Insekter og småkryp, lær å leve med dem.

Det er høysommer. Plantene vokser, blomstrer og gleder oss med farge, form og duft. Som vanlig vil jeg helst gjøre alt på en gang. døgnet har for få timer og jeg springer litt fram og tilbake mellom luking, planting, flytting, vanning, gjødsling, plantepakkking, nye prosjekter og planlegging av enda flere prosjekter. Alt er ved det normale, med andre ord. Innimellom plukker jeg noen glupske larver og liljebiller og gir en og annen lusebefengt plante en hardt tiltrengt livredding i form av en kraftig dusj. Snegler er det heldigvis er veldig lite av i den nye hagen her i Svarstad, så de bruker jeg ikke tid på lenger.  Plantene trives og jeg storkoser meg. 

Som medlem i diverse hagesider på Facebook, observerer jeg daglig paniske rop om hjelp. "Hva er dette og hva gjør jeg for å bli kvitt det". "Noe spiser på rosene, hva kan jeg sprøyte med". "Hagen er gjengrodd av ugrass, jeg må sprøyte". "Hvordan blir jeg kvitt maur i hagen" osv, osv. Biller og edderkopper er "Æsj", meiteark er motbydelig og amfibier må man for guds skyld få bort, for de er SÅÅÅ ekle.
På meg virker det som mange bruker uhyggelig mye tid og energi på å bli kvitt hvert minste lille insekt, som måtte finne på å sette seg på en av plantene. Nåde den som tar en jafs, eller lager et lite merke på et roseblad. Jeg undres over om folk i det hele tatt klarer å glede seg over hagen og alt den kan gi, når de er så vettskremte for alt som kravler, kryper og gnager?

Paradoksalt nok er det samtidig veldig in med insekthotell og humlehotell. Det snekres, klippes og danderes de mest forseggjorte bosteder, for diverse insekter, som henges opp i trær og på vegger. De færreste vet egentlig hvordan f.eks. humlene liker å bo og lager "hotell" som i steden tiltrekker seg andre insekter (om de i det hele tatt fungerer etter hensikten).

Mange argumenterer for at vi skal ha "ville" hager og dyrke bievennlige markblomster. Plenen skal helst få gro vilt og man får jo nesten dårlig samvittighet, om man ønsker en grønn fin plen til ungene for å leke på. Vel og bra det, men vi MÅ ikke ha en viltvoksende og gjengrodd hage, for at den skal være insektvennlig. Et variert utvalg av blomstrende hageplanter, stauder og sommerblomster, gjør absolutt nytten som mat for de pollinerende insektene. Plenen kan godt være kortklipt, men la det gjerne stå igjen litt smårot i krokene, slik at insekter og kryp har steder og gjemme seg. Løft blikket og se litt utenfor det tettbygde villaområdet. Det er kilometervis med veikanter, jorder og skråninger, som er fulle av markblomster og biemat. Vi behøver ikke bruke hagene våre til dette, om vi ikke ønsker det.

Hagene våre er og bør være, et giftfritt eldorado for humler, bier, blomsterfluer og andre, mer eller mindre ønskede insekter. Men det behøver allikevel ikke være en viltvoksende eng. Her finner de mat, enten det nå er planter, eller andre insekter og de finner bosted for sine avkom, som jo også skal ha mat, når de klekkes. Hadde det ikke vært insekter i hagen hadde jeg blitt redd, virkelig redd. I våres var det veldig lite bier og humler å se og høre, i hage og grøftekanter. Det var skremmende stille og jeg lurte virkelig på hva som er i ferd med å skje. Det har heldigvis tatt seg noe opp nå utover sommeren, men det er fortsatt vesentlig mindre insekter å se nå, kontra for få år siden. Når det minker på insektene, gjør det igjen at småfuglene sliter med å finne nok mat til ungene sine og det blir færre fugler også. 

