Geraniumfest - mulig ny dille på gang.

Jeg har vært litt avmålt i mitt forhold til Geranium fram til nå. For all del, det er mange flotte varianter, men jeg har liksom ikke tatt helt av når det gjelder disse. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men de har aldri klart å vekke "måhasyken" helt hos meg. Geranium har alltid vært i hagene mine i noen grad, men det var først våren 2009, da jeg besøkte Sigrid, at jeg fikk noen litt mer spennende sorter, enn den, mer enn spredningsvillige G.Pratens, som var i ferd med å ta over gamlehagen før vi flyttet. Det skal sies at G.Pratens nå også er i ferd med å ga over deler av hagen her og det til tross for at jeg IKKE tok noen av dem med på flyttelasset. Frø og frøplanter kom visst med allikevel. Ikke så godt å se på bildet, men jeg har ikke plantet Geranium i Hostabedet. Allikevel kommer det nå fullt av dem, særlig i kanten. Jeg mistenker at frøene "renner" nedover fra bedet i overkant. De er heldigvis lette å luke bort, så jeg skal nok klare å holde dem i sjakk.

Midtsommer er Geraniumstid. De fleste sortene blomstrer for fullt nå og jeg begynner virkelig å se verdien av disse flotte plantene. De er sneglesikre, mange er gode bunndekkere, de finnes i mange forskjellige farger, høyder og størrelser og passer inn i de fleste bed, bare man velger riktig sort. Her følger bilder av en del av de som er i full blomst nå. Mange har jeg navn på, men slett ikke alle. kan du hjelpe meg med noen navn, er jeg glad for det.

Geranium Natalie fikk jeg av Sigrid våren 2009. Fin bunndekker, som nå ha litt plass rundt seg. Brukte litt tid på å komme i skikkelig vekst, men i fjor og i år har den tatt helt av. Sprer seg med utløpere og rotskudd og må tuktes litt for ikke å ta seg alt for mye til rette.

Geranium Pratens, tror jeg. Helt brunt bladverk og lys lilla blomster. Fra Sigrid muligens, hvis ikke er det en frøplante, som har tatt seg til rette.

G.Pratens blå/lilla. Den er nok mer lilla enn den framstår på bildet.

G.Pratens lys rosa

G.Pratens "splish splash"

G. Himalayense Plenum. Fra Sigrid

Fra Darwin importen våren 2011. Men hvor i svarte ble det av etiketten?

Dette er en liten raring. Forholdsvis høy og stor plante, men blomstene er veldig små. Blomstrer tidlig og er nesten avblomstret nå.

Blad til den rett over.

Dette er også en bitte liten sak. De gule blomstene er en geum eller en Potentilla til sammenligning. Pen, men kanskje litt ugressaktig?

Den eneste Geraniumen som bevisst ble tatt med på flyttelasset. Lav Cinereum type, uten navn.

Også fra Sigrid tror jeg. Mistet etiketten. Frør seg godt, ser jeg. Det mysser av frøplanter i bedet rundt den.

G. Purple Pillow fra Darwin våren 2011. Lav, nærmest krypende vekst

G. Cinereum Elke er også fra Darwin importen i 2011. Lav bunndekker, som ikke har fått sjansen til å vise seg helt fram ennå.

Geranium Catabrigiense stammer fra Sigrid. Ikke så veldig høy, men storvokst, tett og blomsterrik bunndekker,  som frør seg en del.

Nå er det straks midtsommer og sola står på sitt høyeste for i år. Skremmende hvor fort tiden går. Jeg synes ikke det er lenge siden vårjevndøgn og vinter og nå blir straks dagene kortere igjen.

I morgen trekker jeg plantepakkene som jeg lovet bort i innlegget for noen dager siden.  BLir du den heldige vinneren? Følg med, følg med :-)

Luksus kan være så mangt

For mange betyr luksus noe dyrt og eksklusivt, men det finnes andre ting, som også kan føles som ren skjær luksus, som ikke koster en krone, men allikevel er veldig verdifullt, i hvert fall for en hage- og plantegal.

I løpet av våren har jeg priklet flere hundre potter med staudespirer. Alt fra ordinære, små bunndekkere, til litt mer eksklusive og spennende trær. Nå har det meste stått og godgjort seg i drivhuset et par uker etter prikling, været begynner å bli sommervarmt og det er på tide å få tømt drivhuset før varmen slår til for fullt og de små pottene tørker ut, før jeg rekker å snu meg. Mange av plantene har jeg mye mer av enn jeg trenger selv, mens det kun er en 5-6 potter av andre sorter.

For at jeg ikke skal gå helt i surr med hva jeg skal ha selv og hva jeg evt. kan selge og bytte bort, forsøker jeg og sortere ut noen potter av hvert slag, før jeg plasserer resten i pallekarmene i "Barnehagen". Utfordringen blir da å få plassert disse trygt, fram til de er store nok og endelig plantested er klart.

Det er her luksusfølelsen kom over meg i ettermiddag. På innsiden av drivhuset har jeg nemlig et digert bed, som fram til nå har stått nærmest tomt. Her ble det fylt på 1 lastsebillass med hestemøkk og ett lass med matjord for 2 år siden. I tillegg har jeg gjenbrukt en del pottejord, som er blandet inn i det øverste jordlaget. Sist høst plantet jeg ned noen frøplanter av Riddersporer og en haug med små, spennende dagliljer, men fortsatt hadde jeg masse plass igjen. Det er ren skjær luksus å ha så god plass at jeg, uten problemer, kan plante ned 100-150 små staudebarn som skal stå og vokse seg til, før endelig plassering i hagen. 3-9 potter av hver staudesort som var priklet til nå ble plantet. Noen få sorter gjenstår å få plassert og noen er fortsatt ikke priklet, men mye er gjort og snart kan jeg begynne å stable resten av pottene i pallekarmene mine, slik at jeg slipper å passe så godt på med vanning framover.
Som det framgår av bildet har Riddersporene og dagliljene vokst bra. Nå gleder jeg meg til blomstring, slik at jeg får se hvilke farger de ulike plantene har. Dagliljene skal være triploide, noe som bl.a. kan resultere i veldig store blomster.

