Prioriteringsliste for sesongen 2011

Det er fortsatt så absolutt vinter, og vi må vel regne med at det er det et par måneder til. Men….. det blir stadig lengre dager, gradestokken krabber oppover og det smelter så smått fra tak og terrreng, de dagene det kommer over 0. Lengeslen etter vår begynner å bli stor og av og til tar jeg meg selv i å stå og titte ut av stuevinduene og nærmest forsøke å stirre snøen bort. Stadig sitter jeg og tenker på hva jeg skal plante hvor og hvordan jeg skal løse det og det prosjektet.

Jeg laget vel et innlegg på disse tider i fjor, om hvilke prosjekter jeg skulle i gang med og hva som skulle ferdigstilles i 2010. Som vanlig viste det seg at ambisjonene og troen på egen innsats, tid og overskudd, var en smule overdrevet. Mye ble påbegynt, noe ble ikke rørt og noe kom jeg litt lenger på. Men ferdig, nei det er vel egentlig ikke noe mål, bortsett fra at jeg skulle ønske jeg var litt mer strukturert og flink til å gjøre meg tilnærmet ferdig med ett prosjekt, før jeg begynte på et annet.

Skrenten ja……. Den så tragisk ut i fjor sommer. Jeg fjernet det som var noe å ha, sprøytet et par ganger med roundup, la på et lag med hestemøkk og plantet noen bunndekkende roser i nedkant og noen Impatiens i en gruppe, for å lyse opp litt i alt det visne. Det så så ille ut, at jeg ikke engang tok ett eneste bilde den veien i fjor. Bildet her er fra 2009, før jeg hadde gjort noe som helst.

I år skal det bli andre boller. Jeg har masse planter “på vent”, både i barnehagen og ellers rundt om i hagen, som skal få plass her. Lave bunndekkende stauder og kanskje noe med litt høyde på for å skape litt variasjon og senere blomstring.

Generell rydding og kombinasjon av planter. Planlegging er ikke min sterke sider. Nye planter og frø kommer til gards, uten at jeg på forhånd vet hvor de skal stå, eller hva de passer sammen med. Da vi flyttet inn her for snart 2 år siden, trodde jeg at jeg skulle klare å begynne med blanke ark. Her skulle det planlegges og kombineres etter beste evne. Nå begynner jeg å forstå at jeg kanskje mangler den evnen. Forsettene gikk i vasken allerede den første våren. Jeg prioriterte å få alle flytteplantene i jorda raskt, framfor å bruke masse tid på planlegging. Dermed kom jeg ut å kjøre fra første stund. Med så mye plass, ble jeg også overmodig i fht. nyanskaffelser. Klart jeg har plass, kom med det. Konkel kom med mengder av Aurikler og annet, helgen i Gøteborg med Silja førte med seg 30-40 nye planter, på forumstreffet kjøpte og fikk jeg kassevis med nye stauder, byttemøtet hos Bibbi med staudeklubben like så. Når høsten kom stod kasse på kasse med planter langs husveggen, i påvente av å bli plantet. Det ble oktober og jeg var i gang med ny panikkplanting, for å få alt i bakken før frosten kom.

I fjor skulle jeg virkelig rydde i kaoset, men hva skjer? Jeg legger ut en tiggetråd på Hagegal for å samle Hosta til “prosjekt veikant”. Jeg skal love at jeg fikk Hosta. Små og store pakker kom i posten, noen kom personlig og leverte digre tuer, mens andre ba meg komme til dem og grave opp det jeg ville ha. Omtrent samtidig hadde jeg godt overskudd av en del sommerblomster som jeg ville bytte bort. Tilbake fikk jeg, som jeg ønsket meg, masse fine steinbedsplanter og masse annet som, tiarella, hauchera, dagliljer m.m. Dette var i hovedsak planter som skulle stå i skrenten, men den var jo ikke klar for planting ennå. Dermed ble det ennå mer panikkplanting og tilfeldig plassering. Ståle var så elskverdig å minne meg på byttemøtet i Staudeklubben og et besøk hos Marit førte med seg enda flere nye Hosta.

I år skal jeg ikke handle planter tenker jeg stadig, før jeg kommer på at det jo allerede er for sent. I april kommer pallevis med stauder fra Darwinplants i Holland. Heldigvis skal de fleste videre til andre, men hvis jeg ikke husker feil (tør ikke se etter på lista) skal vel ca. 150 av dem bo her hos meg. Dagliljer, geranium, Heuchera, liljer, hosta +++ “Led meg ikke inn i fristelse, jeg klarer utmermet godt å gå selv.” ;-) Men bortsett fra importplantene skal jeg skygge banen for både hagesentre, nettshopping, byttemøter og andre steder hvor jeg VET jeg blir fristet over evne (tror jeg).

Som sagt. En av denne sesongens store oppgaver blir å rydde i det som allerede er plantet.

Drivhushagen kom jeg godt i gang med i fjor høst. Barnehagen kom på plass og de flere hundre pottene med staudebarn overvintrer forhåpentligvis trygt under snøen, i pallekarmene. Her gjenstår å legge veiduk mellom karmene og dekke med grus, slik at det blir litt mer renslig og ugrassfritt. I år har jeg bare sådd ca. 40 sorter med stauder. Noen fler blir det nok, men ikke på langt nær så mye som i fjor.

I skråningen langs sydvestveggen av drivhuset plantet jeg resten av Hostaene, som var igjen etter prosjekt veikant, samt en del biter av Saxifraga urbium. Her skal det på mer aviser og bark, slik at det blir tilnærmet vedlikeholdsfritt i noen år.

Litt pussing og justering, så skal jeg anse meg som ferdig der nede for en stund.

Fjellhagen og dammen…. Her ble det ikke gjort stort i fjor. Forhåpentligvis blir det i år tid til å gjøre ferdig den lille dammen, som jeg gravde ut til for snart 2 år siden. Her skal det støpes kanter, legges strøm og monteres pumpe, før jeg kan fylle på vann. Ikke så voldsomt store jobben, men jeg trenger litt hjelp til støping og boring av armering og dermed må jeg nok mase litt før det skjer noe. Bortsett fra dammen må jeg ha en generalopprydding i enkelte av tuene. Grass og annet ugras har infisert noen av plantene, som må graves opp og plukkes fra hverandre og renses for ugrassrøtter, før jeg kan plante dem tilbake. Også her gjelder det å få omorganisert litt, men dette er tross alt av de mer ryddige områdene på tomta. Selv om det ikke akkurat ser slik ut på dette bildet.

Woodland har lenge stått på ønskelisten og jeg vet akkurat hvor jeg skal ha det. Nedenfor Skrenten ligger en gammel komposthaug og et område med stein, trær og kratt. Her skal det ryddes, før komposthaugen skal dras utover og en del digre steiner flyttes. Dette må det maskinkraft til, så også her er jeg avhengig av gubbens hjelp og tilgang til gravemaskin. En del Rhododendron skal få plass her og de siste 2 årene har jeg kjøpt en del planter som skal få plass her. Trillium, Cypripedium m.m.

Jeg kunne fortsatt med en liste så lang som et vondt år, men jeg tror jeg stopper der. Klarer jeg å få gjennomført dette i løpet av sommeren, skal jeg være riktig så fornøyd med meg selv :-) I tillegg skal det lukes og vannes. Sneglene skal bekjempes. Alle “utoginnplantene” skal ha pleie og omsorg og det skal også være tid til å bare nyte hagen, familien og omgivelsene. Det skulle heller ikke forundre meg om det dukker opp ideer til ett og annet nytt prosjekt, når jeg setter i gang til våren. Det blir neppe tid til å kjede seg denne sommeren heller.