Her hos meg får de aller fleste insekter og deres avkom leve i fred. Jeg bruker minimalt med tid på å bekjempe insekter. Ja, som jeg nevnte innledningsvis, jeg klipper brunsnegler, når jeg finner dem, drysser litt maurkverk rundt liljene (det tar liljebillene), plukker larver, som spiser opp Engletrompetene mine og en sjelden gang, ved kraftige angrep, dusjer jeg med noe "heksebrygg" mot lus og spinnmidd. Ser jeg svartflekk, rustsopp eller meldugg på noen planter, lar jeg det normalt bare være, evt. klipper ned (eller graver opp) en plante eller 2, hvis angrepet er massivt. Moderate angrep går som regel over av seg selv. Frosk, padder, stålorm o.l. får være i fred for meg. Jeg støter på dem her og der og skvetter godt, når jeg plutselig kjenner det kravler i neven, mens jeg luker,  men jeg lar dem være. De skader ingen og er utvilsomt mer til nytte, enn til skade i hagen.
I steden bruker jeg tiden i hagen på å glede meg over alle blomstene og plantene mine og over hva jeg får til, ikke over det som mislykkes, eller blir skadd av insekter eller sopp.

Tenk over, at når du sprøyter med gift mot lus og andre kryp, tar du trolig samtidig livet av nyttedyr som marihønelarver og andre småkryp som lever av lusa og kanskje hadde klart å rydde opp, uten din innblanding.

Den lille krabaten på bildet, klarte å renske roseknoppen for lus i løpet av noen timer.

Hva er viktigst, feilfrie hager og planter, eller en levende hage?

De fleste ønsker seg en vakker hage, som bugner av fargerike blomster, spennende trær og en plen som er en golfbane verdig. Det å få til en slik hage krever tid, mye tid og mye "arbeid". En hage holder seg ikke slik, uten konstant innsats og vedlikehold. De som ikke er villige til å bruke en anseelig del av sin fritid i hagen, bør kanskje vurdere å ikke ha hage, eller i hvert fall kun ha en liten flekk, som kan feies over på et par ettermiddagstimer.

Jeg deltar aktivt på flere hagesider på Facebook. Nå når sommeren er over oss for fullt kommer alle innleggene og spørsmålene om alle bekymringene mange hageeiere sliter med: "Hvorfor er bladene flekkete?" "Hva spiser på ...... ?", "Hvordan blir jeg kvitt....?", "Æsj, hva er dette?".  Raskt strømmer det på med "gode" råd om sprayflasker med gift, kanel, fun saft, grønnsåpe, eddik, salt og andre remedier fra kjøkkenskapene.
Det pøses ut utallige liter med "dagligvarer" i landets hager, uten at noen egentlig vet hva disse produktene gjør med jordsmonnet og mikrolivet i jorda. Hvordan trives meitemarken med eddik, som sprøytes på ugrasset? Det er det ennå ingen som har forsøkt å svare meg på, når jeg har stilt kritiske spørsmål i slike tråder. Er det bedre (les sunnere for miljøet) å bruke eddik, eller salt mot ugrasset, framfor å bruke lovlige sprøytemidler som kjøpes i gartneriet? Jeg føler meg ikke sikker på det.

Dette gjelder selvsagt ikke alle, men jeg har inntrykk av at veldig mange, spesielt unge, hageeiere er livredde for alt som kryper, gnager og flyr, enten det er nytteinnsekter, eller mer plagsomme insekter, som vi umiddelbart ikke ser noen nytte ved. Selv maurene skal fjernes, når noen finner en koloni i hagen et sted. De kunne jo finne på å komme inn i hunet.
Selvsagt tar jeg også livet av enkelte kryp i min hage. Jeg finner meg ikke i at liljebillene spiser opp alle Liljene mine, at larvene mesker seg i engletrompetene mine, eller at sneglene raserer alle Hostaene. Jeg plukker, klipper og knuser og legger ut lovlige midler for å holde nivået av disse krypene nede, slik at de ikke ødelegger for mye. Kvitt dem blir vi aldri, men vi kan holde antallet på et levelig nivå, både for planter, hage og hageeier :-)

