Noen av mine Iris – mange navnløse

Irisblomstringen nærmer seg slutten for i år og Dagliljene er i ferd med å overta. Fortsatt er det noen av Irisene fra Darwinimporten, som står i knopp og blomst, men de aller fleste er avblomstret. Her følger en liten bildekavalkade over de jeg har tatt bilde av i år. Jeg starter med de fra Darwinimporten, som nok er de eneste jeg har navn på.

Iris Sibirica Butter and Sugar

 

Iris Sibirica Welcome Return                         Iris Sibirica Double Standard

 

Iris Sibirica Pleasures of May

Iris Sibirica Sparcling Rose.

Flere Darwin-iriser er i komminga nå, men dette er de 5 som har blomstret fram til nå. Mistenker at jeg har et par som jeg ikke rakk ta bilde av før det var for sent, men det får så være. Kan ikke få med seg alt ;-)

 

 

 

 

 

Da var det slutt på navnene. Resten av mine iris er planter jeg har byttet til meg, eller fått fra venner og kjente gjennom årene. Ikke at DET gjør dem mindre verdifulle for meg. Vakre er de, uansett navn, eller ikke navn.

  1   2 3 4 5 6   

Disse 3 bildene er fra samme tua. Antakelig frøplanter som er “dottpriklet”, slik at det er flere forskjellige planter i samme klumpen. Regner i hvert fall ikke med at samme plante produserer så vidt forskjellige blomster fra samme rot.

 

 

7 89

Hvis noen kan hjelpe med navn på noen av disse, er jeg takknemlig for all hjelp. Jeg har nemlig ikke tålmodighet til å tråle nettsteder etter bilder som ligner.

Canna sår man greit selv

I februar "anonserte" Orchis på hagegal at han hadde frø av en rød Canna å dele ut. Jeg meldte meg sporenstreks som mottaker. Jeg hadde tenkt på det flere ganger, å så canna selv, men aldri fått rotet meg til å forsøke. I samme åndedrag surfet jeg litt og ramlet innom en side hvor de solgte frø av flere forskjellige Canna. Dermed ble det bestillt 6 sorter til. Jeg har nemlig en lei tendens til å overdrive litt, når jeg først er i gang ;-)

I midten av februar satte jeg meg ned med negleklipper og en grov neglefil. Cannafrø har hardt skall og kan bruke lang tid på å spire, hvis de ikke får litt hjelp. Klipping var nytteløst, så jeg endte med å file hull i alle frøene med neglefila. Deretter la jeg frøene i varmt vann og lot dem ligge 2-3 døgn.

17. februar sådde jeg og etter 4 døgn tittet de første spirene opp av jorda. Etter en uke hadde mange av frøene spirt. Dette gikk over all forventning og bekymringene for kommende plassmangel begynte å melde seg.




Våren ble travel og de små pottene med Cannaspirer ble stående på planterommet, før de etterhvert ble flyttet ned i drivhuset. Igjen ble de stående, nærmest uten tilsyn, annet enn en og annen vannskvett. Tiden strakk ikke til og det ble slutten av mai, innen jeg tok meg selv i nakken og fikk pottet opp stakkarene. Til tross for dårlig stell, hadde de faktisk klart seg rimelig bra, selv om de sikkert ville vært vesentlig større hvis jeg hadde gitt dem større potter tidligere. Nå har de stått i disse pottene siden og i dag oppdaget jeg de første blomsterknoppene på 5 av plantene. Til tross for magre tider og uker med dårlig behandling gjennom seinvinteren, kvitterer de altså nå med å blomstre for meg :-) Konklusjonen er, Canna er enkle å lykkes med.

Den første er fra Orchis sine frø og den andre en som heter noe med Salmon.... Plantene har vokst som uvær de siste ukene og jeg tror nok det for lengst er på tide å få dem ut av drivhuset, slik at de ikke tar fullstendig av. Dessuten er det jo gøy å ha dem i hagen når de blomstrer, ikke bortgjemt i drivhuset.

Rop på sommeren........

Jeg roper og jeg roper, men sommeren vil fa** meg ikke komme. Temperaturen er ikke så verst, men det er jo klin umulig å planlegge noe som helst. Man våkner om morgenen til strålende sol og blå himmel. Går på jobb i sandaler og kortærmet og ender opp som ei druknet katte, mens lyn og torden buldrer, innen man kommer seg i bilen om ettermiddagen. Værmeldingen endrer seg annenhver time og langtidsvarsler er en vits. De klarer jo ikke engang å bli enige med seg selv hvordan været blir de nærmeste timene. Jeg vil ha SOMMER, SOL og VARME!!!

