søndag 27. januar 2013

Når lykken er bedre enn forstanden



 
Hva jeg lærte av dette? Heretter skal jeg ALDRI røre termostaten på hovedovnen i drivhuset, når den først er innstilt på et nivå som fungerer. Jeg skal heller bruke den andre ovnen til å varme opp ekstra de gangene jeg skal være der nede og så slå den av når jeg går. En annen ting er å ikke bare sjekke gradene på værstasjonen, men også sjekke når den faktisk oppdaterte seg sist. 


Overvintring av planter i drivhus kan tidvis være en utfordring, både praktisk og for lommeboka. Her holdt det nylig på å gå skikkelig galt, med flere hundre planter, på grunn av uforsiktighet og uheldige omstendigheter.

For 2 uker siden var jeg nede i drivhuset og ryddet i noen timer. Ute var det kaldt og jeg skrudde opp termostaten på ovnen, slik at det ble behagelig å holde på der inne, uten å måtte ha på så mange lag med klær. Da jeg var ferdig skrudde jeg ned termostaten igjen, uten egentlig å følge med på hva jeg gjorde. Dagene gikk og jeg fulgte med på værstasjonen og så at temperaturen lå på 4-8 grader i drivhuset. Etter en ukes tid slo det meg plutselig at tallene varierte mistenkelig lite. De var faktisk helt like fra dag til dag. Først da gikk det opp for meg at værstasjonen, av en eller annen grunn, ikke hadde oppdatert nettsiden siden søndag 13. januar. Det var den søndagen jeg var der nede og jobbet. Fortsatt var jeg ikke spesielt urolig og det gikk enda noen dager før jeg fikk somlet meg til å titte innom i drivhuset. Allerede i døra fikk jeg bange anelser. Det luktet "knuste" blader. Innenfor døra så jeg haugevis av slappe topper og visne blader. Ved første øyekast så det ut til at gradestokken viste -11. Heldigvis var det "bare" -1,1, men spørsmålet var hvor lenge det hadde vært slik og hvor mye temperaturen hadde variert de siste 10 dagene. Jeg var nesten på gråten og tenkte først at "dett var dett". Det var delvis frossen jord i pottene og det så ganske så mørkt ut for alle mine store Brugmansia, Fuchsia og masse annet, som har sin overvintringsplass i drivhuset. Jeg skrudde allikevel opp temperaturen, i håp om at noe ville la seg redde.

Ennå er det for tidlig å si hva og hvor mye som evt. har tatt kvelden etter kuldebehandlingen, men en inspeksjon i går, viste at det nok har gått bedre enn jeg fryktet med det meste. Mange døde topper og skudd, men mye ser fortsatt saftspent og friskt ut, så jeg håper det beste.

Max                  Min

Det viser seg i ettertid at værstasjonen faktisk har sendt data hele tiden, slik at max og min temperaturene er registrert i tabellene for hver dag. Der ser jeg at gradene har variert fra -4,2 til  4,6 gjennom de 11 dagene. Dermed har det ikke vært minus i veldig lange perioder av gangen, men det er selvfølgelig ikke optimalt med minusgrader i det hele tatt.

mandag 7. januar 2013

Au da, nå har jeg gått på en smell - IGJEN

Ting begynner å gå seg til kjenner jeg ;-) Mismotet og den dårlige arbeidslysten fra 2012 er et tilbakelagt stadie og jeg starter 2013 med kribling i såfingre og hodet fullt av drømmer og planer om kommende blomsterflor og hageprosjekter. Litt deilig å kjenne på den gode følelsen av at vi går mot vår og at det er på tide å få de første frøene i jorda.

Blodbeger er det første som blir sådd av sommerblomster her i huset. De vokser tregt den første tiden og trenger en del uker på seg før de er store nok til å plantes ut. Bare jeg får tak i noe god jord igjen, skal frøene i jorda.

For en del måneder siden fant jeg The Lily Auction på nettet. Spennende, men jeg glemte bort hele greia igjen fram til her om dagen, da jeg ryddet i bokmerkene mine. Gjett hva som skjedde ;-) Ja da, jeg gikk amok og la inn bud etter bud, fargerike bilder av den ene dagliljen vakrere enn den andre, er ikke til å motstå. Nå er det snart mange spennende dagliljekrysninger på vei i posten fra Canada og USA og jeg mistenker at det blir fullt i planterom og drivhus i vår også. Jeg tror det er nærmere 300 frø som etterhvert dukker opp i postkassa. Enda godt jeg ikke har sådd eller bestilt frø av andre stauder i år. Jeg gleder meg som en unge på julaften, til å dyrke dagliljer. De fleste selgerne oppgir at frøene er ferdig stratifisert i kjøleskap og er klare til å plantes i jord når de ankommer.

Herre gud, 300 dagliljer! Selv med moderat spiring blir det antakeligvis alt for mange planter. At jeg aldri lærer begrensningens kunst. Heldigvis kan disse overvintre ute, så de er tross alt vesentlig enklere å handskes med enn 2-300 frøplanter av brugmansia, som jeg hadde for noen år siden.

Jeg tillater meg å låne et bilde fra en av selgerne, som illustrerer noe av det jeg har kjøpt.


tirsdag 1. januar 2013

2012 det året det var så bratt.

2012 ja...... året som helhet, med tanke på familie, jobb og de viktige tingene, var veldig bra. Et nytt lite barnebarn så dagens lys i april, vi var på flere fine turer og ferier, jobben gav meg mange og tildels strevsomme nye utfordringer og livet har gått på skinner, det meste av tiden.

Men, selv om livet som helhet var positivt ble ikke hageåret helt som det skulle. Begynnelsen var knall, med sommervær i mars/april og stort pågangsmot og mange planer, som vanlig om våren. Hagen ble ryddet for planterester og rusk i rekordfart og det kriblet etter å komme i gang med alle planene. Utover våren ble det imidlertid klart for meg at ikke alt var som det skulle. Ting gikk trått, lysten og gleden var laber og det meste ble et ork. Jeg hadde rett og slett mistet lysten på å hage og det som ble gjort, ble i hovedsak gjort av plikt, ikke av lyst. Heldigvis så jeg det ganske tidlig i sesongen, så jeg holdt meg unna alle fristende arenaer som byttemøter, frøsider, vårtreff i Botaniske og andre steder hvor jeg visste at jeg uansett ville la meg friste til å handle planter. Dermed slapp jeg i hvert fall å ha hauger og lass med "potteplanter" som jeg ikke hadde overskudd til å få plantet, eller laget bed til. Jeg gadd ikke engang kjøpe kukompost til Engletrompetene mine denne våren. De ble stappet ned i vanlig sekkejord og fikk stort sett greie seg med det. Kombinert med en kald og våt sommer ble takken dårlig vekst og blomstring på alle sammen.

Været utover sommeren bidro ikke akkurat til å øke hagegleden. Regn, regn og atter regn. Etter en strålende og varm senvinter og vår, var tydeligvis årets kvote med sol brukt opp. Vannslangen kunne pensjoneres for sesongen og sneglene levde herrens glade dager blant alle staudene mine. Nok en grunn til å miste motet og hagegleden.

I månedskiftet juni/juli reiste vi til Tyskland. En drøy uke i bil for å besøke kjente i Köln og Hamburg, noen dager langs Rihnen og til slutt 3 dager på MC-treff i Edersee for å feire at de gamle sliterne (Kawasaki Z-sykler) var 40 år. En flott tur, med mange nye inntrykk og hyggelige venner. Det som kanskje ikke var så positivt med turen var at vi begge, etter 3 måneder som røykfrie, sprakk så det suste den siste helga. Fyllefest med "dårlige" venner er ikke sunt for moralen ;-)