I mediene har det de siste årene vært stort fokus på bie- og humledød over hele verden. Disse viktige pollinatorene som faktisk er veldig viktige for vår matproduksjon, forsvinner, sakte men sikkert. Bruk av gift og kjemikalier er en teori om årsaken, men det forskes også på andre mulige årsaker. uansett er det alvorlig for oss og for jorda, hvis ikke bestandene tar seg opp igjen. Det bygges insekthoteller og humlebo over en lav sko og selvsagt vet forhandlere og markedsførere å benytte seg av denne farsoten. Det selges tusenvis av dyre insekthoteller, som trolig ikke har annen effekt enn at de ser fine ut på veggen og gir hageeieren en følelse av å gjøre noe viktig og nyttig for å redde verden. Hvis samme hageeier i steden lot det ligge igjen litt rusk og rask i de mer bortgjemte krokene av hagen, ville insektene slått seg til der og laget bo, slik de alltid har gjort. Men i dagens striglede hager, finnes det knapt et vissent løv å gjemme seg under.  Alt avfall stappes i sekker og kjøres bort, før noen rekker å se at det var en liten kvisthaug der.

Marihønelarve på roseknopp.
Noen timer tidligere var knoppen helt dekket av lus

Så fort et insekt forsøker å gjemme eggene sine i en hageplante, kommer hageeieren med argusøyne og ser et sammenkrøllet blad eller noen lus på en rosebusk. Dermed vekkes hatinstinktet og det ropes "æsj, drep". Det sprayes og dusjes med mer eller mindre giftige kjemikaler. Lusa dør nok, men det gjør marihønelarvene og deres foreldre også, som bodde på nevnte rosebusk, nettopp fordi det var lus der, som de levde av.
Småfuglene er også viktige hjelpere når det kommer til det å holde insektbestanden nede. Fuglene spiser bl.a. lus, larver og andre kryp, som vi helst ikke vil ha på plantene våre. Om vi forgifter alle insektene, blir det ikke mat igjen til fuglene og deres unger. Legg ut mat til småfuglene om vinteren, heng opp noen meisekasser og legg til rette for et yrende fugleliv og fuglene holder seg i området også om sommeren.

Denne karen bodde i et bed her i flere år. 

Andre gode hjelpere er edderkopper, frosk, padder og orm. Alle disse spiser de som igjen spiser våre hageplanter. Så har du dem i din hage, la dem være der. De er nyttige.

Noe av poenget mitt er at hageeiere bør bruke mye mer tid på å nyte hagen og alle dens planter og dyr, i steden for å saumfare hvert blad og hver knopp, etter noe som kanskje kan være skadelig, eller noe som bør drepes, eller behandles. Det er ikke hagens undergang om det blir noen gule flekker på et blad, blomkarsen plutselig ble spist opp av grønne larver, eller rosebusken er full av grønne lus. Irriterende selvsagt, om noe blir helt ødelagt, men som oftest går det å redde stumpene, ved å plukke bort det som er blitt stygt, fjerne de larvene man finner, knuse noen lus og gi plantene en grundig avspyling med hageslangen i noen dager. Alt behøver ikke bekjempes med gift (eller dagligvarer). Forsøk å la naturen ordne opp selv, i størst mulig grad og overse småskader, som du allikevel neppe kan gjøre noe for å unngå. Vi er utendørs og vær, vind, sol og temperatur gjør sitt, sammen med diverse krypende og flyvende, som vi ikke kan (eller skal) kontrollere.

Gå ut i hagen, plant noe nytt, lukt på rosene, plukk en blomsterbukett og legg deg i gresset og studer mauren som sleper med seg et stort blad, på vei til tua. Nyt, hagen, sommeren og det yrende livet i hagen, i steden for å drepe det.

GOD HAGESOMMER!