Det er ikke annet å gjøre enn å forsøke gjøre det beste ut av det. Jeg velger å pusle ute, så sant det ikke er fare for å drukne og jeg får da gjort litt, mellom skybruddene. I går klippet jeg ned kratt langs Hostahekken i oppkjøringen til huset. Utrolig hvor mange "pisker" av Rogn, Eik, Osp og Bjørk som hadde skutt i været, etter at vi skar ned og ryddet der i fjor. Nå skal jeg forsøke å følge med, slik at jeg får sprøytet mens nyskuddene ennå er små. Det lysnet i hvert fall betraktelig og alle Hostaene ble mer synlige.
Riddersporene mine har foreløpig klart det skiftende været bra og står rette og flotte. Kun ett skudd som har brukket, men det var en "dobbelstilk" som var ekstra kraftig og flat, med, 2 stilker i toppen. Den står nå i en vase på bordet, hvor den lyser godt opp. Jeg vurderte å sette parasollen over tua, for å beskytte den mot regnet, men parasollen var alt for lav. Tanken var god, men altså ikke gjennomførbar, uten vesentlig modifisering av parasollen ;-)

Ellers konstanterer jeg at den ene klatrerosa jeg kjøpte på Rom som "Penny Lane" slett ikke er det den gir seg ut for å være. Dette ligner mer på en stilkrose og jeg har liten tro på at den noen gang vil egne seg på en rosebue :-( Blomstene er riktige i fargen, men der stopper også likheten. Penny Lane har tettfylte og mindre blomster enn denne. Jeg får ta med et bilde og vise dem, neste gang jeg skal bort og handle. Må jo bort og finne noe fint for gavekortet jeg fikk av våre tyske venner, etter MC-campen vi hadde her en natt. Tror det må bli et fint tre, som kan stå som et minne om den gangen vi satte rekord i overnattingsgjester ;-)

Jeg fortsetter å vente på sommeren, men mens jeg venter tar jeg meg en tur ut i hagen og ser om jeg finner på noe morsomt.

Den som tror en hagegals hage.......

..... til enhver tid er ryddig, ugrassfri og strøken, må tenke om igjen. Se bare på dette bildet, som jeg tok i går ettermiddag, i min egen hage *rødme*

Det er i hvert fall ikke strøkent til enhver tid hos meg, selv om jeg betegner meg selv som uhelbredelig hagegal. Jeg mistenker at det også hos andre hagemennesker, tar litt overhånd enkelte ganger.

Hvert eneste år er det områder i hagen, som blir prioritert bort, eller glemt, til fordel for andre og mer spennende oppgaver. Det er f.eks. alltid mye mer gøy å lage nye bed, enn å luke og rydde i eksisterende bed. I år er det bl.a. denne kanten rundt terrassen som er forsømt. Jeg ble aldri enig med meg selv om hva jeg skulle gjøre her og etterhvert som ukene gikk, glemte jeg bort (fortrengte er vel kanskje et bedre ord) hele greia. Til slutt så det så ille ut at jeg rødmet hver gang jeg gikk forbi. Enda flauere var det når noen kom innom og så elendigheten. I går kveld fikk jeg plutselig ånden over meg. Nå skulle Vassarva til pers.

I løpet av et par timer hadde jeg røsket vekk et tonn Vassarve, spadd vekk det øverste jordlaget, hentet 2 kasser med planter ved drivhuset og prøveplassert pottene. Da kom regnet. Først noen forsiktige dråper, før himmelen åpnet jeg og jaget meg i hus. Da det stoppet var det såpass vått og mørkt at jeg besluttet å vente med resten til i dag.

I dag er formen slett ikke god. En god gammeldags sommerforkjølelse kom kastet på meg i natt. Hodet sprenger, snørra renner og halsen svir. Allikevel var jeg såpass ivrig i ettermiddag, at jeg tuslet ut, for å gjøre ferdig det jeg hadde begynt på. Enda flere planter ble hentet og plassert, før alt ble gravd ned og vannet. Det ble da virkelig en vesentlig forskjell og nå slipper jeg skamme meg over akkurat denne delen av hagen.



Hosta, Heuchera og Geranium har hovedrollen her. Jeg har også fylt ut med noen Løvemunn og Fylte Cosmos, som jeg hadde stående.

