Høst, med løfter om en ny vår

Selv om det har vært deilig vær i noen dager og meldingene lover opp mot 20 grader og sol i dagene framover, er det ingen tvil om at høsten er her for fullt. Høstjevndøgn er passert med noen dager, plantene gjør seg klare til vinterdvalen, bladene drysser av trærne og det er neppe så veldig mange dagene før den første nattefrosten biter i nesetippen, når man stikker hodet ut om morgenen.

Jeg bare MÅ skryte litt til av en av årets favoritter, som jeg har vist fram et par ganger tidligere også. Echinacea Jreen Jewel tok jeg det første bildet av i slutten av juli. Bildet til venstre er tatt for et par dager siden og viser den samme blomsten, som står like fint, nesten 2 måneder etter at den åpnet seg. Hvis ikke denne planten overlever vinteren, blir det landesorg på Knatten neste sommer.

Vi går en ny, lang og kald vinter i møte, men hvis man ser godt etter, er det allerede nå mulig å se at flere av plantene har forberedt seg på en ny vår. Fine, nye skudd ligger i jordoverflata, klare til å skyte i været, så fort snø og is forsvinner og vårsola varmer opp jorda igjen. Blåregn, Valnøtt og syrin har dannet store, kraftige knopper og blomsterknoppene på Rhododendron ser nesten sprekkeferdige ut allerede. Jeg må tilstå at jeg, selv om jeg nå er bitte litt hagelei for i år, gleder meg som en unge til å se hvordan det blir her til neste år, med alle de nye plantene. Mye har blomstret allerede i år, men det er noe med at ting trenger å etablere seg og vokse seg litt til, før man får noe skikkelig inntrykk av hvordan de blir.

















Jeg fant i går noe som ligner mistenkelig på en blomsterknopp, på den lille Blåregnen min. Den er så liten ennå, at den neppe vil rekke å åpne seg i høst, men hvis bare ikke planten fryser tilbake igjen i vinter, har jeg et lite håp om blomster på denne til våren igjen. Jeg trodde hele planta var død i våres, men det viste seg at det bare var det over bakken som var dødt. Nå som den er litt mer etablert i bakken, håper jeg det nye skuddet vil klare vinteren bedre.

Det er på tide å få flyttet alle "utoginnplantene" inn i drivhuset. Ny bobleplast er innkjøpt, så bare jeg får tid nå, skal det tapes og henges opp, før plantene skal friseres og stables så godt som råd er. I helgen blir oppgaven å få kjørt det som står rundt husveggene, ned til drivhuset. Da kan jeg pusle litt nå og da, med å bære inn og klippe tilbake. Gubben driver og kikker på varmestyringsenheter til gulvvarmen, så det er faktisk håp om å få det også på plass, før vinteren setter inn for fullt. Når det er på plass, håper jeg det skal bli enklere å holde en jevn temperatur i drivhuset gjennom vinteren. Jeg må nok spe på med vifteovn i de kaldeste periodene, men de kan vi jo håpe at det ikke blir så lange av i vinter.

Selv kjenner jeg at det er helt greit med en liten hagepause nå. Sesongen har vært særdeles aktiv, utvilsomt med rekord i antall nye sorter. Godt over 300 nye sorter er på plass i hagen. Jeg tror ikke jeg skal sette meg noe mål om å slå den rekorden neste år. Jeg må innrømme at det tidvis føltes litt stressende å ha kassevis av planter stående på vent, mens plassen i eksisterende bed var svært begrenset. Det aller meste er heldigvis plantet for lengst, men det står igjen noen Acere og en Magnolia, som jeg ennå ikke har funnet gode plasser til. Det ender vel med at de blir stappet ned i en jordhaug nå, i påvente av endelig voksested til neste år.

Helt slutt på haging og planting blir det uansett ikke. Når alt kommer i hus, sitter jeg igjen med "et tonn" med stiklingsmateriale til Brugmansia- og Fuchsiastiklinger. Blir nok en del timer i planterommet, med jord og potter, før jeg kan si meg ferdig for sesongen. Når det er gjort, blir det bare småpusling med tilsyn og vanning i noen uker, fram til det er på tide å begynne med sådden på nyåret.