Byggverk i hagen - noen år gammelt men......

ikke noe dårliger av den grunn. I forbindelse med Moseplassens konkurranseutlysning for september fikk jeg lyst til å vise fram uteplassen vi laget ved vårt gamle hus for noen år siden. Den gangen hadde jeg ingen blogg, så jeg har ikke vist fram dette på bloggen før. Ikke er det i Hagen på Knatten heller, men det var et veldig morsomt, spennende og slitsomt prosjekt å være med på. Det viser noen av de mulighetene man har med beleggningsstein. Den er ikke bare til å legge på bakken. Det er min mann som skal ha æren for denne jobben. Han har jobbet med bl.a. steinlegging tidligere og så raskt muligheter, som jeg aldri ville tenkt på en gang.

Området før vi begynte. Ikke veldig tiltalende om jeg skal si det selv. Her må det gravemaskin til.

En helg med gravemaskin og et lass med pukk og subbus og det er klart for planering og steinsetting

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi brukte steinmel som underlag for beleggningssteinene. Det gjorde at vi ikke hadde problemer med maur, som jeg vet mange sliter med under slik stein.

Et lass med paller med stein stod snart på plass i gården og det var bare å sette i gang. Det ble mange sene kvelder og lange helger de nærmeste ukene, men leggingen av selve flata gikk overraskende kjapt. Ikke var det spesielt vanskelig heller, men det er viktig å passe på dette med riktig fall og god komprimering av underlaget. Det jeg brukte litt tid på var å lære meg å "klippe" stein. Det gikk med noen stein til prøving og feiling, men etterhvert fikk jeg mer og mer teken på det og jeg følte meg veldig sterk, når jeg, nesten uten å bruke kraft, delte steinene slik at de passet.

Vi valgte å variere litt på retningen av steinene, for at flaten ikke skulle bli så stor og ensformig. Planen var veggdrivhus i garasjeveggen, så det ble tatt hensyn til det også, mens vi la dekket.

Her er selve plassen ferdig lagt. Her ser man også godt at massene som er fjernet fra uteplassen er brukt til å bygge opp litt terreng ellers i hagen. Her var det flat plen tidligere. Røttene til pæretreet fikk hard medfart, men treet tok ikke skade av det og bar like fint i årene etter.

Så var det murene sin tur. Her er det lagt armeringsjern for hver 3. eller 4. skift, for å forsterke murene. Vi valgte å bruke stein med litt mer farge til murene, for å få litt variasjon og liv i det hele. Bare grått tror jeg ville blitt veldig trist og ensartet.  Som dere ser, tok det ikke lang tid før jeg var i gang med plantingen.

For at det skulle være enkelt å komme til med trillebår over alt, valgte vi å lage "rullestolrampe" opp til plenen, i steden for å lage trapp, som vi først hadde tenkt. Det var en idè vi ikke angret på. Det var veldig kjekt å kunne kjøre trillebåra opp og ned og slippe plundre med trappetrinn.
På bildet over er ikke steinene i muren vasket ennå. Da alt var ferdig, vasket vi steinen med saltsyre og vann for å få fjernet kalkutslag og sand. Det gjorde underverker på farge og glans, som det framgår av neste bilde.

Innen sommeren var over, var dekke, murer og planter på plass. Året etter ble også utepeisen ferdig. Også denne murt opp i beleggningsstein med leca som bakvegg og pipe, ildfast stein inni og skifer på peishylla.

Det endelige resultatet. Jeg må tilstå at jeg, selv om jeg ikke savner plassen vi bodde på, savner akkurat denne delen av hagen. Det var dette det var trist å flytte fra, ikke området og huset. Det planlagte veggdrivhuset fikk vi aldri på plass, men det var jo egentlig like greit, siden vi valgte å flytte på oss, få år etter dette.

Husker du ikke hvordan det så ut på første bilde sier du?

Jo da, det ble en vesentlig forandring, til det bedre. Det kostet noen kroner, litt svette, såre fingre og støl rygg, men det var virkelig verd innsatsen.