søndag 13. mai 2012

Nå er det tid for prikling, ompotting og utflytting.

Endelig har hagegleden våknet litt, eller kanskje jeg heller må si drivhusgleden. Ute er det nemlig såpass kaldt at det ikke frister å holde på. Da er drivhuset godt å ha. Mer enn nok å finne på der inne også nemlig.
I går skiftet jeg jord og pottestørrelse på alle fuchsiaene mine. Det var på høy tid. I fjor fikk de ikke engang ny jord, bare litt gjødsel i ny og ne. Nå håper jeg de vil kvittere med god vekst og mengder av blomster utover sommeren. Mange av dem blomstrer faktisk allerede nå,, så det bør være gode muligheter. Den fineste akkurat nå er fuchsia Blue Skills. Fantastisk farge, som er enda finere i virkeligheten enn på bildet :-)
De største fuchsene satte jeg ut etter ompottingen. Det begynner å bli trangt i drivhuset, så noe måtte ut, for å gi meg litt armslag til å jobbe der inne. Nå blåser det "hatter og høy" her, så noen av dem kommer nok til å ligge strødd i morgen, men det får stå sin prøve. Vi er allerede midt i mai, så nå skal alt ut, etterhvert som jeg blir klar med ompotting og rydding.

En del såpotter burde vært priklet for lengst og endelig har jeg kommet i gang. Noe prikler jeg og setter rett ut i pallekarmene, mens andre får lov å stå i drivhuset litt til. Peon, Soldanella og Pulsatilla har jeg så langt satt ut, mens noen Chrysanthemum, Amaranthus og Anemoner foreløpig står i drivhuset.
"Lykkepilla" å bildet oppdaget jeg plutselig da jeg var borte i pallekarmene for å sette fra meg et brett med nypriklede Pulsatilla. Det er Paeonia Wind Chimes. frø fra staudeklubben, som jeg sådde vinteren 2010/11. Potta har stått ute hele tiden og nå, helt etter oppskriften hadde det spirt, etter 2 vintre utendørs. 15 spirer er priklet og satt tilbake i "barnehagen".

Yr melder særdeles variabelt vær framover, så det kan se ut til at det blir god anledning til å fortsette priklejobben de nærmeste dagene. Jeg er over det verste jobbstresset og overskuddet er på vei tilbake. Kunne vi nå bare fått litt sol og varme også, så kanskje jeg også får igjen gløden til å holde på ute i hagen. Jeg hater å fryse, så haging i blåst og kaldt vær gidder jeg ikke.

onsdag 9. mai 2012

Men hagegalskapen var ikke død.....

.... bare midlertidig arkivert ;-)

Hagesesongen har så langt i år vært rar. Alt begynte ganske normalt ved nyttårstider med "såkløe" og utålmodig kribling etter å komme i gang. Nærmere 200 poser med frø ble behørig sådd i sine potter, merket, vannet og plassert hhv. utendørs til stratifisering, eller i diverse vinduskarmer for spiring. Stiklinger av Brugmansia og Fuchsia ble vannet og passet på. So far, so good. Frøene spirte, stiklingene vokste og det ble fullere og fullere i hyllene i kjelleren. Med andre ord, det lå an til å bli en helt normal vår, i prikledøs og med plassproblemer.

I slutten av mars kom "sommeren". Flere dager med over 20 grader i slutten av mars, er ikke hverdagskost. Det rykket kraftig i hagegenet og all ledig tid ble brukt ute i sola, med rumpa i været. Over alt eksploderte det i vekst. Flere av bjørkene begynte å få museører og staudene trengte seg opp at nylig tint jord. Flere av bedene ble ryddet for rusk og rask og deler av hagen så ganske presentabel ut, innen vi bikket over i april. Da april kom slo det imidlertid om. Gradestokken raste ned til mere normal temperatur og kulda satte en effektiv stopper for hagelivet. Samtidig startet innspurten på et tid og energikrevende prosjekt på jobben. På mange måter passet det godt at været ikke fristet til hageliv. Ettermiddager og kvelder ble brukt på jobb og overskuddet forsvant i takt med økende arbeidsmengde. Det var rett og slett ikke tid til hage, planterom eller drivhus.

