Kong vinter har vunnet - jeg kastet inn håndkleet

Siden tidlig i november har gradestokken ligget langt nede på minustallet. Mediene skriker over seg om lave nivåer i vannmagasinene og dyr strøm. Den første tiden tenkte jeg "dette går snart over og vi får mer normale temperaturer igjen". I drivhuset hadde jeg nemlig 2 stk. ovner, hver på 3,3 kw, til å holde temperaturen over null. Etterhvert som dagene og ukene gikk, fikk jeg mer og mer angst for den kommende strømregninga. Plantene nærmest veggene var allerede kraftig frostbitt, etter flere dager med rundt -20 ute. Ovnene klarte å holde temperaturen oppe, men det var FOR mye kulde langs vinduene og plantene sturet. Det var ikke lenger noe kos å titte innom drivhuset, for å se hvordan det stod til. Jeg tenkte mer og mer på å gi f.... i alle plantene og bare skru av varmen. De er ikke SÅ verdifulle at de er verd å bruke et uhyggelig antall tusenlapper på, for å berge dem gjennom vinteren.

Da jeg nevnte tanken ved middagsbordet her om dagen, protesterte faktisk gubben (som ikke er planteinteressert). Han syntes det var ille å miste alle de flotte plantene, uten å gjøre en innsats for å redde dem. Han foreslo derfor at vi heller skulle forsøke å kjøre de minste plantene opp til planterommet i kjelleren og plassere de største i "furtebua" hans i uthuset, hvor han allikevel har på litt varme.
Som sagt så gjort. I går ettermiddag var det bare noen få kuldegrader og mulig å flytte planter, uten å drepe dem på veien mellom drivhus og bil/uthus. Vi tømte drivhuset for planter, i løpet av et par ettermiddagstimer. Fuchsia, knoller/løker og noen mindre Engletrompeter ble stuet inn i bilen og lempet inn i kjelleren og de store plantene ble stuet inn i det aller helligste i uthuset.

Nå gjenstår å tømme vanndunkene og en tur til med bilen med planter i, før jeg kan slå av varmen og gå jula i møte, uten å bekymre meg for strømforbruket og om ovnene klarer å holde temperaturen oppe. Strømregninga for november og desember blir garantert vesentlig høyere enn jeg ville ønsket, men resten av vinteren vil nok bli mer normal etter dette :-)

Jeg regner med at den verste kulda er over i løpet av februar. Så i februar/mars fyrer jeg opp drivhuset igjen, rydder, vasker og starter opp en ny drivhussesong.

Fanget de fleste julegavene - men julestemningen uteblir.

I ettermiddag fikk jeg endelig mannet (eller passer det bedre å si kvinnet?) meg opp til årets julegaveshoppingrunde etter jobb. Jeg fikk fanget de fleste julegavene på et par timer, selv om jeg i år møtte rimelig uforberedt og egentlig ikke ante hva jeg skulle kjøpe til de forskjellige. Nå mangler det bare å finne på noe til gubben og kanskje litt mer til barnebarnet, så er det verste overstått for i år.

Jeg er nok ikke så veldig kvinnelig. Jeg mangler nemlig dette genet som gjør at veldig mange kvinner elsker å fly rundt i byen og shoppe, shoppinggenet. Det er uker, om ikke måneder, mellom hver gang jeg er i byen og når jeg en sjelden gang er der, har jeg vanligvis en liste i hodet over det jeg MÅ gjøre og hvilke butikker jeg da må besøke. Stadig ender det med at den butikken jeg skulle i, enten er konkurs, eller har flyttet, siden jeg sist var i byen. Hvorpå jeg blir springende hvileløst rundt for å lete etter den nye butikken, eller et brukbart alternativ, hvor jeg får tak i det jeg skal ha. Det eneste gode slike turer fører med seg er at det gjerne er DA, mens jeg leter etter en butikk, at jeg finner noen nye klær eller sko. Det å dra til byen ens ærend for å handle klær og sko er nemlig en aktivitet som krever lang planlegging og opparbeidelse av mot og energi. Ofte har sesongen skiftet innen jeg får rotet meg til byen og det er slett ikke enkelt å få tak i vinterstøvler og dunjakke i april, når sandaler og minimale singleter har tatt det meste av plassen i butikkhyllene. Når jeg endelig har bearbeidet meg selv nok til å ta en slik runde, ender det gjerne opp med at jeg kommer hjem med noe nytt til gubben, huset og barnebarnet, men lite eller ingenting til meg selv. Impulshandling er tingen når det gjelder fornying av garderoben og jeg må vel tilstå at garderobeskapet bærer preg av at jeg ikke er hverken motebevisst eller shoppinggal. Også i dag, midt i julegaveshoppingen, klarte jeg å fange noe til meg selv. Plutselig sprang jeg på et par støvletter som var omtrent akkurat slik jeg hadde sett for meg at jeg ville ha. At de i tillegg var satt ned med 50% var en hyggelig bonus :-) Så nå kan de gamle, utgåtte støvlettene, som suger vann omtrent som en svamp, pensjoneres og jeg kan sko meg i nye skinnstøvletter, med gode skinnsåler inni, når jeg skal på jobb i morgen.

Nei, shopping av klær, sko, sminke, gaver og interiør er nok ikke min greie. Det bør helst gå rask og smertefritt, uten alt for mye prøving og uten at det smerter lommeboka alt for mye. Gi meg derimot et velassortert hagesenter, eller et nettsted med frø eller planter, så skal jeg vise deg at shoppinggenet nok ikke er helt fraværende. Trine kan hun også. Hun må bare tilbys de rette varene, som trigger det slumrende shoppinggenet nok til å våkne fra dvalen ;-)

Julestemningen, som jeg trodde jeg skulle fange litt av samtidig med julegavene, er fortsatt fraværende. Jeg var så konsentrert om oppgaven at jeg knapt la merke til at byen var julepyntet og julemusikken strømmet ut av høyttalerne på kjøpesenteret. Selv julesnøen er på plass, til tross for regn og mildvær sist natt.
Vi har bestemt oss for ikke å ha juletre i år, men forhåpentligvis dukker det opp litt julestemning til helgen, når jeg finner fram nisser og juleduker. Litt jul i stua må vi jo ha, selv om vi ikke er hjemme på julaften og skal jobbe fullt i romjula.

Det blir helt sikkert en veldig hyggelig jul i år også. Den kommer bare litt brått på, når man ikke forstår at det er jul før man sitter ved middagsbordet på julaften og pakkene ligger klare under treet ;-)

Plantepakke i desember og de første frøene i jorda

Ja, jeg sier bare; de gærne har det godt. ;-) I dag hentet jeg de siste røttene fra importen fra Rare Plants. Denne bestod av følgende: Trillium grandiflorum snowbunting, 2 Anemone Nemorosa viridescens, 2 Anemone Nemorosa Royal Blue, 2 Anemone Nemorosa Vestal og 2 Anemone Nemorosa Bracteata plena.

Tidligere i år kjøpte jeg også Anemone Nemorosa. Disse ligger gjemt under snø og tele i påvente av våren. Anemone Nemorosa Green Fingers, Anemone Nemorosa Monstrosa B, Anemone Nemorosa Blue Eyes, Anemone Nemorosa Green Crown og Anemone Nemorosa Monstrosa A. Se bilder av disse i dette innlegget fra juni 2010. Jeg trodde faktisk jeg hadde dobbelbestilt noen, men jeg ser nå at jeg faktisk har kjøpt 9 forskjellige :-) I tillegg har jeg en dobbel hvit og en enkel gul fra før av. Så utvalget av hvitveis bør kunne bli bra etterhvert, hvis alle overlever og trives.

Hva gjør man så med røtter som blir levert lenge etter at frosten har bitt seg fast og telen går langt ned i bakken? Jo, man planter dem i potter, vanner veldig forsiktig og plasserer det hele i garasjen, hvor det er tilnærmet frostfritt, men allikevel litt frost når gradestokken kryper under -10 ute. Der får de stå til den verste vinteren er over og jeg kan få dem ut, der de hører hjemme. Mulig jeg må ta dem inn i drivhuset eller planterommet når det blir varmere i været. Regner med at de da bil begynne å spire og en mørk garasje er jo ikke optimal for vekst og blomstring.

Takk til Carina for jobben med bestilling og fordeling av planter :-)

Apeskrekkfrøene, jeg fikk av Homer66 for et par måneder siden, har ligget i fuktig jord på kjølerommet siden. Nå er de nettopp plantet i hver sin potte og står og trekker vann før de skal på plass i kjøkkenvinduet. Håper jeg er like heldig med spiringen denne gangen, som jeg var for et par år siden da jeg fikk frø sist. Frøene så i hvert fall saftspente og fine ut, etter kjølebehandlingen, så jeg håper det beste.

Støpe lys – En hyggelig hobby i vinterkulda

Siden jentene var små har vi hvert år, før jul, dyppet og støpt lys i mange farger og varianter. En hyggelig og morsom vintersyssel som både store og små kan være med på. Ikke så veldig egnet for de aller minste kanskje, stearinen er jo ganske varm, så en viss kontroll må man ha. Mine jenter har vært med omtrent siden de begynte på skolen, under tilsyn og med en mors falkeblikk når de skulle håndtere noe varmt. Først var de med på å dyppe lys, men etterhvert som de ble større fikk de også være med på å støpe fine “kubbelys” i diverse fasonger. Nå er eldstejenta snar 20 år, men fram til i fjor var hun med på lysstøping før jul.

Slike aktiviteter har det med å ta av litt her i huset og når vi først er i gang holder vi det gående til vi ikke orker mer, eller til vi er ferdige. Ett år, da yngstejenta var 8-9 år ble det sent. Vi var alle trøtte, men vi måtte jo få dyppet ferdig de lysene vi hadde begynt på. Ca. kl. 02.00 på en fredags- eller lørdagskveld, henger englebarnet mitt ut av kjøkkenvinduet (for å kjøle ned lysene før neste dypp). I anstrengelsen slapp hun en kjempefis. Alle vet vel hva som gjerne skjer når slike uhell skjer, samtidig som alle er trøtte og slitne?  Latterkrampe er stikkordet. Der stod vi da, midt på natta, med vinduet på vidt gap og skoggerlo, da jentungen hylte ut over hele nabolaget “mamma slutt å le, jeg tisser på meg” :-D Gode minner som fortsatt fremkaller latter når vi snakker om det, men gudene må vite hva naboene trodde, hvis noen fortsatt var våkne ;-)

Former, stearin, veker, fargepigment og evt. pynt til lysene, kjøper jeg fra Sløyddetaljer. De har greie priser og et godt utvalg av fargepigment og former. Lysmassen smeltes i vannbad på komfyren. Vær forsiktig så ikke den smeltede massen blir for varm. Den kan begynne å koke og da er veien kort til brannskader og kanskje også brann. Jeg lar vannet koke opp og skrur så ned temperaturen slik at vannet holder seg varmt, uten å koke. Man får kjøpt egnede smeltekar og klype til å holde dem med, men man kan selvsagt bruke hva man har, bare det tåler varmen.

 

Adventlysene mine støper jeg selv. I år har jeg brukt krystallmasse, som gir en “krystallisert” overflate på lysene. Slike lys renner en del, så det er lurt å ha et lysfat med litt kanter og ikke bruke pynt som man har tenkt å gjenbruke. Jeg har valgt å gjøre det enkelt i år og har kun brukt kunstig snø og noen “diamanter” i fatet.

 

Jeg liker litt rustikke lys og for å få til dette smelter jeg først stearin i ønsket farge, som jeg heller på et bakepapir på en bakeplate og lar stivne. 2-3 mm tykt lag er passe. Blir det tykkere blir det tungt å brekke platene i biter etterpå. Når dette har stivnet brekker jeg stearinen i småbiter. Bitene fyller jeg i formene, etter at veken er på plass. Deretter fyller jeg på med flytende støpemasse i samme, eller litt lysere farge.

 

Kjøkkenet ser ut som en slagmark mens jeg holder på med dette og det er absolutt en fordel om det er kaldt ute, som nå. Da setter jeg de fulle formene ut på terrassen og lysene stivner vesentlig raskere enn om de skal stå på kjøkkenbenken.

Et par ting jeg har lært meg underveis er:

-Jo varmere støpemasse, jo blankere lys. Rene former og skikkelig varm stearin, gir blanke fine lys. Er støpemassen for kald og/eller formene ikke er rene, blir overflaten gjerne skjoldete og ujevn.

- Stearin krymper når den blir kald. Pass derfor på å alltid ha litt stearin igjen, i samme farge, som du kan fylle opp med når lysene har stivnet. Særlig viktig på kulelys som fort blir litt “amputert” hvis man ikke har noe stearing igjen å etterfylle med.

- Ikke bruk for tykk veke. Jeg bruker KUN veke nr. 10. For tykke veker gir lys som brenner med stor flamme, renner ekstremt mye og soter veldig. Tykkere veke kan sikkert brukes i ekstra tykke lys, men i alle de formene jeg har kjøpt holder det lenge med nr. 10.

- Restene som blir igjen når lysene er nedbrent samler jeg opp gjennom året og hvis jeg kjøper kubbelys i løpet av året, passer jeg på å kjøpe gjennomfargede lys. Restene sorteres etter farge og smeltes om i neste støperunde. Rester av veker siles av gjennom et dørslag og lysstumpene får nytt liv i nye hjemmelagede lys.

- Lyst støpt med krystallmasse er vanskeligere å få ut av formene. Disse må gjerne holdes litt under godt varmt vann før man får dem ut. Pass på å ikke holde dem under vannet for lenge, slik at overflaten smelter. Da mister lyset den krystalliserte overflaten der det har vært smeltet. Dette synes godt på bildet av adventlysene mine. Kantene har stedvis fått en annen nyanse pga smeltingen.

Dette er resultatet etter et par kvelders “jobb”. Er neppe nødvendig å kjøpe kubbelys de neste månedene :-)

Hvem hadde det best tro?

Denne er gammel og verserer i flere varianter over samme tema. Den har kommet opp på Facebook igjen nå de siste dagene. Så sant så sant og jeg undres om hvem som har/hadde det best. Vi som fikk leke og utfolde oss mer eller mindre som vi ville, eller dagens barn som beskyttes mot alt som KANSKJE kan være farlig og som pakkes inn i bomull for ikke å slå seg når de ramler av stolen foran Tv'n eller PC-skjermen?

ALLE SOM ER FØDT I 1940 – 1950 – 1960 OG -70 ÅRENE se her: VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!

For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk mens de var gravide med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale.

De brukte aspirin, spiste muggost, rå eggeprodukter, mengder av bacon og fet mat - for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge- og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og vi ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger.

Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler eller barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på - for ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede..

Som barn satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Og allerhelst lå vi i hattehylla.

Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken.

Take-away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.

Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det

Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, Upasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi

VI ALLTID VAR UTE OG LEKTE !!...

Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden.

Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK...

Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke Internett, blogg eller Chat-room på nettet ....................................

Vi falt ned fra trær, skar oss på tollekniver, brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader.

Bare jentene hadde hull i ørene.

Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid.

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv.

Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget.

De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det. Tenk deg det!!!

Å komme med på laget krevde dyktighet eller ry.

Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene regjerte i friminuttene på skolen.

Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig.

De sto faktisk på politiets side.

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn til barna sine som vi hører i dag.

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET

Og DU er en av dem. GRATULERER!

Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldige å vokse opp som barn før livene våre ble regulert til vårt eget beste altfor godt.

Nå du først er i gang; send det til dine barn slik at de får vite hvor tøffe og modige deres foreldre var.

Ha en fin dag :)

Så var jeg i gang med såliste for 2011

Det var jo ikke til å unngå, at vesentlig flere frø, enn opprinnelig planlagt, ble med hjem fra formiddagens frømøte i Staudeklubben. Med så mye frø igjen etter at ønskelistene var sortert og fordelt, kunne jeg jo ikke gjøre annet enn å plukke med meg litt ekstra, som erstatning for de sortene jeg ikke fikk ;-) Her er foreløpig såliste. Bestående av KUN frø fra Staudeklubbens medlemmer. På nyåret skal alt i jorda.

Anemone Rivularis

Arisaema Flavum

Arisaema Triphyllum

Campanula latifolia alba

Clematis Recta

Cotinus Coggygria

Darmera Peltata

Dianthus alpinus mix rosa el. hvit

Dianthus arenarius

Draba Oreades

Epimedium grandiflorum

Erinus alpinus

eriogonum ovalifolium

Euonymus alatus

Euonymus europaeus

Galtonia Candidcans

Gentiala triflora japonica Alba

Gentiana Gracilipes

Gentiana olivieri

Gentiana robusta

Gentiana septefida

Gentiana siphonanta

Gentiana Tibetica

Gentiana wutaiensis

Glaucidium palmatum

Hordeum Jubatum

Iris Milesii

Iris Sanguinea

Iris Sibirica Alba

Iris Versicolor

Lewisia Cotyledon mix.

Paeonia Wind Chimes

Podophyllum Hexandrum ”Majus”

Potentilla Nana

Primula Sieboldii

Rhododendron Fortunei

Sanguisorba menziesii

sanguisorba obtusa

Saxifraga Cotyledon “Southside Seedling”

Swertia kingii

Tanacetum coccineum

Tanacetum parthenium

Thalictrum delavayi

Trillium Flexipes

Viola odorata

Zigadenus Elegans

Zigadenus Nuttalli

Litt bloggtørke i vintermørket

Det skjer ikke så mye hagerelatert nå i november. Ute er bakken dekket av noen cm. snø og i morges viste gradestokken i bilen -11,5 da jeg kjørte på jobb :-\ Heldigvis har temperaturen steget en del, men varmegradene de lovet i kveld har uteblitt, selv om det har skyet over. Mistenker at det varslede regnet vil komme i fast form og legge seg oppå det hvite som ligger her fra før av. Dette er i hvert fall ikke hagevær, for en godværshager som meg ;-)

For å døyve rastløsheten har jeg tatt fram langtidsprosjektet mitt. Juleduken ble påbegynt for flere år siden, men så lenge jeg broderer bare noen uker rundt jul hvert år, tar det nok mange år før den blir ferdig. Hvis jeg holder samme tempo som til nå, er den kanskje ferdig i 2015
Jeg lette lenge for å finne mønster til en stor juleduk, men jeg fant aldri noe som var akkurat slik jeg så for meg. Dermed endte jeg med å komponere min egen, utifra 2 forskjellige små bilder fra Eva Rosenstand. Det blir i hvert fall en duk ingen andre har maken til :-) Men jeg skal tilstå at jeg angrer litt på at jeg gjorde den såpass omfattende. Den ytterste kanten har, i tillegg til de rette strekene, mengder av kristtornmotiver fordelt jevnt langs kanten. Det hadde nok vært enklere med bare den rette kanten, men det er for sent å angre nå. Bare å følge opp det jeg har begynt på ,-) Vurderer å strø noen gullstjerner, maken til de som er i julehjertet rundt omkring også, men de tror jeg IKKE jeg skal begynne med før jeg ser hvor lei jeg er innen jeg er ferdig med det andre.

HELT plantetørke er det dog ikke. I kjelleren står brett på brett med Brugmansiastiklinger og en del Fuchsia stiklinger under plantelys og i drivhuset er det faktisk fortsatt noen Brugmansia som blomstrer, selv om temperaturen der tidvis er faretruende nær 0 grader. Heldigvis ikke noe som krever stor innsats nå. Det meste klarer seg selv, bare jeg passer på stiklingene med litt vann av og til.

Nå blir det håndarbeid, jobb og sosialt samvær som har hovedfokus fram mot jul. Vennebesøk i helga, Stavangertur om et par uker, frøpakking med staudeklubben, julebord, juleforberedelser og plutselig er vi der at sola snur og dagene,sakte men sikkert blir lengre. Da er det på tide å finne fram frøposer og jord og begynne forberedelsene til en ny hagesesong :-D Ingen grunn til å sitte og deppe over at det er vinter. Før vi rekker å snu oss går det mot vår og sommer igjen.

Sesongavslutning

Det er liten tvil om at vinteren er på vei. Netter med temperaturer ned på –7, kald klar himmel og årets første snø, er tydelige tegn på at hagesesongen er over.

Sist helg tok jeg den siste sjauen nede ved drivhuset. De siste utvalgte plantene fikk komme i hus, mens 60-70 Brugmansia og noen små fuchsia endte som “edelkompost”. Det var en tøff jobb å velge ut, men jeg gjorde meg hard og valgte i første rekke på plantenes vekstform. I hvert fall blant de som ikke har blomstret ennå. Det å ta inn alt var ikke noe tema i år. Jeg har valgt å ikke ha noe særlig Brugmansia i kjelleren, for å frigjøre plass til sommerblomster og stiklinger utover våren. Dermed MÅTTE jeg redusere antall planter, for i det hele tatt å få plass i drivhuset.

Litt brutalt kanskje, men må man så må man. Jeg har fortsatt mer enn nok planter og burde nok ha kastet ennå flere, men det er jo lov å håpe at noen av dem dør i løpet av vinteren ;-) Alt som skal inn, er inne og vinteren kan for så vidt komme for min del.

På tirsdag kom pakke med 3 stk. Cypripedium. Disse plantet jeg umiddelbart, sammen med de 3 jeg hadde fra før av. På lørdag kom endelig deler av bestillingen fra RarePlants. 7 Trillium og noen Iris Catherine Hodkins. Snøen som kom på torsdagskvelden ligger fortsatt her ute, men jeg håper det er mulig å komme litt ned i bakken, slik at jeg kan få disse i jorda i løpet av et par dager. Jeg venter fortsatt på noen planter, men disse regner jeg med at jeg blir nødt til å potte opp og sette i garasjen over vinteren, hvis ikke de kommer i løpet av en uke eller 2.

Liste over hva jeg har fått og hva jeg venter på:

Fått: Trillium sulcatum, T. rugelii x vaseyi, T. flexipes white, Trillium Collection bestående av Luteum, Grandiflorum, Catesbaei, Recurvatum og Cuneatum, Iris catherine hodkins, Cypripedium Ventricosum pastel, Cyp. sabine pastel og Cyp. Ulla Silkens

Venter på:Trillium grandiflorum snowbunting, Anemone Nemorosa viridescens, Anemone Nemorosa Royal Blue, Anemone Nemorosa Vestal.

Disse bestillingene er i hovedsak lagt inn med tanke på mitt planlagte woodland. Sammen med en del Rhododendron, noen flere Trillium, Anemoner, bregner, Hosta m.m. som jeg allerede har, skal de danne starten. Foreløpig har jeg plantet litt her og der, på vent, fram til jeg får hjelp til å klargjøre skogbunnen der de skal plantes endelig. Neste år kanskje :-)

I kjelleren har jeg så smått begynt å sette stiklinger av Brugmansia. Noen blir det mange av, mens det bare blir noen få av andre. Ikke alle plantene som har vokst så godt at jeg ville klippe noe større av dem ennå. Mulig jeg må stusse litt på noen utover våren, men det gjenstår å se.

Nå tror jeg huset skal prioriteres i noen dager. Nå som vi er mer inne er det jo trivelig å ha det ryddig og rent i krokene. Husarbeid har ikke akkurat 1. pri. gjennom sommeren ;-)

Høstblomstring

Det er fortsatt litt blomster å se her og der i hagen.

Gentiana Sino Ornata er en av høstfavorittene mine. Blåere blomst skal du lete lenge etter og den fine stripeeffekten gjør den jo bare enda vakrere. Denne var bare en liten tue i fjor, men har vokst fint i sommer. Håper den fortsetter slik framover, slik at jeg kan få et lekkert teppe av disse hver høst framover.

Et par små Sedum er så smått i gang med blomstringen. Tror ikke jeg har navn på noen av dem, men det får så være. Kanskje jeg kan bruke vinteren til å lete ;-)

Den fyllte Matremen er i gang med 2. eller 3. blomstring for i år. De er i overkant villige, men samtidig utrolig lekre sammen med rosene mine. Jeg skal heller tåle at jeg må luke vekk en del av dem hvert år.

Aconitum Charmicaelii sådde jeg for 2-3 år siden. I fjor rakk de så vidt å åpne noen blomster før frosten tok dem, men i år har det gått bedre. Mengder av klarblå blomster på høye stilker. Tror den må være godt over 2 meter på det høyeste, men den har lagt seg en del utover, så det er blitt litt rotete.

Tidløsen kommer trofast igjen hver høst. Denne tua står så inneklemt at jeg knapt ser blomstene. Må nok vurdere å flytte noen av dem til neste år.

Denne blå høstastersen kjøpte jeg hos Bibbi, på høstbyttemøtet til staudeklubben, i fjor høst. 40-50 cm. høy, med en nydelig nærmest lavendelblå farge.

Romance blomstrer ikke akkurat, men den har tydelig vis ikke forstått at det snart er vinter. 12-15 nye skudd med knopper av forskjellig størrelse, vitner om at den gjør et optimistisk forsøk på å rekke en blomstring til før kulda setter inn. Romance er forøvrig en av de friskeste rosene jeg noen gang har hatt. Ikke tegn til hverken rust eller svartflekk.

Persicaria Affinis blomstrer jevnt og trutt fra juni til snøen kommer. I år har den fått vokse vilt, men må nok temmes en del til våren. Den tar fullstendig av og dekker snart hele fjellet den er plantet ved siden av.

Impatiens sp. Milo har ikke imponert i år. Den er nok kanskje på grensen når det gjelder herdighet her, men noen få blomster har det blitt på den lille planta. Tror jeg skal flytte den til et litt varmere sted til neste år.

Jeg sådde ikke løvemunn i år, men et frø fra fjorårets planter har tydeligvis funnet det for godt å spire i det som skal bli sti langs dammen. Der stod den plutselig og lyste opp blant mose og ugrass :-)

Denne Geumen aner jeg ikke hvor kommer fra. Den har blomstret uavbrutt i hele sommer og jammen meg kommer det nye blomster nå i oktober også.

Det er i hvert fall ikke HELT slutt ennå. Man må bare se litt bedre etter, for å finne de plantene som fortsatt holder stand med blomstring.

Det blir nok fullt i år også

Søndagen er brukt til å få i hus mange av utoginnplantene. I år satser jeg på å ha det meste i drivhuset, slik at jeg har planterommet ledig til stiklinger og frøplanter utover vinteren og våren. Dermed ble alle de store Engletrompetene og Fuchsiaene, som har stått rundt husveggene i sommer, stablet på tilhengeren og kjørt ned til drivhuset i formiddag.

Foreløpig har jeg kun fjernet bladverket. Knopper og blomster får henge på en stund til, i håp om at jeg skal få litt bonusblomstring i drivhuset utover høsten. Når blomstringen avtar (eller jeg ikke gidder vente lenger) klipper jeg dem tilbake og begynner med produksjon av nye stiklinger. Det viste seg å bli vanskelig å få stablet skikkelig, uten å klippe først, men jeg gjør et forsøk. Får jeg ikke plass til alt, får jeg heller gyve løs med saksa ;-)

En smule kaotisk foreløpig, men det skal nok bli litt mer system sånn smått om senn. De store plantene på venstre side, sammen med Blodbeger og Canna rundt vanntønnene og de mindre plantene i hyllene på høyre side. Jeg har hyller og bein til å forlenge hylleseksjonen og jeg vurderer å sette opp dette med hylle bare i bunnen og på toppen, slik at jeg kan stable mellomstore planter i 2 høyder der også. Foreløpig har jeg kun tatt inn de plantene som kom fra hagen. Alt som har stått nede ved drivhuset står fortsatt ute. Jeg må garantert kvitte med med mange men gudene vet hvordan jeg skal klare å velge bort så mange, at jeg får plass til resten :-\

Fuchsia Boliviana har vist seg å være planter som trives godt hos meg. Jeg fikk en stikling av F. Boliviana Alba av Oddvar i fjor + at jeg sådde frø av F.Boliviana i fjor sommer. Dette er storvokste Fuchsia og begge plantene har vokst noe enormt i sommer. Albaen har bare hatt noen få blomster. Mulig den har stått litt for skyggefullt, mens den røde, som har stått i full sol, har blomstret uavbrutt i hele sommer. Fortsatt har den mange blomsterklaser. Jeg har ikke hatt hjerte til å klippe dem ned ennå, men her blir det nok godt med stiklingsmateriale, når jeg kommer i gang. Det morsomme med disse er at de bare fortsetter å danne nye blomster på samme stilken. Dermed blir blomsterklasene lenger og lenger utover sommeren. Absolutt en plante å anbefale hvis du liker Fuchsia. Her er et nærbilde av blomstene også.

Ettermiddager og kvelder den kommende uka, vil nok bli brukt til å få i hus resten av plantene som skal inn og organisere det hele litt bedre. Ser for meg at jeg nok må stable i flere “etasjer” i år også, for å få plass til mest mulig.

Ferdig isolert og klart for innflytting

Det er ingen vei tilbake. Høsten er her og vinteren kan være like om hjørnet. Foreløpig er det ingen frostskader på utoginnplantene, men det er nok bare et tidsspørsmål før det skjer. Værmeldingen "truer" med klarvær den kommende uka og erfaringsmessig betyr oktober og klarvær, nattefrost :-(

I dag har jeg fått på plass bobleplasten i drivhuset. Dobbelt lag over 2/3 av drivhuset. Dermed er det bare å få inn plantene, så er jeg klar for vinteren. Mangler fortsatt noen deler til gulvvarmen, men håper gubben rekker å få det på plass før frosten setter inn for fullt. Hvis ikke må jeg klare meg med vifteovnene denne vinteren også. Vi har allerede hatt et par morgener med is på bilvinduene her (var heldigvis mens vi var på ferie) men som sagt, ingen skader på plantene foreløpig :-)

Impatiens og Hosta er helt tydelig ferdige for i år, mens andre planter fortsatt strutter av livslyst og tydeligvis ikke har forstått at det er på tide å forberede seg på vinter og frost. Den ene Romance rosa står med 10-12 kraftige nye skudd og flotte knopper, Aconitum charmicaelii blomstrer for fullt nå. Noen høstasters, Gentiana sino ornata og Tidløs har også sin glanstid i disse dager. Får prøve og få tatt noen bilder i morgen. I dag holdt jeg på så lenge i drivhuset, at det var for dårlig lys til å ta bilder, innen jeg kom opp til huset igjen.

I år, som i fjor, er jeg ikke hagelei, men de tydelige høsttegnene, sammen med lave temperaturer og korte kvelder, gjør sitt til at det ikke er like trivelig å holde på ute om kveldene. Er ikke så mye jeg rekker etter jobb, før mørket gjør det umulig å holde på i hagen.

Som jeg helt sikkert har sagt, til det kjedsommelige, jeg liker IKKE høst og vinter :-(

Årets sommerferie er unnagjort

Når man er hagegal passer det aldri å ta tradisjonell sommerferie i perioden juni-august. Da er det mer gøy å være hjemme og kose seg med hage og planter. Når vi i tillegg er så heldige å ha vår egen “hytte” i Alanya, er september en fin tid å ta sommerferie på :-) Der nede er det uansett alt for varmt i juli/august, men i september ligger temperaturen på rundt 30 grader om dagen og ca. 25 om natten. Middelhavet har i løpet av sommeren blitt godt og varmt og holder ca. 27 grader på denne tiden av året.

Vi har etterhvert opparbeidet oss en morsom vennekrets der nede, som reiser på omtrent samme tid som oss hvert år. Selv om vi reiser hver for oss, blir det hvert år flere hyggelige kvelder hvor vi fort blir 8-12 stk. samlet. I år hadde vi også 2 av 3 uker sammen med datter, svigersønn og barnebarn. :-) Lille Amalie på 6 måneder koste seg, til tross for varmen og det var kos å være sammen med dem i 14 dager av ferien.

I år er det 15 år siden jeg var i Alanya første gangen. Bortsett fra et par år, som jeg forsøkte andre steder i Tyrkia, har jeg/vi vært nedover 1-2 ganger hvert år. Det er alltid like hyggelig å komme nedover igjen. Her føler vi oss velkomne og blir møtt med smil, klemmer og hyggelig prat på stamrestaurantene våre. Første dagen går alltid med til å besøke alle gamle kjente på restaurantene og det skal tilståes at det blir en anseelig mengde øl i løpet av denne dagen ;-) Dag 2 er det tid for første strandbesøk. Også her blir vi gjenkjent på lang avstand og strandkelneren kommer nærmest springende for å ønske oss velkommen tilbake :-) Reserverte strandstoler på 1. rekke mot havet og en iskald pils i handa, så fort vi har satt oss ned.

Etter noen dager på stranda er det tid for litt variasjon, med en dag på havet. Vi forsøker å få med oss 2-3 båtturer hvert år. Da blir vi hentet kl. 9.00 og kjørt til havna, hvor båten Alpler 1 ligger klar til å frakte oss langs kysten. Mat og drikke er inkludert og også her får vi ekstraservice. Mens andre må hente alt av drikke i baren selv, kommer mannskapet stadig med drikke til oss og når det er tid for lunsj plukker de ut de fineste kyllingbitene til oss :-) Disse båtturene er vel verd prisen og hvis brunfarge er målet med ferien, er dette absolutt måten å bli knallbrun på.

En av de siste dagene leide vi bil og kjørte litt østover og opp i fjellene. Målet var et forholdsvis nytt picnicsted som er bygget opp rundt en elv i et dypt juv i Sapadere. Her er det bygget gangveier langs og over elva, slik at det er mulig å spasere innover i juvet. Selve restauranten og servicen var litt så som så, men vi fikk nå til slutt både mat og drikke. Det så ut som om de ikke var helt ferdige med området, så det blir nok en tur eller 3 til oppover her de kommende årene, for å se hvordan det utvikler seg.

Jeg måtte selvsagt forsøke badevannet her også. Flere steder var det laget badetrapper ned til naturlige kulper, hvor det var mulig å bade. Vannet var kaldt, men ikke på langt nær så kaldt som i Dimcay som vi besøkte noen dager tidligere.

Vi har besøkt Dimcay mange ganger og det har alltid vært deilig å komme opp i den litt svalere luften og bade i det kjølige vannet. Nå har kommunen bygget en diger demning øverst i elva. Dette er gjort uten å ødelegge selve elva og piknikområdene, men vannet er blitt vesentlig kaldere enn før. Dette kommer antakeligvis av at vannet nå slippes ut i bunnen av den dype demningen og ut i elva. Der det tidligere var 18-20 grader er det nå toppen 10 grader. Jeg var så vidt uti, men det fristet ikke akkurat til noen svømmetur nei :-( Dimcay er uansett et hyggelig sted å besøke. God mat, god service og sval luft.

Etter besøket i Sapadere bestemte vi oss for å kjøre litt rundt og se om vi fant en annen vei ned til havet igjen. Det skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort. Det gikk småveier på kryss og tvers. Lite var skiltet og iflg. kartet skulle det ikke være veier der i det hele tatt :-\ Etter å ha kjørt rundt i noen timer, endte vi med å finne tilbake til samme veien vi kom opp. Ikke lurt å bli overrasket av mørket oppi fjellene.

Langt oppi fjellene støtte vi stadig på små landsbyer. Skoleunger som ventet på skolebussen og voksne som jobbet med jorda. Disse menneskene bor virkelig på landet, langt fra trafikkstøy og neonlys.

I følge lokalbefolkningen var årets september den varmeste de hadde hatt på 25 år. Bortsett fra litt regn de første 2 nettene hadde vi 3 uker med nærmest strålende sol. De siste 2 dagene ble været litt mer ustabilt, med noen regnbyger, men ikke mer enn at vi fortsatt var på stranda. Fredagen tok jeg disse 2 bildene.

De er tatt samtidig, jeg snudde meg bare 180 grader for å ta nr. 2. Vi var rimelig sikre på at vi ville få regn og storm, men en times tid senere var alle skyene borte.

En ting som forundrer meg hvert eneste år, er mengden turister som velger å feriere på all inclusive hoteller i en by som Alanya. Stadig flere vandrer rundt med fargerike plastarmbånd, som viser at de har alle måltider og lokale drikkevarer inkludert i hotellprisen. At de gidder sier nå jeg. Hotellmat er erfaringsmessig noe triste og ensformige greier, sammenlignet med all den deilige og varierte maten man kan få, for en rimelig penge, på alle de små og store restaurantene som ligger tett som haggel langs gatene. Økningen av turister som reiser med all inclusive fører også til at mange av de mindre restaurantene sliter for å få det til å gå rundt. Før vi kjøpte leiligheten bodde jo også vi på hotell og noen få ganger lot vi oss overtale til å være med på “festbufet” el.l. på hotellet. Det ble gjerne med en kveld i løpet av en ferie. Dårlig service, middelmådig mat og “danskebåtmusikk” kan ikke konkurrere med det man får ved å oppsøke en av de hyggelige mindre restaurantene i nærområdet. Selv om vi naturlig nok har en krets med favorittrestauranter, forsøker vi hvert år å besøke minst 1 ny restaurant. Nesten hver gang ender det med at vi får en ny “favorittrestaurant” og dermed enda et nytt sted å besøke på hilserunden neste år.

Jeg råder alle som skal reise til Alanya til å velge seg hotell uten mat inkludert, evt. bare med frokost. Du går glipp av utrolig mye, hvis du skal sitte på hotellet og spise hver dag gjennom ferien. Gå heller ut om kvelden og forsøk de lokale restaurantene. Snakk med kelnerne, prøv de tyrkiske rettene og nyt atmosfæren. Middag med drikke koster 50-100,- pr. person og da snakker vi om store porsjoner som jeg sjeldent eller aldri klarer å spise opp. Selv gubben som normalt spiser veldig godt, har ofte problemer med å tømme tallerkenen her nede.

“Ferdig” for i år – tror jeg

Nå begynner jeg å anse meg forholdsvis ferdig med årets hageprosjekter. Ikke at jeg har fått gjort på langt nær alt jeg hadde planer og ønsker om, men det jeg har begynt på er nærmest fullført.  Litt finpuss gjenstår her og der. Duk, aviser, grus og bark, men litt skal man jo ha å gjøre til våren igjen også ;-)

Alle nyanskaffelser er behørig plantet på sine, mer eller mindre, endelige voksesteder. En del bytteplanter står på vent i midlertidig bed og skal få vokse seg litt til, før de blir plantet litt mer endelig til våren igjen.

Alle frøplantene har fått sin vinterplass i pallekarmer i drivhushagen. Her mangler duk og grus mellom karmene, men småplantene har det jo like godt uten akkurat den delen ;-) Mangler også noen karmer, men rekker ikke få gjort noe med det nå.

Kanten langs drivhuset er ferdig plantet, men mangler fortsatt en del aviser og bark. Det får bli til våren igjen. Gidder ikke fortsette å kjøpe bark i sekker til en ublu pris. Får satse på at gubben kan få kjørt hjem et lass i løsvekt til våren. Alle Hostaene her er fra min “tiggerunde” i våres. Det som ikke ble plantet i veikanten ved huset, havnet her.

Prosjekt veikant ser så langt ut til å være vellykket, selv om det foreløpig kun er den ene siden av veien som er beplantet med Hosta. Forhåpentligvis blir det litt mindre overtid på gubben til neste år og dermed litt mer tid til å gjøre ting her hjemme. Da håper jeg å få klargjort til woodland og samtidig for planting av Hosta på andre siden av veien. Planter har jeg antakelig nok av. Må bare flytte og dele litt fra andre steder. Mistenker vel at det kommer en del Hosta fra Darwin også, som skal ha plass til våren igjen ,-)

“Skrenten” ja…… Der kom jeg ikke så langt som jeg hadde håpet på. Jeg har fjernet de plantene som var noe å ha, sprøytet et par ganger med ugrassmiddel og lagt på en del husdyrgjødsel. Her må det nok lukes/sprøytes igjen til våren. Det har stått noe tistelgeier her, som har frødd seg noe vanvittig og en akeleie gjør forsøk på å befolke hele området alene :-( Det er også fortsatt en del uønsket vekst av ugrass mellom steinene.

En del Brugmansia er kastet (og flere blir det), en del er solgt og de som kommer gjennom nåløyet, skal få komme inn i kjeller og drivhus om noen uker. Akkurat nå er det voldsom blomstring på en del av dem, så de får friste sjebnen utendørs fram til vi kommer fra ferie i begynnelsen av oktober.

