather conditions", men vi skulle reise så fort som mulig..... "Weather conditions" hva innebar det da tro? Været var jo ikke spesielt dramatisk i Havanna denne morgenen. I etterkant fant vi ut at det trolig var tåke ute på øya, som gjorde at det var vanskelig å ta av/lande, som var årsaken. Litt smånervøse for om vi i det hele tatt ville komme oss avgårde, ventet vi enda litt til. Til slutt måtte vi ha noe å bite i og jeg fikk fanget et par halvtørre sandwitcher og en cola. Da klokken var litt over 10.00 begynte det å skje ting. Jammen meg fikk vi gå ombord og flyet vendte nesa sørøver. Flyplasser er jo generelt drepens kjedelige og en liten, sliten, innenlandsterminal på Cuba, er ikke det stedet man helst tilbringer en formiddag.
Noen timer senere enn opprinnelig tenkt, landet vi på den minste flyplassen jeg noen gang har sett. Her ble vi guidet inn i en liten ankomsthall, med et bagasjebånd som knapt var 5 meter langt.
Mens vi ventet på bagasjen kom ei lita dame i sykepleieruniform bort til oss og skravlet i vei på spansk. Vi forstod etterhvert såpass som at hun skulle notere hvor lenge vi skulle være, hvor vi skulle bo og hva vi gjorde der. Temperaturen i panna ble målt, passene sjekket og vi fikk passere.

Utenfor ble vi raskt oppsøkt av en smilende kar, som tilbød transport til hotellet. 30 cuc=30$ skulle han ha, for en snau times kjøring over til andre siden av øya. Kjøretøyet var, ikke overraskende, en fhv. skranglete versjon av en gammel amerikaner, med leopardmønstret setetrekk og ødelagte fjæringer. Det var en interessant tur, gjennom fhv. øde områder. Vi ble stadig mer spent på hva som ville møte oss, når vi kom fram.

Vi burde nok ha undersøkt LITT mer før vi valgte hotell, men vi endte nå opp på Hotel Colony, siden vi faktisk trodde det var øyas eneste hotell. Dette skulle være et hotell som var mye brukt av dykkere og vi hadde vel sett for oss at det kom til å være litt liv her, samt at det var gode muligheter for bading og snorkling. Det viste seg senere at det var et par hoteller/moteller til, som nok lå mer sentralt på mer bebodde områder av øya. Hotel Colony var stedet vi valgte, men som gud trolig forlot, for lenge siden. 

Da vi ankom stod det 3 damer i resepsjonen og tok imot oss. De hadde ventet SÅ på at vi skulle komme. Knapt et menneske var å se noe annet sted... Et par stykker lå ved bassenget og det puslet en kar i baren like ved.

Vi hadde bestilt hotellrom, men oppgradering til bungalow kostet 10 cuc pr. døgn, så vi "slo på stortromma" og valgte det. Akkurat det angret vi ikke på. Vi fikk en stor, romslig bungalow, i første rekke mot stranden, havet og solnedgangen. Omgivelsene var flotte, bungalowen fin, om enn litt sliten og vi kjente roen senke seg, etter en litt stressende morgen, med litt nerver og venting.

Det var halvpensjon (frokost og middag) i hotellprisen, men lunsj måtte vi kjøpe i bassengbaren. En lokal helstekt fisk, ris med brune bønner og litt salat, smakte helt OK, men ølen var nok det beste. Cubanske mat er generelt ikke noe å skrive hjem om, men vi fikk nå i oss det vi trengte for å stoppe romlingen i magen.
Bassenget og bassengområdet var, som det meste på Hotel Colony, slitent og lite vedlikeholdt. Hullete og rustne parasoller, mosegrodde heller og slitne solsenger. Uansett var det helt OK å lande ved bassenget, med et par kalde pils og nyte ettermiddagssola. Det gikk etterhvert opp for oss at baren stengte kl. 18.00. Så om vi skulle ha noe mer der, måtte vi bunkre. Andre muligheter for handling fantes jo ikke på denne litt gudsforlatte plassen. Vi bunkret noen øl og et par mohito til å ha på rommet og tilrakte en fredfylt kveld med å nyte utsikten, solnedgangen og rusle barbeint på stranda.