Vel hjemme igjen hadde sneglene virkelig hatt fest på plantene mine. Det første som møtte oss var en stor brun som krabbet opp langs glasset ved inngangsdøra. Bare for å ønske oss velkommen hjem liksom. Nede ved drivhuset hadde de, mer eller mindre, barbert alle de mellomstore engletrompetene mine. De stod der med kun stammen igjen, uten et eneste helt blad. Da ble jeg sint, virkelig sint, og veien var kort til hagesenteret, hvor jeg utrolig nok fikk "fanget" en 20 kg. sekk med SmartBayt. Krigen var i gang. De første dagene etter at vi kom hjem klippet jeg 2-400 snegler hver eneste kveld. Sakte men sikkert ble det færre og færre og jeg kunne begynne å tenke på andre gjøremål i hagen. Etter flere uker, nesten uten stell, så det ikke pent ut. Plutselig var jeg på glid igjen og noe av pågangsmotet var tilbake. Nye planer begynte å surre i hodet og et par små prosjekter ble faktisk satt ut i livet, før høsten kom.

For en ikkerøyker høres det sikkert tullete ut, men jeg mistenker at mitt mismot første halvdel av sesongen hadde å gjøre med røykeslutten. Jeg var rett og slett en smule deprimert, noe som gav utslag i at jeg mistet hagegleden. Så fort jeg begynte å røyke igjen, var gleden på plass og ting falt tilbake til normalen. Det var en nedtur å koble disse to tingene sammen, men jeg må bare innse at det nok hadde en sammenheng. Jeg skal nok gjøre et nytt forsøk på å bli kvitt røyken og når det skjer skal jeg være mer oppmerksom på slike uheldige bivirkninger.

Med sneglene nogen lunde under kontroll, med en stadig minkende sekk med SmartBayt, ble det tid til mer hyggelige hagesyssler. I en hjemme alene helg ble sydveggen renovert, med duk, kantstein, elvestein og planter. Jeg har det med å gå løs på slike prosjekter når jeg er alene hjemme. Da har jeg all tiden for meg selv og ingen andre å ta hensyn til. Slike helger blir det lite mat og lite søvn, men du så mye jeg får gjort. Sydveggen ble riktig så eksotisk og fin. Nå blir det spennende å se om ferskentreet, som jeg plantet der, vil klare seg og kanskje produsere deilige ferskner allerede til sommeren igjen. Fersken blomstrer tidlig, så jeg må nok ut og leke bie, når blomstene åpner seg. Insektene har som regel ikke våknet ennå, når de små rosahvite blomstene slår ut.


Senere fikk Fjellhagen en renovering og mange frøplanter fikk en midlertidig plass i det store bedet i drivhushagen. Der skal de få stå og vokse seg litt til, før endelig plassering i hagen.
Fjellhagen er slett ikke ferdig, men jeg har forholdsvis klart for meg hvordan det skal bli der oppe. Noe blir torvbed med lyng og små Rhododendron, mens noe blir grusbed med planter som Saxifraga, Lewisia og andre egnede små planter.

Nå i vinter har grunneier felt det meste av skogen rundt oss. Dette vil gi vesentlig mer lys, luft og sol til deler av hagen. Det blir spennende å se hvilke utslag det gir. Jeg tror drivhuset vil få sol en del tidligere enn før, sydsiden vil bli enda mer varm og tørr og fjellhagen vil nok også bli preget av økt tilgang på sol og lys. Noe større behov for vanning vil det nok bli, men totalt sett tror jeg det vil bli positivt, både for oss og plantene mine. Som en kuriositet og bevis på godt naboforhold, må jeg fortelle at nevnte grunneier faktisk kom innom og spurte om vi hadde noe imot at han felte skogen sin. Samtidig spurte gubben om det var i orden at vi tok oss til rette i tomtegrensa og lagen den før omtalte dammen som jeg drømmer om. Det var ikke det minste problem. Bare å grave sa naboen, "Jeg vet egentlig ikke helt hvor grensene går her engang jeg, sa han og dette området kommer aldri til å bli brukt til noe annet". Så da var det avklart og vi har altså fritt spillerom. Ikke denne sommeren kanskje, men før eller siden.........
Da var vi plutselig inne på drømmer og planer, men det tar jeg ikke nå. I neste innlegg kanskje.

Godt nytt år til mine lesere. Jeg beklager at det har vært litt bloggtørke denne sommeren, men jeg håper å komme sterkere tilbake i 2013, med både skryteinnlegg, tips og triks og generelle hage- og plantebilder og -innlegg.