torsdag 29. oktober 2009

Noen refleksjoner rundt svineriet.

Nå har vi levd med svineinfluensaen i noen måneder og hysteriet har IKKE blitt mindre, snarere tvert om. I forrige uke gikk helsemyndighetene ut og anbefalte ALLE å vaksinere seg, uavhenging av om man er i risikogruppene eller ikke. Så nå stimler folk sammen i kø utenfor vaksinasjonskontoret, for å bli vaksinert mot svineriet. Problemet er jo bare at det ikke finnes vaksine nok i landet. Det er ikke engang på langt nær nok til de prioriterte gruppene. Dermed må folk gå hjem med uforrettet sak, etter å ha stått i lange tider i kø, sammen med mange ukjente mennesker. Hvor mange blir smittet av viruset, mens de står i kø for å bli vaksinert tro???

Barnehager og skoler tømmes sakte med sikkert for både barn og voksne. Så fort et barn viser symptomer som kan ligne på influensa, får foreldrene beskjed om å hente "snørrungen" og holde ham/henne hjemme i 7 dager. Hva hvis det IKKE er svineinfluensa og ungen er frisk og rask etter et par dager. Skal foreldrene fortsatt holde ungen hjemme i 7 dager? Hva da når ungen er tilbake etter sin "karantene" og virkelig blir smittet av influensaviruset. Nye 7 dager hjemme og foreldre som for lengst har brukt opp sine egenmeldingsdager for syke barn?

Siste nytt nå er at de skal undersøke om Norge har en annen form av viruset enn våre naboland. Dette fordi det er en del flere (prosentvis andel) smittede som har mistet livet her i landet enn i Sverige og Danmark. Sannsynligheten for at vi skulle ha en egen "særnorsk" virusvariant, må vel være forsvinnende liten, med tanke på nærheten både til Danmark og Sverige og antall mennesker som krysser grensene hver eneste dag?

Selvfølgelig er det tragisk når noen dør og spesiellt ille når mange av de som dør er forholdsvis unge mennesker og barn. Jeg mener absolutt ikke å kimse av det. Det er ufattelig tragisk for dem som rammes, både direkte og indirekte. Men det dør mange av influensa hvert eneste år. Forskjellen nå er at denne influensaen, i større grad, har rammet yngre mennesker hardt. DET er jo litt skremmende. Er det kanskje noe i teorien om at mennesker født på 50-tallet og tidligere muligens har hatt et lignende virus i en tidligere epidemi og dermed er imune, eller i hvert fall delvis beskyttet mot H1N1-viruset?

Personlig er jeg født midt på 60-tallet og har, så vidt jeg vet aldri hatt influensa. Jeg har vært forkjølet mange ganger og det kan være ille nok det, når hodet fylles av "vatt" og snørr, halsen svir, og kroppen ikke får bestemt seg for om den fryser eller er varm. Men jeg tror altså IKKE jeg har hatt influensa. Vil det si at slike virus ikke biter på meg? Eller vil det si at jeg er ekstra utsatt for å få dette sinna svineviruset? Det er jammen meg ikke godt å si. Jeg velger å tro at det er det første som er riktig. Mulig jeg må revurdere det i løpet av vinteren.....

Foreløpig forholder jeg meg avventende og rolig til oppstyret. Jeg stiller meg IKKE i kø for vaksine. Tror neppe jeg kommer til å ta noen vaksine, med mindre de tropper opp på kontoret, med sprøyta i hånden og nærmest tvinger meg.
Jeg regner med at min gamle mor og stefar tar vaksinen. De har vaksinert seg mot influensa de siste årene og fortsetter sikkert med det.
Jeg håper min gravide datter velger å ta vaksinen, men må tilstå at jeg allikevel er skeptisk.... Hva gjør vaksinen med fosteret, er det grundig undersøkt på forhånd? Er det 110% sikkert at en slik vaksine ikke vil påvirke mitt uferdige lille barnebarn på noen negativ måte nå eller senere? Akkurat den tanken skremmer meg.

Mange spørsmål og få konkrete svar. Helt sikre svar er det neppe noen som kan gi før ETTER at epidemien er over. Da har vi kanskje lært noe til en senere gang, men samtidig vil antakelig et annet virus virke forskjellig fra dette, og det vi lærte i 2009 og 2010 vil vise seg å ikke fungere på en ny epidemi (eller heter det pandemi?).

Jeg har ikke tenkt å la panikken ta meg og ødelegge hverdagene for meg. Hvorfor ta sorgene på forskudd. Jeg/vi lever som normalt og håper vi slipper unna denne gangen også. Skulle vi allikevel bli syke, får vi ta den utfordringen når den kommer.

7 kommentarer:

  1. Nå synes jeg du var særs veltalende :-)

    SvarSlett
  2. Ja ikke sant. Jeg kan være både reflektert og veltalende, når jeg bare vil ;-)

    SvarSlett
  3. Godt skrevet:)
    Husbonden har tatt vaksinen fordi han er i risikogruppe med diabetes. Selv får jeg nok bare vente uten å stresse med dette nålestikket. Regner meg sånn noenlunde immun etter hardnakket Asiasyke på 50-tallet og Hong-Konginfluensa på 60-tallet. Aldri vært så syk hverken før eller siden.

    SvarSlett
  4. Jeg har akkurat blitt friskmeldt etter en uke med svineinfluensa. Symptom; tørrhoste et par dager (ingen sår hals), litt hodepine,et par dager med litt feber (fryse, svette) og til slutt et par dager med dett nese. Jeg har faktisk vært mye sykere av det jeg har trodd har vært forkjølelse. Poenget er vel at de som blir alvorlig syk, blir veldig alvorlig syk. Jeg ble det ikke, heldige meg, jeg slipper faktisk å ta stilling til om jeg skal ta vaksinen også. Jeg lurer på hvor mange som har hatt svineinfluensa som ikke vet at de har hatt den. Det var tilfeldig at jeg ble bedt om å teste meg, jeg hadde ikke tenkt tanken på at jeg kunne vært smittet av dette viruset.

    SvarSlett
  5. Ja, det med at forholdsvis unge mennesker rammes, er virkelig skremmende! Min eldste sønn har fått vaksinen pga astma. Men de tre andre er ikke i risikogruppen, så de og jeg må nok vente! Men at vi skal ta vaksinen, er allerede bestemt! Men
    de må kjappe seg, for hvem vet hva som kommer først, vaksinen eller syken!

    SvarSlett
  6. Vel reflektert! Måtte le litt av at Norge vil undersøke hvorvidt de har en egen utgave av viruset. Faller vel inn under mottoet Godt Norsk, det også ;) Her merker jeg lite hysteri rundt viruset. Men nå er lokalbefolkningen ganske sedat av natur, noe som preger oss over tid også :) Oppdaget for to dager siden at jeg tilhører en risikogruppe. Men jeg løper ikke etter vaksine av den grunn. Det går vel helst bra. Fin dag til deg!

    SvarSlett