Det skjer mye i hagen nå og siden jeg har vært litt lei, skjer ting litt for fort. Jeg rekker liksom ikke få med meg alt og jeg ser jo nå at vi snart er ved midtsommer, uten at jeg egentlig helt har forstått at sommeren har begynt. I går oppdaget jeg at Peonen Yellow Crown er i ferd med å åpne en blomst.  Denne var med i importen fra Holland i fjor våres og er visstnok ganske sjelden. Blir spennende å se om den fortsatt vil klare seg. Jeg trodde det var en staudepion, men jeg ser nå at det nok er en trepeon. .

Monsterbusk og kommende blomsterhav

Vi er midt i juni og Skjærsminen dufter himmelsk av markjordbær over deler av hagen. Busken har fått navnet "Monsterbusken", naturligvis på grunn av størrelsen. Den er sikkert nærmere 3 meter høy og 5-6 meter i diameter. I en vanlig villahage ville den antakeligvis sett malplassert ut, men her som det er såpass godt plass, gjør det liksom ikke så mye om den er stor. Jeg har hvert år vurdert om jeg skal fornye den litt og klippe den litt tilbake, men jeg tør liksom ikke ta hull på den. Jeg er redd for å ødelegge den. Så den står der da og dufter i noen uker, før den igjen blir grønn og litt kjedelig, fram til neste års blomstring.

I bakkant av busken skimtes Hortensiahekken min. Jeg mener det må være Vierhortensia, muligens Anabell. Jeg leste meg fram til at denne formen av Hortensia med fordel kunne klippes tilbake hver vår og at den ville blomstre på årsskuddene. Som lest så gjort. Hver vår har jeg klippet grenene tilbake til 20-50 cm. Nå er vi inne i vår 4. sesong her på Knatten. Hvert eneste år har jeg ventet spent på Hortensiablomstringen, men hvert år har jeg blitt like skuffet. Noen få spredte blomster er alt den har vartet opp med.

I fjor klippet jeg tilbake størstedelen av hekken, som vanlig, men den nederste delen under morelltrærne, var så liten og lav at jeg lot den stå urørt. Voila, jeg skal si det ble blomstring ja, på de nederste plantene, under morelltrærne. Løsningen var altså å IKKE klippe. I år har jeg derfor ikke stusset en millimeter på fjorårsgreinene og se hvordan det nå ser ut. Det må være tusenvis av blomsterknopper. Når jeg vet at hver blomsterklase kan bli på størrelse med en håndball, kan jeg ikke forstå annet enn at dette må bli litt av et syn om noen uker. Jeg begynner nå å bli redd for at hekken rett og slett vil blomstre seg ihjel i sommer. I dag har jeg vært ute og slått ned noen stolper, som jeg har trekt snor mellom, for å hindre at grenene flater helt ut av tyngden. I går da det regnet begynte allerede de første grenene å knekke, fordi det ble for tungt. Jeg håper på litt langvarig oppholdsvær under blomstringen. Nå blir jo spørsmålet da, hva gjør jeg videre? Jeg kan jo ikke fortsette å ikke klippe noe som helst. Da vil det bli bare villniss. Må jeg kanskje klippe tilbake de eldste grenene, som har forgrenet seg og blitt rotete og bare forsøke å beholde de nye, rette skuddene? Er det så at det er disse som blomstrer år 2, mens de som blomstret året før bør fjernes? Det kommer til å bli en møkkajobb, men alternativet er å få blomstring bare annethvert år. Klippe ned det ene året og få dårlig blomstring og så ikke klippe år 2 og få flott blomstring.

Jeg lover å følge opp med bilder, etterhvert som hekken begynner å blomstre. Dette må dokumenteres. Kanskje jeg rett og slett må sette opp timelapse-kameraet mitt og forevige det på den måten?

Forøvrig er jeg fortsatt i litt laber hagemodus. Jeg skylder på været. Sommeren lar vente på seg og jeg gidder ikke gå ute og fryse.

Straks 100 følgere - Det må feires

Jeg må tilstå at jeg ikke følger så veldig mye med på hvem, eller hvor mange, følgere jeg har på bloggen. Nå kastet jeg tilfeldigvis et blikk på tallet og så at det var 99 personer, som følger bloggen pr. d.d. Det vil vel da si at det kansje runder 100 i løpet av noen dager :-) Slike runde tall må feires og gir en god anledning til å dra i gang en liten happening.


Jeg starter derfor en liten konkurranse, som trekkes på St. Hansaften, forutsatt at antall følgere har rundet det magiske tallet 100. Hvis ikke utsetter jeg trekningen til målet er nådd. Vinneren får tilsendt en plantepakke, bestående av diverse overskudd fra min hage. Det kan være spennende stauder, eller mer sarte planter, som må inn om vinteren, eller kanskje en salig blanding av begge deler. Har du fulgt med på bloggen en stund, vet du at hos meg finner du en salig blanding av planter.

For å delta må du skrive en kommentar hvor du forteller om du ønsker deg stauder, sommerblomster, eller begge deler, hvis du skulle bli trukket ut som vinner. 23 juni trekker jeg 2 vinnere. 1 helt tilfeldig blant alle som deltar og 1 som jeg synes fortjener det, ut i fra kommentarens innhold :-)

Betydningen av pottestørrelse

Når jeg setter stiklinger av Brugmansia bruker jeg små firkantpotter som er ca. 7x7x6 cm. Det er flere årsaker til at jeg ikke bruker større potter. Plassen er en viktig grunn og forsendelse er også viktig. Dessuten må jeg prøve å holde veksten litt i sjakk utover våren, slik at ikke stiklingene blir for store til å sende.

Nå begynte stiklingene å bære preg av langvarig seigpining i trange potter. Bladene gulnet og det har vært nærmest umulig å holde dem med nok vann, i de små pottene. Så nå har jeg stengt nettbutikken for sesongen og på lørdag pottet jeg opp de fleste av de gjenværende stiklingene i større potter og ny jord. De små rotklumpene var rimelig gjennomvevd av røtter nå. Jeg har tidligere pottet opp noen jeg skal ha selv og forskjellen på disse og de jeg pottet opp i helgen er nå påfallende. Dette er planter som for ca. 3 uker siden var tilnærmet like store. De bakre ble pottet opp i 5-6 liters potter, mens de foran har stått i sine små firkantpotter fram til nå.