Etterhvert var det tid for middag... Litt spente ruslet vi bort til hotellet og fant etter litt leting ut at middagen ble servert i noe som tidligere hadde vært hotellets casino. Et innvendig rom, som kunne minne litt om en spisesal på et internat el.l. Det vi trodde ville være middagssalen, med plass utendørs og gode vinduer, var lukket og stengt. Der var vi, alle hotellets gjester. Oss 2, et par fra Russland og ei engelsk dame, som reiste alene. Maten var sådær, men servitøren viste seg å være en særdeles sosial og trivelig fyr, med gode språkkunnskaper. 

Her fikk vi info om både hotellet og hvilke muligheter som fantes for aktiviteter i området.

I løpet av kvelden forstod vi at å sitte på hotellområdet hele dagen, ville bli drepens kjedelig. Så ved frokosten dagen etter, bråbestemte vi oss for å hive oss med på snorklingstur med en lokal båt. Sekken ble pakket med badetøy og vi kastet oss på bussen, med knappest mulig margin. DET ble en avgjørelse vi ikke angret på, som jeg skal fortelle om en annen gang.

Utsikten fra terrassen vår.

Cuba 2018 - Casa particulare

Det tradisjonelle og trygge når man ferierer i utlandet er jo å leie seg inn på hotell. Det er ofte fhv. dyrt, upersonlig og veldig likt fra land til land. Men trygt og godt er det jo.
De senere årene har det vokst fram utallige andre alternativ, i form av privateide rom, leiligheter og villaer, verden rundt. AirBNB var nytt for oss, fram til denne turen, men skal nok brukes aktivt også for senere turer i inn- og utland.


På Cuba er det aller meste statseid og -drevet. Cubanere jobber for staten, hvor de tjener "knapper og glansbilder". For de aller fleste er det langt fra nok til å leve av, selv om de også får tildelt månedlige rasjoner av basisvarer som ris og bønner.  Etter det vi hørte lå månedsinntekten fra 10-15 CUC (1CUC=1 dollar) og oppover. Cubanerne benytter derfor enhver anledning til å tjene noen ekstra CUC, for å spe på en minimal inntekt. Normalt får ikke private eie, eller drive forretning, men det finnes noen unntak. Et av dem er utleie av rom.

For noen år siden fikk cubanerne lov til å leie ut rom i sine egne boliger, til turister (Casa Particulare). Dette er en ypperlig måte å tjene noen ekstra CUC på, for de som har eget hus og kan stelle i stand ett eller flere rom, som kan leies ut på døgnbasis. Ordningen krever lisens og utleierne skatter til staten, både i form av et månedlig beløp og en prosent av faktisk leieinntekt. Det er krav om at leietakerne registreres, på samme måte som når man bor på hotell.
Mange av de som leier ut har også kontakter for transport, guiding/turer og gode anbefalinger for restauranter og steder som er verd å besøke. For oss som førstegangsbesøkere på Cuba, gav dette oss verdifull info og mange gode tips.

Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg, valgte vi å bo i hovedsak i Casa particulare på Cuba. Vi var vel kanskje LITT feige, siden vi fant 3 steder som alle drives av norske damer, i samarbeid med cubanere. Vi snakker ikke spansk og det føltes derfor trygt å velge slik vi gjorde. Det skal sies at de 2 casaene i Havanna ikke har norsktalende vertinne tilstede hele tiden. Men selv om de selv ikke er tilstede, har de samarbeidspartnere som tar godt vare på gjestene.

