Aviser, en flott ressurs i kampen mot ugrasset

Mange bruker duk for å dekke over eksisterende ugrass og hindre nytt i å spire. Oppå duken, mellom plantene, legger de gjerne bark, grus eller stein av forskjellig størrelse og grovhet. Dette er en grei løsning i bed og områder hvor det skal plantes busker, trær eller stauder som bare skal stå der. I bed hvor det stadig gjøres forandringer og flyttes/tilføres planter, vil duken fort bli et irritasjonsmoment. Uansett hvor man setter spaden, dukker denne forgjortede duken opp. Det må klippes hull til alle nye planter og dukrester stikker opp av dekket rundt plantene, hvis man ikke er påpasselig med å få lagt alt pent ned igjen.

Jeg foretrekker derfor å bruke gamle aviser som jorddekke, i bed hvor jeg kjemper en kamp mot ugrass og ønsker det mer vedlikeholdsfritt. I dag har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan jeg gjør det og samtidig vise at resultatet fortsatt er like bra etter 3-4 år.

Første gang jeg brukte aviser var i skråningen foran drivhuset. Her plantet jeg mengder av Hosta. Jorda var full av rotugrass, som kveke, kløver og brennesle og inneholdt masse frø av ettårige ugrass som Vassarve og annet plagsomt ugras, som tittet opp så fort jeg flyttet på litt jord.

Først luket jeg bort det meste som hadde grodd opp. Bearbeidet jorda litt og plantet ned forskjellige Hosta. Deretter la jeg en haug med gamle aviser i ei balje med vann og lot det trekke en times tid. Våte aviser er mye enklere å ha med og gjøre, enn tørre. De former seg lett etter underlaget og de blåser ikke så lett avgårde. Avisene la jeg godt inntil og rundt alle de små Hostaplantene. Det er viktig at avisene legges med god overlapp, slik at det ikke blir noen gliper mellom dem, som ugrasset kan finne veien opp gjennom. Jeg legger dem slik at det blir dobbelt opp med avis, nesten over alt. Et slikt lag med aviser slipper ikke gjennom noe lys og ugrasrøtter og frø, som ligger under, vil dø av lysmangel.

Når alt var dekket med avisene, la jeg på 10-15 cm. med bark, slik at ikke en eneste overskrift var synlig. Dette var 3 år siden og fram til nå har jeg ikke brukt mye energi på å luke her. En liten halvtime hver vår og høst, for å fjerne visne blomsterstilker og blader + en runde eller 2 med fullgjødsel vår og sommer, er alt som skal til.

I nedkant av Hostaene satte jeg rosetter av Saxifraga x urbium. En flott bunndekker, som jeg er blitt utrolig glad i, etter at jeg fant den her på Knatten den første sommeren. En slik tue kan deles opp i flere hundre små rosetter, som hver og en raskt blir til en ny, tett tue av mørkt bladverk. Blomstene på forsommeren er en ekstra bonus. De er utrolig vakre, når tusenvis av små rosahvite blomster, danser på stilkene sine, over bladverket. Rundt disse la jeg bare litt bark, ikke aviser. Allikevel er det knapt noe gress å se i tuene, selv om gresset vokser halvmeterhøyt i grøfta rett i nedkant.

I dag er det ca. 3 år siden jeg gjorde dette. Som nevnt har jeg knapt gjort et arbeidsslag i dette bedet siden. Hostaene vokser og trives og ugrasset........ tja, det har jeg fortsatt nok av andre steder, men her glimrer det med sitt fravær. Vel, hele bedet er ikke ugrasfritt. den delen av bedet som ligger foran drivhusdøra ser ikke ut. Her er det bare bittelitt bark og ingen aviser og ugrasset stortrives. Bare jeg får tid, skal det aviser og mer bark på også her.

Etter denne erfaringen skal det kun brukes duk i denne hagen, der hvor det legges grus. Avisene sorteres pent ut av papirdunken og lagres til senere bruk. At det også er litt miljøvennlig også, gjør jo ingenting :-)

I fjellhagen, som jeg skrev litt om i forrige innleg, har jeg brukt samme teknikk. I gangstiene legger jeg aviser, bark og noen tråkkesteiner. Der hvor jeg skal plante, har jeg fjernet det som er verd å ta vare på av planter, rensket dem for ugrass og så røsket vekk det grøvste av ugrass og planterester. Deretter legger jeg aviser og et lag med ny jord på toppen. Jeg forsøker, i størst mulig grad, å plante uten å lage hull i avisene. De fleste plantene her tåler litt hardhendt behandling, så mest mulig jord ristes av, før jeg setter dem pent ned i den nye jorda. Tanken er at røttene etterhvert vil vokse ned i avisene og ned i jorda under, mens de tette avisene hindrer det som er igjen av røtter under, å spire igjen. Hvordan dette går på sikt, vil vise seg om et år eller 3. Uansett ser fjellhagen vesentlig bedre ut nå, enn den gjorde for en ukes tid siden. I og med at mange av plantene har fått litt hardhendt behandling i prosessen, må jeg nok passe godt på med vanning framover, til de får etablert seg på nytt og kommet i vekst.

Slik så det ut for en uke siden.

 

 og slik ble det