Fjellhagen og dens utfordringer og nytt bed på kanten av stupet.

Finværet fortsetter og med knallblå himmel, 28 grader i skyggen og nesten vindstille, var det nesten for varmt til å hage i dag. Men, den som gir seg er en dritt, så jeg tok et overblikk over hagen og bråbestemte meg for at i dag hadde jeg endelig lyst til å ta en grundig ryddesjau i fjellhagen. Vinteren har ikke vært snill med plantene her i år. Det lå et tykt lag med is over store deler av plantene, fra desember til april. Jeg fryktet det verste og det gikk som jeg tenkte. Mange døde, eller sterkt reduserte planter. Utover våren har det vært fritt fram for ugrasset, i de åpne områdene, hvor staudene har forsvunnet.

Selv den hardføre Saxifraga Urbium, er redusert fra ei stor, fin tue, til en haug med visne blader og stengler. Kun noen få grønne skudd og blomster igjen. Heldigvis har jeg masse av den rundt forbi, så jeg skal nok få fylt igjen hullene. De flotte tuene med Saxifraga Cotyleidon er heller ikke så flotte lenger. Kveke, småsyre og kløver har snart overtatt hele gropa de vokste i.

Oppe på toppen, hvor jeg i fjor plasserte en del småplanter midlertidig, ser det heldigvis ut til å ha gått bra med det meste. Forskjellige Saxifraga, en del fylte Aurikler, noen små Takløk og noen tuster med lave Dianthus, kommer fint, om enn noe redusert pga de siste ukenes tørke og dårlig gjødsling tidligere i år. Litt ugras her også, men ikke stort å klage over. Barnåler og kongler derimot....... Ja, det sier seg vel selv, at det skaper en del jobb, når man setter seg fore å anlegge bed på toppen av en kolle, hvor det står 6-7 furuer av medium størrelse. Flere bøtter med barnåler og kongler er sopt sammen og kastet.
En annen ting, som kan være greit å tenke på, er at det har lite for seg å bruke kongler for å markere skille mellom, i utgangspunktet like planter, men med forskjellige farger. Det virket veldig lurt i fjor, da jeg delte en del fylte Aurikler, å markere skillet mellom fargene, med kongler. NÅ derimot, var det ikke like lurt. Det var ikke så enkelt lenger å se hvilke kongler jeg hadde lagt ut og hvilke som var falt ned i løpet av vinteren.

Jeg jobber meg, sakte men sikkert, fra toppen og nedover. Sopte, klipte, luket og spylte. Etter 7-8 timer, fortalte ryggen meg at det var på tide å gi seg for i dag. I morgen er det nye muligheter og nye gevinster. Regner med at jeg kommer i mål i helga, slik at jeg igjen kan sitte på terrassen, uten å irritere meg over ugrass og døde planter.

Et annet prosjekt, som jeg har jobbet med de siste dagene, er også i fjellhagen. Forbi "dammen" (som ennå ikke er ferdig) på kanten av stupet, ned mot pallekarmer og uthus. På det første bildet i innlegget, ligger plassen i øvre, høyre bildekant. Her var det et villniss av bringebær/bjørnebær, kveke, brennesle, små trær, m.m. Da vi flyttet inn her for 4 år siden, ryddet vi det verste, med ryddesag og saks, men i fjor begynte jeg på den møysommelige jobben med å renske fjell, sprøyte og røske vekk røtter og ugrass. Ny runde med sprøytekanna i våres, før jeg nå endelig følte at det var klart for å fylle på med jord og begynne plantingen.

Her står sola på fra tidlig formiddag til kvelden. Jorda er løs og sandete og selv om jeg har blandet inn noen sekker med kjøpejord, blir det nok forholdsvis tørt her på fjellhylla. Derfor har jeg forsøkt å bruke tørketålende planter. Forskjellige Echinacea, Saxifraga, lave Dianthus, Erysimum, Scabiosa, noe lavt gress, Lavendel og kronen på verket, en Robinia Preudoacasia "Twist Baby". denne fant jeg på 50% salg hos EK plantesalg i Sandefjord her om dagen. Et nydelig lite tre, med grener litt som Vrihassel. Selv bladene er litt "vridd". At det blomstrer med hvite klaser av blomster om våren, er jo også et pluss. Her har jeg også plassert 3 Eucomis Bicolor. De har jeg tenkt å teste herdigheten på, ved å la dem stå der i vinter. Det kan gå, men jeg føler meg slett ikke trygg. Uansett har jeg flere av dem, så det er verd forsøket. Det er fortsatt plass til litt flere planter, så bare jeg får tatt en ny runde i hagen, finner jeg nok noe mer som kan passe inn. Mulig at jeg også vil teste ut herdigheten på Iris Formosana og Japonica her. Det er såpass godt drenert her, at hvis det er mulig, vil det kanskje gå bra.













