Du bør gjøre som jeg sier -

og ikke som jeg gjør ;-)

Jeg følger nemlig ikke alltid mine egne råd, når plantene skal inn om høsten. Når jeg får spørsmål om dette, sier jeg alltid at folk bør klippe ned plantene, fjerne mest mulig bladverk og gjerne bytte det øverste jordlaget i alle pottene, før plantene tas i hus. Dette for å minske risikoen for å dra i hus lus, spinnmidd og andre småkryp.

Hadde jeg hatt 10-15 planter som skulle inn, hadde jeg kanskje vært flinkere til å følge egne råd, men når det er snakk om 100+ blir det litt uoverkommelig. Særlig nå på høsten når hagegleden er litt på hell og kveldene er korte. Når de fleste Brugmansiaene i tillegg står fulle av knopper, blir lysten til å se dem blomstre, en stund til, for stor til at jeg klarer å ta saksa på dem. Dermed bæres alle pottene inn og det eneste som blir gjort er å fjerne de største bladene og evt. ruske litt opp i det øverste jordlaget for å fjerne ugrass som har funnet feste i potta. Resultatet blir et drivhus som ser ut som en jungel, hvor det er klin umulig å få stablet pottene skikkelig. Til mitt forsvar skal det sies at det har vært gledelig lite gnage- og sugeskader på plantene i sommer. Jeg fant noen kvitfly på en stor Asarina, så den klippet jeg helt ned, men ellers har jeg knapt sett en eneste lus eller spinnmidd. Noen få snegler har funnet veien opp i engletrompetene, men de er jo forholdsvis lette å se og avvæpne etterhvert.

Som ventet kom frosten til Knatten denne uka og første vinterdag er passert. Om ikke det blir frost tidligere, gjør alltid fullmånen i oktober at gradestokken bikker under 0. Noen få minusgrader om morgenen og hvitrimet bakke, gjør endelig slutt på hagesesongen 2011. Jeg tror det er første gang alle plantene er kommet i hus, enten i drivhuset, eller i kjelleren, før de er blitt frostbitt. Fuchsia, Brugmansia og Blodbeger står nå under tak og gjør sitt beste for å glede meg med noen sene blomster, før jeg går løs på dem med saksa om ikke så lenge.

Mens jeg ryddet inn falt blikket mitt på noe som vokste mellom diverse ugrass. Det viste seg å være små Fuchsiaplanter. Her stod jeg tidligere i sommer og ryddet i noen Fuchsia, stakk noen stiklinger og brakk av enkelte små sideskudd, som ble liggende på bakken. De var så små at jeg ikke gadd ta vare på dem. Hva skjer? Jo da, de små bitene slår røtter og begynner å vokse, helt uten min hjelp eller viten. Slik livsvilje kan jeg ikke stå for, så de små er reddet inn og venter nå på bedre vilkår  og egne, små potter i drivhuset. Jeg slutter nok aldri å forundres over planters livsvilje.

Nå har de siste staudene og buskene fått sine plasser i jorda, om enn noen litt midlertidig og tilfeldig, det meste småtteri av potter og redskap er ryddet inn. Gjenstår bare nå å pakke inn hagemøbler og stable noen store krukker, før vi stenger hagen for i år. Jeg håper selvsagt på mildvær og snøfritt i mange uker framover, men jeg vet av erfaring at vinteren fort kommer over natta og da er det godt å vite at både jeg og hagen er klare for det som måtte komme.