mandag 5. august 2013

Hemerocallis - dagliljer. Nå er jeg møkk lei feilmerking

Dette innlegget kunne vel egentlig hatt tittelen "Finn fem feil".

Jeg har etterhvert pådratt meg en god del Dagliljer. Det er nok blitt ca. 50 navnesorter, til nå. Noen fått, noen byttet og noen kjøpt. De fleste stammer fra en import for et par år siden og en del er kjøpt på nett fra forhandlere her i Norge. Jeg skylder på ingen måte på de som videreselger dette. De kjøper gjerne barrotsplanter og har liten, eller ingen, mulighet til å kvalitetssikre at det er riktig sort de får. Feilen ligger hos produsentene som jeg mistenker mer eller mindre å bevisst lure kundene ved å levere sorter som er raske å produsere og som de har mye av og selge dem med et mer attraktivt navn/bilde. Alternativt er det mye bildemanipulering ute og går, men i de fleste tilfellene er ulikheten FOR stor til at det kan være årsaken.

Her er noen eksempler fra min hage. Mine bilder til venstre. Bilder fra nettet til høyre:

Hemerocallis Tecquila and lime. Jeg kjøper normalt ikke gule blomster, men siden denne hadde det fine grønnskjæret, lot jeg meg friste. Ikke mye grønnskjær i den "gulingen" som blomstrer hos meg nå. Denne skulle egentlig dufte. Det gjør den heller ikke. Jeg har fått hjelp til identifiseringen og tror den jeg har fått heter "Sunny Bit".
 



Hemerocallis Eleonore, import fra Nederland i 2011.



















Hemerocallis Fire and Fog, også import i 2011. Min plante har jeg nettopp funnet ut at et Nile Crane. Pen blomst, for all del, men det var ikke den det skulle være og slett ikke en jeg ville valgt, hvis jeg hadde sett dette bildet.

 

 

Hemerocallis Wild Horses. En litt dramatisk kombinasjon, med kontraster som jeg falt pladask for. Også import fra 2011. Endte opp med å bli en gul, kjedelig sak, med rødbrune tegninger i midten. Tror det er Bonanza.
 

















Hemerocallis Martina Verhaert, også import i 2011. Samme rekkefølge her. Snakk om nedtur da den blomstret første gangen. Har vært bombesikker på at jeg hadde surret med merkelappene, men det er lite sannsynlig. Alle importplantene hadde jeg 2-3 av hver og dermed er de ganske enkle å skille ut, siden jeg normalt aldri kjøper mer enn en av hver sort.




















Er det rart man blir lei og forb..... ? Da er det tross alt bedre med hybrider da. Frøplanter som man ikke aner hva det blir utav, før de plutselig en dag åpner den første blomsten. Jeg fikk noen frøplanter av en hagevenn for et par år siden og i år har flere av dem vist seg fram fra sin beste side. Her er et par av favorittene så langt.
 

Disse skal helt klart tas vare på og få fine plasser i hagen. Foreløpig står de i drivhushagen, men det varer nok ikke lenge ;-) Den første hadde 8 kronblader på den første blomsten, men de senere har hatt normalt antall, nemlig 6.

Til neste år håper jeg en del av frøplantene fra i vinter vil begynne å blomstre. Nesten 100 forskjellige står nå plantet i drivhushagen for å vokse seg til. Noen få har allerede fått plass oppe i hagen, i nye bed.

4 kommentarer:

  1. Huff, jeg kjenner til den der frustrasjonen, selv om det hos meg er så få planter at jeg ikke har blitt sinna ennå. Feilmerkede dagliljer har jeg, og forsåvidt har blomstene vært greie nok, men jeg vil jo gjerne vite hva jeg har i hagen. De siste du viser var jo flotte! Jeg visste ikke at frøplanter gir overraskelser, har flere frøplanter som ikke har blomstret ennå. Hittil har jeg bare sett frøplanter av den gamle gode gule som jo ble som opphavet. De andre jeg har er muligens kultivarer som gir avvik - spennende! Nyt august!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja ,da kan du vente i spenning, på dagliljehygridene dine. Kan bli mye spennende, avhengig av hvilke planter som er foreldre. Jeg kjøpte en haug med frø i vinter, fortrinnsvis av litt spennende sorter, med bølgekanter, kraftige farger og gode kombinasjoner. Blir kanskje blomster til neste år, hvis jeg er heldig :)

      Slett
  2. Ja, en kan bli frustrert over det når så mange slår feil. Jeg ble det etter bare en daglilje viste seg å være noe annet :) Men kanskje det er noen der ute som liker fargene, som sikkert vil kjøpe dem!

    SvarSlett
  3. Jeg beholder nok plantene, men det er irriterende at jeg ikke har navn på dem. Jeg deler, selger og bytter planter i øst og vest og da liker jeg å ha korrekt navn på det jeg sender fra meg. Noen finner jeg ut av, men i den jungelen som finnes av navnesorter, er det jammen meg ikke enkelt å skille alle fra hverandre.

    SvarSlett