Drivhuset er nå så og si tomt. Gulvet er spylt og det meste er ganske ryddig og pent. Har fortsatt håp om å få i gang den vannbårne varmen før vinteren og planen er å bruke det største rommet til vinterlagring i år. Håper bare vi får en mildere vinter i år enn vi hadde i fjor. Vinteren 2009/-10 var IKKE snill med strømregningen :-O

Selv om jeg egentlig ikke er hagelei, kjenner jeg nå at mørkere kvelder og lavere temperaturer gjør at det er godt å krabbe i hus når kvelden kommer. Det er ikke så mye fornuftig som blir gjort ute nå. Går mest og rusler, mens jeg så smått begynner å planlegge litt for neste sesong :-) Framover blir det nok gradvis mer  og mer innesyssler, fram til det er på tide å stenge hagen for i år. Da er det fram med bøker, håndarbeid og nettsider og benke seg i sofakroken for noen måneder. Men….. det tar jo ikke lange tiden før jeg er i gang med frø og jord i kjelleren. Når små spirer titter fram under plantelyset, kjennes ikke vinteren så lang allikevel :-)

 

Må bare legge til et skrytebilde av mine Fuchsia Boliviana frøplanter. De er blitt nærmere meterem høye i løpet av sommeren. Denne har virkelig begeistret meg i sommer og jeg er sjeleglad for at den lille frøkapselen fant veien ned i lomma i fjor. De blomstrer ustoppelig og blir finere for hver dag som går. Den hvite blomstrer også og blomstene er helt nydelige med det hvite røret og de rosarøde spissene, men den står tydeligvis litt for skyggefullt. Neste år skal begge få komme ut i full sol. Helt tydelig en Fuchsia for solrike plasser :-)

De første høsttegnene - nytter ikke å fortrenge det lenger

I går ettermiddag gikk det første gåsetrekket sydover over hustakene her. Da er det faktisk høst og selv om jeg fortsatt går og venter på sommeren, må jeg vel innse at den ikke kommer i år :-(

I formiddag var jeg ute og ruslet litt, mens det ennå var sol og fint. Oppdaget til min forskrekkelse at noen av Impatiensene allerede var "frostbitt". Det har nok ikke vært frost, men Impatiens er sarte sjeler som raskt klapper sammen når gradestokken kryper noe særlig under 10 grader. Jeg fortet meg og fikk høstet inn noen frøkapsler og håper finværet de lover oss til uka, vil føre til at flere frø rekker å modnes. Særlig den ene sorten Impatiens jeg sådde i våres, har vært veldig fine. Farger i alle nyanser av hvitt over i kraftig rosa. Ingen innslag av rødt. Plantene har vært tette og kompakte og utrolig blomsterrike.

Helgens vær har ikke akkurat innbudt til de store hagerelaterte aktivitetene. Tidvis kraftig regn, hagl og torden har gjort det mest hyggelig å være innendørs. Allikevel fikk jeg benyttet formiddagens solskinn til å få plantet liljeløkene jeg byttet til meg med "gartner10" mot noen Colchicum-løker, og de siste pottene med stauder, som stod i husveggen. Sånn sett er jeg vel nærmest klar for høst og vinter, selv om jeg mentalt ikke er kommet lenger enn til våren ;-) Godt å ikke ha en høst som i fjor, hvor jeg hadde et par hundre potter stående til langt ut i oktober.

I barnehagen har jeg straks fyllt opp 7 pallekarmer med staudebarn og nesten alle kasser og brett er tømt for innhold. Telte løselig over og kom til at 22 kasser og nesten like mange plastbrett er tømt og flyttet over i pallekarmene. Noe svinn var det her og der, så alle kassene var ikke helt fulle, men mange potter er det jammen meg blitt.

I dag har vi også vært hos Ståle og hentet en kompostmaskin, som han var så snill å tilby meg :-) En Stiga Kitchen, brukt men fortsatt fullt brukbar. Må bare få beiset panelene og fikset litt på isolasjonen, så skal den monteres og plasseres i nordveggen, hvor den vil være lett å nå, uansett vær og føre.
Foreløpig står alle delene i drivhuset. Der er det god plass nå, etter at jeg har kastet ut alt som er av tomat, agurk og paprika, samt fått pottet opp og satt ut, en del Brugmansia stiklinger, som har stått og vansmektet i alt for små potter i hele sommer.

Tomat, agurk og paprika ja...... Det har vært et kapittel for seg selv i sommer. Helst en tragedie vil jeg vel si. Agurkene kastet jeg ut allerede tidlig i juni. De var totalt ødelagt av spinnmidd og ingenting å spare på lenger. 2 agurker, ble hele årets avling.
Tomatene var fine lenge og vokste så det knaket, men få blomster og kart. Etterhvert kom det noen kart, men på flere planter ble det griffelråte og etterhvert som ukene gikk, fikk kvitfly smaken på skuddene. Så fort jeg tok på plantene fløy det opp horder med hvite kryp, som jeg fikk i nese og munn :-( Fredag klippet jeg ned hele dritten og kastet alt på komposten.
Paprikaene gikk samme vei på fredag. Også de var infisert av kvitfly og nå var jeg så lei at grensa var nådd.

Nå er drivhuset nesten tomt for planter og klart for innrykk av utoginnplanter om noen uker. Først skal det vaskes og sprayes, etter alle kunstens regler, i håp om å tå tatt knekken på eventuelle udyr, som måtte være igjen.

God høst dere. Det er vel ikke bare hos meg at høsttegnene har begynt å vise seg.

Barnehagen begynner å ta form.

Som jeg sikkert har nevnt flere ganger i det siste, har en barnehage til alle småpottene med frøplanter, stått på programmet i sommer/høst. For noen uker siden fikk vi lagt på et lass med jord og planert området nord for uthuset, der de små skal få overvintre i pallekarmer. Dette er et av de mest skyggefulle stedene på tomta, men samtidig er det lunt og beskyttet og fjellveggen i bakkant magasinerer en del varme fra ettermiddags- og kveldssola. Her slipper jeg antakelig å springe beina av meg med vannslangen. Snøen ligger lenge her og plantene spirer ikke før jorda er tint om våren.

Jorda vi fikk tak i viste seg å være langt fra ugrassfri :-( Så i løpet av 5-6 uker gikk det fra å være ren, deilig planteplass til å være en ugrasseng, hvor planting var utenkelig, uten vesentlig innsats først. Jeg tenkte først å sprøyte, men været har vært særdeles ustabilt og med litt regn nesten hver eneste dag, gav jeg opp den tanken. Så på mandag var det på med hanskene, ned på knærne og begynne å luke. Heldigvis så det ut til å være i hovedsak frøugras som hadde spirt, med noen innslag av kveke og Vindel.



Etter luking og litt mer planering, satte jeg opp 7 pallekarmer og gravde dem bitte litt ned i jorda, før jeg la et godt lag med aviser i bunnen av hver karm og fylte en 50 liters sekk med jord på toppen i hver karm. Fortsatt har jeg plass til 5 karmer til, men de har jeg ikke fått tak i ennå. Totalt vil jeg ha 12 karmer på denne plassen. Dette ble gjort i går kveld og allerede er 4 av karmene fyllt opp av potter med årets staudesådd.

Selv om det fortsatt er rotete langs drivhusveggen, ser jeg endelig en lysning, i form av tomme staudekasser og brett og fulle pallekarmer. I dag må jeg få hentet noen flere jordsekker og få satt de siste karmene godt på plass, slik at jeg kan få fylt også dem med potter.

Litt mørkt, men bedre bilde får vente til jeg er litt mer ferdig. Det blir så fort mørkt om kvelden nå, at det er jo håpløst å få gjort ting ferdig :-(



Nå venter jeg bare på duk, som skal legges i gangen mellom karmene. Der legger jeg på et godt lag med steinmel/subbus, slik at det blir litt mer renslig enn jord og søle, samtidig som duken stopper det meste av ugrass som måtte være igjen i jorda. LItt vil antakelig komme opp i kanter og skjøter, men ikke mer enn at det er til å leve med, håper jeg. Langs kanten setter jeg en del bunndekkere, som både pynter opp og stopper ugrass.

Renovert 2 bed i helga – ganske fornøyd med meg selv.

Selv om det har blåst “hatter og høy” både i går og i dag, har det vært masse deilig sol og deilig temperatur til å holde på ute.

Jeg har sjeldent noen helt konkret plan når jeg går ut for å jobbe i hagen. Jeg begynner med en rusletur. Plukker litt her, knipser noen bilder, snuser litt der og plutselig er jeg i gang med ett eller annet prosjekt.

I går var det “Garasjebedet” som fikk gjennomgå. Jeg har hatt stående 3 småvokste Rhododendron, etter at vi var på brannskadesalg på Rom hagesenter for noen uker siden. Planen var å ha dem i garasjebedet, men det var så overgrodd av Corydalis Luteum og kuleprimula at det var klin umulig å plante noe mer der.

Komposten ble matet med 2 fulle trillebårlass med hovedsakelig C.Luteum og litt ugrass, før det ble gjort noen omrokkeringer på andre planter. DA var det god plass til de nyinnkjøpte Rhododendronene, noen Heuchera, en Tiarella “ink blot” og en gammel variegert Rhododendron som tidligere stod nedgrodd i en krok.

Kanskje ikke så lett å se på før og etterbildet, men det ble faktisk ganske stor forskjell etter noen timers arbeid. Stakkars den lille apekatten klør seg forvirret i hodet og lurer på hvor det ble av alt det grønne. Det ble nok skrekkelig lyst for ham etter at alt buskaset ble fjernet ;-)

Baksiden av bedet sør du…… nei, det snakker vi foreløpig ikke høyt om. På baksiden ligger nemlig de gamle, råtne vindskiene og roter det til, slik at det ikke er mulig å få gjort noe på den siden. Dessuten har jeg der en venteplanting av bl.a. div Cypripedium, som venter på at jeg skal få begynt på woodlandet. Tør nesten ikke gjøre noe der, annet enn å holde ugrasset borte.

Dagen i dag opprant med strålende sol og litt mindre vind enn i går. Same procedure…….. Ut, med kaffekoppen i handa, rusle rundt, luke litt her, tenke litt der og plutselig var jeg i gang i Hostabedet. Her ble Gullris, Lamium, Gravmyrt og sedum kompostmat, mens en mengde blå sverdiris ble delt opp i nye friske røtter. Noen få ble plantet ned igjen, mens resten nok havner i drivhushagen. Noen Geranium Pratens står “på vent” til jeg finner passende plantested, men havner nok også enten i drivhushagen eller på komposten.

Endelig fikk Hostaene jeg kjøpte av Marit for noen uker siden, komme ut av pottene. Det samme gjorde de få jeg kjøpte på Gjennestad sist helg og en H.Venusta som har stått i ventebedet siden i fjor.

Kanskje ikke så lett å se forskjellen her heller, men jeg har faktisk gjort ganske mye. Også her gikk 2 tillebårlass i komposten og en god del planter måtte vike for spaden, mens 12-15 nye Hostaplanter kom i jorda.

Her er det som måtte ut for å få det litt mer ryddig og ensartet. Planen er å ha dette som et tilnærmet rent Hostabed, bare med noen lave bunndekkere i front, mot asfaltkanten og noen høye stauder i bakkant, for å markere overgangen fra hage til skog.

Mens jeg holdt på dukket denne eklingen opp på et vissent hostablad.

Ikke akkurat vakker, men bildet ble bra, til tross for at det er tatt med et lite kompaktkamera, Ixus 100IS har nærgrense på bare 3 cm. og tar imponerende gode macrobilder, til tross for størrelsen.

Da jeg var ferdig gikk jeg inn en liten tur, for å sjekke ståa på importen og for å se om noen hadde forsøkt å nå meg på telefonen, mens jeg var ute. Der var det melding fra Racemosa som ville komme på hagebesøk i ettermiddag :-) Hun kom med masse fine planter og hyggelig hageprat. Så det var jammen meg godt jeg hadde fått alle Hostaene i jorda, for nå står det igjen masse potteplanter ved siden av garasjen og venter på å bli plantet. Flere Meconopsis og Geranium, en gul fiol ++

Alt i alt en veldig vellykket hagehelg :-)

Noen av årets sommerblomster fra frø

Neida, jeg har ikke glemt bort hagen fullstendig, selv om det har gått mye tid til forberedelse av planteimport den siste uka ;-) Jeg tok en liten runde med kameraet her om dagen og knipset noen bilder av noen sommerblomster jeg sådde i vinter og våres. Til tross for, eller kanskje på grunn av, en fuktig og forholdsvis kjølig sommer, har mange av plantene blitt veldig fine, selv om en del har vokst litt sent i det kjølige været.

I det store melkespannet har jeg Blodbeger og et par frøsådde Fuchsia Boliviana. På den andre siden av trappa står en krukke med hvit Klokkeranke/Cobaea Scandens og noen blodbeger. Sistnevnte visste jeg vel at ble rått parti, da jeg plantet dem sammen. Den litt vevre blodbegeren, blir jo fullstendig overkjørt av den kraftigvoksende Cobeaen. Cobeaen er nå i ferd med å “teppelegge” trappa, med sine lange ranker som er stapp fulle av knopper og blomster. Jeg sådde både hvit og blå samtidig i våres. Det er tydelig at den hvite er raskere å få i blomst en den blå. Den blå har fått tilsvarende behandling og står antakelig lunere enn den hvite, men har fortsatt bare knopper, ingen blomster.

Impatiens Walleriana i “skrenten”. Impatiens skal vel etter boka stå fuktig og gjerne skyggefullt, men jeg vet nå ikke jeg. Disse ser ikke ut til å ha tatt skade av å bli plantet i en tørr skrent med sol fra morgen til kveld. Jeg vannet litt på forsommeren, mens det var tørt, men ellers har de klart seg, uten innblanding fra min side. Det skal sies at de er plantet i nesten ren husdyrgjødsel. Hestemøkk, hønsegjødsel og litt jord, som jeg la på et godt lag av, før jeg plantet. Man MÅ ikke følge boka til enhver tid. Ofte går det bra med litt prøving og feiling ;-)