Det er litt vanskelig å få tatt bilde av hele bedet på en gang. Bak meg her er det nemlig 3 meter loddrett fjellvegg, som går ned til "barnehagen" og uthuset.  Det neste bildet er tatt fra "barnehagen" for et par år siden. Kanten oppe til venstre, med alt krattet på (slik så det ut der jeg har laget bedet også), ligger en drøy halvmeter lavere enn det nye bedet. Nå holder jeg på å fjerne alt på denne kanten. Teorien er at det er penere med rent fjell, enn mengder av kratt og ugrass. Mindre ugrassfrø vil det også bli, særlig i pallekarmene, som får alt som ramler ned fra kanten.

Dette siste  bildet illustrerer litt høydeforskjellene her. For mange år siden var det et steinbrudd på det som nå er vår tomt. Derfor disse bratte, rette fjellveggene rundt forbi. Det gir hagen variasjon, men er stedvis utfordrende. Særlig for meg som har et snev ar høydeskrekk. Jeg truer meg til å holde på og stort sett går det greit, men av og til blir jeg litt svimmel, når jeg holder på for nær kantene.

Så er det bare å håpe at arbeidslysten og ryggen fortsatt er på plass i morgen, slik at jeg kan få ferdig det jeg har begynt på i dag. Må nok en liten runde i hagen og pallekarmene, for å finne noen nye planter som kan puttes inn både i den gamle fjellhagen og i det nye bedet.

Det ble endelig sommer og det blir lange kvelder i hagen.

Etter at mai og juni har bydd på kaldt og vått vær, har juli så langt vist seg fra sin beste side. Dag etter dag med sol, lettskyet og gode temperaturer, uten at det så langt har vært uutholdelig varmt. 20-25 grader er ypperlig hagetemperatur. Litt vind gjør det hele perfekt, bortsett fra enkelte dager, hvor det er "blåsbortvær". Alt regnet og det kjølige været på forsommeren, etterfulgt av sol og varme har virket som steroider på plantene. Det vokser så det knaker, men nå begynner det å bli stedvis tørt, så sprederen er i gang så mye jeg kan.

Forsettet mitt i våres, om at jeg ikke skulle ha så mange mål og planer denne sommeren, har vist seg å være en lur beslutning. Uten at jeg egentlig har planlagt noe som helst, har jeg fått gjort en hel masse. Noe er ferdig, mens mye er påbegynt og halvferdig. Med flere påbegynte prosjekter i gang på en gang, er det aldri vanskelig å finne noe å gjøre, som jeg også har lyst til akkurat da.

Bedet i nordveggen, som jeg laget etter Darwinimporten i 2011 har virkelig vokst seg til. Det har faktisk vokst så mye at jeg nå måtte i gang med å flytte og omorganisere litt. Noen tabber gjør man underveis, men det gir nye erfaringer og lærdom til senere. Astrantia egner seg f.eks. dårlig som kantplante og noen av dem blir raskt så store at de kveler andre planter, som Hosta.
 

Den neste utfordringen ble da hvor jeg skulle få plass til det jeg måtte flytte/fjerne..... OK, bare å gå på med krum hals. Jeg har uansett aldri vært helt fornøyd med den snorrette bedkanten, men fram til nå har jeg ikke hatt ork til å gjøre noe med den. Hageslangen ble lagt ut som "prøvekant" og etter litt prøving og feiling, var jeg fornøyd og kunne sette spaden i bakken.

Resultatet ble slett ikke verst. Vennligst se bort i fra de gamle hagemøblene, i bildekanten, som står på vent for å bli kastet ;-) Diverse Hosta har kommet fram i lyset. Kanskje de nå endelig skal få vist seg fra sin rette side. Planter som skal være 30-50 cm. høye er foreløpig bare en skygge av seg selv. 4 forskjellige Astrantia er flyttet inntil veggen, noen flere Hosta  er reddet fra drukningsdøden under andre, større Hosta, i et annet bed og en del "potteplanter" fra vårens shopping har endelig kommet i jorda. Det ser litt glissent ut foreløpig, men jeg gjetter at jeg allerede til neste år, må til å flytte på noe igjen. Begrensning er ikke min sterke side og så lenge jeg har planter for hånden, har jeg en tendens til å plante alt for tett.