Ikke så veldig vanskelig å se hvilke planter som er sunnest og som vokser best. Særlig bladfargen blir påfallende raskt mørkere og friskere, etter at de er pottet opp.
Nå tipper jeg det går en ukes tid før de siste kvitterer med friske, mørk grønne blader og økt vekst.

Jeg har fortsatt igjen en god del stiklinger for salg, men nå forutsetter det at du kan komme innom og hente plantene her hos meg. I tillegg til Engletrompeter har jeg også en del Fuchsia og masse stauder. Hvis du er interessert kan du ta kontakt for avtale, via kontaktskjemaet i nettbutikken.

Drivhushelg - prikling og ompotting

Selv om jeg, for et par dager siden, beklaget meg over liten arbeidslyst, har jeg faktisk vært i drivhuset, både lørdag og søndag. Har fått gjort en hel masse og er veldig fornøyd med egen innsats denne helgen :-) Vær og temperatur kan man jo ikke gjøre noe med, så da gjorde jeg det beste utav isluft, vind og regnbyger og trakk inn i drivhuset. Radio, nykokt kaffe og litt varme på ovnen (på lørdag) gjorde det riktig så hyggelig der inne. Når jeg da kom skikkelig i gang i dag, var kaoset snart komplett.


 Resultatet etter mange timers pusling er 250-300 nypriklede småplanter og en haug med ompottede Fuchsia og Brugmansia. Nå skal alt få stå noen dager til i drivhuset og rote seg litt, før pottene med Engletrompet skal plantes i kanten langs drivhusveggen. Det er morsomt å se hvor fort det har vokst seg til i kanten her. Høsten 2010 plantet jeg fullt av små Hosta og Saxifraga her. I fjor dekket jeg jorda rundt plantene med aviser og bark. I år kommer det antakeligvis til å bli flott her, når Hostaene vokser skikkelig til.

På lørdag kjøpte vi 6 sekker med gartnerjord. Jeg regnet med at det skulle holde til det som gjenstod av prikling og ompotting. Dengang ei. Nå er jeg straks tom igjen. 300 liter jord har jeg brukt opp på 2 små dager. Det kommer da i tillegg til 9+6+6=21 sekker som jeg har brukt nå i våres. Totalt 30 sekker, vil si 1500 liter blomsterjord har gått med til prikling og ompotting. Sånn går det når man har haugevis med store krukker og potter, som skal fylles med jord. Neste år tror jeg like godt jeg kan kjøpe en palle med jordsekker med en gang, så slipper jeg å stadig gå tom for jord.

Da håper jeg bare at arbeidslysten holder seg framover, slik at jeg kan fortsette der jeg slapp i kveld. Jeg hadde vært takknemlig for litt varmere vær framover, men overgartneren gjør stort sett som han vil ;-)

Sakte men sikkert blir det sommer - eller?

Ja, det må jo være lov å spørre. Den ene uka har vi strålende sol og 25 grader, men plutselig snur det tvert og gradestokken ramler ned til nesten vintertemperatur igjen. I pinsen badet vi i deilig sommervarme og i dag morges var det 4 varmegrader da jeg kjørte til jobb. Det er lite når kalenderen viser 1. juni.

Heldigvis hadde jeg ikke fått plantet ut Flittig Lisene mine ennå. De står på trappa under tak og ser foreløpig ut til å ha klart de lave temperaturene greit. Planen var å plante dem ut nå i helga, men jeg tror det tryggeste er å vente litt til. Det meste av andre planter er ute og vel plassert i krukker og bed. Håper og tror både Fuchsia og Brugmansnia tåler dette været greit, men det er ingen tvil om at veksten jo stopper opp en del.

Jeg preges fortsatt av en viss "hagetreghet". Ting tar tid og inspirasjon og pågangsmot er delvis borte i år. Nå har jeg kommet til at jeg får ta det litt som det kommer og ikke stresse med alt jeg burde ha gjort. Jeg har satt alle større prosjekter på vent og forsøker å konsentrerer meg om de plantene og bedene jeg allerede har, framfor å oppsøke steder hvor fristelsene står i kø. Jeg orker ikke tanken på å ha "hundrevis" av nye planter stående i potter og vente på endelig plantested i år. Dermed blir det ikke hverken Ramme, eller vårtreff i botaniske på meg. Jeg holdt meg også unna byttemøtet i staudeklubben for noen dager siden. Nå skal jeg pusle med bed og planter som allerede er her, uten å presse meg selv til å starte på noe nytt. Skulle jeg finne igjen arbeidslysten er det jo bare å sette i gang. Planter er det alltid mulig å få tak i og tenk så gøy å kanskje få oppleve, å ha plantestedet klart FØR plantene kommer i hus :-)

 2 prydkirsebær og et ferskentre "frost" er det eneste jeg har handlet av planter i år. Et Prunus ser. Royal Burgundy, er bursdagsgave fra min mann. Det har fått plass i bedet ved garasjeveggen. De 2 øvrige er ikke plantet ennå. Ferskentreet skal espaljeres opp i sydveggen, mens Prunus Kiku-shidare-zakura til venstre her, ennå venter på endelig voksested. Jeg har ønsket meg noen slike trær i flere år, men aldri fått rotet meg til det. Trær krever jo uansett litt plass, så det er ikke akkurat det jeg kjøper så mye av på impuls ;-)

Med tiden håper jeg å få fjernet en del av løvkrattet som vokser rundt her i dag og få byttet det ut med en herlig blanding av prydkirsebær, prydeple, og andre, flotte blomstrende og dekorative trær. Noen må kjøpes, mens andre ellerede er sådd og bare må vokse seg litt til.

Nå håper jeg på litt godvær i helgen, slik at arbeidslysten kommer krypende.

God helg :-)

Nå er det tid for prikling, ompotting og utflytting.

Endelig har hagegleden våknet litt, eller kanskje jeg heller må si drivhusgleden. Ute er det nemlig såpass kaldt at det ikke frister å holde på. Da er drivhuset godt å ha. Mer enn nok å finne på der inne også nemlig.

