søndag 6. november 2016

Brugmansia Mobisu


Blomsterform: enkel
Farge: fersken
Blomsterstørrelse: 15-20 cm.
Duft: Ingen
Vekst: Moderat
Bladverk: Lysere grønt
Insekter: Ingen plager
Opprinnelse: Ukjent
Overvintring: Lyst eller mørkt
Brugmansia x flava
Denne hadde jeg i noen år, men mistet den et av de første årene jeg forsøkte meg på overvintring i drivhuset. Hadde for dårlig termostat på ovnene og dermed varierte temperaturen litt for mye. 
Mobisu er vel det som kalles en "kald" engletrompet. De tåler litt mer kulde enn de "varme", dufter ikke, har mindre blomster og hårete bladverk. Mobisu er ikke vanlig å finne i salg, så det gjenstår å se om jeg klarer å få tak i den igjen. 
Jeg synes de kalde engletrompetene er litt vanskelige, både å få røtter på stiklinger og få til å blomstre skikkelig. Dessuten er det, i mine øyne, vesentlig morsommere å dyrke de virkelig storblomstrende, som også dufter fantastisk. 










Brugmansia Angels Inspiration




Blomsterform: Dobbel
Farge: rød/rosa
Blomsterstørrelse: 20-25 cm.
Duft: Frisk og kraftig
Vekst: Moderat kraftig
Bladverk: Lysere grønt
Insekter: Ikke så langt
Opprinnelse: Kirchner-Abel i Tyskland
Overvintring: Trenger litt mer varme (8-10 grader) og klarer seg best om den ikke står helt mørkt.



Jeg har hatt denne i noen år nå, men aldri hatt noe skikkelig blomstershow. Det kommer knopper ganske sent på sommeren, og så blomstrer den i drivhuset om høsten. Dermed får ikke blomstene den rette fargen og lukten, til at jeg kan gi noen god beskrivelse, eller får tatt noen gode bilder. Prøver igjen neste sommer og håper på bedre lykke. Den skal være både enkel og blomsterrik, men mulig den trenger litt høyere temperatur, enn vi normalt har her i landet.

Flere bilder av Angels Inspiration

Nye stiklinger i 2016

I høst har jeg fått kjøpt og byttet til meg en haug med nye stiklinger. Sorter som jeg ikke har, eller har hatt før og som nå står til rotning i kjelleren, under lysrørene. Jeg har, naturlig nok, ikke egne bilder av disse ennå, så jeg har lånt bilder bra nettet, bare for å ha en oversikt over hvordan de forskjellige skal se ut. Nå er den store spenningen hvor mange av disse som klarer seg. Har strengt tatt ingen forventninger om at jeg klarer å få røtter på alle, men har et lønnlig håp om at jeg redder så mange som mulig.

Utfordringen, om det er mange som klarer seg, er at jeg nok må kvitte med med en del planter neste år. Jeg har i dag minst 2 av hver sort, for å sikre meg hvis en eller annen finner på å dø. Med så mange sorter, vil det ikke være mulig å fortsette med duplikater. Da må jeg nok nøye med med 1 av hver, hvis det skal være realistisk å få plass til alle både sommer og vinter.

15 nye Brugmansia og 3 nye Acnistus Australe.
Etter et par uker i "spirekassa" under lysrørene, er det litt variabelt resultat. Noen vil helt klart råtne og dø, mens noen begynner å få nye skudd og små blader, noe som jo er et godt tegn.

Erfaringen fra tidligere tilsier at de grønneste skuddene har lett for å råtne, mens greinbiter som er litt kraftigere og mer forvedede, er lettere å få røtter på.  Ser ut til at det holder stikk også denne gangen. De som ser best ut, er de som er tatt fra litt grovere greiner.

onsdag 26. oktober 2016

Brugmansia hvit enkel


Blomsterform: Enkel
Farge: Hvit
Blomsterstørrelse: 20-25 cm.
Duft: Frisk og kraftig
Vekst: Moderat kraftig
Bladverk: Friskt grønt
Insekter: Noe spinnmidd.
Opprinnelse: ukjent
Overvintring: Enkel å overvintre både mørkt og lyst.

Typisk plante som er å finne på hagesentre om sommeren, uten navn, sammen med en rosa, som er ganske lik. Om det er samme, er umulig å si, da det finnes veldig mange som ser like ut, men er av forskjellig opprinnelse.