 Litt nærbilder av bedet slik det ble. I hjørnet mot steinmuretn på det første bildet kommer det etterhvert en utekran og plass til hageslangen. Der er det fjell helt oppe i dagen, så planting nytter ikke her.
Jeg var litt bekymret for hvordan det ville gå å flytte og dele planter nå som det er så varmt og tørt, men så langt ser det ut til å gå strålende. Bildene er tatt ca. 1 døgn etter at jeg plantet og foreløpig ser plantene uforskammet friske ut. Jeg må nok passe på litt med vann framover, til de har fått etablert seg litt.

Et nytt bed blir til

Jeg har lenge irritert meg på et område på nordsiden av huset. Her er det bratt grassbakke som skrår i flere retninger. Gressklipperen er tung og jeg sliter "ræva av meg" de gangene jeg må klippe her. Det nytter ikke å kjøre langsetter. Da er jeg nemlig redd at både jeg og klipperen vil gå kast i kast nedover lia. Mosen har mer eller mindre tatt over for gresset og Soleiene og Løvetannen storkoser seg, med sine lysende gule blomster. I nedkant står det en enorm Skjærsmin, som går under navnet "Monsterbusken". Den er nok 2-2,5 meter høy og 5 meter bred. Denne trenger sårt til en barbering/fornying. Det skal gjøres så fort den er avblomstret for i år. Har ikke hjerte til å ta den nå når den står full av knopper.
Selv om skråningen heller mot nord-nordvest er det mye sol her. Faktisk sol fra tidlig formiddag til utpå kvelden, nå om sommeren. Litt begrenset om våren, før sola kommer skikkelig over hustaket.

For en ukes tid siden var det nok grubling. Jeg begynte nederst, mot Skjærsminen. Røsket opp Fagerfredløs, gress og mose og jobbet meg, sakte men sikkert, oppover i skråningen. Det er også litt fjell i området, så stedvis ble det mer bart fjell i dagen.
Det ble noen turer fram og tilbake med trillebåra full av grastorv og røtter, før jeg kunne si meg fornøyd.





Tanken var å lage noe tilnærmet vedlikeholdsfritt, for å slippe å måtte stå i denne skråningen å jobbe, mer enn høyst nødvendig. Busker og vintergrønt,med markdekke av aviser og bark, var tanken. Men..... det er ikke alltid fornuften vinner over lysten til å plante noe mer fargerikt og spennende. Når man i tillegg har en drivhushage hvor det står hundrevis av stauder på vent, ja da går det som det må gå. Et annet argument for noe litt fargerikt er at bedet er synlig fra de store stuevinduene. Det er jo hyggelig å ha noe pent å hvile øynene på når man kikker ut.

Planter som skal i det nye bedet

Drivhushagen

 I går fikk jeg hjelp av gubben til å få kjørt opp store kulestein og 3-4 kasser med stauder. Mot plenen i overkant ble det en kant, hvor jeg nå har lagt tykk duk og kulestein, for å hindre at gresset "renner" ned i det nye bedet. Jeg bestemte meg underveis for at dette bedet skulle beplantes KUN med planter jeg har sådd og drevet fram selv. Her skal det ikke inn hverken kjøpe- eller bytteplanter.






Planteliste (de i blått er blomsterstore planter):
10 Lupin "Tutti frutti". Frø fra Thompson & Morgan
12-15 Hemerocallis hyb. frøplanter sådd i vinter, frø fra USA og Canada
8-10 Primula Japonica, frø fra egen plante
8-10 Pulsatilla i flere farger, hvitt, rosa, lilla. Frø fra STA
2 Paeonia mørk rød gammel sort, frø fra egen plante
3 Paeonia "Wind Chimes", frø fra Staudeklubben
3 Thalictrum aquilegifolium, egne frø tror jeg
3 Tanacetum coccineum, Rosekrage mørk
3 Tanacetum coccineum, Rosekrage (rosa eller mørk usikkert)
3 Scabiosa caucasica (blå tror jeg)
1 tue med Campanula Medium (må følges litt med på, da det ser ut til at den sender ut en del utløpere)
3 Platycodon, med blå fylte blomster iflg. frøposen.
3 Clematis Recta, frø fra staudeklubben.
3 Campanula Lactiflora, alba (må nok også følges litt med på ang. spredning) 



Nå mangler jeg bare noe litt tett og lavt i framkant, mot fjellet, som kan binde jorda litt, slik at det ikke sklir ut alt for mye igjen. Det skulle ikke forundre meg om jeg finner noe i pallekarmene mine, som kan brukes til det formålet også.

Noen av plantene er allerede kraftige, blomstrende planter, mens en god del fortsatt er små, på "barnehagestadiet". Jeg har helt sikkert plantet for tett, men det er alltid mulig å flytte ut noe, etterhvert som det vokser seg til. Dagliljene er nye kryssninger og vet jeg jo ikke hvordan blir. De som passer dårligst inn i fargeskalaen, får vike og finne andre steder å bo.