I går skiftet jeg jord og pottestørrelse på alle fuchsiaene mine. Det var på høy tid. I fjor fikk de ikke engang ny jord, bare litt gjødsel i ny og ne. Nå håper jeg de vil kvittere med god vekst og mengder av blomster utover sommeren. Mange av dem blomstrer faktisk allerede nå,, så det bør være gode muligheter. Den fineste akkurat nå er fuchsia Blue Skills. Fantastisk farge, som er enda finere i virkeligheten enn på bildet :-)
De største fuchsene satte jeg ut etter ompottingen. Det begynner å bli trangt i drivhuset, så noe måtte ut, for å gi meg litt armslag til å jobbe der inne. Nå blåser det "hatter og høy" her, så noen av dem kommer nok til å ligge strødd i morgen, men det får stå sin prøve. Vi er allerede midt i mai, så nå skal alt ut, etterhvert som jeg blir klar med ompotting og rydding.

En del såpotter burde vært priklet for lengst og endelig har jeg kommet i gang. Noe prikler jeg og setter rett ut i pallekarmene, mens andre får lov å stå i drivhuset litt til. Peon, Soldanella og Pulsatilla har jeg så langt satt ut, mens noen Chrysanthemum, Amaranthus og Anemoner foreløpig står i drivhuset.
"Lykkepilla" å bildet oppdaget jeg plutselig da jeg var borte i pallekarmene for å sette fra meg et brett med nypriklede Pulsatilla. Det er Paeonia Wind Chimes. frø fra staudeklubben, som jeg sådde vinteren 2010/11. Potta har stått ute hele tiden og nå, helt etter oppskriften hadde det spirt, etter 2 vintre utendørs. 15 spirer er priklet og satt tilbake i "barnehagen".

Yr melder særdeles variabelt vær framover, så det kan se ut til at det blir god anledning til å fortsette priklejobben de nærmeste dagene. Jeg er over det verste jobbstresset og overskuddet er på vei tilbake. Kunne vi nå bare fått litt sol og varme også, så kanskje jeg også får igjen gløden til å holde på ute i hagen. Jeg hater å fryse, så haging i blåst og kaldt vær gidder jeg ikke.

Men hagegalskapen var ikke død.....

.... bare midlertidig arkivert ;-)

Hagesesongen har så langt i år vært rar. Alt begynte ganske normalt ved nyttårstider med "såkløe" og utålmodig kribling etter å komme i gang. Nærmere 200 poser med frø ble behørig sådd i sine potter, merket, vannet og plassert hhv. utendørs til stratifisering, eller i diverse vinduskarmer for spiring. Stiklinger av Brugmansia og Fuchsia ble vannet og passet på. So far, so good. Frøene spirte, stiklingene vokste og det ble fullere og fullere i hyllene i kjelleren. Med andre ord, det lå an til å bli en helt normal vår, i prikledøs og med plassproblemer.

I slutten av mars kom "sommeren". Flere dager med over 20 grader i slutten av mars, er ikke hverdagskost. Det rykket kraftig i hagegenet og all ledig tid ble brukt ute i sola, med rumpa i været. Over alt eksploderte det i vekst. Flere av bjørkene begynte å få museører og staudene trengte seg opp at nylig tint jord. Flere av bedene ble ryddet for rusk og rask og deler av hagen så ganske presentabel ut, innen vi bikket over i april. Da april kom slo det imidlertid om. Gradestokken raste ned til mere normal temperatur og kulda satte en effektiv stopper for hagelivet. Samtidig startet innspurten på et tid og energikrevende prosjekt på jobben. På mange måter passet det godt at været ikke fristet til hageliv. Ettermiddager og kvelder ble brukt på jobb og overskuddet forsvant i takt med økende arbeidsmengde. Det var rett og slett ikke tid til hage, planterom eller drivhus.

19. april, midt oppe i kurs og jobbstress ble lille Mathilde født. 6 uker for tidlig, 1950 gram tung og 45 cm. lang. Litt nervøst selvfølgelig, siden det var for tidlig, men hun klarte seg heldigvis bra og bestemor hadde ingen grunn for store bekymringer. Etter 14 dager kom de hjem fra sykehuset, med oppfølging fra sykehuset, hjemme 3 dager i uka. I helga var vi i Stavanger og besøkte dem. Deilig å holde den lille kroppen for første gang og se, med egne øyne at hun er frisk og rask, men selvfølgelig bitte liten.

Nå gleder vi oss til de kommer på besøk i sommer, både Mathilde, Amalie og mamman og pappan.





Men det var hagegalskapen da..... hvor ble det av den. Hagen fortsatte å bli grønn utover i april og mai. Stadig nye planter som blomstret og noe nytt å se på hver eneste dag. Hver dag etter jobb var jeg ute og tittet i bedene. Plukket litt her og luket litt der, men for det meste ble jeg bare gående og titte en stund, før jeg trakk i hus. Jeg så på ting jeg burde ha gjort. Planter som skulle vært flyttet og ting som ikke er ferdig ryddet, men gadd ikke gå inn i garasjen for å hente saks eller skuffe. Sånn har det fortsatt i hele april og så langt i mai. Det eneste jeg har gjort er å skvette litt vann på alt som står i kjeller og drivhus, slik at ikke alt dør for meg. Jeg har truet meg til å pakke plantepakker med bestillinger fra BlomsterKnatten og fått de avgårde, men det er også alt. Ganske fortvilet egentlig, når det er mye jeg gjerne skulle gjort, men overskuddet mangler. Tidligere har jeg brukt hage og planter som avkobling og stressmedisin, men nå har ikke engang det nyttet.

Nå er snart jobbprosjektet i boks. Første fakturering i ny programvare blir nå kjørt og det roer seg med overtidstimer og kveldsjobbing. Jeg tror faktisk energien allerede er på vei tilbake, selv om det gjenstår mye spenning knyttet til om alt blir riktig. Både i går og i dag har jeg tilbrakt flere timer i drivhuset. Pottet opp noen Brugmansia, priklet flere potter med staudespirer og pottet om en del stiklinger av Fuchsia. endelig var det kos å holde på i drivhuset igjen og jeg kjenner at hagegleden sakte men sikkert er på vei tilbake.

Noe som er veldig spennende nå, er en stikling av Brugmansia Angels Sunbeam. Denne planten har grønne blader, men en av stiklingene har begynt å danne variegerte blader. Er det en såkalt "sport" jeg har, eller er det bare en midlertidig variegering, forårsaket av næringsmangel gjennom vinteren? Det gjenstår å se, men planten skal i hvert fall følges opp framover, til jeg får bekreftet eller avkreftet om det er en varig eller midlertidig endring. Det ville vært veldig gøy om jeg hadde fått en "sport" av denne. Planten har flerdoble creme til hvite blomster. Med variegerte blader vil den antakelig bli enda mer spesiell enn den allerede er.

