tirsdag 1. januar 2013

2012 det året det var så bratt.

2012 ja...... året som helhet, med tanke på familie, jobb og de viktige tingene, var veldig bra. Et nytt lite barnebarn så dagens lys i april, vi var på flere fine turer og ferier, jobben gav meg mange og tildels strevsomme nye utfordringer og livet har gått på skinner, det meste av tiden.

Men, selv om livet som helhet var positivt ble ikke hageåret helt som det skulle. Begynnelsen var knall, med sommervær i mars/april og stort pågangsmot og mange planer, som vanlig om våren. Hagen ble ryddet for planterester og rusk i rekordfart og det kriblet etter å komme i gang med alle planene. Utover våren ble det imidlertid klart for meg at ikke alt var som det skulle. Ting gikk trått, lysten og gleden var laber og det meste ble et ork. Jeg hadde rett og slett mistet lysten på å hage og det som ble gjort, ble i hovedsak gjort av plikt, ikke av lyst. Heldigvis så jeg det ganske tidlig i sesongen, så jeg holdt meg unna alle fristende arenaer som byttemøter, frøsider, vårtreff i Botaniske og andre steder hvor jeg visste at jeg uansett ville la meg friste til å handle planter. Dermed slapp jeg i hvert fall å ha hauger og lass med "potteplanter" som jeg ikke hadde overskudd til å få plantet, eller laget bed til. Jeg gadd ikke engang kjøpe kukompost til Engletrompetene mine denne våren. De ble stappet ned i vanlig sekkejord og fikk stort sett greie seg med det. Kombinert med en kald og våt sommer ble takken dårlig vekst og blomstring på alle sammen.

Været utover sommeren bidro ikke akkurat til å øke hagegleden. Regn, regn og atter regn. Etter en strålende og varm senvinter og vår, var tydeligvis årets kvote med sol brukt opp. Vannslangen kunne pensjoneres for sesongen og sneglene levde herrens glade dager blant alle staudene mine. Nok en grunn til å miste motet og hagegleden.

I månedskiftet juni/juli reiste vi til Tyskland. En drøy uke i bil for å besøke kjente i Köln og Hamburg, noen dager langs Rihnen og til slutt 3 dager på MC-treff i Edersee for å feire at de gamle sliterne (Kawasaki Z-sykler) var 40 år. En flott tur, med mange nye inntrykk og hyggelige venner. Det som kanskje ikke var så positivt med turen var at vi begge, etter 3 måneder som røykfrie, sprakk så det suste den siste helga. Fyllefest med "dårlige" venner er ikke sunt for moralen ;-)

Vel hjemme igjen hadde sneglene virkelig hatt fest på plantene mine. Det første som møtte oss var en stor brun som krabbet opp langs glasset ved inngangsdøra. Bare for å ønske oss velkommen hjem liksom. Nede ved drivhuset hadde de, mer eller mindre, barbert alle de mellomstore engletrompetene mine. De stod der med kun stammen igjen, uten et eneste helt blad. Da ble jeg sint, virkelig sint, og veien var kort til hagesenteret, hvor jeg utrolig nok fikk "fanget" en 20 kg. sekk med SmartBayt. Krigen var i gang. De første dagene etter at vi kom hjem klippet jeg 2-400 snegler hver eneste kveld. Sakte men sikkert ble det færre og færre og jeg kunne begynne å tenke på andre gjøremål i hagen. Etter flere uker, nesten uten stell, så det ikke pent ut. Plutselig var jeg på glid igjen og noe av pågangsmotet var tilbake. Nye planer begynte å surre i hodet og et par små prosjekter ble faktisk satt ut i livet, før høsten kom.

For en ikkerøyker høres det sikkert tullete ut, men jeg mistenker at mitt mismot første halvdel av sesongen hadde å gjøre med røykeslutten. Jeg var rett og slett en smule deprimert, noe som gav utslag i at jeg mistet hagegleden. Så fort jeg begynte å røyke igjen, var gleden på plass og ting falt tilbake til normalen. Det var en nedtur å koble disse to tingene sammen, men jeg må bare innse at det nok hadde en sammenheng. Jeg skal nok gjøre et nytt forsøk på å bli kvitt røyken og når det skjer skal jeg være mer oppmerksom på slike uheldige bivirkninger.

Med sneglene nogen lunde under kontroll, med en stadig minkende sekk med SmartBayt, ble det tid til mer hyggelige hagesyssler. I en hjemme alene helg ble sydveggen renovert, med duk, kantstein, elvestein og planter. Jeg har det med å gå løs på slike prosjekter når jeg er alene hjemme. Da har jeg all tiden for meg selv og ingen andre å ta hensyn til. Slike helger blir det lite mat og lite søvn, men du så mye jeg får gjort. Sydveggen ble riktig så eksotisk og fin. Nå blir det spennende å se om ferskentreet, som jeg plantet der, vil klare seg og kanskje produsere deilige ferskner allerede til sommeren igjen. Fersken blomstrer tidlig, så jeg må nok ut og leke bie, når blomstene åpner seg. Insektene har som regel ikke våknet ennå, når de små rosahvite blomstene slår ut.