"Ånden" måtte trues litt - men jeg kom da i gang

Ja så kom jeg da litt i gang med frø og potter i helgen. Ca. 40 sorter er i jorda. 1 kasse med potter som skal ut under snøen og 1 brett som står til spiring i kjelleren. Det gikk litt trått og jeg måtte true meg selv litt i gang. Var liksom ikke helt den samme gløden over det, som jeg pleier å ha. Men nå slipper jeg i hvert fall gå våren i møte uten spenningen ved å vente på små spirer i sorte potter.
Jeg har fortsatt minst like mange frøposer liggende + at jeg venter på frø fra STA. Frøene fra STA skal jeg nok så. I hvert fall hvis jeg får en del av førstevalgene mine, men de resterende posene nede tror jeg skal få ligge over til neste år. Orker ikke ha så skrekkelig mange frøpotter å passe på i år. Jeg vil heller bruke mer tid på å få orden i hagen og konsentrere meg om de plantene jeg allerede har (og ikke minst alle de som kommer fra Holland i april).

Her er dagens liste:

1. Adonis vernalis
2. Angelica sylvestris ex. “Vicars Mead”
3. Arisaema Flavum
4. Arisaema triphullum
5. Aubretia mix
6. Catananche caerulea, Alba
7. Cimifuga Racemosa, atropurpurea
8. Clematis Integrifolia
9. Clematis recta
10. Cotinus coggygria
11. Darmera Peltata
12. Delphinium grandiflorum “summer blues”
13. Delphinium hyb. Dwarf blue heaven
14. Delphinium hybr. “green twist”
15. Delphinium hybr. New Zealand doubles mix
16. Delphinium hybr. New Zealand Mix
17. Dianthus Amurensis, Siberian blues
18. Dianthus deltoides “Arctic fire”
19. Dicentra Spectabilis, alba
20. Dryas octopetala
21. Epimedium grandiflorum
22. Festuca glauca
23. Gentiana siphonaritha
24. Glaucidium Palmatum
25. Helianthemun “Rock rose mix”
26. Helleborus orient. Hyb. “Washfield doubles”
27. Iris sibirica, albaPaeonia ”Wind Chimes”
28. Podophyllum Hexandrum, “majus”
29. Primula “you and me blue”
30. Primula rosa fra staudebeddet
31. Pulsatilla vulgaris, alba
32. Rhododendron Fortunei
33. Robinia hispida v. fertilis
34. Romneya coulteri
35. Scleranthus
36. Sedum “Turkish delight”
37. Thalictrum Aquilegifolium hybr. mix.
38. Trillium flexipes

Finner ikke igjen ånden i år

Normalt er jeg i full gang med frø og såpotter på denne tiden av året. For ikke å begynne for tidlig har jeg en grense for meg selv. Ingenting skal såes før 1. januar hvert år. I år derimot finner jeg ikke igjen lysten til å ta fram frøposer og jord. Tenker stadig at jeg skal gå ned i planterommet og så stauder, men når kvelden kommer gidder jeg ikke allikevel. Det ender med at jeg går ned, ser over stiklinger og planter som står til overvintring, vanner litt om nødvendig (og hvis jeg gidder) og rusler opp igjen.

I frøboksen ligger mengder av spennende frø fra staudeklubben, en ladning med diverse fra Thompson & Morgan og en del egenhøstede frø fra i høst, som jeg ikke engang har renset og pakket skikkelig. De ligger fortsatt i kaffefilter med frøhamser og alt på *rødme*. Frøbestilling og betaling til STA ble sendt i god tid før fristen, men bestillingen til konnasørsklubben, tror jeg faktisk fortsatt ligger i veska, hvor den har ligget i minst 3 uker. Har ikke engang husket å sende den.

Har flere ganger vært innom diverse frøfirmaer og kikket, men ikke engang frøbestilling frister. Titter litt rundt på sidene og lukker igjen, uten å handle en eneste liten frøpose.

Vel vel, før eller siden dukker vel overskuddet opp og jeg står der med nevene fulle av jord og søle, mens frøposene blir stadig færre og kassene fylles. Håper ikke det går alt for lenge før jeg er i gang. Mange av frøene må jo stratifiseres og det er vrient å få til i mai ;-)

Hageåret 2010

Vi har bikket over i 2011. En ny hagesesong står for døren veldig snart og det er tidn for å se litt tilbake på året som har gått. 2010 var vårt første hele år her på Knatten. Planene og drømmene var mange, men Rom ble ikke bygget på en dag. Ei heller ble hagen på Knatten ferdig på ett år ;-)

Januar og februar 2010 var iskalde og snørike. Jevnlige turer ned i drivhuset for å sjekke temperatur og plantetrivsel og dra snø av taket, preget årets 2 første måneder. Strømmåleren gikk i rasende fart når 2 ovner på 3,3 kw hver, gjorde sitt beste for å holde temperaturen på noen få varmegrader. Til tross for meter på meter med bobleplass, isolerende snø langs veggene og plantene stuet sammen i kun 1/3 av drivhuset, ble strømregningen for årets 2 første måneder i overkant av hva som var sunt for lommeboka, men plantene overlevde i hvert fall. Bortsett fra de jeg tok livet av ved å være for snill med vannet da. For mye vann er faktisk verre for plantene, enn for lite vann om vinteren. Lurer på når jeg skal lære det?

Til tross for snø og kulde startet jeg frøsesongen allerede i begynnelsen av januar. Brugmansia, Blodbeger og Asarina var de første frøene som kom i jorda. Som vanlig har jeg vondt for å begrense meg og tilliten til spireevne er liten. Dermed sådde jeg, også i 2010 alt for mange frø av hver sort.

I mars ramlet det stadig inn konvolutter med frø fra både STA, Konnassørsklubben og T&M. Stadig flere potter med frø, krevde stadig mer plass og kaoset og plassproblemene begynte raskt å gjøre seg gjeldende. Heldigvis ble temperaturene mer levelige, sola stod høyere og det ble enklere å holde en OK temperatur i drivhuset. Stiklinger og nypriklede frøplanter ble fraktet fra planterommet i kjelleren og ned i drivhuset. Der var det tidvis opp mot 25 grader på dagtid, når sola stod på, mens det sank til 4-5 grader om natten. Både nyspirte stauder og enkelte sommerblomster, så ut til å trives utmerket til tross for temperaturforskjellene. Jeg lot meg også friste til en aldri så liten import av Pioner fra Litauen. 6 stk. friske fine røtter, med sunnhetssertifikat, ankom bare 7 dager etter bestilling. I slutten av måneden var drivhuset allerede ganske fullt og fortsatt var det mengder av potter som skulle prikles ut.

I april gikk jeg inn i en prikledøs. Nå kom “straffen” for å så for tett og for mye. I potte etter potte stod småspirene tett som grass og sloss om lys og næring. Jeg bestemte meg til slutt for at hvis jeg priklet minst 2 potter hver gang jeg var innom drivhuset, ville jeg kanskje bli ferdig før St.Hans. Jeg erfarte raskt at stekende vårsol raskt tørker ut jorda i såpottene og dette sparte meg for en del prikling. Små spirer tåler ikke særlig godt å tørke nei.

Det ble uansett noen hundre potter med staudespirer som igjen krevde tilsyn og vann med ujevne mellomrom. Vanningsanlegg og undervanningsbrett ble kjøpt inn, men siden jeg foreløpig ikke har fått lagt inn vann i drivhuset, ligger vanningsanlegget fortsatt i esken. Undervanningsbrettene fungerte etter hensikten, så lenge pottene stod i drivhuset, men egner seg dårlig utendørs, når overgartneren vanner så ujevnt som han gjør.

Snøen forsvant heldigvis utover i april og ting begynte å skje rundt om i blomsterbedene. Løkblomster og tidlige stauder åpnet sine fargerike blomster og sesongen kom skikkelig i gang. Min vante tro og optimisme, kastet jeg ut alle Brugmansiaene fra kjelleren i slutten av april. Da vi hadde noen deilige varme dager. 1 uke fikk de i husveggen, før gradestokken truet meg til å bære dem inn i garasjen igjen.