Jo da, jeg kjenner at jeg er på vei tilbake igjen. Nå er det forhåpentligvis slutt på både bloggtørke og hagetørke. Nå gleder jeg meg til å få alle drivhusplantene ut i sola, få pottet dem opp i de store krukkene og få plassert alt rundt forbi i hagen og ved drivhuset. Det blir nok hagesommer i år også, med rumpa i været og nye måhaplanter. Til helga skal jeg på Gjennestad og bruke opp gavekortet jeg fikk av gubben til bursdagen. Ferskentre og prydkirsebær står høyt på ønskelista og jeg har allerede vært innom og sjekket at de har det jeg vil ha :-)

Pulsatilla fra frø - spennende farger

I fjor sådde jeg et par poser med Pulsatillafrø. Frøene tror jeg kom fra Trädgårdsamatörerna (STA). Som vanlig med stauder ble det ingen blomster i fjor. Spiringen var heller laber og frøplantene ble ikke engang priklet i fjor. I ettertid har jeg lært at Pulsatillafrø bør såes mest mulig ferske. Det var nok årsaken til dårlig spiring. 

Stakkarene ble stående i såpotta og vansmekte over vinteren. Når snøen forsvant i våres så jeg raskt at det kom kraftige fine spirer i begge pottene og reddet dem inn i drivhuset til tining og prikling. 

Her følger bilder av de som har blomstret så langt.  Ikke mye "vanlig" blå Kubjelle å se her nei.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig - ikke hagerelatert

En søndag, i første halvdel av mars, stod jeg som vanlig opp et par timer senere enn min kjære. Han satt da fordypet i noe på PC'n så jeg lot ham sitte med sitt, mens jeg våknet litt ved hjelp av en kopp kaffe, en røyk og litt surfing. Etter en stund spurte han: Hvor mye røyker du hver dag? Litt forvirret over spørsmålet svarte jeg +/- 20. Han tastet inn noe og smilte lurt. Nå begynte jeg virkelig å bli nysgjerrig. Det viste seg at han hadde brukt morgenen til å sette opp et regneark over hvor mye vi 2 ville spare hvis vi sluttet å røyke. Vi hadde snakket om det flere ganger, men det ble alltid bare med praten. Jeg forsøkte sågar å slutte for et par år siden, men gav opp da det ble for vanskelig å gjøre det alene, så lenge han fortsatte å røyke som før.

Vi har jo begge vært veldig klar over at vi bruker uhyggelig mye penger på sigaretter hver måned. Det skal ikke mer enn enkel hoderegning til for å vise det, men det blir noe annet når du får tallene ned i et regneark og begynner å gange opp over måneder og ikke minst år.
Tallenes tale var klar. Vi har brukt et 6-sifret beløp i året på sigaretter. Antakelig vesentlig mer enn vi bruker på mat *rødme*. Litt avrundet kom vi til at jeg brukte ca. 3.500,- i måneden, mens han har brukt ca. 5.500,- i måneden. Tilsammen 9.000,- hver måned rett opp i røyk.

I løpet av denne morgenen la vi en plan. Første skritt var å rydde røyken ut av huset. Heretter skulle vi røyke kun ute, fram til 1. april. Siste uka før påske gav vi oss selv røykeforbud på jobben, før vi, fredag 30. mars om kvelden tok vår siste sigarett på terrassen, fylte sigarettpakka med vann og krøllet den sammen. Fast trekk fra hver vår konto, til en sparekonto, er opprettet med hhv. 3.500,- og 5.500,- hver lønningsdag.Til vinteren igjen skal vi bruke sparepengene til en drømmeferie til et varmt og eksotisk sted, som vi ikke ville hatt råd til å besøke, hvis vi hadde fortsatt å røyke.

Nå har det snart gått 2 uker, uten at noen av oss har tatt en sigarett. Det har vært tider hvor vi begge nesten kunne drept for et par trekk. Særlig da vi onsdag i påskeuka satt i Skagen, i sola, med hver vår kalde pils og så på livet, var fristelsen til å rane nærmeste bord for sigaretter påtrengende ;-) Men vi holdt stand.
Jeg har tydd til en og annen nikotintyggis, men ut over det har vi ikke brukt noen hjelpemidler. For hver dag som går nå merker jeg at jeg tenker mindre og mindre på røyk. Behovet melder seg av og til, men det går overraskende fort over hver gang. Fra å tenke på røyk nesten konstant de første dagene, er det nå redusert til et og annet glimt av røykesug.

Jeg må tilstå at jeg er ganske stolt, både av egen og gubbens innsats. Det er selvsagt fortsatt for tidlig å innkassere seieren, men jeg har god tro på at vi faktisk vil klare dette. Periodevis tøft, men faktisk ikke på langt nær så ille som jeg hadde forventet, etter å ha røkt i ca. 35 år.

Rekodtidlig vår og blomstring

20. mars 2011 tok jeg dette bildet av drivhuset. I år ser det veldig anderledes ut. Ikke en snøflekk, eller en isklump å oppdrive, annet enn i fryseboksen inne.  Bakken er telefri og vårblomstene er på full fart opp av bakken. Skogen er i ferd med å fylles med hvitveis, bjørka har grønne knopper og alt er i ferd med å eksplodere i vekst og frodighet. Merkelig hvor forskjellig det kan være fra ett år til et annet.

En kjedelig vårforkjølelse har satt meg litt ut av spill de siste dagene, men med temperaturer rundt 15-20 grader, har jeg ikke klart å holde meg helt i ro innendørs, selv om formen har vært laber. Uteplassen foran huset er ryddet og spylt og jeg har så smått begynt å rydde litt i bedene. Vinteren har vært så mild at ugrasset faktisk har vokst under snøen. Vassarva blomstrer flere steder og det er absolutt på tide å få fjernet noe av det, før det rekker å sette frø.

I går klippet jeg ned alle rosene mine. Det kjennes ut som det er for tidlig, men når de har skudd på 2-3 cm. og de første bladene begynner å folde seg ut, er det på tide, selv om vi fortsatt bare er i mars måned.