Det første stedet vi fant via google var Casa de Norge i Trinidad. Casa de Norge drives av cubaneren Norge (uttales Norrhe) og norske Marianne, fra Kongsberg. De leier ut 2 rom i sitt eget hus og her fikk vi leie det grønne rommet på taket. Stort rom med et fantasifullt gulv, aircondition og eget bad. I patioet serveres det deilig frokost og om man vil, lager Norge både lunsj, middag og coctails for en rimelig penge.
Da vi var der var det et annet norsk par i det andre rommet, samt flere norske venninner av Marianne på besøk. Dermed ble vi alle invitert med på en festkveld med servering av deilig svinestek med ris og grønnsaker. Ved siden av utleie driver de også et reiseselskap som tilbyr dagsturer med guide og/eller turer som går over flere dager. Den ene guiden er ei nydelig Cubansk dame, som snakker utmerket engelsk og som vi raskt ble veldig glade i. Vi valgte en dagstur til nasjonalparken Topes de Callantes. Noe som for oss var et utmerket valg. Kommer mer om den turen senere.

Gulvet på rommet vårt

Patioet-hagen

Skal du besøke Trinidad og ønsker å bo i et casa, anbefaler vi absolutt at du tar kontakt med Marianne/Cubakone og sjekker om de har ledig plass.

Utsikten fra balkongen hos Casa Nini. En typisk gate i Havanna,
som akkurat nå var preget av massive gravearbeider

Når vi først hadde kommet over "skrekken" for å bestille denne typen bosted, fant vi AirBNB, hvor vi søkte videre etter bosted i Havanna. Plutselig en dag fikk jeg beskjed fra gubben om at hotellet de 3 første nettene var avbestilt, til fordel for 3 netter i Casa Nini, sentralt i Havanna. Igjen var det norsk eier. Nina bestilte bil til oss fra flyplassen og tok imot oss da vi ankom Havanna, etter en lang reise fra Norge. Ingen tvil om at hun kjenner Havanna og vet hvor man bør gå og hvilke steder det er like greit å holde seg unna (som f.eks. de statlige restaurantene).

Frokosttid i Casa Nini

Casa Nini ligger i San Rafael, i gamlebyen, bare få meter unna restaurant San Cristobal, som Obama bl.a. besøkte, når han var i Havanna for et par år siden. Leilighete ligger en passelig rusletur unna Habana Vieja og Parque Sentral, med flere store, flotte hoteller , regjeringsbygget, teateret og turistområdet. På vei nedover passerer man en park, hvor det er tilgang på internet og salg av internetkort. Internet er en historie for seg selv på Cuba. Kommer tilbake til det.
Etter en helt nydelig frokost, bestående av masse frisk frukt, egg, skinke og bruchetta, var vi klare for å oppleve Havanna og byens tilbud.

Casa Nini samarbeider med casa Mili som bl.a. driver dansestudio, hvor man kan kjøpe timer og lære seg Salsa. Skal de ut en kveld, inviterer de ofte med seg gjestene, hvis de er interessert i dans og musikk.
Casa Nini kan virkelig anbefales som bosted, for oppholdet i Havanna. Bestill via AirBNB.

Fra balkongen i Casa Frida

Det siste stedet vi leide oss inn var Casa Frida, som også ligger i gaten San Rafael, bare 500 nr. høyere enn Casa Nini. Nå er vi i Centro Havana, nært på det store Hotel National og Malecon. Frida er ikke så ofte tilstede selv, men det gjør ingenting når hun har Yasel til å hjelpe. Han snakker utmerket engelsk og er en veldig hyggelig og hjelpsom vert, enten du trenger hjelp til å finne spisested, eller leie en gammel cabriolet til sightseeingturen. Vi fikk gleden av å tilbringe en flott dag i Havanna, sammen med både Frida og Yasel, før vi reiste videre til Isla de la Juventud. Yasel fikset transport til flyplassen for oss, midt på natta og stod opp og så oss vel avgårde.

Om vi hadde flaks med våre 3 valg av casaer, vet jeg ikke, men erfaringene så langt var udelt positive. Ikke samme standard som på et fint hotell, men alle rommene hadde egne bad, var rene og pene og vertskapet var hyggelige og hjelpsomme. Med tanke på hva det kostet, og ikke minst hvor mye hjelp og tips vi fikk, var ikke dette noe å være redd for.

Du finner alle 3 i linker i innlegget + at de også har egne sider på Facebook. Søk på hhv. Casa Nini, Casa Frida og Cubakone travels så finner du dem.

