
Jeg stod i drivhuset og priklet i ettermiddag. Mens jeg stod der begynte jeg å tenke tilbake på mine første forsøk på å produsere egne sommerblomster og grønnsaker. Iveren og pågangsmotet var stort. Bildene på frøpakkende var lekre og jeg hadde nok litt for stor tiltro til egne ferdigheter. God selvtillit er bra å ha, men i kombinasjon med manglende kunnskaper om viktige faktorer som lys og varme, kan selvtilliten få seg et voldsomt tilbakeslag, som raskt dreper både iver, glede og pågangsmot for senere sesonger. Jeg visste ingenting om forholdet mellom lys og varme, eller om solstråler som svir planter. Som så mange andre har gjort, endte jeg opp med lange, spinkle spirer som i utgangspunktet var svake og som ikke hadde sjanse til å klare seg når de senere ble satt rett ut i jorda, uten noen form for skjerming mot de sterke solstrålene. La oss bare si det slik: Det tok mange år før jeg igjen forsøkte meg på å dyrke fram blomster og grønnsaker fra frø.
Jeg regner ikke med at jeg er den eneste som har gått på en slik smell, men kanskje kan noen tips og råd her gjøre at andre ikke går på en like stor nedtur og gir opp etter første sesong. Jeg har lært "the hard way", ved å prøve og feile, men jeg har også lært mye av andre, som og så har vært nybegynnere en gang, men som har mer erfaring enn jeg har hatt.
Den enkleste delen av dette, med å drive fram egne planter fra frø, er faktisk det å få frøene i jorda, gi dem vann og lys, som igjen fører til spiring. Den delen klarer de fleste, forutsatt at de har spiredyktige frø og har tilgjengelig plass i vinduskarm, på badegulvet, eller annet egnet sted med lys og varme. Vær obs på at ikke alle frø spirer, før de har fått noen uker med kuldebehandling (stratifisering). Dette gjelder først og fremst en del stauder, busker og trær, ikke sommerblomster og grønnsaker.
Når de første spirene åpenbarer seg, etter noen dager, er lykken komplett og man føler at dette klarer jeg jo bra.
Saken er bare den at det er etter at frøene har spirt, utfordringene begynner. Det er fristende å la frøpottene stå i den solrike vinduskarmen, med undervarme fra panelovnen, hvor man kan se at spirene vokser for hver dag. Det er her mange gjør den første feilen. Ute er det fortsatt vinter og kaldt, dagene er korte og panelovnen pøser ut varm luft nesten døgnet rundt. Plantene får alt for kort dag, for lite lys og for mye varme. De strekker seg etter lyset mens varmen gjør at de vokser som besatt. Resultatet er lange, tynne planter som ikke evner å bære vekten av egne blader.
Råd 1: Mykje lys og LITE varme
Så fort de første frøene i potta har spirt, flyttes de til et kjølig sted, helst med ekstra lys fra f.eks. et lysrørarmatur 12-14 timer i døgnet. Litt avhengig av hva man har sådd, men gererellt tåler de aller fleste spirer temperaturer ned til 12-15 grader og kanskje enda lavere.
Jeg vil anbefale å bruke løse potter i et plantebrett, framfor disse ferdige brettene som henger sammen. Hvis du sår flere sorter i samme brett, blir det vanskelig å få flyttet de som har spirt, når de andre frøene i samme pottebrett ikke har spirt ennå.
Råd 2: Fuktig men ikke gjennomvått:
Når pottene står kjølig reduseres fordampingen fra jorda og plantene trenger ikke like mye vann. Gjennomvåte potter fører fort til både rothalsråte og drepende hærmygglarver. Vær obs på små svarte fluer som svermer rundt pottene. Ikke gi vann før jorda er tørr i overflaten og vann da helst nedenfra, slik at pottene kan trekke vann. IKKE la det stå vann i plantebrettet, men hell av overflødig vann etter en times tid. Det å dekke frøene med sand, i steden for jord, kan ha en positiv effekt mot både rothalsråte og hærmygg.

Etter noen få uker i kjølig rom har de fleste frøplanter vokst seg litt til og det begynner å bli trangt i pottene. Hvis du er som meg og sår alle frøene i posen i ei potte, er det ofte ALT for trangt. Det er på høy tid å prikle. Å prikle betyr å fordele de små plantene i hver sine potter, eller noen få planter i hver potte. Jeg setter gjerne 1-4 i hver avhengig av hvor mange spirer jeg har og hvor mye plass jeg har til rådighet.
Det finnes ingen facit på NÅR man skal prikle. Det avhenger av hvor tett man har sådd og hvor fort plantene vokser. Potta til venstre i bildet trenger absolutt prikling, mens den til høyre godt kan stå en stund til før det er prekært. Når frøplantene har stått noen uker i såpotta begynner jorda å bli utarmet, røttene får liten plass og plantene slutter nesten å vokse.
