Jeg er nok ikke helt som "alle" andre

Av og til lurer jeg på om det er jeg som er rar, eller om det er "alle" andre som har andre vaner, shoppingmønstre, behov og ikke minst fetere lommebok. Jeg skal finne fram noen eksempler.

1. Følgende tekst lå på Facebook for litt siden:

Vi jenter... Vi løper rundt i huset mens vi pusser tennene. Vi leser shampooflasken i dusjen. Vi ler av vitsene våre før vi forteller dem. Vi trenger ikke klokke fordi vi har mobil. Vi kan lese en setning 10 ganger uten å forstå den. Vi trykker mot dører, hvor det med fete bokstaver står TREKK. Vi spør "Hva?" selv om vi har forstått alt. Vi hater det, hvis vinden roter til håret. Vi kikker 10 gang............er om dagen i kjøleskapet uten å spise noe. Vi kan se den samme filmen 10 ganger. Vi er nødt til å ringe til mobilen for å finne den. Vi kan kikke på klokken, uten å vite etterpå, hva klokken er. Vi snur puten, for å kunne ligge på den kalde siden. Vi stiller vekkerklokken til å ringe tidligere, for å kunne ligge lengre. Før vi går til sengs, regner vi ut hvor mange timer vi når å sove. Kopier dette til din status hvis du kjenner deg igjen ;)

Jeg derimot, pusser tennene mens jeg står ved vasken på badet. Jeg leser ikke teksten på shampoflaska (hva skal jeg det for?) Jeg forteller sjeldent vitser, fordi jeg sjeldent husker dem. Jeg er helt hjelpeløs uten klokke, selv om jeg har mobil. Hvis jeg ikke forstår en setning etter et par ganger, regner jeg med at 1 jeg er dum, 2 setningen er uforståelig, eller 3 dette var et vanskelig tema. Jo da, jeg trykker/drar stadig feil i dører, fordi mange ikke følger loven om at dører i butikker o.l. SKAL slå utover, av sikkerhetsmessige årsaker. Kjøleskapsdøra ser jeg ingen grunn til å åpne, med mindre jeg skal lage mat, sjekke handlelista eller sette inn varer. Om det blåser i luggen, har jeg et avslappet forhold til det. Alle andre som er ute ser antakelig like ille ut på håret som meg. Har jeg sett en film et par ganger, gidder jeg neppe bruke tid på å se den en gang til, selv om den er fin. Antakelig derfor vi ikke har huset fullt av DVD-plater eller videokassetter. Mobilen har jeg normalt kontroll på, i veska, eller på bordet der jeg sitter. Ja, jeg kikker stadig på klokka, uten egentlig å se hvor mye den er og jeg kan godt snu puta hvis jeg blir varm om natta. Vekkeklokka ringer 07.00, jeg har 20 minutter å kjøre til jobb og står sjeldent opp før kl. 07.30.

2. IKEA og store kjøpesentre
Ikea har jeg forstått er himmelen for "alle" jenter/damer. De fleste besøker Ikea flere/mange ganger hvert år. Jeg har vært der 2, eller kanskje 3 ganger i hele mitt liv og jeg er slett ikke sikker på om det blir flere ganger. Hvor ofte trenger man egentlig nye møbler, lamper, kjøkkenutstyr m.m.? Jeg har i hvert fall huset fullt av denslags og det går mange år mellom hver gang jeg trenger noe nytt.
Jeg er heller ikke glad i kjøpesentre. Det er da mye hyggeligere å rusle gatelangs og titte i vinduene, enn å springe rundt i

3. Shopping og fornying av hjem og garderobe.
Shopping er tydeligvis en favoritthobby for mange (særlig damer). Ikke bare klær og sko, men alt mulig dilldall til hus og hjem, handles inn for å erstatte noe "gammelt", som deretter havner i kjeller, eller på loft, hvor det står og støver bort og fyller opp. Hvem trenger vel å etterisolere loftet, når hele rommet er stappfullt av esker med alt fra "gamle" klær og gardiner, til småmøbler, lamper og duppedingser. Her strekker jeg heller ikke til. Jeg svipper innom byen når jeg må og det er sjeldent. Jeg freser, på autopilot, innom de butikkene jeg må, for å få tak i det jeg trenger og haster tilbake til bilen, for å komme meg fortest mulig der ifra. Nesten hver gang jeg er i byen, opplever jeg å bli stående litt rådvill utenfor et butikklokale. Hvor i svarte er det blitt av ..........  avviklet, konkurs? Så er det i gang med letingen da, for å finne en annen butikk som kanskje har det jeg trenger. Jeg simpelten elsker de gode gamle butikkene som har vært på samme sted i byen fra jeg var jentunge. Men, det er jammen meg ikke mange igjen av dem.
Jeg tror mye av forskjellen på meg og "alle andre" i dette tilfellet dreier seg om hva man trenger, kontra hva man har lyst på. Jeg shopper når jeg synes jeg trenger noe nytt, til meg selv eller til huset (og det skal sies at jeg ikke er kravstor), mens mange handler fordi de finner noe nytt som de har lyst på, selv om de egentlig ikke har hverken behov for, plass til, eller kanskje heller ikke økonomi til å kjøpe det.