Også den andre siden, som var like ille som den første, fikk sin velfortjente oppmerksomhet. Samme plantevalg der, bortsett fra at her er Heuchera erstattet med Løvemunn foreløpig. Får se etterhvert, hva jeg skal ha i kanten. Det blir litt spennende å se om jeg klarer å holde det fuktig nok oppi her. Det er nemlig ikke så veldig dyp jord, før jeg kommer ned på stein, men jeg gjør et forsøk.

Ekornbarn i hagen - blir neppe moreller på oss i år

I går ettermiddag ble jeg plutselig oppmerksom på noe rødbrunt oppe i morelltreet. Nei, jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder. Kameraet mitt er ikke godt nok på så lang avstand og spesiellt ikke gjennom halvmøkkete stuevinduer *rødme*. Ved hjelp av kikkerten fikk jeg imidlertid zoomet inn på et lite ekorn som satt der og koste seg med halvmodne moreller. Jeg er ganske sikker på at dette må være en av årets ungekull. Den vi har sett her tidligere har vært større og mer gråbrun i fargen. Denne så liten og uskyldig ut og var mer rent rødbrun i pelsen. Jeg kunne heller ikke se noe særlig hvitt på brystet, slik mamma'n på bildet under har

Nå håper jeg den og eventuelle søsken slår seg til i nærheten, slik at vi kan få glede av å se på dem gjennom høsten og vinteren. Det gjør ikke meg noe om de spiser opp alle morellene våre. De henger så høyt allikevel, at det er bare pes å få tak i dem ;-)

Ugrass - riddersporer - vær

Jeg konstanterer at jeg trenger noen uker uten regn og vind nå, hvis riddersporene mine skal få vist seg fram fra sin beste side lengst mulig. Dette er i hovedsak 3 planter, som jeg sådde for noen år siden. De hadde aldri blomstret da vi flyttet hit og jeg hadde ikke i min villeste fantasi, trodd at de ville bli så digre. Sommeren 2009 var det 3 blomsterstilker, i fjor var det mange og i år er det ekstremt mange. Den som allerede blomstrer på bildet fikk jeg av Ellea i fjor. Den skulle være hvit, men ble altså blå og blomstrer litt tidligere enn de andre. Jeg ser i dag, når noen av blomstene på de eldste plantene har vegynt å åpne seg, at den nyeste nok bør flyttes. Fargen er helt feil i forhold til de mørk blålilla blomstene på hovedtua. Hele greia er nok minst 1 meter i diameter og blomsterstenglene nærmer seg 2 meter. Jeg har forsøkt å være føre var i år og bundet opp på kryss og tvers, men jeg vet jo, at det neppe holder, hvis overgartneren bestemmer seg for å åpne slusene og slå på viftene, mens den står i full blomst. Jeg krysser fingrene og håper på sommervær med sol og bare lett bris de nærmeste ukene :-) Oppfølgingsbilder kommer, bare den kommer skikkelig i gang med blomstringen.

Ellers er det drivhushagen som får mest oppmerksomhet nå om dagen. Har holdt på 2 kvelder nå med å luke, tømme svarte potter og rydde i pallekarmene i barnehagen. Det gav masse ledig plass, slik at jeg kunne begynne å tømme noen av kassene og flytte pottene over i karmene, hvor de står i kontakt med jord og kan sende røttene ned i bakken. Det begynte nemlig å bli en utfordring å få vannet nok. Mange store planter, i små potter, krever mye vann. Nå er alt gjødslet og stelt. 4 nye karmer er beiset og klare til å bli plassert, bare jeg får sprøytet og ryddet rundt. Jeg tok et bilde av hvordan det så ut der nede, men det legger jeg ikke ut før jeg er ferdig og kan vise etterbilde også. Jeg rødmer nesten, når jeg ser bildet av alt ugrasset. Satser på oppholdsvær i morgen ettermiddag, slik at jeg kan få tatt en runde med roundupen.

Knattens internasjonale MC-camp

I forbindelse med at gubbens MC-klubb skal ha 20 års jubileumstreff på Blaker i Akershus førstkommende helg, inviterte han like godt en haug med tyskere med på en 3 dagers tur i Norge i forkant av treffet. Grillmat og øl ble hamstret, huset ryddet og hagemøblene omorganisert.

Hele gjengen ankom Norge i går ettermiddag. Noen kom landeveien gjennom Sverige, mens andre kom med ferge fra Danmark.

