lørdag 25. februar 2012

Hardangersøm - noe for den tålmodige

Neida, jeg syr ikke hardangersøm selv, men jeg har vært innom tanken noen ganger og vurdert om jeg skulle prøve meg. Problemet er at jeg nok har litt prestasjonsangst. Jeg hadde nemlig en grandtante som, i min oppvekst fungerte mer som en farmor. Hun var enslig, bodde i samme huset som oss og brukte all sin tid på oss ungene, på hagen og på forskjellige håndarbeid. Hun sydde og strikket dukkeklær, både til de store dukkene mine og til de bitte små dukkene jeg hadde i dukkestua. Til de minste plaggene strikket hun på stoppenåler, med veldig tynt garn. Hun tryllet fram de yndigste kjoler, som ikke var mer enn 5 cm. høye og kyser som målte 1x1 cm, eller deromkring. Men det er hardangersømmen jeg husker best. Fra jeg var ganske liten, fikk jeg lov til å hjelpe til. Tante klippet og jeg satt med mine små barnefingre og dro ut trådene der det skulle broderes hullmønster. Etterhvert som hun ble ferdig med sine brikker og duker, gav hun dem bort, eller la dem til sides, sirlig rullet opp på pappruller. Mange av disse brikkene fikk jeg med meg da jeg flyttet for meg selv og flere arvet jeg da tante døde for ca. 20 år siden.

Mange synes kanskje hardangersømsduker er gammeldags og ikke passer inn i et moderne hjem. Jeg derimot, bruker ikke annet enn disse brikkene på bord og hyller i mitt hjem. De har fulgt meg i alle år og så lenge de ikke blir ødelagt, vil de nok fortsette å følge meg resten av mitt liv. Jeg tok noen bilder, mens jeg vasket og strøk brikkene nå etter jul. Fikk lyst til å dele dem med de som måtte være interessert.



Brikken over ligger faktisk med vrangsiden opp. Jeg hadde nok ikke sett det om det ikke var for at jeg gjorde det med vilje, bare for å vise kvaliteten på tantes arbeid. Hun var ekstremt nøye og det skal et trent øye til for å se forskjell på rett- og vrangsiden på brikkene hun sydde.



Jeg tror ikke det er mange i dag, som lager slike ting.

Jeg synes slike hardagersømsbrikker gjør seg ekstra godt sammen med de gamle møblene jeg har. Kun til jul skiftes de ut med julebrikker. Så fort julen er over blir de vasket, stivet og strøket, før de kommer på plass igjen, der de hører hjemme.

Jeg har fortsatt liggende både mønster og garn, etter tante. Om jeg noen gang kommer til å bruke det, vet jeg ikke, men kanskje en dag, når jeg har for mye tid å slå ihjel.......... Jeg må vel bare forstå at jeg ikke kan sammenligne det jeg evt. broderer, med tantes broderier. Alt må læres og øvelse gjør mester :-)

5 kommentarer:

  1. Du er heldig! Og jeg er helt enig, dette er mye finere enn alt annet som fås kjøpt.

    SvarSlett
  2. Hardangersøm er noe av det fineste handarbeidet jeg vet om. Bestemor var fantastisk flink til dette, til stor glede for alle oss som har fått og arvet duker som hun har laget :)

    SvarSlett
  3. Nydelige hardangersømsbrikker! Dette ser ut til å være utsøkt arbeid, din grandtante var tydeligvis en mester i denne kunsten. Det ligger mye arbeid i disse. Jeg har sydd litt hardangersøm i vinter, og jeg syns at det vanskeligste er å feste trådene slik at det ser fint ut på baksiden. Skulle gjerne hatt en grandtante som kunne lært meg det.
    Du eier en skatt og det gleder meg at du vet å sette pris på det.

    SvarSlett
  4. Så flotte brikker, din grandtante var virkelig flink! Jeg kan ikke sånt selv, ser for dårlig selv med sterke briller, og er for utålmodig i tillegg. Vakkert håndarbeid går aldri ordentlig av moten, og særlig når du har gamle, flotte møbler kommer dukene virkelig til sin rett. :)

    SvarSlett
  5. Fantastiske duker :-) som du sier finnes ikke flottere ting å legge på bordet. Syr selv masse hele tiden til både bryllupsgaver, julegaver og til andre viktige dager.
    Men føler at jeg er en ensom ulv der ute, for ikke lett å få tok i mønstre lenger, og det blir til at stoffet og tråd kjøpes inn, og mønsterene blir til etterhvert som jeg syr. Har fått en stor boks full av div. tråd og stoff med tiden, og finner som oftes det jeg trenger der. Men fyller den opp med mer når det trengs. Derfor blir det duker i alle str., farger og fasonger :-) Du vet noen har jo sine yndligsfarger, så prøver å tilfredstille dette når presanger skal gis bort.
    Nå er det en ny juleduk som snart er ferdig, og deretter en 60 års presang som står for tur.
    Har nok arvet denne interessen fra min oldemor til bestemor og min mor. Alle har broderet Hardanger, og har liggende duker som er godt over hundre år gamle og nesten ikke tør å bruke. Derfor broderer jeg mine egene og de kan brukes :-) Har som deg alltid bare Hardanger duker på overalt hvor duker kan ligge, fra soverommet til gang.
    Du må ikke kvie deg for å prøve, er ikke det spor vanskelig og heller ikke så mye tolmodighet trenger du heller. Jeg har ingenting av det, men når en ser hvor fint dette blir så klarer man ikke å legger det fra seg .... der er nøkkelen :-)Sett i gang, det viktigste er å telle og telle :-) og etterhvert går det rutine i det og tempoet øker. Skulle du være så uheldig å klippe feil ...... ja det går som oftes greit det også. Legg inn en liten tråd og dermed så går det bra. Ikke ofte dette skjer, men har hendt et par ganger i starten. Fortvil ikke for det går greit med litt kreative løsninger. Begynn med små løpere og brikker.
    Sett i gang å prøv deg frem ... skal se du har fått deg en ny hobby nå i kalde mørke vinterkvelder når hagen ligger i dvale :-)
    Lykke til :-))

    SvarSlett