Åpningen av BlomsterKnatten har gått strålende. Mange bestillinger som venter på å bli pakket og sendt, men det er fortsatt mange stiklinger igjen, hvis det er flere som har lyst på Engletrompeter og Fuchsia til å pryde uteplassen i sommer.

Ellers i drivhuset blomstrer et par skjønnheter nå. Jeg klarte ikke la vær å ta dem inn for å framskynde veksten litt. Nå kommer belønningen, men blomstene varer ikke lenge da, når det er så varmt som nå.

Give away hos Marit

Marit på Marits hagedagbok har annonsert en morsom give away på sin blogg, som går fram til 15. april. Hun gir bort en flott hostabok, til en av dem som legger igjen en kommentar på bloggen hennes. Klikk deg inn for å se hvordan du får flest mulig lodd og kan vinne den fine boka.

Nettbutikken er åpnet

I dag har jeg åpnet nettbutikken for bestillinger. Mengder av Brugmansia, noen Fuchsia og litt annet snadder venter bare på nye hjem, rundt forbi. I denne omgangen har jeg kun planter som har overvintret innendørs. Staudene har nettopp tint fram fra is og snø, så det er for tidlig å si hva som evt. ikke har klart vinteren. Kommer tilbake med stauder senere på sesongen :-)

Her er et eksempel

Ja, hvor blir de egentlig av, alle sokkene?

Jeg vet at det ikke bare er hos meg. Øystein Sunde har til og med skrevet en sang om fenomenet. Ikke er det avhengig av hvilken vaskemaskin man har heller, om det ligger 6-8-3 eller 7 sokker i vaskekurven, når man skal brette tøy.



Mens jentene bodde hjemme ble det, for å gjøre det enkelt, vedtatt at sokker er felleseie. Vi hadde en kommode i gangen hvor sokkeparene lå i den øverste skuffen, mens de løsbeina sokkene, som dukket opp i hver eneste vaskemaskin, ble lagt i den nedre skuffen (som var dobbelt så stor). Med ujevne mellomrom tømte jeg skuffen og "parret" de sokkene jeg fant, som hørte sammen.
Jeg skal tilstå at jeg ble ganske lei denne "leken". Jentene okkuperte raskt de hele sokkeparene og jeg stod om morgenen og gravde i de "løsbeina" sokkene. Etterhvert ble skuffen fullere og fullere. I steden for å rydde, kjøpte jeg nye par med sokker (som jeg gjemte i mitt eget skap) og skuffen ble full til randen.

Nå er det halvannet år siden noen av jentene har bodd hjemme, uten at jeg har ryddet i "helvetesskuffen". Antallet single sokker som dukker opp nå for tiden er minimalt. Om det dukker opp en og annen, kommer gjerne den andre fram i neste vaskemaskin. NÅ skal skuffen til pers ;-)

Første skritt, sortere litt etter farge. Svart, hvitt, fargerikt og ullsokker. Det som raskt åpenbarte seg var en "dullion" med ankelsokker. Hvordan noen klarer å bruke det ligger langt over min forstand. Rett i bunken "kast". Resultatet etter å ha gått gjennom alt, utenom de svarte sokkene var 12-15 "nye" par med sokker, hvorav 2 par raggsokker. Men den største bunken, de svarte sokkene da........ nope, jeg gidder ikke, rett i kast, sammen med de øvrige løsbeina sokkene.

Nå har jeg en halv sekk med sokker som skal i søpla og en liten bunke med sokkepar, som jeg kan legge i skapet mitt. Bonusen er en stor, tom skuff i gangen, som jeg kan fylle med annet rot ;-)

Og den endelige konklusjonen er: Her i huset er det ikke hverken vaskemaskinen, eller jeg som roter bort sokker. Det har vært ungene, som nok har vært de største synderne. Jeg mistenker at mange av de enslige sokkene en gang i tiden har hatt sin partner liggende på en skole eller hos ei venninne, hvor den kanskje har havnet i en tilsvarende skuff og til slutt blitt kastet. Heretter skal våre eventuelle enslige sokker legges på vaskerommet. De som ikke har funnet en partner i løpet av ei uke eller 2, blir kastet.

Vårlig søndag og blytunge armer

I går holdt vi på å blåse bort her på Knatten og drivhuset var eneste levelige plassen, som var nesten ute. Nå er hele drivhuset tatt i bruk, så nå har jeg litt boltreplass fram til jeg får fylt opp igjen med frøplanter og stiklinger.

I dag våknet jeg til strålende sol og gode temperaturer. Etter morgenkaffen og litt nyhetssurfing bar det ut i hagen. Det er fortsatt tele og litt is/snø og for tidlig å begynne i bedene, men det er alltids noe å finne på allikevel. Det var en sånn dag som man bare ikke kan sitte inne og se på skiskyting og langrenn.  Over 12 grader var det i skyggen midt på dagen.

Bevæpnet med sag, saks og hekklipper tuslet jeg ut. Bøkehekken skulle klippes og samtidig tenkte jeg å rydde litt i skogkanten, utenfor tomtegrensen. Her går det en liten "sti" innover i skogen. Det er veien bikkja bruker når vi skal ned til drivhuset. Kan klarer nemlig ikke å klatre ned der vi går og har funnet seg en annen, enklere vei ned. Jeg har lenge gått og sett på at jeg ønsker meg en "siktelinje" innover i skogen. For å få til det må det fjernes en del små trær og greiner. Nå har det seg slik at jeg er ei pyse når det gjelder å bruke kraftig verktøy som f.eks. motorsag. Så, det ble litt begrenset hvor mye jeg fikk gjort, med ei fintanna håndsag og en sekatør. Her må jeg nok jage ut gubbelille med motorsaga, en dag han har tid. De små trærne i framkant skal bort, slik at det blir enda mer åpent innover i skogen. Litt fikk jeg da gjort og det gjør at jeg ser at tanken min var riktig. Dette kan bli bra.
I bakkant av bøkehekken ligger området hvor jeg drømmer om en stor hagedam. Hekken må da selvsagt bort og dammen skal gå litt inn på plenen, der jeg står. Jeg kan helt klart se for meg hvordan vannet i dammen ender opp i en beplantning med rhododendron, som går over i stien innover i den litt magiske skogen, med sin rødbrune bunn av bøkeblader. Drømmen om hagedammen lever, men om den noen gang blir en realitet, gjenstår å se.