Planlagt overnatting og grilling hjemme hos oss medførte 19 motorsykler og 22 overnattings-/middagsgjester på Knatten. Overgartneren var på vår side denne dagen, slik at det var uproblematisk å få grillet og spist ute. Deilig temperatur og nærmest vindstille.





Heldigvis er dette folk som er vant til enkle kår når de reiser rundt på treff, så med sporty innstilling og medbrakte soveposer og madrasser, fant alle seg en soveplass. Det sov folk over hele huset. I stua, på vaskerommet, på alle soverom, i planterommet i garasjen, i gangen og i telt på plenen. Uansett hvilken dør jeg åpnet, fant jeg luftmadrasser og sykkelvesker på innsiden.




Selv på planterommet sov det 4 stykker og hagen så ut som en dårlig organisert campingplass.

Det ble en hyggelig kveld, med mye latter og skøy, men jeg må tilstå at jeg er glad dette ikke er noe som skjer ofte og at det bare var for en kveld og natt. Natten ble urolig, med snorkende mannfolk både utenfor vinduet og i naborommet og ei urolig bikkje som lå og småboffet på alle de fremmende lydene. Morgenstellet ble litt så som så. Det sier seg selv at det blir en uoverkommelig kø på bad og toalett, når så mange skal stelle seg på en gang ;-)

I dag reiser hele følget videre Vestover, over noen fjelloverganger, til Lysefjorden, Rjukan, Vikersund ++ før turen ender på Blaker, fredag ettermiddag. Ole Bjørn og et par kamerater fra klubben skal være guider på rundturen. Så hvis noen, i løpet av de nærmeste dagene ser et følge bestående av godt voksne folk på gamle Kawasakier, får dere vinke og ønske dem god tur videre ;-) Håper bare ikke de drukner underveis. Værmeldingen på Vestlandet er jo ikke direkte oppløftende. Jeg holder stand hjemme et par dager til, før turen går til Blaker og helg med MC i fokus. Tipper kanskje det kan være greit med et par rolige dager, slik at jeg får ryddet etter det siste døgnet.

Vertskapet tar seg en pust i bakken, etter en hektisk ettermiddag og kveld.

Ser ikke ut som det bor hagefolk her nei

Jeg går og grubler på hva jeg skal gjøre langs veien her på Knatten. Rundt huset blomstrer det snart i hver krok. Det er rimelig ryddig, om enn ikke ferdig (håper da aldri det blir ferdig) og tankene beveger seg da stadig lenger ut mot kantene av eiendommen. Jeg blir nesten flau hver gang jeg kjører forbi og ser hvordan det ser ut ned mot veien. Trær og greiner ligger strødd etter vårens "rydding" som aldri kom lenger enn til at ting ble skåret ned, uten å bli fjernet. Geitrams, bringebær, brennesle og gras sloss om plassen og det er absolutt ingenting som tyder på at det bor hagefolk her. Dette er ikke akkurat et område jeg fotograferer noe større, men et søk på Google viste at googlebilen nok har vært forbi hos oss også. Dermed gikk det greit å få hentet ut et par bilder, ikke så gode i fargene, men de gir da ett inntrykk. Hvem skulle tro at det bare noen meter innenfor og over dette, skjuler seg en blomstrende hage, med flere hundre forskjellige stauder, busker og roser ;-)

Området jeg tenker på er dette. Retningen er nordvest. Mye ettermiddags- og kveldssol i sommersesongen, men ikke en liten solstråle engang vinterstid. Rett før svingen er det et fjellparti, hvor jeg planlegger fjellhageplanter. Tørketålende, teppedannende stauder, som kan få bre seg akkurat som de vil.
Lemmen over grøfta er snarveien til postkassa, som ligger på andre siden av veien. Her er det greit med en sti opp til huset, selv om vi ikke bruker denne veien så ofte.
En god del av de små trærne er felt, så det er ikke like tett kratt her nå, som da bildene ble tatt.

Bilde nr. 2 er tatt fra andre siden. Sør blir vel omtrent rett fram her. Ved innkjøringen er det i dag en liten, dårlig vedlikeholdt grusplass for parkering. Denne planlegger vi å ruste opp, planere og gruse opp, slik at det blir grei parkering for 2-4 biler, ved behov. Søppelkassene står rett i nedkant av det første treet. Her er det også litt fjell som jeg tenker å plante til med fargerike tepper av stauder. Til høyre, litt ovenfor de første trærne i bakken, ligger området hvor det planlagte woodlandet kommer. Nederst langs grøfta er det nok ganske mye sol om sommeren, men tørt og antakelig skrint.