Deilig middag på San Cristobal, med Frida og Yasel

Cuba 2018 - Ikke den typiske "sydenturen"

Høsten 2017 begynte vi å snakke om en ferietur på vinterstid. Vi har de siste årene feriert hovedsakelig i Alanya, vår og høst, med unntak av noen sommerturer i Europa, på 2 eller 4 hjul. Vi har nok vokst litt i fra den typiske "sydenturen", som i hovedsak består av sol og bad. Vi ønsker litt mer opplevelser og går ikke av veien for å bruke beina, for å komme fram til steder verd et besøk. Kanariøyene ble raskt erklært som kjedelig og utelukket. Kapp Verde var vi innom, som et alternativ, før vi vendte oppmerksomheten mot Karibia og de mulighetene som finnes der. Også der er det jo mange flotte øyer og luksuriøse resorter, hvor hovedfokus er strand, bad og dykking. Men vi ønsket, som sagt noe mer enn sol og bad. Hva med Cuba? Et land vi visste lite om, men som framstår som spennende, annerledes og kanskje litt utfordrende å reise i....... Vi brukte ikke så mange minuttene før vi var enige om at jo, Cuba skulle bli reisemålet for vinteren 2018. Nå som det så smått har begynt å åpne seg muligheter for samarbeid og handel mellom Cuba og USA, kan det jo skje store forandringer på Cuba, de kommende årene. Tanken var å oppleve landet slik det er og har vært i mange år.

Dette bildet kjøpte jeg for de siste CUC på flyplassen i Havanna.

Flybilletter ble bestilt, så fort ferien var avklart på jobb. Det er helt genialt å bo så nær Torp flyplass, som vi gjør. Hele verden ligger åpen for oss, etter bare 10 min. kjøretur. Ruta ble Torp-Amsterdam-Havanna, med KLM. Husker ikke eksakt pris, men +/- 16.000,-  t/r for oss 2, med reserverte seter, med ekstra beinplass. Avreise 12. januar og hjemme igjen 28. januar.

Så begynte vi å se på hvilke steder vi ville besøke og hva vi ønsket å se på Cuba. De 3 første nettene bestilte vi først på hotell i Havanna sentrum, slik at vi i hvert fall hadde en start. Jeg hadde fra starten av en veldig klar formening om at jeg ville ha noen dager i Varadero. Noen dager med sol og bad ville jeg ha, selv om målet med turen, i første rekke var andre opplevelser. Varadero var, det stedet jeg kjente til på Cuba, hvor det var strand og badeliv.

Vi googlet og leste, studerte kart, luftet ønsker og tanker,  og vurderte muligheter.......

Gubben kjøpte en liten bok på nett, som gav et visst inntrykk av hva vi kunne forvente og samtidig hjalp oss til å unngå noen turistfeller. Cuba Conga er en annerledes blogg/bok og reiseguide. Satt litt på spissen, men allikevel nyttig for å forstå litt av et ellers totalt uforståelig system, i et veldig annerledes land. Vi leste litt før vi reiste, men det var faktisk vel så nyttig å lese litt underveis, når vi hadde begynt å se hvordan ting fungerte (eller kanskje mer korrekt, ikke fungerte).
Det ble raskt klart at "Casa particulare" var et spennende og rimelig alternativ, til hoteller. Jeg skal tilstå at jeg først var skeptisk og tenkte at det fikk holde med noen få dager på et slikt bosted.... Heldigvis skiftet jeg mening og vi endte opp med å bo 13 av totalt 16 netter i private rom, i Havanna og Trinidad. Disse kostet 30-35 CUC (1 CUC=1 dollar) pr. døgn + 10 for frokost for begge. Til sammenligning koster hotell i Havanna fra ca. kr. 1200,- og oppover pr. døgn. Når vi først hadde lest om denne boformen, ble hotellet i Havanna avbestilt og erstattet med 3 netter i Casa Nini, sentralt i byen.