Våren er unektelig på vei og det ser lovende ut for overvintringen av det aller meste. Små skudd presser seg opp av søla i hele hagen og noen planter er så utålmodige at de allerede har begynt blomstringen. Tystbast og krokus er jo vanlig tidlig på våren, men den lille primulaen gav meg en overraskelse. Den var den siste som blomstret i høst og jammen meg har knoppene overlevd under snøen og ser ut til å komme nå. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, da jeg så den lille gulhvite blomsten lyse mot meg i fjellhagen.

En ting som er helt sikkert, er at det straffer seg å være sofasliter gjennom vinteren. Etter 3-4 timer ute i dag var armene blytynge og jeg klarte knapt å løfte kaffkeoppen da jeg kom inn. Jeg mistenker at jeg kommer til å kjenne kroppen min de nærmeste dagene. Heldigvis meldes det om mange fine dager framover, slik at det er mulig å finne igjen hageformen og få trent opp litt styrke i kroppen igjen. Man blir visst ikke sprek av å sitte i sofakroken med strikketøyet i flere måneder ;-)

Den milde vinteren har vært snill med plantene mine, men bakdelen er at ugrasset også har hatt gode dager. Vassarva er snart blomstringsklar og noen steder, hvor jeg vet at det var ryddig og ugrassfritt i høst, er det nå tett med ugrass i forskjellige varianter. Så fort telen går og det tørker opp litt må jeg luke grundig, slik at det ikke tar helt overhånd i løpet av våren. Normalt er bedene rimelig ugrassfrie om våren, men i år ser det ut til at ting har vokst under snøen.

Uansett, jeg er overlykkelig over at det endelig er  

VÅR!!! :-)

"Levende" Cobaea i vinduskarmen

Dere som leser jevnlig her inne, leste kanskje om våre tekniske duppedingser og utfordringene for å få ting til å virke som tenkt? Vel, i det samme innlegget skrøt jeg også av at jeg hadde bestillt meg et morsomt "hagekamera". Allerede på torsdag forsøkte UPS å levere pakken på døra, men vi er jo ikke hjemme på dagtid. Ny leveranse ble avtalt på jobb på fredag. Allerede fredag kveld, satt jeg herligheten opp i vinduskarmen, hvor jeg bl.a. har et par potter med Cobaea som spirer. Nå har kameraet stått der i 3 døgn og tatt bilder med 30 minutters mellomrom i dagens lyse timer. 
Legg merke til at plantene, når det blir mørkt ute, strekker seg mot lyset inne og retter seg opp, før de igjen vender seg mot dagslyset, når det blir lyst ute.

 

Dette var bare en første test og nå skal det plasseres, på en stang, ute i hagen, hvor det skal få stå i fred i noen måneder og dokumentere sesongens vekslinger. Jeg må nok tømme det for bilder underveis og sjekke batterinivået, men når sesongen er over, håper jeg å sitte med en video som viser hele sesongen 2012 fra tidlig vår, til sen høst.

Førsteinntrykket er veldig bra. Kmeraet er kjempeenkelt å stille inn.  Jeg kan velge oppløsning på bildene fra 640x480 til 3264x2448, programmere når på døgnet det skal være aktivt (gjerne flere perioder, hvis ønsket), og hvor ofte det skal ta bilder (12 forskjelige valg fra hvert sekund, til hvert døgn). Opplasting til PC var uproblematisk og etter at jeg hadde slettet noen få bilder som var for mørke, brukte jeg et lite enkelt program, som fulgte med i pakken til å  lagre en liten video, bare med noen tastetrykk. Også her var det flere valg, på antall bilder pr. sekund og oppløsning.

Unødvendig og fjollete bruk av penger, vil sikkert mange si, men jeg tror dette blir gøy. Tenk bare på mulighetene til å dokumentere enkelte blomster, fra liten knopp til åpen blomst og til slutt frøkapsel. Tror jeg kunne hatt flere slike kameraer jeg, men får vel nøye meg med dette ene og heller ofre noen dagers oversiktsbilder, til fordel for å lage noe på en og annen blomst.

Det nærmer seg vår og planene er mange

Vi har begynt på mars måned. Dagene begynner bli behagelig lange og en mild vinter gjør at bakken er nærmest snøfri og kun litt is og tele gjenstår i bakken, før plantene virkelig kommer i gang. I kjeller og drivhus spirer frø og stiklinger og i takt med at vårsola varmer og hagen kommer fram fra sitt snødekke, begynner også planene og drømmene for årets hagesesong å bygge seg opp. Det er vel bare å innrømme at planene ofte er flere og større enn tiden jeg har til rådighet, men man må ha noen mål å strekke seg etter. Om noen av målene stadig skyves framover i tid, kan jeg leve med det.

Hva skal jeg så bruke denne sommeren til?

Den lille dammen i fjellhagen.
Dette er et av de prosjektene som stadig blir skjøvet framover i tid. Jeg skylder på at gubben aldri får somlet seg til å hjelpe meg med muring og armering. Jeg gravde ut området allerede på forsommeren 2009, men så stoppet det opp. Det mangler muring, strømtilførsel til pumpe og lys og slange fra pumpa opp til krukka, som skal være utspringet for den lille sildrebekken. Det er slett ikke umulig at jeg bare går på med krum hals, en helg jeg er alene hjemme og lager en episode i serien "Trine gjør ting hun ikke kan".
Planen er å mure kant langs gresset, legge duk og lage grusgang langs vannet. En halvmeter utenfor høyre bildekant er det en skrent, hvor jeg har lagt jorda jeg gravde ut. Her tenker jeg å plante til med stauder og busker.