Dette er en av de første Engletrompetene jeg anskaffet. Byttet til meg en liten stikling for mange år siden. Den har ikke noe navn, men er absolutt verd å dyrke allikevel. Den er en av de mest blomstrike plantene jeg har eller har hatt. På det meste har den hatt ca. 130 åpne blomster på en gang. Den blomstrer nærmest uavbrutt hele sommeren og høsten. Kun avbrutt av korte pauser hvor den vokser litt til.





Brugmansia Langenburcher garten



Blomsterform: Dobbel/fyllt
Farge: Varmgul/orange
Blomsterstørrelse: ca. 30 cm.
Duft: Litt sitrusaktig
Vekst: Kraftig
Bladverk: Grønt
Insekter: Ingen plager
Opprinnelse: Dorothea Langenberg, Germany
Overvintring: Lyst og kjølig eller mørkt og kjølig.

Ny som liten plante fra Holland sommeren 2008. Har vokst godt og kom med de første blomstene i august 2009. Frisk og fin, med opprett, kraftig vekst. Blomstene har en fantastisk varmgul farge når de er nye og blir kraftig orange etter et par dager. Mørkere orange inni enn utenpå.

Kan få litt misfarginger/skjolder på bladene hvis det blir for lite/feil gjødsel.

Enkel å lage stiklinger av.


 


Brugmansia Arborea


Blomsterform: Enkel
Farge:hvit
Blomsterstørrelse: 15-20 cm.
Duft: Kraftig, vanilje
Vekst: Medium
Bladverk: Frisk grønn, loddent
Insekter: Lite angrepet så langt
Opprinnelse: villart
Overvintring: Lyst og kjølig eller mørkt og kjølig.



Brugmansia arborea er en opprinnelig villart av Brugmansia. Den er den eneste Brugmansiaen som er selvbestøvende. Dermed er det lett å få frøkapsler på denne og man vet, at avkommet blir likt morplanten, med mindre man samtidig har hatt B.Sanguinea eller B.Vulkaniola i blomst samtidig. De kan nemlig kryssopllineres med disse. Hos meg blomstret disse i drivhuset på seinvinteren, når ingen andre Brugmansia var i blomst.


2010-08-30 14-07-58 - IMG_2100
Frøkapslene er eggformet og med fløyelsaktig skall. Nesten som en fersken å kjenne på. Inni kapslene ligger frøene som to små “hjernehalvdeler”, tett i tett. Selv om kapslene fortsatt var grønne, kjente jeg at de var modne når jeg klemte forsiktig på dem. De ble litt lysere i fargen og skallet gav litt etter når jeg klemte på dem.




Brugmansia Arborea vokser naturlig i Andes regionen av Ecuador, Peru, nordre Chile og Bolivia. De trives i høyden hvor det er kjøligere. Hele planten er dekket av små, fine hår og de tåler både lett frost og alvorlig tørke. I motsetning til de fleste andre Brugmansia, som blomstrer med ett eller to store blomstershow i løpet av sesongen, blomstrer Arboreaen mer eller mindre konstant. Men for mye regn/vann, eller kraftig tørke over lengre perioder, kan få dem til å slippe en del blader.
Arborea er lett å kjenne igjen på de korte hvite blomstene. Hver blomst holder gjerne 5-6 dager, før den visner. Jeg synes de dufter litt vaniljeaktig. En virkelig søt Brugmansia, som er litt anderledes enn de vi vanligvis ser.

Flere bilder av Brugmansia Arborea kommer senere

Brugmansia Apricot Queen




Blomsterform: Enkel
Farge: kremgul-aprikos
Blomsterstørrelse: 45-50 cm.
Duft: Moderat
Vekst: Moderat
Bladverk: Gulgrønt
Insekter: Noe spinnmidd
Opprinnelse: Herrenhäuser Gärten, 1995
Overvintring: Lyst og kjølig eller mørkt og kjølig.

Apricot Queen var også kjøpt på Skavkulla. Den har fin opprett vekst og kjempelange hengende blomster, som er forholdsvis smale og opp mot 50 cm. lange. Den er litt av et syn når den står i full blomst. Siden blomstene er så lange, gjør den seg best hvis den får ha litt høye stammer, eller plasseres litt høyt, slik at blomstene ikke henger i bakken. En fantastisk blomstrer, som gjerne har 40-50 åpne blomster på en gang, på en forholdsvis liten plante. Blomstene er først hvite, senere aprikos-fargede.