Jeg har vært innom flere alternative løsninger for denne veikanten med nærliggende områder. Første tanke var en hekk av nyperoser i framkant. Kunne blitt lekkert, men samtidig ville jeg da antakelig måttet klippe rosene helt ned hver vår, fordi de blir ødelagt av brøytingen om vinteren. Idè forkastet. Av samme grunn forkastet jeg også tanken på en eller annen form for hekk. Her må jeg, i hovedsak, ha planter som visner ned om høsten, slik at de ikke tar skade av snø fra brøytebilen.

Da gjenstår vel egentlig bare stauder og/eller sommerblomster. Sommerblomster blir i utgangspunktet for arbeidskrevende, bortsett fra evt. ett-åringer som sår seg selv fra år til år. Dette må nemlig bli et tilnærmet vedlikeholdsfritt område. Jeg kan ikke springe langs veien her og luke flere ganger i løpet av sommeren.

Jeg, som for noen få år siden ikke likte Hosta, var faktisk innom dette som et alternativ her. Slo det fra meg igjen da jeg nå synes det begynner å bli nok Hosta rundt forbi.

Etterhvert som jeg har grublet, har jeg kommet fram til at jeg vil prøve meg på en kombinasjon av stauder og markblomster, kanskje med innslag av nevnte ett-åringer, som sammen kan skape et litt villt, fargerikt og blomstrende inntrykk. Jeg studerer veikanter i området og ser at disse domineres av prestekrager, blåveis og en plante jeg ikke kjenner navnet på. Minner litt om skogskjegg, i form og farge, men er vesentlig mindre av vekst. Jeg vil satse på farger i hvit, rosa, lilla og blått.

Planter jeg foreløpig har på "tenkelista". De som er uthevet har jeg fra før av.
Geranium Sanguineum, mørk rosa, ca. 40 cm.
Campanula persicifolia, blå og/eller hvit, 50-60 cm.
Digitalis Purpurea, hvitt og rosatoner, 80-100 cm.
Geranium macrorrhizum, blekrosa, 40 cm.
Papaver somniferum, ettårig 50 cm.
Leucanthemum, Prestekrage 60-80 cm.
Andre Geranium som egner seg, som bunndekkere??
Angelica, Kvann.
Echinops, Kuletistel 50-70 cm.
Astilber i div farger 40-60 cm.
Diverse prydgress
Hurdalsrose og evt. andre litt store buskroser, som kan fylle ut i bakkant.

Kom gjerne med forslag til andre planter som kan egne seg i denne sammenhengen. Det er sikkert mange jeg ikke kjenner, eller husker på.

De fem fineste - Juni

Hilde i Hildeoghagen utfordrer oss igjen, til å vise fram hagens fineste i slutten av måneden. Da er det bare å ta et dykk ned i årets "bilderotemappe" hvor jeg lagrer alle bildene jeg tar, fram til jeg får tid til å rydde og organisere dem i de rette mappene. Det blir neppe før til vinteren ;-)

Nr. 1 denne måneden må være den ene pionen, som nå har begynt å åpne blomstene sine for fullt. Merkelappen har forsvunnet underveis, men den ble kjøpt på Pionhagen for 8-9 år siden, men det var først etter at vi flyttet hit for 2 år siden, som den virkeligbbegynte å vokse. Nå er den over meteren høy og har utallige knopper og blomster. Bildet ble tatt for noen dager siden, men det får duge som illustrasjon. Det er for mørkt til å få noe bra bilde nå.









Nr. 2 blir en snodig Iris. I fjor var alle blomstene mørk lilla, som den oppe i høyre hjørne. I år dukket det plutselig opp blomster i andre farger i samme tua. Noen mørke, noen spraglete og noen nesten helt gulhvite. Jeg forstår ikke hvordan dette har skjedd, men det tyder vel på at det har vært flere planter i en tue og at de andre ikke har blomstret tidligere. Vurderer om jeg skal grave den opp og forsøke skille dem, men jeg vet ikke hva som er best. Er jo litt tøft også da og blomstene passer jo til hverandre. Tror jeg fikk denne av Vidar for noen år siden. En del av de han hadde, som jeg fikk av, var frøsådde. Tar med et bilde av hele tua også, for å vise hvordan det ble.

Nr. 3 i juni blir et trekløver av Iris Germanica. Litt juks kanskje, med 3 på en gang, men det er så mange fine og jeg klarer ikke velge ,-) Juni er måneden for irisblomstring og det er ikke til å komme utenom at jeg facineres av de store, flotte og fargerike blomstene. Bare synd hver blomst står så kort tid. Disse har jeg ikke navn på, men jeg tror de 2 første også stammer fra Vidars hage. Disse to er digre. Godt over meteren høye. Den siste husker jeg ikke hvor kommer fra. Den er litt lavere, men ikke mindre vakker av den grunn.

Nr. 4 Er Dictamnus Albus Rubra. Den har blomstret flott i flere uker allerede og viser foreløpig ingen store tegn til å gi opp. Blomstene er nydelige, men egentlig gleder jeg meg til frøkapslene kommer på denne. De dufter helt vidunderlig av citrus. Jeg må stadig bort og ruske litt i planten, for å kjenne den gode duften utover sommeren.
Jeg har forsøkt å så, både den hvite og den røde, flere ganger, uten å få spiring. I år derimot har det dukket opp en frøplante helt på egen hånd, ved siden av motplanten. Det er kanskje best å la dem klare det selv og heller være forsiktig med å luke rundt dem, fram til jeg ser om det kommer opp flere frøplanter.


















Nr. 5...... Nå begynner det å bli virkelig vanskelig å velge. Det MÅ bli en Geranium. Jeg har først det siste året fått øynene opp for disse skjønnhetene. Mine første erfaringer var med G.Pratens. Digre beist, som la seg utover og frødde seg over hele hagen. Men for 2 år siden, da vi hentet drivhuset, var vi innom på kaffe hos Sigrid. Der kom jeg meg jo ikke ifra uten et knippe med forskjellige Geranium. Bl.a. G. Himalayense Plenum, som jeg virkelig har fått sansen for, sammen med mange andre Geranium som ikke er like høye og "brautende" som Pratens. Men, for all del, G.Pratens er ikke å forakte den heller, men man må bare plassere den sammen med andre store stauder, som den kan støtte seg på og ikke kvele.





Til slutt, en liten "bonusblomst". Nemlig bestemors lille blomst, Amalie på 15 måneder, som har vært på besøk her i noen dager. Som unger flest er hun også facinert av vann. Om klærne blir våte er ikke så nøye. Mamma har alltid tørre klær å ta på etterpå ;-)

Hvilke 5 er dine fineste i hagen nå i slutten av juni?

Husokupanter

Iris Sibirica "Welcome Return"

Ikke så mye som skjer i hagen akkurat nå om dagen. Eller, det skjer jo mye. Stadig nye planter som blomstrer og det fuktige været gjør at både ugrass og stauder gror så det knaker. Men JEG har ikke gjort så mye i det siste.
Vi har besøk av datter, svigersønn og barnebarn, så dagene blir for korte til å holde på noe særlig i hagen. I går kveld var "gamlingene" barnevakt, mens de unge fikk seg en velfortjent kveld på byen :-) Små og store koste seg. Særlig lille Amalie og Zeico hadde stor glede av å dele litt på lekene til Zeico. Utrolig morsomt å følge med på samspillet mellom den lille jenta og den store bikkja. Selvsagt under nitidig overvåking av både bestemor og bestefar.

I dag måtte jeg en tur ned i drivhuset og vanne litt. Plutselig så jeg noe rart på midtveggen i drivhuset.

Ved første øyekast så det ut som en haug med mose, men hvordan i all verden hadde den havnet der? Fram med gardintrappa. Det ante meg nå hva det var og jeg listet meg forsiktig opp på trappa og strakte fram kameraet og tok et par bilder, så nært jeg torde. Jeg har et fuglerede, med 3 eller 4 egg i, inne i det innerste rommet i drivhuset. Fuglemammaen var ikke å se noe sted, men den gode varmen i drivhuset gjør kanskje at hun våger seg avgårde litt på dagtid? Heldigvis har døra stått på gløtt konstant i det siste, så selv om det har vært kjølig og lukene ikke har åpnet seg, bør det være muligheter for at eggene er blitt ruget, når temperaturen krever det.
Etter litt googling har jeg kommet til at det antakelig er meiseegg, men jeg aner ikke hvilken meis. Jeg får forsøke å følge litt med og se om det er noen aktivitet framover. Blir det klekking må vi i hvert fall utsette jobben med å rengjøre og lime fast platene. Jeg ofrer ikke små fugleunger for å få gjort den jobben. Da får det heller vente til sensommeren, når de små er ute av redet.