Jeg har ikke tilført noe jord, kompost eller gjødsel i jorda her. Satser på at jorda er god nok som den er. Jorda er litt leirete og holder godt på fuktigheten, virker det som. Nå skal jeg la plantene få etablere seg litt, før jeg tilfører litt gjødsel i form av fullgjødsel el.l. om et par uker.
Aviser og bark får jeg vurdere etterhvert. Blir det alt for mye ugrass, er nok dekke løsningen. Nå skal jeg ut med høytrykkspyleren og se om jeg kan få fjernet mosen som er på frammars på fjellet som har ligget bart fra tidligere.

Det nærmer seg vår og planene er mange

Vi har begynt på mars måned. Dagene begynner bli behagelig lange og en mild vinter gjør at bakken er nærmest snøfri og kun litt is og tele gjenstår i bakken, før plantene virkelig kommer i gang. I kjeller og drivhus spirer frø og stiklinger og i takt med at vårsola varmer og hagen kommer fram fra sitt snødekke, begynner også planene og drømmene for årets hagesesong å bygge seg opp. Det er vel bare å innrømme at planene ofte er flere og større enn tiden jeg har til rådighet, men man må ha noen mål å strekke seg etter. Om noen av målene stadig skyves framover i tid, kan jeg leve med det.

Hva skal jeg så bruke denne sommeren til?

Den lille dammen i fjellhagen.
Dette er et av de prosjektene som stadig blir skjøvet framover i tid. Jeg skylder på at gubben aldri får somlet seg til å hjelpe meg med muring og armering. Jeg gravde ut området allerede på forsommeren 2009, men så stoppet det opp. Det mangler muring, strømtilførsel til pumpe og lys og slange fra pumpa opp til krukka, som skal være utspringet for den lille sildrebekken. Det er slett ikke umulig at jeg bare går på med krum hals, en helg jeg er alene hjemme og lager en episode i serien "Trine gjør ting hun ikke kan".
Planen er å mure kant langs gresset, legge duk og lage grusgang langs vannet. En halvmeter utenfor høyre bildekant er det en skrent, hvor jeg har lagt jorda jeg gravde ut. Her tenker jeg å plante til med stauder og busker.

Woodland på hjørnet
Det er ikke bare jeg som legger planer her i huset. gubben har en tendens til å komme med forslag som jeg ikke engang tenker på som mulig. Han tenker stort og der jeg ser begrensninger, ser han muligheter. I høst begynte han å snakke om det sørvestre hjørnet av tomta. I dag bestående av kratt og store trær, helt nede ved veien. Fullt av røtter  og halvråtne stammer og stedvis særdeles vasstrukkent. Et område jeg har valgt å anse som nærmest utbukelig og evt. veldig langt fram i tid. Nå har det seg sånn at min kjære jobber i anleggsbransjen og i et stort prosjekt i nærheten blir det store mengder matjord til overs. Denne må de normalt betale for å bli kvitt/få dumpet, så her er det muligheter for å få kjørt på mange lass med jord til den nette sum av kr. 0,-
Planen er å få felt det meste av trær/kratt og bare beholde noen få, som vi håper vil tåle belastningen med å få 1-1,5 meter jord oppover stammen. Deretter fyller vi på med jord, slik at området kommer i høyde med drivhushagen, lett skrånende ned mot veien. Da blir det fritt fram til å boltre seg i trær og busker, stier og bed. Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan det skal bli, men jeg vet at jeg allerede har mange stauder som kan egne seg godt som underbeplantning til dette området. Her skal det IKKE være noe gress, bare bed og stier/tråkksteiner. Trær og busker får jeg ta litt etterhvert og passe på når det kommer rhododendron og annet på halv pris utpå sommeren.Vi bør nok vurdere en form for hekk langs kanten her og jeg vurderer faktisk Tuja. Folk kan si hva de vil, men jeg skammer meg ikke over at jeg liker Tujahekker, bortsett fra i boligstrøk, hvor den blir veldig kjedelig, når "alle" i et nabolag, gjemmer seg bak 2 meter høye Tujahekker. Her er det ingen Tujahekk i mils omkrets, så jeg tror det kan bli fint med en slik innramming, i hvert fall rundt hjørnet her.

