Jeg har, helt bevisst, ikke nevnt fredagens hendelser, her i bloggen. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, eller er uberørt av det som har hendt, men fordi jeg har manglet ord.
Jeg, som så mange andre, har grått mine modige tårer, mens nyhetsbildene har rullet over TV skjermen og avslørt den ene historien grusommere enn den andre. Ikke noe menneske, med normale følelser, kan være uberørt av det som har skjedd, men jeg har altså valgt å ikke skrive noe om det her inne, delta aktivt i diskusjoner, eller melde meg inn i alle støttegruppene på Facebook.
Jeg lar heller dette bildet være mitt symbol på min medfølelse til de rammede og min avsky mot gjerningsmannens handlinger og meninger.
Livet går videre for oss alle. La oss se framover og snu det som har skjedd til noe positivt. La oss ta lærdom av det, men ikke la det ødelegge oss og landet vårt.
Et fint innlegg, Trine. Du beskriver det slik som mange av oss føler det. Det har vært godt å ha en hage å pusle med i disse dagene. Et nydelig bilde!
SvarSlett