Mai begynte isende kald. Engletrompetene ble stående i den mørke garasjen i 2-3 uker, før jeg, den 14. mai, bar dem ut til ny herding i nordveggen. Bladløse og pjuskete etter oppholdet, men de var i live.

Fra midten av mai begynte ting virkelig å skje rundt om i bedene. Aurikler i alle farger og varianter, sloss om oppmerksomheten med små tulipaner, diverse Saxifraga, allium, Hepatica og tidlige Iris.

Prosjekt veikant hadde ligget og lurt i bakhodet en stund og en “tiggerunde” på Hagegal førte til at postmannen, i en periode, bar seg skakk på store og små pakker med Hosta til prosjektet. I slutten av måneden hadde jeg samlet meg såpass mange planter at det var på tide å begynne plantingen. 31. mai var jeg kommet et godt stykke nedover veien.

Juni er normalt en fin sommermåned. I 2010 var den våt, kjølig og travel. Familiens nyeste tilskudd skulle døpes i slutten av måneden og selskapet skulle være hos oss. Panikken var en stund stigende, når det gikk opp for meg at jeg hadde noen hundre planter som skulle i bakken og en hage som sårt trengte vedlikehold og stell før den store dagen. Jeg skulle være med på messe i Sandefjord og jeg skulle pakke og sende de siste bestillingene fra Blomsterknatten. Opprinnelig var planen å bruke en del tid til å rydde i diverse tilfeldige planteplasseringer i år. Den planen ble erstattet av enda mer panikkplanting av mer eller mindre tilfeldig anskaffede stauder. Byttemøte i staudeklubben, bytting på Hagegal og diverse hagesenterbesøk hadde gjort at jeg igjen hadde pådratt meg flere planter enn jeg egentlig hadde plass til. Resultatet var at deler av juni ble brukt til å springe rundt å lete etter ledig plass til en plante eller 3 til.

I drivhuset var Brugmansiaene i ferd med å vokse meg over hodet. Jeg slepte og bar store potter og planter og plasserte dem som best jeg kunne rundt drivhuset. Jeg skal ALDRI igjen så så mange brugmansiafrø på en gang. I år skal jeg faktisk ikke så noen i det hele tatt. Nå skal antallet reduseres etterhvert som de blomstrer og jeg ser hvilke som er verd å ta vare på og ikke.

Men det var mye fint som blomstret i juni da. Her i bloggen er det masse bilder fra juniblomstringen i min hage.

Juli 2010 var som juni, kjølig og våt. Sommeren 2010 blir husket som den sommeren hvor vi gikk hele sommeren og ventet på sommervær. Fordelen var at det var grei arbeidstemperatur. Måneden ble, i hovedsak, brukt i drivhushagen. Her fikk jeg fyllt på 3-4 lastebillass med husdyrkompost og matjord. Deilige kvadratmeter med bar jord, klar til å plante i. Heldigvis somlet jeg litt med plantingen. Det viste seg nemlig at matjorden var langt fra ugrassfri. Roundup og luking måtte til før det var klart for planting. Men det er morsomt å se før og etterbilder av drivhusområdet: Første bilde er fra høsten 2008 da vi kjøpte huset og det neste ble tatt sist sommer

I August 2010 klarte jeg å pådra meg en kjempejobb med å organisere en import av planter fra Darwinplants i Nederland. Ca. 30 hagegale kastet seg rundt og bombarderte meg med ønskelister, lange som et vondt år. Det var ikke få timer som ble brukt til å ajourføre bestillinger, maile fram og tilbake, rette og korrigere, før bestillingen endelig ble sendt i slutten av måneden. Vi gale bestilte stauder for over 60 000, som blir levert i april 2011. Det gjenstår å se hvordan dette går. Går alt smertefritt, skal man ikke se bort i fra at det blir ny import en annen gang.

Selv om importen tok mye tid, ble det allikevel tid til å fortsette på drivhushagen. Nå var det “barnehagen” som skulle klargjøres til de flere hundre pottene med staudebarn. Området ble luket før 7 pallekarmer ble beiset og plassert. Et godt lag med aviser i bunnen, før jeg fylte en sekk med jord på toppen. Oppå der ble pottene stablet tett i tett. Håper det ble bra nok, slik at de små overlever vinteren under snøen. Det er fortsatt plass til 4-5 pallekarmer til, men jeg får vurdere behovet litt etterhvert.

Allerede i slutten av august viste Flittig Lisene mine tegn på fostskader. Det hadde neppe vært frost, men Impatiens er sarte og når gradestokken kryper ned mot 4-5 grader begynner de å klappe sammen.

September er sjeldent noen effektiv hagemåned for min del. Det bærer også bloggen preg av. Kun ett innlegg i begynnelsen av måneden. Forklaringen er at vi i sept/okt tar ut sommerferie og reiser på “Hytta” i Alanya i noen uker. I år var vi avgårde i 3 uker, noe som gjorde godt etter en våt og kald sommer her hjemme. Her møter vi venner og kjente og i år fikk vi også kose oss, i 2 av ukene, sammen med lille Amalie og foreldrene hennes.

Vel hjemme igjen i begynnelsen av oktober var det bare å hive seg rundt å begynne og bære planter inn i drivhus og kjeller. Frosten hadde allerede vært på en snarvisitt og noen planter var litt frostbitt. Bobleplasten ble hengt opp etter alle kunstens regler i drivhuset, planterommet i kjelleren ble ryddet og vi kjørte og bar potter og kasser med planter hit og dit. Det er alltid vemodig når jeg begynner å klippe av blader og blomster på store frodige planter, men det må gjøres, for at de ikke skal bli alt for uhåndterlige å flytte på. Drivhus og planterom fyltes sakte men sikkert opp, etterhvert som det ble tomt og trist rundt husveggene.

I november var det definitivt stopp på haging. Det var godt å krype i hus med brodering, bøker, internett og TV. Drivhuset fungerte etter hensikten og plantene så ut til å trives. Normalt er november våt, sølete og mørk, her på østlandet, men i år fikk vi snø og januartemperaturer allerede midt i november. Gradestokken krabbet ned på –10 og –20 og varmeovnene i drivhuset jobbet godt for å holde varmen over 0 der nede.

Det eneste hagerelaterte i november, var frøpakkemøtet med Staudeklubben på Gjennestad. En hyggelig lørdags formiddag, med snøstorm utenfor vinduene og hyggelig prat over pakkebordet. Det skal tilståes at det ble med et voksent utvalg av staudefrø hjem. Snart skal frøene i jorda og gi håp om en ny vår og sommer med spirende frøpotter.

Desember fortsatte som november. Bitende kulde, snø, glatte veier og drivhusovner som durte og gikk det de var gode for. I mediene skrev de side opp og side ned om tomme vannmagasiner og stigende strømpriser. Jeg kjente mer og mer på at dette hadde jeg ikke nerver til. Tanken på de kommende strømregningene gav meg nesten magesår og jeg ble mer og mer overbevist om at jeg ville ofre plantene. Skru av strømmen og la dem fare. Da jeg nevnte tanken for gubben ble han nærmest sjokkert og protesterte. Resultate ble at han ofret “furtebua” i uthuset til plantelager i noen måneder. Bortsett fra noen få som allerede så svake ut, ble alle de store plantene stablet inn der. De mindre plantene kjørte vi opp til huset og stablet i kjelleren.

Nå har vi bikket nyttår, sola har for lengst snudd og dagene blir sakte men sikkert lenger for hver dag som går. Staudefrøene ligger fortsatt i posene sine, men snart, bare jeg får ånden over meg, skal jeg ta dem fram, rigge meg til i planterommet og kose meg med frø, jord og potter i noen timer. Jeg finner vel antakelig noen andre frø jeg kan så også. Litt sommerblomster må jeg nok ha i år også, selv om det antakelig er staudene som får mest oppmerksomhet denne sesongen.

