På oppfordring fra miamaria i denne tråden tenkte jeg å prøve med på en liten beretning om hva som var bra og hva som ikke ble helt som tenkt i 2009.
Årets hagetur: Litt i tvil om hva jeg skal velge her. Helgen i Gøteborg sammen med Silja var ubetalelig, men samtidig var forumstreffet i Egersund en særdeles hyggelig og interessant helg. Tror jeg må la Gøteborg gå av med seieren. Årsak; Vi hadde ikke engang tid til å spise, så opptatt var vi med å se på og handle planter ;-)
Årets tabbe: Må være at jeg (IGJEN) glemte/ikke gadd å dekke til pottene med staudefrø, før trær og busker begynte å spre sine frø. Resultatet ble en haug med frøpotter hvor det spirte bl.a. selje og bjørk sammen med staudene. Ikke så godt å vite hva som er hva.
Årets mest blomstringsvillige: Må være den store tua med Hosta Lancifolia. Maken til blomstring har ikke jeg sett på en Hosta noen gang.
Årets mest gavmilde person: Blir uten tvil Konkel, som to ganger i sommer var innom med hundrevis av aurikler, samt noen Heuchera, Akeleier og Astilber. En sånn giverglede skal du lete lenge etter og jeg tror ikke det finnes mange som hadde giddet kjøre land og strand rundt for å gi bort planter.
Men jeg må jo heller ikke glemme Ragnhild som kjørte innom og satte fra seg ca. 30 fuchsiastiklinger, sånn i forbifarten. :-)
Årets halvferdige prosjekt: Må bli den lille dammen og bekken jeg begynte på i mai og som det ikke skjedde noe mer med den sesongen. Men i 2010 skal det skje, tenker jeg ;-)
Årets høydepunkt: Uten tvil den dagen jeg kunne sette meg ned i drivhuset og fornøyd tenke “Vi kom i mål” til tross for treg saksbehandling i kommunen og øs pøs regnvær den helga vi satte det opp.
Årets nye dille(r): Ja det må bli i flertall. Hosta, Aurikler og Saxifraga har funnet veien til mitt hjerte og hagen har fått tilskudd av mange nye beboere. Flere blir det nok hvis jeg får spiring på alle frøene jeg har liggende på vent. Heldigvis ingen flere utoginndiller. De får jeg forsøke holde meg unna framover.
Årets mest spirevillige frø: Må bli frøene av Fuchsia Colombiana, som ramlet ned i veska i Gøteborg. De ble glemt og senere slengt i ei potte utpå sommeren. Stod i husveggen og vansmektet fram til høsten. Da de kom i hus priklet jeg de bitte små spirene og nå har jeg 20-30 planter på 10-15 cm. i kjelleren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar