Hageåret 2010

Vi har bikket over i 2011. En ny hagesesong står for døren veldig snart og det er tidn for å se litt tilbake på året som har gått. 2010 var vårt første hele år her på Knatten. Planene og drømmene var mange, men Rom ble ikke bygget på en dag. Ei heller ble hagen på Knatten ferdig på ett år ;-)

Januar og februar 2010 var iskalde og snørike. Jevnlige turer ned i drivhuset for å sjekke temperatur og plantetrivsel og dra snø av taket, preget årets 2 første måneder. Strømmåleren gikk i rasende fart når 2 ovner på 3,3 kw hver, gjorde sitt beste for å holde temperaturen på noen få varmegrader. Til tross for meter på meter med bobleplass, isolerende snø langs veggene og plantene stuet sammen i kun 1/3 av drivhuset, ble strømregningen for årets 2 første måneder i overkant av hva som var sunt for lommeboka, men plantene overlevde i hvert fall. Bortsett fra de jeg tok livet av ved å være for snill med vannet da. For mye vann er faktisk verre for plantene, enn for lite vann om vinteren. Lurer på når jeg skal lære det?

Til tross for snø og kulde startet jeg frøsesongen allerede i begynnelsen av januar. Brugmansia, Blodbeger og Asarina var de første frøene som kom i jorda. Som vanlig har jeg vondt for å begrense meg og tilliten til spireevne er liten. Dermed sådde jeg, også i 2010 alt for mange frø av hver sort.

I mars ramlet det stadig inn konvolutter med frø fra både STA, Konnassørsklubben og T&M. Stadig flere potter med frø, krevde stadig mer plass og kaoset og plassproblemene begynte raskt å gjøre seg gjeldende. Heldigvis ble temperaturene mer levelige, sola stod høyere og det ble enklere å holde en OK temperatur i drivhuset. Stiklinger og nypriklede frøplanter ble fraktet fra planterommet i kjelleren og ned i drivhuset. Der var det tidvis opp mot 25 grader på dagtid, når sola stod på, mens det sank til 4-5 grader om natten. Både nyspirte stauder og enkelte sommerblomster, så ut til å trives utmerket til tross for temperaturforskjellene. Jeg lot meg også friste til en aldri så liten import av Pioner fra Litauen. 6 stk. friske fine røtter, med sunnhetssertifikat, ankom bare 7 dager etter bestilling. I slutten av måneden var drivhuset allerede ganske fullt og fortsatt var det mengder av potter som skulle prikles ut.

I april gikk jeg inn i en prikledøs. Nå kom “straffen” for å så for tett og for mye. I potte etter potte stod småspirene tett som grass og sloss om lys og næring. Jeg bestemte meg til slutt for at hvis jeg priklet minst 2 potter hver gang jeg var innom drivhuset, ville jeg kanskje bli ferdig før St.Hans. Jeg erfarte raskt at stekende vårsol raskt tørker ut jorda i såpottene og dette sparte meg for en del prikling. Små spirer tåler ikke særlig godt å tørke nei.

Det ble uansett noen hundre potter med staudespirer som igjen krevde tilsyn og vann med ujevne mellomrom. Vanningsanlegg og undervanningsbrett ble kjøpt inn, men siden jeg foreløpig ikke har fått lagt inn vann i drivhuset, ligger vanningsanlegget fortsatt i esken. Undervanningsbrettene fungerte etter hensikten, så lenge pottene stod i drivhuset, men egner seg dårlig utendørs, når overgartneren vanner så ujevnt som han gjør.

Snøen forsvant heldigvis utover i april og ting begynte å skje rundt om i blomsterbedene. Løkblomster og tidlige stauder åpnet sine fargerike blomster og sesongen kom skikkelig i gang. Min vante tro og optimisme, kastet jeg ut alle Brugmansiaene fra kjelleren i slutten av april. Da vi hadde noen deilige varme dager. 1 uke fikk de i husveggen, før gradestokken truet meg til å bære dem inn i garasjen igjen.

Mai begynte isende kald. Engletrompetene ble stående i den mørke garasjen i 2-3 uker, før jeg, den 14. mai, bar dem ut til ny herding i nordveggen. Bladløse og pjuskete etter oppholdet, men de var i live.

Fra midten av mai begynte ting virkelig å skje rundt om i bedene. Aurikler i alle farger og varianter, sloss om oppmerksomheten med små tulipaner, diverse Saxifraga, allium, Hepatica og tidlige Iris.

Prosjekt veikant hadde ligget og lurt i bakhodet en stund og en “tiggerunde” på Hagegal førte til at postmannen, i en periode, bar seg skakk på store og små pakker med Hosta til prosjektet. I slutten av måneden hadde jeg samlet meg såpass mange planter at det var på tide å begynne plantingen. 31. mai var jeg kommet et godt stykke nedover veien.

Juni er normalt en fin sommermåned. I 2010 var den våt, kjølig og travel. Familiens nyeste tilskudd skulle døpes i slutten av måneden og selskapet skulle være hos oss. Panikken var en stund stigende, når det gikk opp for meg at jeg hadde noen hundre planter som skulle i bakken og en hage som sårt trengte vedlikehold og stell før den store dagen. Jeg skulle være med på messe i Sandefjord og jeg skulle pakke og sende de siste bestillingene fra Blomsterknatten. Opprinnelig var planen å bruke en del tid til å rydde i diverse tilfeldige planteplasseringer i år. Den planen ble erstattet av enda mer panikkplanting av mer eller mindre tilfeldig anskaffede stauder. Byttemøte i staudeklubben, bytting på Hagegal og diverse hagesenterbesøk hadde gjort at jeg igjen hadde pådratt meg flere planter enn jeg egentlig hadde plass til. Resultatet var at deler av juni ble brukt til å springe rundt å lete etter ledig plass til en plante eller 3 til.

I drivhuset var Brugmansiaene i ferd med å vokse meg over hodet. Jeg slepte og bar store potter og planter og plasserte dem som best jeg kunne rundt drivhuset. Jeg skal ALDRI igjen så så mange brugmansiafrø på en gang. I år skal jeg faktisk ikke så noen i det hele tatt. Nå skal antallet reduseres etterhvert som de blomstrer og jeg ser hvilke som er verd å ta vare på og ikke.

Men det var mye fint som blomstret i juni da. Her i bloggen er det masse bilder fra juniblomstringen i min hage.

Juli 2010 var som juni, kjølig og våt. Sommeren 2010 blir husket som den sommeren hvor vi gikk hele sommeren og ventet på sommervær. Fordelen var at det var grei arbeidstemperatur. Måneden ble, i hovedsak, brukt i drivhushagen. Her fikk jeg fyllt på 3-4 lastebillass med husdyrkompost og matjord. Deilige kvadratmeter med bar jord, klar til å plante i. Heldigvis somlet jeg litt med plantingen. Det viste seg nemlig at matjorden var langt fra ugrassfri. Roundup og luking måtte til før det var klart for planting. Men det er morsomt å se før og etterbilder av drivhusområdet: Første bilde er fra høsten 2008 da vi kjøpte huset og det neste ble tatt sist sommer

I August 2010 klarte jeg å pådra meg en kjempejobb med å organisere en import av planter fra Darwinplants i Nederland. Ca. 30 hagegale kastet seg rundt og bombarderte meg med ønskelister, lange som et vondt år. Det var ikke få timer som ble brukt til å ajourføre bestillinger, maile fram og tilbake, rette og korrigere, før bestillingen endelig ble sendt i slutten av måneden. Vi gale bestilte stauder for over 60 000, som blir levert i april 2011. Det gjenstår å se hvordan dette går. Går alt smertefritt, skal man ikke se bort i fra at det blir ny import en annen gang.

Selv om importen tok mye tid, ble det allikevel tid til å fortsette på drivhushagen. Nå var det “barnehagen” som skulle klargjøres til de flere hundre pottene med staudebarn. Området ble luket før 7 pallekarmer ble beiset og plassert. Et godt lag med aviser i bunnen, før jeg fylte en sekk med jord på toppen. Oppå der ble pottene stablet tett i tett. Håper det ble bra nok, slik at de små overlever vinteren under snøen. Det er fortsatt plass til 4-5 pallekarmer til, men jeg får vurdere behovet litt etterhvert.

Allerede i slutten av august viste Flittig Lisene mine tegn på fostskader. Det hadde neppe vært frost, men Impatiens er sarte og når gradestokken kryper ned mot 4-5 grader begynner de å klappe sammen.

September er sjeldent noen effektiv hagemåned for min del. Det bærer også bloggen preg av. Kun ett innlegg i begynnelsen av måneden. Forklaringen er at vi i sept/okt tar ut sommerferie og reiser på “Hytta” i Alanya i noen uker. I år var vi avgårde i 3 uker, noe som gjorde godt etter en våt og kald sommer her hjemme. Her møter vi venner og kjente og i år fikk vi også kose oss, i 2 av ukene, sammen med lille Amalie og foreldrene hennes.

Vel hjemme igjen i begynnelsen av oktober var det bare å hive seg rundt å begynne og bære planter inn i drivhus og kjeller. Frosten hadde allerede vært på en snarvisitt og noen planter var litt frostbitt. Bobleplasten ble hengt opp etter alle kunstens regler i drivhuset, planterommet i kjelleren ble ryddet og vi kjørte og bar potter og kasser med planter hit og dit. Det er alltid vemodig når jeg begynner å klippe av blader og blomster på store frodige planter, men det må gjøres, for at de ikke skal bli alt for uhåndterlige å flytte på. Drivhus og planterom fyltes sakte men sikkert opp, etterhvert som det ble tomt og trist rundt husveggene.

I november var det definitivt stopp på haging. Det var godt å krype i hus med brodering, bøker, internett og TV. Drivhuset fungerte etter hensikten og plantene så ut til å trives. Normalt er november våt, sølete og mørk, her på østlandet, men i år fikk vi snø og januartemperaturer allerede midt i november. Gradestokken krabbet ned på –10 og –20 og varmeovnene i drivhuset jobbet godt for å holde varmen over 0 der nede.

Det eneste hagerelaterte i november, var frøpakkemøtet med Staudeklubben på Gjennestad. En hyggelig lørdags formiddag, med snøstorm utenfor vinduene og hyggelig prat over pakkebordet. Det skal tilståes at det ble med et voksent utvalg av staudefrø hjem. Snart skal frøene i jorda og gi håp om en ny vår og sommer med spirende frøpotter.

Desember fortsatte som november. Bitende kulde, snø, glatte veier og drivhusovner som durte og gikk det de var gode for. I mediene skrev de side opp og side ned om tomme vannmagasiner og stigende strømpriser. Jeg kjente mer og mer på at dette hadde jeg ikke nerver til. Tanken på de kommende strømregningene gav meg nesten magesår og jeg ble mer og mer overbevist om at jeg ville ofre plantene. Skru av strømmen og la dem fare. Da jeg nevnte tanken for gubben ble han nærmest sjokkert og protesterte. Resultate ble at han ofret “furtebua” i uthuset til plantelager i noen måneder. Bortsett fra noen få som allerede så svake ut, ble alle de store plantene stablet inn der. De mindre plantene kjørte vi opp til huset og stablet i kjelleren.

Nå har vi bikket nyttår, sola har for lengst snudd og dagene blir sakte men sikkert lenger for hver dag som går. Staudefrøene ligger fortsatt i posene sine, men snart, bare jeg får ånden over meg, skal jeg ta dem fram, rigge meg til i planterommet og kose meg med frø, jord og potter i noen timer. Jeg finner vel antakelig noen andre frø jeg kan så også. Litt sommerblomster må jeg nok ha i år også, selv om det antakelig er staudene som får mest oppmerksomhet denne sesongen.

Jeg ønsker meg en lang og varm vår og sommer i 2011. En sommer hvor engletrompetene kan få vise seg fra sin beste side. En sommer hvor Riddersporene kan få blomstre, uten at vind og regn slår dem i bakken. En sommer med brunsvidd rygg og møkkete hender. En sommer med lange lyse kvelder på terrassen, med fyr på grillen og noe godt i glasset.

GODT NYTT HAGEÅR ALLE SAMMEN!