Jeg ønsker meg en lang og varm vår og sommer i 2011. En sommer hvor engletrompetene kan få vise seg fra sin beste side. En sommer hvor Riddersporene kan få blomstre, uten at vind og regn slår dem i bakken. En sommer med brunsvidd rygg og møkkete hender. En sommer med lange lyse kvelder på terrassen, med fyr på grillen og noe godt i glasset.

GODT NYTT HAGEÅR ALLE SAMMEN!

Kong vinter har vunnet - jeg kastet inn håndkleet

Siden tidlig i november har gradestokken ligget langt nede på minustallet. Mediene skriker over seg om lave nivåer i vannmagasinene og dyr strøm. Den første tiden tenkte jeg "dette går snart over og vi får mer normale temperaturer igjen". I drivhuset hadde jeg nemlig 2 stk. ovner, hver på 3,3 kw, til å holde temperaturen over null. Etterhvert som dagene og ukene gikk, fikk jeg mer og mer angst for den kommende strømregninga. Plantene nærmest veggene var allerede kraftig frostbitt, etter flere dager med rundt -20 ute. Ovnene klarte å holde temperaturen oppe, men det var FOR mye kulde langs vinduene og plantene sturet. Det var ikke lenger noe kos å titte innom drivhuset, for å se hvordan det stod til. Jeg tenkte mer og mer på å gi f.... i alle plantene og bare skru av varmen. De er ikke SÅ verdifulle at de er verd å bruke et uhyggelig antall tusenlapper på, for å berge dem gjennom vinteren.

Da jeg nevnte tanken ved middagsbordet her om dagen, protesterte faktisk gubben (som ikke er planteinteressert). Han syntes det var ille å miste alle de flotte plantene, uten å gjøre en innsats for å redde dem. Han foreslo derfor at vi heller skulle forsøke å kjøre de minste plantene opp til planterommet i kjelleren og plassere de største i "furtebua" hans i uthuset, hvor han allikevel har på litt varme.
Som sagt så gjort. I går ettermiddag var det bare noen få kuldegrader og mulig å flytte planter, uten å drepe dem på veien mellom drivhus og bil/uthus. Vi tømte drivhuset for planter, i løpet av et par ettermiddagstimer. Fuchsia, knoller/løker og noen mindre Engletrompeter ble stuet inn i bilen og lempet inn i kjelleren og de store plantene ble stuet inn i det aller helligste i uthuset.

Nå gjenstår å tømme vanndunkene og en tur til med bilen med planter i, før jeg kan slå av varmen og gå jula i møte, uten å bekymre meg for strømforbruket og om ovnene klarer å holde temperaturen oppe. Strømregninga for november og desember blir garantert vesentlig høyere enn jeg ville ønsket, men resten av vinteren vil nok bli mer normal etter dette :-)

Jeg regner med at den verste kulda er over i løpet av februar. Så i februar/mars fyrer jeg opp drivhuset igjen, rydder, vasker og starter opp en ny drivhussesong.

Fanget de fleste julegavene - men julestemningen uteblir.

I ettermiddag fikk jeg endelig mannet (eller passer det bedre å si kvinnet?) meg opp til årets julegaveshoppingrunde etter jobb. Jeg fikk fanget de fleste julegavene på et par timer, selv om jeg i år møtte rimelig uforberedt og egentlig ikke ante hva jeg skulle kjøpe til de forskjellige. Nå mangler det bare å finne på noe til gubben og kanskje litt mer til barnebarnet, så er det verste overstått for i år.

Jeg er nok ikke så veldig kvinnelig. Jeg mangler nemlig dette genet som gjør at veldig mange kvinner elsker å fly rundt i byen og shoppe, shoppinggenet. Det er uker, om ikke måneder, mellom hver gang jeg er i byen og når jeg en sjelden gang er der, har jeg vanligvis en liste i hodet over det jeg MÅ gjøre og hvilke butikker jeg da må besøke. Stadig ender det med at den butikken jeg skulle i, enten er konkurs, eller har flyttet, siden jeg sist var i byen. Hvorpå jeg blir springende hvileløst rundt for å lete etter den nye butikken, eller et brukbart alternativ, hvor jeg får tak i det jeg skal ha. Det eneste gode slike turer fører med seg er at det gjerne er DA, mens jeg leter etter en butikk, at jeg finner noen nye klær eller sko. Det å dra til byen ens ærend for å handle klær og sko er nemlig en aktivitet som krever lang planlegging og opparbeidelse av mot og energi. Ofte har sesongen skiftet innen jeg får rotet meg til byen og det er slett ikke enkelt å få tak i vinterstøvler og dunjakke i april, når sandaler og minimale singleter har tatt det meste av plassen i butikkhyllene. Når jeg endelig har bearbeidet meg selv nok til å ta en slik runde, ender det gjerne opp med at jeg kommer hjem med noe nytt til gubben, huset og barnebarnet, men lite eller ingenting til meg selv. Impulshandling er tingen når det gjelder fornying av garderoben og jeg må vel tilstå at garderobeskapet bærer preg av at jeg ikke er hverken motebevisst eller shoppinggal. Også i dag, midt i julegaveshoppingen, klarte jeg å fange noe til meg selv. Plutselig sprang jeg på et par støvletter som var omtrent akkurat slik jeg hadde sett for meg at jeg ville ha. At de i tillegg var satt ned med 50% var en hyggelig bonus :-) Så nå kan de gamle, utgåtte støvlettene, som suger vann omtrent som en svamp, pensjoneres og jeg kan sko meg i nye skinnstøvletter, med gode skinnsåler inni, når jeg skal på jobb i morgen.

Nei, shopping av klær, sko, sminke, gaver og interiør er nok ikke min greie. Det bør helst gå rask og smertefritt, uten alt for mye prøving og uten at det smerter lommeboka alt for mye. Gi meg derimot et velassortert hagesenter, eller et nettsted med frø eller planter, så skal jeg vise deg at shoppinggenet nok ikke er helt fraværende. Trine kan hun også. Hun må bare tilbys de rette varene, som trigger det slumrende shoppinggenet nok til å våkne fra dvalen ;-)

Julestemningen, som jeg trodde jeg skulle fange litt av samtidig med julegavene, er fortsatt fraværende. Jeg var så konsentrert om oppgaven at jeg knapt la merke til at byen var julepyntet og julemusikken strømmet ut av høyttalerne på kjøpesenteret. Selv julesnøen er på plass, til tross for regn og mildvær sist natt.
Vi har bestemt oss for ikke å ha juletre i år, men forhåpentligvis dukker det opp litt julestemning til helgen, når jeg finner fram nisser og juleduker. Litt jul i stua må vi jo ha, selv om vi ikke er hjemme på julaften og skal jobbe fullt i romjula.

Det blir helt sikkert en veldig hyggelig jul i år også. Den kommer bare litt brått på, når man ikke forstår at det er jul før man sitter ved middagsbordet på julaften og pakkene ligger klare under treet ;-)

Plantepakke i desember og de første frøene i jorda

Ja, jeg sier bare; de gærne har det godt. ;-) I dag hentet jeg de siste røttene fra importen fra Rare Plants. Denne bestod av følgende: Trillium grandiflorum snowbunting, 2 Anemone Nemorosa viridescens, 2 Anemone Nemorosa Royal Blue, 2 Anemone Nemorosa Vestal og 2 Anemone Nemorosa Bracteata plena.