Hostabed i stekende sol.
Ja, akkurat det har jeg faktisk. Dette bedet var her da vi overtok huset og jeg har bare fortsatt det som var, med å plante flere Hosta og litt annet innimellom. Det var nok noe mer skygge her, før vi ryddet på sydøstsiden, men jeg kan ikke forstå annet enn at det alltid har vært en del sol her. Dette er en plass hvor det alltid blir liggende mye snø om vinteren, så det er uaktuellt med noe annet enn stauder. Trærne i bakkant drikker mye vann og gjør det tørt, jorda er skrinn og i det hele tatt er det nå behov for en grundig renovering. Jeg vurderer å tømme hele bedet, legge kulestein i framkant, forbedre jorda/fylle på mere jord, dele noen planter og kanskje også vurdere andre planter enn Hosta som hovedbeplantning i den tørre solsteika.

Kos og småpusling
Selvfølgelig må det gjøres tid og plass til kos og småpusling også. Eksisterende bed og planter må ha sitt jevnlige stell. Jeg har hundrevis av planter som var nye i fjor, som jeg gleder meg til å se i blomst i sommer. Flere nye kommer forhåpetligvis til, hvis importen fra Peters går som planlagt, og alle staudefrøene jeg har sådd, spirer og vokser seg til. Med 5 mål tomt er det alltid noe å holde på med og det skal mye til før det ikke er plass til flere planter.

Hageferie i stekende sol – blir produktivt.

Siden jeg er i den heldige situasjon at jeg, mer eller mindre, på kort varsel, kan velge fritt når jeg vil ha ferie, så jeg på værmeldingen forrige fredag og bråbestemte meg for å ta en uke ferie denne uka. Ingen planer ut over å kose meg i hagen og nyte noen fridager.

I forrige uke bestemte jeg meg for å gjøre ferdig utvidelsen av bedet på toppen av skrenten. I 2009 så det slik ut. Her hadde jeg så smått begynt å plante det jeg hadde med på flyttelasset, noen Rhododendron og litt ymse var kommet på plass. En del roser, noen løkplanter og litt vintergrønt stod her fra før av. Som bildet viser stoppet bedet halvvegs langs skrenten. Plenen fra sinkbøtta og bort til sekkene har irritert meg. Håpløst å klippe og gress som vokser nedover i skrenten.

Jeg begynte egentlig på denne jobben i fjor, men av ulike årsaker stoppet det opp og området hvor grastorva var fjernet ble ventebed for bytteplanter så lenge. Etter at jordrottene herjet i bedet vinteren 2009-10 var de fleste rosene borte og bedet var egentlig ganske trasig i fjor. Fylt matrem var den dominerende planten gjennom store deler av sommeren. En fin plante det alstå, men den gjorde seg bedre når den blomstret sammen med rosene året før.

Det er jo egentlig galskap, å sette i gang med å grave bort grasstorv og riste tuster, mens sola steker fra nærmest skyfri himmel, det nærmer seg 30 grader i skyggen og det knapt er et vindpust. Men det har seg nå engang slik, at når jeg først begynner, er det lite som kan stoppe meg. Ikke nok med at jeg fortsatte bedet i lengden, men jeg utvidet det også i bredden og laget noen svinger bortover. I løpet av mandagen var jeg ferdig med den kjedelige delen av jobben. All torva var fjernet og kjørt bort. 12 sekker med ny deilig jord var fylt på toppen og alt var klart for planting. Som vanlig hadde jeg ingen klar plan på hva jeg skulle ha hvor, bortsett fra at noe av målet var og få tømt en del av kassene med planter fra importen og fra egen sådd de siste par årene. Tirsdag og deler av onsdag gikk med til å stable potter, gruble, flytte potter, gruble, dusje i hageslangen, reise på hagesenteret, gruble, hente noen flere planter, gruble, grave opp planter andre steder, gruble og endelig plante ;-)

I den nederste delen av bedet har jeg plantet hovedsakelig Hemerocallis og Iris, med Saxifraga urbium som bunndekker mellom plantene. 4 Pioner har fått plass her også. Håpet er at Saxifragaen etterhvert skal fylle ut mellom plantene og på den måten hindre ugrasset i å vokse. Jeg har faktisk flyttet dagliljer i blomst og det ser ut til å ha gått helt utmerket. Litt intensiv vanning nå, så tror jeg dette skal gå veldig bra. Den limefargede Aceren helt nederst, er en Acer Negundo Kelly’s gold, som jeg fanget på Rom i går, sammen med en Cercis canadensis “Forest pansy” som vises nærmere kamera. Den lille røde Aceren nederst, fikk jeg med fra Ståle i våres. Den har stått i potte og ventet på endelig plantested siden tidlig i mai. Langs kanten nederst Impatiens, som også har klart seg i bitte små potter, fram til nå. Noen Heuchera og en del Helianthemum nærmest. Pottene med små Brugmansia er ikke veldig pene, men de skal få stå der resten av sesongen. De tørker så fort ut i de små pottene, men når de står slik oppå jorda vil de snart sende røtter ut i bunnen av potta og dermed klare seg mye lenger uten vann. Når høsten kommer klipper jeg bare av røttene under potta og hiver dem i hus :-) Normalt ville jeg gravd dem litt ned, men jeg gidder ikke det nå, så sent i sesongen.

Neste område har jeg ikke gjort så veldig mye med. Fjernet en halv kvadratmeter med Dicentra og en del Arabis alpina og plantet inn noen Iris Germanica og Sibiriris. I bakkant står det noen Rhododendron (ja, de står i stekende sol dagen lang), noen Allium Hair, en variegert Syrin og så har jeg puttet inn et par potter med Canna, for å få litt farge. Trenger nok noe høstblomstrende her, men det får komme senere.

Øverst, nærmest huset, Geranium, Iris, Allium, Delphinium (veldig redusert etter alt regnet), og masse Aurikler langs kanten. Her skal jeg nok etterhvert ha inn noen nye roser, men jeg tror ikke det blir i år. Har forelsket meg helt i kombinasjonen røde/rosa roser og fylt Matrem, så jeg vil forsøke få til det igjen.

Rundt svingen har jeg ryddet litt og plantet inn noen “tustenelliker” for å få litt farge (selv om de ikke gjorde mye utav seg foreløpig). Også her er det Aurikler i kanten og en del Heuchera i svingen. Her står det også en del Lammeøre, enkel og fyllt blodrot, kuleprimula og litt annet snacks.

Alt i alt veldig fornøyd meg egen innsats disse 3 dagene. Mange plantekasser er tømt og plantene får nok et bedre liv i jorda enn de hadde i de små pottene, men det har en lei tendens til å bli en del overskudd etter slike sjauer. Nå sitter jeg igjen med 2 kasser med Saxifraga Urbium, 1 soppkasse med Arabis, og 2 staudekasser med Småhjerte. Noe av det skal jeg bruke i skrenten, men jeg må tilstå at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av alt sammen. Det løser seg vel, bare jeg får tenkt meg litt om ;-)

I morgen blir det en ny lang dag i hagen, før jeg pakker bagen for å bli med yngstejenta til Stavanger i helgen. Hun flytter nedover til søsteren og familien, for å bo hos dem og gå på skole fram til jul. Blir litt rart å ikke ha noen jenter i samme by lenger, men det blir ikke SÅ store overgangen. Hun har jo ikke bodd her det siste året uansett, så vi er for så vidt vant til å være barnløse.

I morgen bør jeg nok plante de 3 rosene, Hortensiaen og rhododendronen jeg også handlet i går. I dette været bør de nok ikke stå så mange dagene i potter.

Den som tror en hagegals hage.......

..... til enhver tid er ryddig, ugrassfri og strøken, må tenke om igjen. Se bare på dette bildet, som jeg tok i går ettermiddag, i min egen hage *rødme*

Det er i hvert fall ikke strøkent til enhver tid hos meg, selv om jeg betegner meg selv som uhelbredelig hagegal. Jeg mistenker at det også hos andre hagemennesker, tar litt overhånd enkelte ganger.

Hvert eneste år er det områder i hagen, som blir prioritert bort, eller glemt, til fordel for andre og mer spennende oppgaver. Det er f.eks. alltid mye mer gøy å lage nye bed, enn å luke og rydde i eksisterende bed. I år er det bl.a. denne kanten rundt terrassen som er forsømt. Jeg ble aldri enig med meg selv om hva jeg skulle gjøre her og etterhvert som ukene gikk, glemte jeg bort (fortrengte er vel kanskje et bedre ord) hele greia. Til slutt så det så ille ut at jeg rødmet hver gang jeg gikk forbi. Enda flauere var det når noen kom innom og så elendigheten. I går kveld fikk jeg plutselig ånden over meg. Nå skulle Vassarva til pers.

I løpet av et par timer hadde jeg røsket vekk et tonn Vassarve, spadd vekk det øverste jordlaget, hentet 2 kasser med planter ved drivhuset og prøveplassert pottene. Da kom regnet. Først noen forsiktige dråper, før himmelen åpnet jeg og jaget meg i hus. Da det stoppet var det såpass vått og mørkt at jeg besluttet å vente med resten til i dag.

I dag er formen slett ikke god. En god gammeldags sommerforkjølelse kom kastet på meg i natt. Hodet sprenger, snørra renner og halsen svir. Allikevel var jeg såpass ivrig i ettermiddag, at jeg tuslet ut, for å gjøre ferdig det jeg hadde begynt på. Enda flere planter ble hentet og plassert, før alt ble gravd ned og vannet. Det ble da virkelig en vesentlig forskjell og nå slipper jeg skamme meg over akkurat denne delen av hagen.



Hosta, Heuchera og Geranium har hovedrollen her. Jeg har også fylt ut med noen Løvemunn og Fylte Cosmos, som jeg hadde stående.

Også den andre siden, som var like ille som den første, fikk sin velfortjente oppmerksomhet. Samme plantevalg der, bortsett fra at her er Heuchera erstattet med Løvemunn foreløpig. Får se etterhvert, hva jeg skal ha i kanten. Det blir litt spennende å se om jeg klarer å holde det fuktig nok oppi her. Det er nemlig ikke så veldig dyp jord, før jeg kommer ned på stein, men jeg gjør et forsøk.

Ferdig plantet foreløpig i hvert fall

Helgens prosjekt med rosehage (litt blandingshage da) ;-) ble ferdigstilt i går kveld. 24 liljer, Karpatklokker og noen Heuchera/Heucherella/Tiarella kom på plass. Nå får det være nok i disse bedene foreløpig. Ting får vokse seg litt til først, bortsett fra at det skal noen flere roser på plass, før jeg skal si meg fornøyd med dette området for i år.



Dette er sydveggen, eller mer korrekt sydsydøstveggen, før og etter. Her er det sol fra tidlig om morgenen til ca. kl. 5 om ettermiddagen. Jeg må ha et espaljè til, over det til venstre. Hvis noen lurer er det 1 stk. Clematis the president som klatrer her. Den ble klippet helt ned i fjor våres og er nå i ferd med å ta fullstendig av.


Det var grått og litt dårlig lys i går kveld, så bildet ble ikke så bra, men det gir et inntrykk av forandringen i hvert fall :-) Gubben er til og med fornøyd med "rullestolrampa". Den ble testet i dag, når han klipte plenen. Her mangler jeg fortsatt 8-10 roser, som får komme litt etter litt.

Alt i alt veldig fornøyd med egen innsats og at jeg er ferdig med årets 2. litt større prosjekt. Det første var bedet i nordveggen, hvor jeg plantet utelukkende planter fra Darwinimporten. Der har det begynt å vokse seg til litt og så langt ser det bra ut, selv om jeg mistenker at noen Hosta er feilmerket. Får forske litt på det, når de har vokst seg litt mere til.

Må bare vise fram den første og eneste trepeonblomsten jeg får i år. Planten kjøpte jeg i Gøteborg for 2 år siden, men navnet har jeg mistet.

Ny rosehage i solsteika

Man må jo være splitter pine hagegal for å finne på å gå i gang med nye prosjekter, på sydsiden av huset, når gradestokken viser 26 grader i skyggen, vinden bare så vidt rasler i trærne og sola steiker fra skyfri himmel. Ja vel, så ER jeg hagegal da og jeg er fortsatt stolt av det ;-)

Som nevnt i forrige innlegg er jeg gressenke i helga og slike helger har jeg det med å gå i gang med ett eller annet nytt prosjekt. Sjeldent noe som er planlagt på forhånd, men plutselig er jeg i gang med noe, uten egentlig å ha tenkt at det var akkurat der jeg skulle begynne på noe. Første sommeren gravde jeg ut til den lille dammen (som fortsatt ikke er ferdig) *rødme*. I fjor var været ganske dårlig på denne tiden, så jeg tror ikke jeg fikk gjort så skrekkelig mye, men noe ble det da også. Tror det var "prosjekt veikant" jeg holdt på med da.

På torsdag var det opprenskning i det gamle bedet langs veggen, som tok hele dagen. I går og i dag har jeg jobbet med nytt, stort bed i skråningen ned mot uteplassen og langs buksbomhekken. Dette er ikke akkurat et område som har vært mye avfotografert tidligere og jeg glemte selvfølgelig å ta bilder før jeg begynte, men jeg tok nå et bilde med mobilen, da jeg hadde holdt på litt. Det gir i hvert fall inntrykk av hvordan det var før jeg begynte.
Jeg skal love det var varmt å holde på her utover dagen i går. Svetten silte og det ble mange drikkepauser i skyggen, under parasollen. Til slutt endte jeg opp med å dusje meg i hageslangen, med ujevne mellomrom, før jeg fortsatte. Det skal vel ikke mye fantasi til for å se for seg hvordan jeg ble seende ut, etter å ha ristet jorda av grasstorva, mens jeg var klissvåt. Kunne antakelig sådd karse i navlen og fått god spiring ;-)
Men jeg kom i mål, i 8-tiden på kvelden. Etter å ha holdt på i 10 timer. Da var all torva fjernet, kanting mot beleggningsteinene satt og "rullestolrampe" til trillebår og gressklipper på plass. Gubben har nemlig truet med at han ikke gidder slå plenen der oppe noe mer, hvis han må bære gressklipperen opp trappa hver gang. Dermed fant jeg ut at jeg måtte dele bedet av med en hellegang. Zeico prøvesitter den nygravde jorda og lurer fælt på hva som går av mamma. Han har nemlig vært fornuftig og tilbrakt det meste av dagen i skyggen, eller inne i gangen, hvor det har vært kjølig. Etter dette var jeg i desperat behov av en dusj. Tok like godt med meg bikkja og fikk vasket ham samtidig. Litt mat og et par glass kald hvitvin og jeg var klar for senga.

Dagen i dag startet like klar og varm som i går. Så fort kaffen var ferdig, tuslet vi ut igjen. Bikkja foretrakk skyggen i dag også, mens jeg fikk ryddet litt og satt kantstein mot plenen i overkant. Dette var jo ikke planlagt, så jeg hadde følgelig heller ikke kjøpt inn hverken stein eller planter. Heldigvis ligger det igjen en del skifer og heller etter tidligere eiere i skogkanten her. Dermed fikk jeg kanting og heller på plass, uten å måtte bruke ei krone. Det er mer enn jeg kan si etter at jeg besøkte Rom hagesenter i dag. 13 roser, 2 clematis og et espaljè gjorde et godt innhugg i kapitalen. Tilbudet om 5 roser for 600,- som jeg trodde varte hele helga, var nemlig KUN på torsdag :-( Vel, vel, jeg fant meg ikke i å ha kjørt bomtur, så jeg handlet allikevel og her er lista:

Penny Lane, 2 stk
Berleburg
Aspirin
Gertrude Jekyll
Glamis Castle
The jubilee rose
Astrid Lindgren
Brother Cadafel
Lina renaissance
Nina renaissance
Ghita renaissance
Heritage
Clematis Shirayukihime
Clematis Mary Claire

Jeg har holdt meg til roser i hvitt og rosanyanser og hvite clematis.
De 2 Penny Lane og de 2 clematisene skal stå på hver side av trappa og klatre i en rosebue, som jeg ennå ikke har, men nå som plantene kommer på plass, MÅ jeg jo bare få kjøpt en, hvis ikke gubbelille tar på seg sveisemaska og lager en til meg snart da ;-)

Vel hjemme igjen var det bare å lesse ut av bilen og få litt oversikt over farger og høyder på rosene. Etter 2-3 turer ned til drivhuset for å plukke sammen passende planter begynte jeg å bli fornøyd. Noen Sibiriris, Echinaea i rosa og hvitt, hvit og lilla Liatris, noen Akeleier og en haug med Flittig Lise i kantene.
De 4 Darvinrosene har jeg foreløpig satt i bedet ved veggen, sammen med de 2 Romance som står der fra før av. Klatrerosene er plassert ved trappa, sammen med clematisene og de resterende 7 rosene står langs Buksbomhekken (ja, den skulle vært klipt) og nedover i bedet. Jeg må ha flere roser, men det må vente til feriepengene kommer, eller kanskje til skattepengene kommer. Det koster å være hagegal ja, selv om mange av staudene er "hjemmelaget", går det fort noen lapper for å fylle et slikt bed. Skråningen er ca. 220 cm. høy og 250-300 cm. lang + 2-3 meter langs hekken, på ca. 50 cm. bredde.

Det var fortsatt like varmt, men nå begynte det så smått å bli litt skygge i nedkant av bedet. Jeg som normalt holder meg unna skyggen, tok imot den med glede i dag. Dermed var det ingen tvil om hvor jeg begynte å plante. Jeg fulgte skyggen og begynte i nedre del på høyre side ;-)

Det er tungt å plante roser, særlig når det er leire under det øverste jordlaget, så jeg orket ikke mer enn første del i dag. Der det ligger steiner nå, ser jeg for meg flere roser. Det jeg plutselig kom på, etter at jeg hadde plantet ferdig, var at Elin kommer med 18 Liljer, som jeg har bestilt, fra Svein i morgen. De hadde jeg også sett for meg her....... Ja, ja, der det er hjerterom er det husrom. Skal nok få plass til dem også :-)

I morgen er en ny fin og varm dag og jeg håper jeg klarer å bli tilnærmet ferdig, før dagen er omme. Fortsettelse følger..........