4. Kosmetikk og helsekost
Jeg sjokkeres stadig, når jeg hører hva enkelte bruker på sminke, hudpleie og kosttilskudd. Vi snakker tusenvis av kroner i MÅNEDEN :-O Her strekker jeg nok heller ikke til. Forbruket begrenser seg til ordinære, hygieneprodukter som dusjsåpe, shampo og fuktighetskrem. Alt kjøpt i dagligvarebutikken, til en rimelig penge. Forbruket av kosmetikk gjenspeiler seg vel i min morgenrutine. Jeg bruker ikke mye tid foran speilet om morgenen. Fuktighetskrem, mascara og en parfymesprut er det eneste av kosmetikk som finner veien til mitt hode om morgenen. Alt annet brukes sporadisk, til spesielle anledninger og dermed varer alt veldig lenge. Faktisk så lenge at jeg tør påstå at jeg aldri har brukt opp en øyenskygge eller en lebestift. Jo da, jeg kjøper av og til noe nytt, men det er kun fordi det jeg har er blitt så gammelt at jeg tenker at det sikkert er sunt å skifte det ut.
Her i huset finnes det heller ikke en eneste vitaminpille, eller annet kosttilskudd. Bortsett fra noen få ordinære reseptfrie legemidler er huset også kjemisk renset for tabletter og medisiner. Vi spiser hjemmelaget, variert mat, med kjøtt, fisk, grønnsaker og brødmat og så vidt meg bekjent er det ingen av oss som lider av noen mangelsykdommer, eller for den delen, andre sykdommer. Misforstå meg rett, jeg mener ikke å rakke ned på de som faktisk har en diagnose og som må ta medisiner. Jeg er bare litt forskrekket over hvor mye rart friske folk putter i seg for å bli sunnere. Er det virkelig så sunt i lengden?

5. Matlaging og oppskrifter
"Mat er gøy" sier han jeg lever sammen med, ikke fordi han liker å lage den, men fordi han liker å spise den. Rundt meg diskuteres det oppskrifter på matretter jeg knapt kan uttale navnet på og langt mindre aner ingrediensene i. Jo da, mat må man ha og selvfølgelig setter jeg også pris på å få servert et godt måltid. Jeg kan også like å lage noe godt til helgekosen eller til selskaper. Men i det daglige er det jo også jeg som må hendle inn til og lage den forbaskede maten. Jeg sier ikke at jeg ikke kan lage mat, men jeg synes i det store og hele at mat er kjedelig. Jeg skyr oppskrifter som pesten og blar like fort over oppskriftssidene i ukebladene, som jeg blar over slankesidene, i det samme bladet, eller sportssidene i avisa. Jeg er oppvokst på god gammeldags, hjemmelaget mat og er nok litt sær i matveien. Jeg spiser alt jeg får servert, man er da høflig. Men på hjemmefronten blir det til at jeg lager det som er trygt og godt og skygger banen for mye av det som i dag er veldig populært. Kjedelig synes sikkert mange, godt synes vi. Dessuten er det lettvint å lage det man kan og normalt har ingrediensene til i huset. Jeg skal tilstå at jeg jobber litt med meg selv nå, for å bli litt mer variert i hva jeg lager. Jeg merker at jeg begynner bli litt lei av det gode gamle og jeg sitter faktisk av og til og titter på litt oppskrifter, for å fornye familiens meny bitte litt ;-)

6. Trening!
Helpes sier nå bare jeg. I dag er det blitt sånn at man nesten er litt rar hvis man ikke bruker flere kvelder i uka på helsestudio, langs landeveien på sykkel, eller på rulleski og selvfølgelig må man ha treningsutstyr til tusenvis av kroner, tilpasset hver enkelt aktivitet. Er det virkelig gøy å pese gatelangs, med musikk på øret og trafikken susende forbi på alle kanter? Eller er det lystbetont å dra ut igjen om kvelden, for å sette seg på en spinningsykkel i et treningsstudio, hvor musikken dundrer og noen forteller deg hva du skal gjøre? Nei, sier jeg og derfor gjør jeg det heller ikke. Jeg forstår heller ikke hvordan noen tør å bevege seg i trafikken med musikk på øret. Stoler folk virkelig så mye på bilistene, at de føler seg trygge, når de ikke hører noe av det som foregår rundt dem? Hvor ble det av turene i skog og mark, med kaffelars, grillpølser, bål og sjokolade? Det er kos, men regnes nok ikke som trening. Så jeg sier fortsatt, med hodet hevet "Nei, jeg trener ikke".
Det er ikke det at jeg er stolt av å ha dårlig kondisjon, men kroppen min fungerer til mitt bruk, uten at jeg behøver å presse meg til å gjøre ting jeg ikke liker. I det siste har ritkignok ryggen kranglet litt og jeg burde sannsynligvis beveget meg noe mer, for å trene opp litt muskler. Skal jeg klare å fortsette meg hagen som før, kan jeg i hvert fall ikke ha en dårlig rygg. Det i seg selv burde jo være motivasjon for å komme i gang, men det er så usigelig kjedelig :-\

Nå virker jeg sikkert både negativ og kjedelig og noen synes sikkert jeg er det også, men hva så. Jeg er meg og jeg gjør det jeg vil og liker. Andre kan gjøre akkurat hva de vil og trives med, uten at det plager meg. Jeg har bare, i det siste, stadig blitt minnet på at jeg nok, på mange områder, ikke er helt som "alle" andre. Derfor dette lange innlegget, i en tid som ellers er preget av bloggtørke. Snart er det tiden for å ta fram jord og frøposer og da blir det nok mer aktivitet her inne også.

Ha en strålende førjulstid alle lesere. Håper nissen har akkurat det du ønsker deg i sekken sin ;-)