Høstblomstring

Det er fortsatt litt blomster å se her og der i hagen.

Gentiana Sino Ornata er en av høstfavorittene mine. Blåere blomst skal du lete lenge etter og den fine stripeeffekten gjør den jo bare enda vakrere. Denne var bare en liten tue i fjor, men har vokst fint i sommer. Håper den fortsetter slik framover, slik at jeg kan få et lekkert teppe av disse hver høst framover.

Et par små Sedum er så smått i gang med blomstringen. Tror ikke jeg har navn på noen av dem, men det får så være. Kanskje jeg kan bruke vinteren til å lete ;-)

Den fyllte Matremen er i gang med 2. eller 3. blomstring for i år. De er i overkant villige, men samtidig utrolig lekre sammen med rosene mine. Jeg skal heller tåle at jeg må luke vekk en del av dem hvert år.

Aconitum Charmicaelii sådde jeg for 2-3 år siden. I fjor rakk de så vidt å åpne noen blomster før frosten tok dem, men i år har det gått bedre. Mengder av klarblå blomster på høye stilker. Tror den må være godt over 2 meter på det høyeste, men den har lagt seg en del utover, så det er blitt litt rotete.

Tidløsen kommer trofast igjen hver høst. Denne tua står så inneklemt at jeg knapt ser blomstene. Må nok vurdere å flytte noen av dem til neste år.

Denne blå høstastersen kjøpte jeg hos Bibbi, på høstbyttemøtet til staudeklubben, i fjor høst. 40-50 cm. høy, med en nydelig nærmest lavendelblå farge.

Romance blomstrer ikke akkurat, men den har tydelig vis ikke forstått at det snart er vinter. 12-15 nye skudd med knopper av forskjellig størrelse, vitner om at den gjør et optimistisk forsøk på å rekke en blomstring til før kulda setter inn. Romance er forøvrig en av de friskeste rosene jeg noen gang har hatt. Ikke tegn til hverken rust eller svartflekk.

Persicaria Affinis blomstrer jevnt og trutt fra juni til snøen kommer. I år har den fått vokse vilt, men må nok temmes en del til våren. Den tar fullstendig av og dekker snart hele fjellet den er plantet ved siden av.

Impatiens sp. Milo har ikke imponert i år. Den er nok kanskje på grensen når det gjelder herdighet her, men noen få blomster har det blitt på den lille planta. Tror jeg skal flytte den til et litt varmere sted til neste år.

Jeg sådde ikke løvemunn i år, men et frø fra fjorårets planter har tydeligvis funnet det for godt å spire i det som skal bli sti langs dammen. Der stod den plutselig og lyste opp blant mose og ugrass :-)

Denne Geumen aner jeg ikke hvor kommer fra. Den har blomstret uavbrutt i hele sommer og jammen meg kommer det nye blomster nå i oktober også.

Det er i hvert fall ikke HELT slutt ennå. Man må bare se litt bedre etter, for å finne de plantene som fortsatt holder stand med blomstring.