Woodland på hjørnet
Det er ikke bare jeg som legger planer her i huset. gubben har en tendens til å komme med forslag som jeg ikke engang tenker på som mulig. Han tenker stort og der jeg ser begrensninger, ser han muligheter. I høst begynte han å snakke om det sørvestre hjørnet av tomta. I dag bestående av kratt og store trær, helt nede ved veien. Fullt av røtter  og halvråtne stammer og stedvis særdeles vasstrukkent. Et område jeg har valgt å anse som nærmest utbukelig og evt. veldig langt fram i tid. Nå har det seg sånn at min kjære jobber i anleggsbransjen og i et stort prosjekt i nærheten blir det store mengder matjord til overs. Denne må de normalt betale for å bli kvitt/få dumpet, så her er det muligheter for å få kjørt på mange lass med jord til den nette sum av kr. 0,-
Planen er å få felt det meste av trær/kratt og bare beholde noen få, som vi håper vil tåle belastningen med å få 1-1,5 meter jord oppover stammen. Deretter fyller vi på med jord, slik at området kommer i høyde med drivhushagen, lett skrånende ned mot veien. Da blir det fritt fram til å boltre seg i trær og busker, stier og bed. Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan det skal bli, men jeg vet at jeg allerede har mange stauder som kan egne seg godt som underbeplantning til dette området. Her skal det IKKE være noe gress, bare bed og stier/tråkksteiner. Trær og busker får jeg ta litt etterhvert og passe på når det kommer rhododendron og annet på halv pris utpå sommeren.Vi bør nok vurdere en form for hekk langs kanten her og jeg vurderer faktisk Tuja. Folk kan si hva de vil, men jeg skammer meg ikke over at jeg liker Tujahekker, bortsett fra i boligstrøk, hvor den blir veldig kjedelig, når "alle" i et nabolag, gjemmer seg bak 2 meter høye Tujahekker. Her er det ingen Tujahekk i mils omkrets, så jeg tror det kan bli fint med en slik innramming, i hvert fall rundt hjørnet her.

Hostabed i stekende sol.
Ja, akkurat det har jeg faktisk. Dette bedet var her da vi overtok huset og jeg har bare fortsatt det som var, med å plante flere Hosta og litt annet innimellom. Det var nok noe mer skygge her, før vi ryddet på sydøstsiden, men jeg kan ikke forstå annet enn at det alltid har vært en del sol her. Dette er en plass hvor det alltid blir liggende mye snø om vinteren, så det er uaktuellt med noe annet enn stauder. Trærne i bakkant drikker mye vann og gjør det tørt, jorda er skrinn og i det hele tatt er det nå behov for en grundig renovering. Jeg vurderer å tømme hele bedet, legge kulestein i framkant, forbedre jorda/fylle på mere jord, dele noen planter og kanskje også vurdere andre planter enn Hosta som hovedbeplantning i den tørre solsteika.

Kos og småpusling
Selvfølgelig må det gjøres tid og plass til kos og småpusling også. Eksisterende bed og planter må ha sitt jevnlige stell. Jeg har hundrevis av planter som var nye i fjor, som jeg gleder meg til å se i blomst i sommer. Flere nye kommer forhåpetligvis til, hvis importen fra Peters går som planlagt, og alle staudefrøene jeg har sådd, spirer og vokser seg til. Med 5 mål tomt er det alltid noe å holde på med og det skal mye til før det ikke er plass til flere planter.

Vårvarme og potter med stålis

I helgen tok jeg en liten inspeksjonsrunde i pallekarmene, hvor jeg har pottede stauder og en mengde frøpotter fra i fjor og året før. Det var egentlig et ganske nedslående syn. Rad på rad med bunnfrosne potter, med 1-2 cm. stålis på toppen. Ikke var det mulig å få løs isen, uten å samtidig få med det øverste jordlaget og de aller fleste pottene satt som støpt fast i den frosne jorda under. Det var ikke annet å gjøre enn å la det stå og håpe det beste.

Tirsdag tok jeg en ny kikk. Isen var blitt til vann, men fortsatt var pottene fastfrosset, så det var ingen mulighet til å få tømt av dette vannet.
Nå er det jo slik at disse staudene er noen hardhauser, så helt mismodig var jeg ikke, selv om jeg ikke likte synet av frøpotter med svømmebasseng på toppen.
Det skal sies at jeg var svært nære å tømme de fleste av disse pottene i høst. Heldigvis hadde jeg plass til å la dem stå, så etter litt betenkningstid, bestemte jeg meg for å la dem få en vinter til på seg, før jeg gav dem opp.









I ettermiddag tuslet jeg ned igjen, i håp om bedring. Gjett om det var bedring :-) Ikke bare var mange av pottene fri for is og vann, men det var også masse spirer under vannet. Frø som jeg sådde vinteren 2010-11, som nå har hatt sin 2. vinter utendørs, har spirt til tross for både is og drukningsfare. 3 forskjellige Soldanella (Alpina, Montana og Carpatica) har spirt. Allium Pskemense og Allium vineale "Hair" spirer. 2-3 potter med Cyclamen spirte i fjor og har nå små blader. Flere små Helleborus er i full gang. Flere av disse staudene har jeg sådd på nytt igjen i år, siden jeg ikke regnet med at de ville komme.

 

 Jeg var fristet til å bære disse pottene inn i drivhuset, men klarte å styre meg. Riktignok har jeg foreløpig plass til dem, men det står fortsatt mye i kjelleren, som nok har bedre nytte av drivhusvarmen og lyset framover, enn disse småttingene har. Har de spirt ute nå, i is og vann, tåler de nok å stå ute framover, selv om det blir kaldere i været igjen. Mulig jeg flytter dem til en plass med litt mer sol snart, men samtidig vil jo det kreve mer pass i forhold til vanning. Kanskje de rett og slett har det best der de står, med skygge og litt ettermiddagssol.

Moralen er i hvert fall. Ikke gi opp pottene med staudefrø, selv om de ikke spirer 1. våren og ikke bli fortvilet over potter fulle av snø, is og vann. Staudene tåler det og spirer når de er klare for det. 

For all del, det er fortsatt mange svarte potter og potter med både mose, grass og vårkål, men jeg gir dem ikke opp riktig ennå. Det er bare 1. mars og vi har så vidt begynt på våren.

Søndag ryddet jeg i den innerste delen av drivhuset. Her er det ingen bobleplast og sola får virkelig tak på dager med fint vær. Selv om det begynner å bli fullt i den andre delen, har jeg fortsatt litt å gå på her :-) Godt å vite nå som det også begynner å røre på seg i pottene inne. Stauder og sommerblomster popper opp av pottene, en etter en. Som vanlig har jeg sådd tett, så priklejobben blir formidabel og pottene mange. Jeg gjetter på at det ikke går mange ukene, før jeg sutrer om plassmangel og alt for mange spirer ;-) Ca. 130 forskjellige stauder har jeg sådd i år og noen få til er på planen ganske snart, sammen med en del prydgress og noen få sommerblomster.

Jo da, det blir nok en sedvanlig vår, i prikledøs og med plassmangel.