mandag 15. mars 2010

Tilståelse

Vel, det er vel bare å krype til korset og tilstå ;-) Ikke at jeg føler at jeg må stå til rette for noen av dere når det gjelder min røykeslutt, men siden flere av dere har følgt med og kommet med støttende tilrop underveis, får jeg vel være real nok til å holde dere underrettet om tingenes tilstand.

Jeg har IKKE klart å bli helt røykfri etter 1. mars, men jeg har heller ikke gått tilbake til "gamle synder". Etter noen dager helt uten røyk (og nesten uten søvn) fikk jeg en knekk og sprakk litt. Har liksom ikke klart å hente meg helt inn igjen etter det og har røkt 1-4 nesten hver dag de 2 siste ukene. :-( Trøster meg med at det uansett er vesentlig mindre enn 20-25 sigaretter pr. dag.

Jeg skal heller leve med at jeg fortsatt røyker litt. I hvert fall en stund til. En stor motivasjonsfaktor for å ikke øke mengden igjen, er det at jeg raskt merket at pengene ble mye drøyere når jeg sluttet.

Jeg SKAL slutte. Det tar bare litt lenger tid enn opprinnelig planlagt :-)

5 kommentarer:

  1. En trøst til deg er at du ikke er alene. De fleste som KLARER å slutte har måttet prøve flere ganger før de fikk det til. Et annet faktum er visst at jo flere ganger man prøver å slutte - jo større er sjansen for at man klarer det. Det har vel noe med målsetning å gjøre. ;)
    Bare ta et hvileskjær du. Ikke la det skli ut, se det positive og samle krefter til et nytt forsøk når du er klar til det.

    SvarSlett
  2. Jeg synes du er flink, Trine! Bedre å innrømme sine feil enn å fornekte dem ;) 1-4 røyk er bedre enn 20. Så lenge du har det rette fokuset, så klarer du det til slutt. Jeg holdt på sånn jeg også helt til jeg sluttet for godt. Du klarer det til slutt!

    SvarSlett
  3. Er det en idé å bruke hjelpemiddel noen uker? Nicotinell tyggegummi (Nicorett tar knekken på kjevene - harde som stein) - 2 eller 4 mg alt etter ditt behov. Det tar bort nikotinnøden og gir deg en anledning til å få bukt med vanene før du tar farvel med selve nicotinen.

    SvarSlett
  4. Problemet er at jeg tror ikke det er nikotinen som er verst. Det er vanen og situasjonene som er vanskeligst. Dessuten sliter jeg litt med nikotintyggis. Tygger antakelig litt for voldsomt og lenge på dem, slik at jeg blir uvel.
    Men det skal nok gå bra til slutt ;-)

    SvarSlett
  5. Det med søvnen høres kjent ut. Jeg klarte meg bra ifht søvn, forholdsvis i alle fall, men min kjære, som kuttet tvert av dagen etter min femtiårsdag, han sov ikke mer enn femten minutter sammenhengende den første uka. Men, så var det over. Han hadde skikkelig "cold turkey" og strevde skikkelig. Fra og med uke to var det nesten helt problemløst for ham.
    Lykke til videre, Trine!

    SvarSlett