Tidligere i år kjøpte jeg også Anemone Nemorosa. Disse ligger gjemt under snø og tele i påvente av våren. Anemone Nemorosa Green Fingers, Anemone Nemorosa Monstrosa B, Anemone Nemorosa Blue Eyes, Anemone Nemorosa Green Crown og Anemone Nemorosa Monstrosa A. Se bilder av disse i dette innlegget fra juni 2010. Jeg trodde faktisk jeg hadde dobbelbestilt noen, men jeg ser nå at jeg faktisk har kjøpt 9 forskjellige :-) I tillegg har jeg en dobbel hvit og en enkel gul fra før av. Så utvalget av hvitveis bør kunne bli bra etterhvert, hvis alle overlever og trives.

Hva gjør man så med røtter som blir levert lenge etter at frosten har bitt seg fast og telen går langt ned i bakken? Jo, man planter dem i potter, vanner veldig forsiktig og plasserer det hele i garasjen, hvor det er tilnærmet frostfritt, men allikevel litt frost når gradestokken kryper under -10 ute. Der får de stå til den verste vinteren er over og jeg kan få dem ut, der de hører hjemme. Mulig jeg må ta dem inn i drivhuset eller planterommet når det blir varmere i været. Regner med at de da bil begynne å spire og en mørk garasje er jo ikke optimal for vekst og blomstring.

Takk til Carina for jobben med bestilling og fordeling av planter :-)

Apeskrekkfrøene, jeg fikk av Homer66 for et par måneder siden, har ligget i fuktig jord på kjølerommet siden. Nå er de nettopp plantet i hver sin potte og står og trekker vann før de skal på plass i kjøkkenvinduet. Håper jeg er like heldig med spiringen denne gangen, som jeg var for et par år siden da jeg fikk frø sist. Frøene så i hvert fall saftspente og fine ut, etter kjølebehandlingen, så jeg håper det beste.

Støpe lys – En hyggelig hobby i vinterkulda

Siden jentene var små har vi hvert år, før jul, dyppet og støpt lys i mange farger og varianter. En hyggelig og morsom vintersyssel som både store og små kan være med på. Ikke så veldig egnet for de aller minste kanskje, stearinen er jo ganske varm, så en viss kontroll må man ha. Mine jenter har vært med omtrent siden de begynte på skolen, under tilsyn og med en mors falkeblikk når de skulle håndtere noe varmt. Først var de med på å dyppe lys, men etterhvert som de ble større fikk de også være med på å støpe fine “kubbelys” i diverse fasonger. Nå er eldstejenta snar 20 år, men fram til i fjor var hun med på lysstøping før jul.

Slike aktiviteter har det med å ta av litt her i huset og når vi først er i gang holder vi det gående til vi ikke orker mer, eller til vi er ferdige. Ett år, da yngstejenta var 8-9 år ble det sent. Vi var alle trøtte, men vi måtte jo få dyppet ferdig de lysene vi hadde begynt på. Ca. kl. 02.00 på en fredags- eller lørdagskveld, henger englebarnet mitt ut av kjøkkenvinduet (for å kjøle ned lysene før neste dypp). I anstrengelsen slapp hun en kjempefis. Alle vet vel hva som gjerne skjer når slike uhell skjer, samtidig som alle er trøtte og slitne?  Latterkrampe er stikkordet. Der stod vi da, midt på natta, med vinduet på vidt gap og skoggerlo, da jentungen hylte ut over hele nabolaget “mamma slutt å le, jeg tisser på meg” :-D Gode minner som fortsatt fremkaller latter når vi snakker om det, men gudene må vite hva naboene trodde, hvis noen fortsatt var våkne ;-)

Former, stearin, veker, fargepigment og evt. pynt til lysene, kjøper jeg fra Sløyddetaljer. De har greie priser og et godt utvalg av fargepigment og former. Lysmassen smeltes i vannbad på komfyren. Vær forsiktig så ikke den smeltede massen blir for varm. Den kan begynne å koke og da er veien kort til brannskader og kanskje også brann. Jeg lar vannet koke opp og skrur så ned temperaturen slik at vannet holder seg varmt, uten å koke. Man får kjøpt egnede smeltekar og klype til å holde dem med, men man kan selvsagt bruke hva man har, bare det tåler varmen.

 

Adventlysene mine støper jeg selv. I år har jeg brukt krystallmasse, som gir en “krystallisert” overflate på lysene. Slike lys renner en del, så det er lurt å ha et lysfat med litt kanter og ikke bruke pynt som man har tenkt å gjenbruke. Jeg har valgt å gjøre det enkelt i år og har kun brukt kunstig snø og noen “diamanter” i fatet.

 

Jeg liker litt rustikke lys og for å få til dette smelter jeg først stearin i ønsket farge, som jeg heller på et bakepapir på en bakeplate og lar stivne. 2-3 mm tykt lag er passe. Blir det tykkere blir det tungt å brekke platene i biter etterpå. Når dette har stivnet brekker jeg stearinen i småbiter. Bitene fyller jeg i formene, etter at veken er på plass. Deretter fyller jeg på med flytende støpemasse i samme, eller litt lysere farge.

 

Kjøkkenet ser ut som en slagmark mens jeg holder på med dette og det er absolutt en fordel om det er kaldt ute, som nå. Da setter jeg de fulle formene ut på terrassen og lysene stivner vesentlig raskere enn om de skal stå på kjøkkenbenken.

Et par ting jeg har lært meg underveis er:

-Jo varmere støpemasse, jo blankere lys. Rene former og skikkelig varm stearin, gir blanke fine lys. Er støpemassen for kald og/eller formene ikke er rene, blir overflaten gjerne skjoldete og ujevn.

- Stearin krymper når den blir kald. Pass derfor på å alltid ha litt stearin igjen, i samme farge, som du kan fylle opp med når lysene har stivnet. Særlig viktig på kulelys som fort blir litt “amputert” hvis man ikke har noe stearing igjen å etterfylle med.

- Ikke bruk for tykk veke. Jeg bruker KUN veke nr. 10. For tykke veker gir lys som brenner med stor flamme, renner ekstremt mye og soter veldig. Tykkere veke kan sikkert brukes i ekstra tykke lys, men i alle de formene jeg har kjøpt holder det lenge med nr. 10.

- Restene som blir igjen når lysene er nedbrent samler jeg opp gjennom året og hvis jeg kjøper kubbelys i løpet av året, passer jeg på å kjøpe gjennomfargede lys. Restene sorteres etter farge og smeltes om i neste støperunde. Rester av veker siles av gjennom et dørslag og lysstumpene får nytt liv i nye hjemmelagede lys.

- Lyst støpt med krystallmasse er vanskeligere å få ut av formene. Disse må gjerne holdes litt under godt varmt vann før man får dem ut. Pass på å ikke holde dem under vannet for lenge, slik at overflaten smelter. Da mister lyset den krystalliserte overflaten der det har vært smeltet. Dette synes godt på bildet av adventlysene mine. Kantene har stedvis fått en annen nyanse pga smeltingen.

Dette er resultatet etter et par kvelders “jobb”. Er neppe nødvendig å kjøpe kubbelys de neste månedene :-)

Hvem hadde det best tro?

Denne er gammel og verserer i flere varianter over samme tema. Den har kommet opp på Facebook igjen nå de siste dagene. Så sant så sant og jeg undres om hvem som har/hadde det best. Vi som fikk leke og utfolde oss mer eller mindre som vi ville, eller dagens barn som beskyttes mot alt som KANSKJE kan være farlig og som pakkes inn i bomull for ikke å slå seg når de ramler av stolen foran Tv'n eller PC-skjermen?

ALLE SOM ER FØDT I 1940 – 1950 – 1960 OG -70 ÅRENE se her: VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!

For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk mens de var gravide med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale.

De brukte aspirin, spiste muggost, rå eggeprodukter, mengder av bacon og fet mat - for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge- og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og vi ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger.

Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler eller barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på - for ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede..

Som barn satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Og allerhelst lå vi i hattehylla.

Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken.

Take-away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab.

Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det

Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, Upasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi

VI ALLTID VAR UTE OG LEKTE !!...

Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden.

Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK...

Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser . Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden / sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke Internett, blogg eller Chat-room på nettet ....................................

Vi falt ned fra trær, skar oss på tollekniver, brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader.

Bare jentene hadde hull i ørene.

Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid.

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv.

Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.

Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget.

De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det. Tenk deg det!!!

Å komme med på laget krevde dyktighet eller ry.

Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene regjerte i friminuttene på skolen.

Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig.

De sto faktisk på politiets side.

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn til barna sine som vi hører i dag.

Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET

Og DU er en av dem. GRATULERER!

Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldige å vokse opp som barn før livene våre ble regulert til vårt eget beste altfor godt.

Nå du først er i gang; send det til dine barn slik at de får vite hvor tøffe og modige deres foreldre var.

Ha en fin dag :)

Så var jeg i gang med såliste for 2011

Det var jo ikke til å unngå, at vesentlig flere frø, enn opprinnelig planlagt, ble med hjem fra formiddagens frømøte i Staudeklubben. Med så mye frø igjen etter at ønskelistene var sortert og fordelt, kunne jeg jo ikke gjøre annet enn å plukke med meg litt ekstra, som erstatning for de sortene jeg ikke fikk ;-) Her er foreløpig såliste. Bestående av KUN frø fra Staudeklubbens medlemmer. På nyåret skal alt i jorda.

Anemone Rivularis

Arisaema Flavum

Arisaema Triphyllum

Campanula latifolia alba

Clematis Recta

Cotinus Coggygria

Darmera Peltata

Dianthus alpinus mix rosa el. hvit

Dianthus arenarius

Draba Oreades

Epimedium grandiflorum

Erinus alpinus

eriogonum ovalifolium

Euonymus alatus

Euonymus europaeus

Galtonia Candidcans

Gentiala triflora japonica Alba

Gentiana Gracilipes

Gentiana olivieri

Gentiana robusta

Gentiana septefida

Gentiana siphonanta

Gentiana Tibetica

Gentiana wutaiensis

Glaucidium palmatum

Hordeum Jubatum

Iris Milesii

Iris Sanguinea

Iris Sibirica Alba

Iris Versicolor

Lewisia Cotyledon mix.

Paeonia Wind Chimes

Podophyllum Hexandrum ”Majus”

Potentilla Nana

Primula Sieboldii

Rhododendron Fortunei

Sanguisorba menziesii

sanguisorba obtusa

Saxifraga Cotyledon “Southside Seedling”

Swertia kingii

Tanacetum coccineum

Tanacetum parthenium

Thalictrum delavayi

Trillium Flexipes

Viola odorata

Zigadenus Elegans

Zigadenus Nuttalli

Litt bloggtørke i vintermørket

Det skjer ikke så mye hagerelatert nå i november. Ute er bakken dekket av noen cm. snø og i morges viste gradestokken i bilen -11,5 da jeg kjørte på jobb :-\ Heldigvis har temperaturen steget en del, men varmegradene de lovet i kveld har uteblitt, selv om det har skyet over. Mistenker at det varslede regnet vil komme i fast form og legge seg oppå det hvite som ligger her fra før av. Dette er i hvert fall ikke hagevær, for en godværshager som meg ;-)

For å døyve rastløsheten har jeg tatt fram langtidsprosjektet mitt. Juleduken ble påbegynt for flere år siden, men så lenge jeg broderer bare noen uker rundt jul hvert år, tar det nok mange år før den blir ferdig. Hvis jeg holder samme tempo som til nå, er den kanskje ferdig i 2015
Jeg lette lenge for å finne mønster til en stor juleduk, men jeg fant aldri noe som var akkurat slik jeg så for meg. Dermed endte jeg med å komponere min egen, utifra 2 forskjellige små bilder fra Eva Rosenstand. Det blir i hvert fall en duk ingen andre har maken til :-) Men jeg skal tilstå at jeg angrer litt på at jeg gjorde den såpass omfattende. Den ytterste kanten har, i tillegg til de rette strekene, mengder av kristtornmotiver fordelt jevnt langs kanten. Det hadde nok vært enklere med bare den rette kanten, men det er for sent å angre nå. Bare å følge opp det jeg har begynt på ,-) Vurderer å strø noen gullstjerner, maken til de som er i julehjertet rundt omkring også, men de tror jeg IKKE jeg skal begynne med før jeg ser hvor lei jeg er innen jeg er ferdig med det andre.

HELT plantetørke er det dog ikke. I kjelleren står brett på brett med Brugmansiastiklinger og en del Fuchsia stiklinger under plantelys og i drivhuset er det faktisk fortsatt noen Brugmansia som blomstrer, selv om temperaturen der tidvis er faretruende nær 0 grader. Heldigvis ikke noe som krever stor innsats nå. Det meste klarer seg selv, bare jeg passer på stiklingene med litt vann av og til.

Nå blir det håndarbeid, jobb og sosialt samvær som har hovedfokus fram mot jul. Vennebesøk i helga, Stavangertur om et par uker, frøpakking med staudeklubben, julebord, juleforberedelser og plutselig er vi der at sola snur og dagene,sakte men sikkert blir lengre. Da er det på tide å finne fram frøposer og jord og begynne forberedelsene til en ny hagesesong :-D Ingen grunn til å sitte og deppe over at det er vinter. Før vi rekker å snu oss går det mot vår og sommer igjen.

Sesongavslutning

Det er liten tvil om at vinteren er på vei. Netter med temperaturer ned på –7, kald klar himmel og årets første snø, er tydelige tegn på at hagesesongen er over.

Sist helg tok jeg den siste sjauen nede ved drivhuset. De siste utvalgte plantene fikk komme i hus, mens 60-70 Brugmansia og noen små fuchsia endte som “edelkompost”. Det var en tøff jobb å velge ut, men jeg gjorde meg hard og valgte i første rekke på plantenes vekstform. I hvert fall blant de som ikke har blomstret ennå. Det å ta inn alt var ikke noe tema i år. Jeg har valgt å ikke ha noe særlig Brugmansia i kjelleren, for å frigjøre plass til sommerblomster og stiklinger utover våren. Dermed MÅTTE jeg redusere antall planter, for i det hele tatt å få plass i drivhuset.

Litt brutalt kanskje, men må man så må man. Jeg har fortsatt mer enn nok planter og burde nok ha kastet ennå flere, men det er jo lov å håpe at noen av dem dør i løpet av vinteren ;-) Alt som skal inn, er inne og vinteren kan for så vidt komme for min del.

På tirsdag kom pakke med 3 stk. Cypripedium. Disse plantet jeg umiddelbart, sammen med de 3 jeg hadde fra før av. På lørdag kom endelig deler av bestillingen fra RarePlants. 7 Trillium og noen Iris Catherine Hodkins. Snøen som kom på torsdagskvelden ligger fortsatt her ute, men jeg håper det er mulig å komme litt ned i bakken, slik at jeg kan få disse i jorda i løpet av et par dager. Jeg venter fortsatt på noen planter, men disse regner jeg med at jeg blir nødt til å potte opp og sette i garasjen over vinteren, hvis ikke de kommer i løpet av en uke eller 2.

Liste over hva jeg har fått og hva jeg venter på:

Fått: Trillium sulcatum, T. rugelii x vaseyi, T. flexipes white, Trillium Collection bestående av Luteum, Grandiflorum, Catesbaei, Recurvatum og Cuneatum, Iris catherine hodkins, Cypripedium Ventricosum pastel, Cyp. sabine pastel og Cyp. Ulla Silkens

Venter på:Trillium grandiflorum snowbunting, Anemone Nemorosa viridescens, Anemone Nemorosa Royal Blue, Anemone Nemorosa Vestal.

Disse bestillingene er i hovedsak lagt inn med tanke på mitt planlagte woodland. Sammen med en del Rhododendron, noen flere Trillium, Anemoner, bregner, Hosta m.m. som jeg allerede har, skal de danne starten. Foreløpig har jeg plantet litt her og der, på vent, fram til jeg får hjelp til å klargjøre skogbunnen der de skal plantes endelig. Neste år kanskje :-)

I kjelleren har jeg så smått begynt å sette stiklinger av Brugmansia. Noen blir det mange av, mens det bare blir noen få av andre. Ikke alle plantene som har vokst så godt at jeg ville klippe noe større av dem ennå. Mulig jeg må stusse litt på noen utover våren, men det gjenstår å se.

Nå tror jeg huset skal prioriteres i noen dager. Nå som vi er mer inne er det jo trivelig å ha det ryddig og rent i krokene. Husarbeid har ikke akkurat 1. pri. gjennom sommeren ;-)

Høstblomstring

Det er fortsatt litt blomster å se her og der i hagen.

Gentiana Sino Ornata er en av høstfavorittene mine. Blåere blomst skal du lete lenge etter og den fine stripeeffekten gjør den jo bare enda vakrere. Denne var bare en liten tue i fjor, men har vokst fint i sommer. Håper den fortsetter slik framover, slik at jeg kan få et lekkert teppe av disse hver høst framover.

Et par små Sedum er så smått i gang med blomstringen. Tror ikke jeg har navn på noen av dem, men det får så være. Kanskje jeg kan bruke vinteren til å lete ;-)

Den fyllte Matremen er i gang med 2. eller 3. blomstring for i år. De er i overkant villige, men samtidig utrolig lekre sammen med rosene mine. Jeg skal heller tåle at jeg må luke vekk en del av dem hvert år.

Aconitum Charmicaelii sådde jeg for 2-3 år siden. I fjor rakk de så vidt å åpne noen blomster før frosten tok dem, men i år har det gått bedre. Mengder av klarblå blomster på høye stilker. Tror den må være godt over 2 meter på det høyeste, men den har lagt seg en del utover, så det er blitt litt rotete.

Tidløsen kommer trofast igjen hver høst. Denne tua står så inneklemt at jeg knapt ser blomstene. Må nok vurdere å flytte noen av dem til neste år.

Denne blå høstastersen kjøpte jeg hos Bibbi, på høstbyttemøtet til staudeklubben, i fjor høst. 40-50 cm. høy, med en nydelig nærmest lavendelblå farge.

Romance blomstrer ikke akkurat, men den har tydelig vis ikke forstått at det snart er vinter. 12-15 nye skudd med knopper av forskjellig størrelse, vitner om at den gjør et optimistisk forsøk på å rekke en blomstring til før kulda setter inn. Romance er forøvrig en av de friskeste rosene jeg noen gang har hatt. Ikke tegn til hverken rust eller svartflekk.

Persicaria Affinis blomstrer jevnt og trutt fra juni til snøen kommer. I år har den fått vokse vilt, men må nok temmes en del til våren. Den tar fullstendig av og dekker snart hele fjellet den er plantet ved siden av.

Impatiens sp. Milo har ikke imponert i år. Den er nok kanskje på grensen når det gjelder herdighet her, men noen få blomster har det blitt på den lille planta. Tror jeg skal flytte den til et litt varmere sted til neste år.

Jeg sådde ikke løvemunn i år, men et frø fra fjorårets planter har tydeligvis funnet det for godt å spire i det som skal bli sti langs dammen. Der stod den plutselig og lyste opp blant mose og ugrass :-)

Denne Geumen aner jeg ikke hvor kommer fra. Den har blomstret uavbrutt i hele sommer og jammen meg kommer det nye blomster nå i oktober også.

Det er i hvert fall ikke HELT slutt ennå. Man må bare se litt bedre etter, for å finne de plantene som fortsatt holder stand med blomstring.

Det blir nok fullt i år også

Søndagen er brukt til å få i hus mange av utoginnplantene. I år satser jeg på å ha det meste i drivhuset, slik at jeg har planterommet ledig til stiklinger og frøplanter utover vinteren og våren. Dermed ble alle de store Engletrompetene og Fuchsiaene, som har stått rundt husveggene i sommer, stablet på tilhengeren og kjørt ned til drivhuset i formiddag.

Foreløpig har jeg kun fjernet bladverket. Knopper og blomster får henge på en stund til, i håp om at jeg skal få litt bonusblomstring i drivhuset utover høsten. Når blomstringen avtar (eller jeg ikke gidder vente lenger) klipper jeg dem tilbake og begynner med produksjon av nye stiklinger. Det viste seg å bli vanskelig å få stablet skikkelig, uten å klippe først, men jeg gjør et forsøk. Får jeg ikke plass til alt, får jeg heller gyve løs med saksa ;-)

En smule kaotisk foreløpig, men det skal nok bli litt mer system sånn smått om senn. De store plantene på venstre side, sammen med Blodbeger og Canna rundt vanntønnene og de mindre plantene i hyllene på høyre side. Jeg har hyller og bein til å forlenge hylleseksjonen og jeg vurderer å sette opp dette med hylle bare i bunnen og på toppen, slik at jeg kan stable mellomstore planter i 2 høyder der også. Foreløpig har jeg kun tatt inn de plantene som kom fra hagen. Alt som har stått nede ved drivhuset står fortsatt ute. Jeg må garantert kvitte med med mange men gudene vet hvordan jeg skal klare å velge bort så mange, at jeg får plass til resten :-\

Fuchsia Boliviana har vist seg å være planter som trives godt hos meg. Jeg fikk en stikling av F. Boliviana Alba av Oddvar i fjor + at jeg sådde frø av F.Boliviana i fjor sommer. Dette er storvokste Fuchsia og begge plantene har vokst noe enormt i sommer. Albaen har bare hatt noen få blomster. Mulig den har stått litt for skyggefullt, mens den røde, som har stått i full sol, har blomstret uavbrutt i hele sommer. Fortsatt har den mange blomsterklaser. Jeg har ikke hatt hjerte til å klippe dem ned ennå, men her blir det nok godt med stiklingsmateriale, når jeg kommer i gang. Det morsomme med disse er at de bare fortsetter å danne nye blomster på samme stilken. Dermed blir blomsterklasene lenger og lenger utover sommeren. Absolutt en plante å anbefale hvis du liker Fuchsia. Her er et nærbilde av blomstene også.

Ettermiddager og kvelder den kommende uka, vil nok bli brukt til å få i hus resten av plantene som skal inn og organisere det hele litt bedre. Ser for meg at jeg nok må stable i flere “etasjer” i år også, for å få plass til mest mulig.

Ferdig isolert og klart for innflytting

Det er ingen vei tilbake. Høsten er her og vinteren kan være like om hjørnet. Foreløpig er det ingen frostskader på utoginnplantene, men det er nok bare et tidsspørsmål før det skjer. Værmeldingen "truer" med klarvær den kommende uka og erfaringsmessig betyr oktober og klarvær, nattefrost :-(

I dag har jeg fått på plass bobleplasten i drivhuset. Dobbelt lag over 2/3 av drivhuset. Dermed er det bare å få inn plantene, så er jeg klar for vinteren. Mangler fortsatt noen deler til gulvvarmen, men håper gubben rekker å få det på plass før frosten setter inn for fullt. Hvis ikke må jeg klare meg med vifteovnene denne vinteren også. Vi har allerede hatt et par morgener med is på bilvinduene her (var heldigvis mens vi var på ferie) men som sagt, ingen skader på plantene foreløpig :-)

Impatiens og Hosta er helt tydelig ferdige for i år, mens andre planter fortsatt strutter av livslyst og tydeligvis ikke har forstått at det er på tide å forberede seg på vinter og frost. Den ene Romance rosa står med 10-12 kraftige nye skudd og flotte knopper, Aconitum charmicaelii blomstrer for fullt nå. Noen høstasters, Gentiana sino ornata og Tidløs har også sin glanstid i disse dager. Får prøve og få tatt noen bilder i morgen. I dag holdt jeg på så lenge i drivhuset, at det var for dårlig lys til å ta bilder, innen jeg kom opp til huset igjen.

I år, som i fjor, er jeg ikke hagelei, men de tydelige høsttegnene, sammen med lave temperaturer og korte kvelder, gjør sitt til at det ikke er like trivelig å holde på ute om kveldene. Er ikke så mye jeg rekker etter jobb, før mørket gjør det umulig å holde på i hagen.

Som jeg helt sikkert har sagt, til det kjedsommelige, jeg liker IKKE høst og vinter :-(

Årets sommerferie er unnagjort

Når man er hagegal passer det aldri å ta tradisjonell sommerferie i perioden juni-august. Da er det mer gøy å være hjemme og kose seg med hage og planter. Når vi i tillegg er så heldige å ha vår egen “hytte” i Alanya, er september en fin tid å ta sommerferie på :-) Der nede er det uansett alt for varmt i juli/august, men i september ligger temperaturen på rundt 30 grader om dagen og ca. 25 om natten. Middelhavet har i løpet av sommeren blitt godt og varmt og holder ca. 27 grader på denne tiden av året.

Vi har etterhvert opparbeidet oss en morsom vennekrets der nede, som reiser på omtrent samme tid som oss hvert år. Selv om vi reiser hver for oss, blir det hvert år flere hyggelige kvelder hvor vi fort blir 8-12 stk. samlet. I år hadde vi også 2 av 3 uker sammen med datter, svigersønn og barnebarn. :-) Lille Amalie på 6 måneder koste seg, til tross for varmen og det var kos å være sammen med dem i 14 dager av ferien.

I år er det 15 år siden jeg var i Alanya første gangen. Bortsett fra et par år, som jeg forsøkte andre steder i Tyrkia, har jeg/vi vært nedover 1-2 ganger hvert år. Det er alltid like hyggelig å komme nedover igjen. Her føler vi oss velkomne og blir møtt med smil, klemmer og hyggelig prat på stamrestaurantene våre. Første dagen går alltid med til å besøke alle gamle kjente på restaurantene og det skal tilståes at det blir en anseelig mengde øl i løpet av denne dagen ;-) Dag 2 er det tid for første strandbesøk. Også her blir vi gjenkjent på lang avstand og strandkelneren kommer nærmest springende for å ønske oss velkommen tilbake :-) Reserverte strandstoler på 1. rekke mot havet og en iskald pils i handa, så fort vi har satt oss ned.

Etter noen dager på stranda er det tid for litt variasjon, med en dag på havet. Vi forsøker å få med oss 2-3 båtturer hvert år. Da blir vi hentet kl. 9.00 og kjørt til havna, hvor båten Alpler 1 ligger klar til å frakte oss langs kysten. Mat og drikke er inkludert og også her får vi ekstraservice. Mens andre må hente alt av drikke i baren selv, kommer mannskapet stadig med drikke til oss og når det er tid for lunsj plukker de ut de fineste kyllingbitene til oss :-) Disse båtturene er vel verd prisen og hvis brunfarge er målet med ferien, er dette absolutt måten å bli knallbrun på.

En av de siste dagene leide vi bil og kjørte litt østover og opp i fjellene. Målet var et forholdsvis nytt picnicsted som er bygget opp rundt en elv i et dypt juv i Sapadere. Her er det bygget gangveier langs og over elva, slik at det er mulig å spasere innover i juvet. Selve restauranten og servicen var litt så som så, men vi fikk nå til slutt både mat og drikke. Det så ut som om de ikke var helt ferdige med området, så det blir nok en tur eller 3 til oppover her de kommende årene, for å se hvordan det utvikler seg.

Jeg måtte selvsagt forsøke badevannet her også. Flere steder var det laget badetrapper ned til naturlige kulper, hvor det var mulig å bade. Vannet var kaldt, men ikke på langt nær så kaldt som i Dimcay som vi besøkte noen dager tidligere.

Vi har besøkt Dimcay mange ganger og det har alltid vært deilig å komme opp i den litt svalere luften og bade i det kjølige vannet. Nå har kommunen bygget en diger demning øverst i elva. Dette er gjort uten å ødelegge selve elva og piknikområdene, men vannet er blitt vesentlig kaldere enn før. Dette kommer antakeligvis av at vannet nå slippes ut i bunnen av den dype demningen og ut i elva. Der det tidligere var 18-20 grader er det nå toppen 10 grader. Jeg var så vidt uti, men det fristet ikke akkurat til noen svømmetur nei :-( Dimcay er uansett et hyggelig sted å besøke. God mat, god service og sval luft.

Etter besøket i Sapadere bestemte vi oss for å kjøre litt rundt og se om vi fant en annen vei ned til havet igjen. Det skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort. Det gikk småveier på kryss og tvers. Lite var skiltet og iflg. kartet skulle det ikke være veier der i det hele tatt :-\ Etter å ha kjørt rundt i noen timer, endte vi med å finne tilbake til samme veien vi kom opp. Ikke lurt å bli overrasket av mørket oppi fjellene.

Langt oppi fjellene støtte vi stadig på små landsbyer. Skoleunger som ventet på skolebussen og voksne som jobbet med jorda. Disse menneskene bor virkelig på landet, langt fra trafikkstøy og neonlys.

I følge lokalbefolkningen var årets september den varmeste de hadde hatt på 25 år. Bortsett fra litt regn de første 2 nettene hadde vi 3 uker med nærmest strålende sol. De siste 2 dagene ble været litt mer ustabilt, med noen regnbyger, men ikke mer enn at vi fortsatt var på stranda. Fredagen tok jeg disse 2 bildene.

De er tatt samtidig, jeg snudde meg bare 180 grader for å ta nr. 2. Vi var rimelig sikre på at vi ville få regn og storm, men en times tid senere var alle skyene borte.

En ting som forundrer meg hvert eneste år, er mengden turister som velger å feriere på all inclusive hoteller i en by som Alanya. Stadig flere vandrer rundt med fargerike plastarmbånd, som viser at de har alle måltider og lokale drikkevarer inkludert i hotellprisen. At de gidder sier nå jeg. Hotellmat er erfaringsmessig noe triste og ensformige greier, sammenlignet med all den deilige og varierte maten man kan få, for en rimelig penge, på alle de små og store restaurantene som ligger tett som haggel langs gatene. Økningen av turister som reiser med all inclusive fører også til at mange av de mindre restaurantene sliter for å få det til å gå rundt. Før vi kjøpte leiligheten bodde jo også vi på hotell og noen få ganger lot vi oss overtale til å være med på “festbufet” el.l. på hotellet. Det ble gjerne med en kveld i løpet av en ferie. Dårlig service, middelmådig mat og “danskebåtmusikk” kan ikke konkurrere med det man får ved å oppsøke en av de hyggelige mindre restaurantene i nærområdet. Selv om vi naturlig nok har en krets med favorittrestauranter, forsøker vi hvert år å besøke minst 1 ny restaurant. Nesten hver gang ender det med at vi får en ny “favorittrestaurant” og dermed enda et nytt sted å besøke på hilserunden neste år.

Jeg råder alle som skal reise til Alanya til å velge seg hotell uten mat inkludert, evt. bare med frokost. Du går glipp av utrolig mye, hvis du skal sitte på hotellet og spise hver dag gjennom ferien. Gå heller ut om kvelden og forsøk de lokale restaurantene. Snakk med kelnerne, prøv de tyrkiske rettene og nyt atmosfæren. Middag med drikke koster 50-100,- pr. person og da snakker vi om store porsjoner som jeg sjeldent eller aldri klarer å spise opp. Selv gubben som normalt spiser veldig godt, har ofte problemer med å tømme tallerkenen her nede.