Råd 3: Prikling er viktig for å få fine planter.
Jeg foretrekker å ta hele rotklumpen ut av potta når jeg skal prikle. Gjør klar en del potter med ny jord, del klumpen forsiktig i flere deler og lirk småplantene fra hverandre. Forsøk å ikke ta på selve stilken. Hold heller i frøbladene, eller i røttene, hvis de er kraftige nok. Skader du stilken, under det første settet med blader, ødelegger du den lille planta. Hvis de små plantene er blitt litt lange og spinkle, lønner det seg å sette dem dypere i den nye potta, enn de stod i såpotta. Plant dog ikke så dypt at frøbladene kommer under jorda. Jeg vanner ikke nypriklede planter før etter 1-2 døgn. Sekkejord inneholder normalt nok fuktighet til at det ikke er nødvendig med vann umiddelbart etter prikling. Hvis jorda er tørr, lar du pottene stå i et brett og lar pottene trekke vann nedenfra. Et par uker etter prikling har småplantene etablert seg i potta og du kan begynne å gjødsle litt forsiktig.
Bildet viser forskjellen på spirer som er priklet tidlig, plantet dypere og har fått godt med jord, kontra spirer som fortsatt står i torvbriketten de ble sådd i. Det er samme sort, som ble sådd samtidig og har stått ved siden av hverandre hele tiden.
Råd 1 og 2 gjelder også etter prikling. Mye lys og lite varme og ikke gjennomvåte potter til enhver tid.
Temperatur og mengde vann avhenger selvsagt litt av hvilke planter du har sådd. Enkelte sorter tåler absolutt ikke temperaturer noe særlig under 10 grader eller jord som begynner å bli tørr (f.eks. agurk). Andre igjen råtner om de får for mye vann og tåler godt lave temperaturer. Les såanvisningen på frøposene, søk på nettet etter svar og spør andre, som kanskje har mer erfaring enn deg.
Råd 4: Knipe toppene for å få lubne planter.
Mange planter som skal bli lubne og blomsterrike trenger litt hjelp for å vokse slik vi ønsker at de skal gjøre. F.eks. Flittig lise, Petunia, Tagetes, erteblomster og mange fler, har godt av litt "frisering". Når plantene har fått 2-3 bladpar etter frøbladene, kniper man rett og slett av toppen. Da vil det dannes nye skudd i bladfestene og planten går fra å være en lang stilk til å bli en liten "busk" med 4-6 skudd. Jo flere ganger man kniper, jo flere skudd får planten. Dette igjen fører til større blomstring og en tettere plante.
Planter som vokser opprett og får blomst i toppen, som solsikker, toppes IKKE.
Råd 5: Herding av planter som har vokst innendørs.
Planter som er drevet fram inne har fått begrenset med lys. Selv om de har stått i en vinduskarm med sollys gjennom vinduet, eller rett under en sterk lampe, vil de ikke tåle å bli satt rett ut i vårsola. De blir rett og slett "solbrent". Små spirer vil garantert dø av en slik behandling, mens større planter nok vil overleve, men det meste av bladverk vil bli ødelagt og plantene satt kraftig tilbake. Når faren for nattefrost er over og det er på tide å få plantene ut, må du derfor sørge for å sette pottene i skyggen i noen dager, før du kan plante ut i bed og krukker. 5-7 dager i skyggen pleier å holde. Da har plantene vent seg til dagslyset og de vil være klare for sollys. Har du ikke noe skyggefullt sted å sette plantene, kan du legge en fiberduk e.l. over dem, for å beskytte mot solstrålene.
Det å så sine egne sommerblomster, grønnsaker og stauder gir en spesiell glede over resultatet når alt står i fullt flor og grønnsakshagen bugner av godsaker, som bare noen måneder tidligere kun var små frø i en liten pose. Egne tomater og agurker smaker dobbelt så godt som de man har kjøpt i butikken og tenk så gøy det er å kunne ta med en diger bukett med erteblomster, som vertinnegave, når man er bedt på grillfest til venner om sommeren. Ekstra gøy er det når noen spør "Hvor har du kjøpt disse?" og man kan svare. De har jeg sådd selv :-)
Man MÅ jo bare bli glad når man ser en slik frodighet og vet at dette har jeg "laget" selv :-D

Deit 1. mai 2011. Nå dukket det opp en konkurranse på
Moseplassen hvor man kunne dele sine beste hagetips. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette innlegget må egne seg som en kandidat der. En vellykket sådd er jo viktig for en riktblomstrende hage om sommeren. I hvert fall hvis man skal slippe å tømme lommeboka fullstendig hver vår, ved å kjøpe alt ferdig på hagesenteret.