onsdag 11. april 2012

Det er faktisk ikke så vanskelig - ikke hagerelatert

En søndag, i første halvdel av mars, stod jeg som vanlig opp et par timer senere enn min kjære. Han satt da fordypet i noe på PC'n så jeg lot ham sitte med sitt, mens jeg våknet litt ved hjelp av en kopp kaffe, en røyk og litt surfing. Etter en stund spurte han: Hvor mye røyker du hver dag? Litt forvirret over spørsmålet svarte jeg +/- 20. Han tastet inn noe og smilte lurt. Nå begynte jeg virkelig å bli nysgjerrig. Det viste seg at han hadde brukt morgenen til å sette opp et regneark over hvor mye vi 2 ville spare hvis vi sluttet å røyke. Vi hadde snakket om det flere ganger, men det ble alltid bare med praten. Jeg forsøkte sågar å slutte for et par år siden, men gav opp da det ble for vanskelig å gjøre det alene, så lenge han fortsatte å røyke som før.

Vi har jo begge vært veldig klar over at vi bruker uhyggelig mye penger på sigaretter hver måned. Det skal ikke mer enn enkel hoderegning til for å vise det, men det blir noe annet når du får tallene ned i et regneark og begynner å gange opp over måneder og ikke minst år.
Tallenes tale var klar. Vi har brukt et 6-sifret beløp i året på sigaretter. Antakelig vesentlig mer enn vi bruker på mat *rødme*. Litt avrundet kom vi til at jeg brukte ca. 3.500,- i måneden, mens han har brukt ca. 5.500,- i måneden. Tilsammen 9.000,- hver måned rett opp i røyk.

I løpet av denne morgenen la vi en plan. Første skritt var å rydde røyken ut av huset. Heretter skulle vi røyke kun ute, fram til 1. april. Siste uka før påske gav vi oss selv røykeforbud på jobben, før vi, fredag 30. mars om kvelden tok vår siste sigarett på terrassen, fylte sigarettpakka med vann og krøllet den sammen. Fast trekk fra hver vår konto, til en sparekonto, er opprettet med hhv. 3.500,- og 5.500,- hver lønningsdag.Til vinteren igjen skal vi bruke sparepengene til en drømmeferie til et varmt og eksotisk sted, som vi ikke ville hatt råd til å besøke, hvis vi hadde fortsatt å røyke.

Nå har det snart gått 2 uker, uten at noen av oss har tatt en sigarett. Det har vært tider hvor vi begge nesten kunne drept for et par trekk. Særlig da vi onsdag i påskeuka satt i Skagen, i sola, med hver vår kalde pils og så på livet, var fristelsen til å rane nærmeste bord for sigaretter påtrengende ;-) Men vi holdt stand.
Jeg har tydd til en og annen nikotintyggis, men ut over det har vi ikke brukt noen hjelpemidler. For hver dag som går nå merker jeg at jeg tenker mindre og mindre på røyk. Behovet melder seg av og til, men det går overraskende fort over hver gang. Fra å tenke på røyk nesten konstant de første dagene, er det nå redusert til et og annet glimt av røykesug.

Jeg må tilstå at jeg er ganske stolt, både av egen og gubbens innsats. Det er selvsagt fortsatt for tidlig å innkassere seieren, men jeg har god tro på at vi faktisk vil klare dette. Periodevis tøft, men faktisk ikke på langt nær så ille som jeg hadde forventet, etter å ha røkt i ca. 35 år.