Fanget de fleste julegavene - men julestemningen uteblir.

I ettermiddag fikk jeg endelig mannet (eller passer det bedre å si kvinnet?) meg opp til årets julegaveshoppingrunde etter jobb. Jeg fikk fanget de fleste julegavene på et par timer, selv om jeg i år møtte rimelig uforberedt og egentlig ikke ante hva jeg skulle kjøpe til de forskjellige. Nå mangler det bare å finne på noe til gubben og kanskje litt mer til barnebarnet, så er det verste overstått for i år.

Jeg er nok ikke så veldig kvinnelig. Jeg mangler nemlig dette genet som gjør at veldig mange kvinner elsker å fly rundt i byen og shoppe, shoppinggenet. Det er uker, om ikke måneder, mellom hver gang jeg er i byen og når jeg en sjelden gang er der, har jeg vanligvis en liste i hodet over det jeg MÅ gjøre og hvilke butikker jeg da må besøke. Stadig ender det med at den butikken jeg skulle i, enten er konkurs, eller har flyttet, siden jeg sist var i byen. Hvorpå jeg blir springende hvileløst rundt for å lete etter den nye butikken, eller et brukbart alternativ, hvor jeg får tak i det jeg skal ha. Det eneste gode slike turer fører med seg er at det gjerne er DA, mens jeg leter etter en butikk, at jeg finner noen nye klær eller sko. Det å dra til byen ens ærend for å handle klær og sko er nemlig en aktivitet som krever lang planlegging og opparbeidelse av mot og energi. Ofte har sesongen skiftet innen jeg får rotet meg til byen og det er slett ikke enkelt å få tak i vinterstøvler og dunjakke i april, når sandaler og minimale singleter har tatt det meste av plassen i butikkhyllene. Når jeg endelig har bearbeidet meg selv nok til å ta en slik runde, ender det gjerne opp med at jeg kommer hjem med noe nytt til gubben, huset og barnebarnet, men lite eller ingenting til meg selv. Impulshandling er tingen når det gjelder fornying av garderoben og jeg må vel tilstå at garderobeskapet bærer preg av at jeg ikke er hverken motebevisst eller shoppinggal. Også i dag, midt i julegaveshoppingen, klarte jeg å fange noe til meg selv. Plutselig sprang jeg på et par støvletter som var omtrent akkurat slik jeg hadde sett for meg at jeg ville ha. At de i tillegg var satt ned med 50% var en hyggelig bonus :-) Så nå kan de gamle, utgåtte støvlettene, som suger vann omtrent som en svamp, pensjoneres og jeg kan sko meg i nye skinnstøvletter, med gode skinnsåler inni, når jeg skal på jobb i morgen.

Nei, shopping av klær, sko, sminke, gaver og interiør er nok ikke min greie. Det bør helst gå rask og smertefritt, uten alt for mye prøving og uten at det smerter lommeboka alt for mye. Gi meg derimot et velassortert hagesenter, eller et nettsted med frø eller planter, så skal jeg vise deg at shoppinggenet nok ikke er helt fraværende. Trine kan hun også. Hun må bare tilbys de rette varene, som trigger det slumrende shoppinggenet nok til å våkne fra dvalen ;-)

Julestemningen, som jeg trodde jeg skulle fange litt av samtidig med julegavene, er fortsatt fraværende. Jeg var så konsentrert om oppgaven at jeg knapt la merke til at byen var julepyntet og julemusikken strømmet ut av høyttalerne på kjøpesenteret. Selv julesnøen er på plass, til tross for regn og mildvær sist natt.
Vi har bestemt oss for ikke å ha juletre i år, men forhåpentligvis dukker det opp litt julestemning til helgen, når jeg finner fram nisser og juleduker. Litt jul i stua må vi jo ha, selv om vi ikke er hjemme på julaften og skal jobbe fullt i romjula.

Det blir helt sikkert en veldig hyggelig jul i år også. Den kommer bare litt brått på, når man ikke forstår at det er jul før man sitter ved middagsbordet på julaften og pakkene ligger klare under treet ;-)