Varadero, ble vurdert, men raskt forkastet, til fordel for den 500 år gamle byen Trinidad, på sørsiden av Cuba. Her bestilte vi 7 døgn i et "Norsk" Casa (Casa de Norge). Noen kilometer til stranda, men helt overkommelig avstand med buss eller taxi. Sjarmerende, gammelt og veldig annerledes enn Havanna. Like ved var det også et naturreservat (Topes de Callantes), som var vel verd et besøk.

Jeg skal fortelle mer detaljert om "Casa particulare" og stedene vi bodde i et senere innlegg.

De siste døgnene stod lenge åpne, før vi, bare noen dager før avreise, bestemte oss for å fly over til Isla de la Juventud, som ligger utenfor sydkysten av Cuba. Bilder på nett av kritthvite strender og turkis hav, ble avgjørende. 3 døgn med total avslapning, bad, snorkling og sol, fristet veldig som avslutning på ferien. For å få denne kabalen til å gå opp, ble det 2 ekstra netter i Havanna, før vi startet ferden mot flyplassen kl. 04.30 om morgenen for å være i tide til avgang kl. 07.00. Igjen fant vi et Casa i Havanna som drives av ei norsk dame. Casa Frida ligger i samme gate som Casa Nini, men ca. 500 husnr. høyere.

Her har jeg ringet rundt de 3 stedene vi bodde i løpet av ferien

Transport på Cuba

Vi valgte å unngå buss og annen offentlig kommunikasjon. Vi bodde rimelig og valgte heller å leie taxi når vi skulle transportere oss og bagasjen over litt lengre strekninger. Dette var både av bekvemmelighetshensyn, men vel så mye for å gjøre vårt lille bidrag til å støtte enkeltpersoner og deres lille bedrift, framfor å støtte statsdrevne foretak, som buss og offentlig taxi.
Fra flyplassen til Havanna sentrum kostet det 25 CUC og strekningen Havanna-Trinidad 120 CUC. Da bestilte vi transport via de stedene vi bodde, som selvsagt hadde kontakter. På Isla de la Juventud betalte vi 30 CUC for taxi fra flyplassen til hotellet, som lå nesten på motsatt side av øya.

I byene er det mange transportvarianter å velge i. Særlig for guidet tur i Havanna, er mulighetene mange og kreative. Jeg skriver kanskje litt om alternativene senere.

Innenlands flyreise kostet heller ikke allverdens, men her var det om og gjøre å ha litt is i magen og ikke bli stresset, når ting ikke gikk helt etter planen. Vi snakker ikke spansk, men noe kan man jo allikevel forstå, om det bare BLIR informert..... Avgangen til la Juventud skulle være kl. 07.00 om morgenen. Vi var ute i god tid, men det varte og rakk, uten at noe skjedde. Den ene Tv-skjermen i avgangshallen, viste kun ankomster, ingen avganger. Når det langt om lenge kom noe info på skjermen, viste den at flyet var i rute. Det varte og det rakk, uten noe mer informasjon. Etter en drøy times venting stod det plutselig avgang kl. 8.00, men da var jo allerede klokken over 8. Vi kunne fortsatt ikke gjøre annet enn å vente. Plutselig dukket det opp en kar som forklarte at flyet var forsinket pga "Weather conditions". Han visste ikke hvor lenge, men de ville ta av så fort som mulig. Kl. 09.30 ca. reiste vi fra Havanna. Trolig var det morgentåke på øya, som gjorde at det ikke var mulig å ta av eller lande på Isla de la Juventud den morgenen. Forsinkelser kan skje, men du så mye enklere alt ville vært om det ble informert om, på en forståelig måte og helst FØR forsinkelsen var et faktum. Hjemreisen var ganske lik, bortsett fra at her var det ingen skjermer, ingen skilt, som viste hvor vi skulle gå, eller noen som helst informasjon om hvorfor og når en evt. avgang ville bli. Forsinkelsen den veien var vel ikke mer enn ca. 1 time, men allikevel ganske frustrerende, når man ikke aner hva som skjer, når og hvorfor. Jeg takker min skaper for at vi ikke gamblet på å bli en dag ekstra og rekke avgangen hjem, på samme ettermiddag. DET hadde gått til hel****.

Fortsetter en annen dag..........................