Senere fikk Fjellhagen en renovering og mange frøplanter fikk en midlertidig plass i det store bedet i drivhushagen. Der skal de få stå og vokse seg litt til, før endelig plassering i hagen.
Fjellhagen er slett ikke ferdig, men jeg har forholdsvis klart for meg hvordan det skal bli der oppe. Noe blir torvbed med lyng og små Rhododendron, mens noe blir grusbed med planter som Saxifraga, Lewisia og andre egnede små planter.

Nå i vinter har grunneier felt det meste av skogen rundt oss. Dette vil gi vesentlig mer lys, luft og sol til deler av hagen. Det blir spennende å se hvilke utslag det gir. Jeg tror drivhuset vil få sol en del tidligere enn før, sydsiden vil bli enda mer varm og tørr og fjellhagen vil nok også bli preget av økt tilgang på sol og lys. Noe større behov for vanning vil det nok bli, men totalt sett tror jeg det vil bli positivt, både for oss og plantene mine. Som en kuriositet og bevis på godt naboforhold, må jeg fortelle at nevnte grunneier faktisk kom innom og spurte om vi hadde noe imot at han felte skogen sin. Samtidig spurte gubben om det var i orden at vi tok oss til rette i tomtegrensa og lagen den før omtalte dammen som jeg drømmer om. Det var ikke det minste problem. Bare å grave sa naboen, "Jeg vet egentlig ikke helt hvor grensene går her engang jeg, sa han og dette området kommer aldri til å bli brukt til noe annet". Så da var det avklart og vi har altså fritt spillerom. Ikke denne sommeren kanskje, men før eller siden.........
Da var vi plutselig inne på drømmer og planer, men det tar jeg ikke nå. I neste innlegg kanskje.

Godt nytt år til mine lesere. Jeg beklager at det har vært litt bloggtørke denne sommeren, men jeg håper å komme sterkere tilbake i 2013, med både skryteinnlegg, tips og triks og generelle hage- og plantebilder og -innlegg.

8 kommentarer:

  1. Røykeslutten har temmelig sikkert noe å gjøre med mismot og manglende hageglede Trine. Jeg ble også veldig variabel l humøret, og skjønte først ikke hva som gikk av meg. Alle rundt meg var jo noen tullinger.........
    Nå har jeg vært røykfri i ca 10 år, og synes de som står og røyker er noen tullinger :) Ønsker deg bedre lykke i det nye året.

    SvarSlett
  2. En sammenheng var det nok ja. Får satse på at jeg er bedre forberedt ved neste røykeslutt og dermed ikke går i den samme fella en gang til ;-) Men jeg håper da virkelig at jeg aldri vil se på de som røyker som noen tullinger. Jeg vet hvor vanskelig det er å slutte og selv om jeg skulle klare det, betyr det ikke at det er lett. Noen VIL faktisk ikke slutte engang. Det får være opp til hver og en hva man gjør og ikke gjør.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg opplevde at noen som sto meg svært nær døde av kols. Det var en selvpåført sykdom i dette tilfellet.
      På jobb ser jeg stadig vekk folk som står utenfor diverse utganger mrd sigaretten. Det ser ikke spesielt smart ut for meg.
      Men selvfølgelig har de rett til å påføre seg selv dårlig helse.

      Slett
  3. Ønsker deg et riktig godt nytt år!

    Klem Vivi

    SvarSlett
  4. Kjekt at hageånda er på veg tilbake. Blir spennande å følge med i det nye året.

    Godt Nytt år til deg.

    SvarSlett
  5. Ynskjer deg all mogleg god hage-glede i året som kjem !! Hage skal vera kjekt. Ingen erfaring med røykeslutt sjølv, men kan skriva under på at det påverker humør og virkelyst,- var gjennom det med min mann nemlig. De vil lukkast til slutt om de vil !! Lukke til. Godt nytt hage-år !!

    SvarSlett
  6. Du skriver så godt om hvordan røykeslutt setter et lokk på det man interesser seg veldig for smuldrer bort. Alt blir nesten uinteressant. Men nå skal det sluttes. Nå vet jeg at det kan skje, og kan henge det på riktig knagg. Godt nytt år til dine nye hageplaner. Ha det godt! Hilsen Anne

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var en merkelig opplevelse, men jeg håper den lærte meg at røykeslutt kan gi snodige og uventede reaksjoner, slik at jeg er bedre forberedt neste gang. Lykke til med røykeslutt Anne. Jeg heier på deg :-)

      Slett