19. april, midt oppe i kurs og jobbstress ble lille Mathilde født. 6 uker for tidlig, 1950 gram tung og 45 cm. lang. Litt nervøst selvfølgelig, siden det var for tidlig, men hun klarte seg heldigvis bra og bestemor hadde ingen grunn for store bekymringer. Etter 14 dager kom de hjem fra sykehuset, med oppfølging fra sykehuset, hjemme 3 dager i uka. I helga var vi i Stavanger og besøkte dem. Deilig å holde den lille kroppen for første gang og se, med egne øyne at hun er frisk og rask, men selvfølgelig bitte liten.

Nå gleder vi oss til de kommer på besøk i sommer, både Mathilde, Amalie og mamman og pappan.





Men det var hagegalskapen da..... hvor ble det av den. Hagen fortsatte å bli grønn utover i april og mai. Stadig nye planter som blomstret og noe nytt å se på hver eneste dag. Hver dag etter jobb var jeg ute og tittet i bedene. Plukket litt her og luket litt der, men for det meste ble jeg bare gående og titte en stund, før jeg trakk i hus. Jeg så på ting jeg burde ha gjort. Planter som skulle vært flyttet og ting som ikke er ferdig ryddet, men gadd ikke gå inn i garasjen for å hente saks eller skuffe. Sånn har det fortsatt i hele april og så langt i mai. Det eneste jeg har gjort er å skvette litt vann på alt som står i kjeller og drivhus, slik at ikke alt dør for meg. Jeg har truet meg til å pakke plantepakker med bestillinger fra BlomsterKnatten og fått de avgårde, men det er også alt. Ganske fortvilet egentlig, når det er mye jeg gjerne skulle gjort, men overskuddet mangler. Tidligere har jeg brukt hage og planter som avkobling og stressmedisin, men nå har ikke engang det nyttet.

Nå er snart jobbprosjektet i boks. Første fakturering i ny programvare blir nå kjørt og det roer seg med overtidstimer og kveldsjobbing. Jeg tror faktisk energien allerede er på vei tilbake, selv om det gjenstår mye spenning knyttet til om alt blir riktig. Både i går og i dag har jeg tilbrakt flere timer i drivhuset. Pottet opp noen Brugmansia, priklet flere potter med staudespirer og pottet om en del stiklinger av Fuchsia. endelig var det kos å holde på i drivhuset igjen og jeg kjenner at hagegleden sakte men sikkert er på vei tilbake.

Noe som er veldig spennende nå, er en stikling av Brugmansia Angels Sunbeam. Denne planten har grønne blader, men en av stiklingene har begynt å danne variegerte blader. Er det en såkalt "sport" jeg har, eller er det bare en midlertidig variegering, forårsaket av næringsmangel gjennom vinteren? Det gjenstår å se, men planten skal i hvert fall følges opp framover, til jeg får bekreftet eller avkreftet om det er en varig eller midlertidig endring. Det ville vært veldig gøy om jeg hadde fått en "sport" av denne. Planten har flerdoble creme til hvite blomster. Med variegerte blader vil den antakelig bli enda mer spesiell enn den allerede er.

Jo da, jeg kjenner at jeg er på vei tilbake igjen. Nå er det forhåpentligvis slutt på både bloggtørke og hagetørke. Nå gleder jeg meg til å få alle drivhusplantene ut i sola, få pottet dem opp i de store krukkene og få plassert alt rundt forbi i hagen og ved drivhuset. Det blir nok hagesommer i år også, med rumpa i været og nye måhaplanter. Til helga skal jeg på Gjennestad og bruke opp gavekortet jeg fikk av gubben til bursdagen. Ferskentre og prydkirsebær står høyt på ønskelista og jeg har allerede vært innom og sjekket at de har det jeg vil ha :-)

Pulsatilla fra frø - spennende farger

Stakkarene ble stående i såpotta og vansmekte over vinteren. Når snøen forsvant i våres så jeg raskt at det kom kraftige fine spirer i begge pottene og reddet dem inn i drivhuset til tining og prikling. 

Her følger bilder av de som har blomstret så langt.  Ikke mye "vanlig" blå Kubjelle å se her nei.