Apricot Queen har lett for å bli litt "skurvete" på stammen og grenene. Det ser ikke ut til at dette er skadelig for planten. Noen Brugmansia er bare slik, men det er fort gjort å tro at planten er angrepet av ett eller annet.

Apricot queen døde for meg våren 2009, men jeg håper å få tak i den igjen, før eller siden. Stiklinger er litt vriene å få røtter på. Jeg lykkes med 2 av kanskje 20 siste året jeg hadde den.

Flere bilder av Brugmansia Apricot queen

Brugmansia Angels Fantasy


Blomsterform: Dobbel
Farge: Hvit
Blomsterstørrelse: ca. 40 cm.
Duft: Kraftig og nydelig
Vekst: Moderat, buskete
Bladverk: Friskt grønn, lett hårete
Insekter: Lite angrepet så langt
Opprinnelse: Anne Kirchner-Abel
Overvintring: Lyst og kjølig eller mørkt og kjølig.



En av veldig mange "Angels"-hybrider som er krysset fram av tyske Anne Kirchner-Abel. Hun står bak en mengde spektakulære doble/fylte Brugmansia, som alle har fått navn med "Angels...."
Jeg har hatt Angels Fantasy i snart 10 år nå. Blomstene er dobble og det ser ut som om en blomst vokser ut av/er puttet inn i den andre. Frisk og fin plante som ikke har vært særlig angrepet av insekter. Den har vokst sakte og har så langt ikke kommet med de lange skuddene jeg helst vil ha til stamme på mine planter. Den vokser mer som en busk. Blomstrer flott i perioder, men tar litt pauser for å vokse og danne nye knopper. Morplanten døde for meg, en vinter, for noen år siden, men nå har jeg klart å drive fram en ny plante, fra en liten pjuskete stikling jeg hadde igjen. Den er dog ikke så stor ennå

Er ikke av de enkleste å få røtter på.

Angels Fantasy sett ved siden av en standard enkel hvit Engletrompet. Litt forskjell i størrelse :-)
Flere bilder av Brugmansia Angels Fantasy

Brugmansia Maya, en variegert favoritt


Blomsterform: Enkel
Farge: Aprikos/hvit
Blomsterstørrelse: 20-25 cm.
Duft: Kraftig
Vekst: Kraftig
Bladverk: Blågrønt, variegert
Insekter: Ingen angrep så langt
Opprinnelse: ukjent
Overvintring: Lyst og kjølig eller mørkt og kjølig.






Brugmansia Maya kjøpte jeg fra Skavkulla handelsträdgård sommeren 2005. Den var feilmerket og ble egentlig kjøpt som Vienna Silverstar. Jeg lærte etterhvert at det ikke var riktig. Vienna Silverstar finnes i veldig få eksemplarer, da den er vanskelig både å dyrke og å formere.

Maya har vist seg å være en stabil blomstrer og gir noen fantastiske blomstershow, gjerne flere ganger i løpet av sesongen. Blomstene er hvite når de åpner seg og endrer farge mot mer fersken/aprikos når de modnes. I kjølig vær får blomstene mindre farge, enn i varmt vær.
Det variegerte bladverket er dekorativt i seg selv og planten er et blikkfang også når den ikke blomstrer.

Har ikke hatt angrep av hverken spinnmidd eller lus hos meg. Noe gnaging fra larver og saksedyr, men vesentlig mindre enn på en del andre Brugmansia

Enkel å ha med å gjøre og stiklinger setter lett røtter.

Bør stå litt lunt, da jeg har observert at de hvite kantene på bladene lett blir skadd av mye vind.

Flere bilder av Maya

Stikling av Maya

En "sport" på Maya. Denne er det så lite grønt i at den neppe vil være levedyktig på egen rot. Derfor lar jeg den være på morplanten, fram til jeg ser litt hvordan den utvikler seg

tirsdag 5. juli 2016

Dele Hosta, brutalt, men ufarlig

Hosta er gjerne ikke så store når man kjøper dem. I hvert fall har ikke mine vært det, siden de aller fleste er kjøpt som barrotsplanter om våren. Fristelsen til å plante for tett er derfor stor og etter få år må det drastiske virkemidler til, for at ikke plantene skal kvele hverandre. Her har jeg ryddet i nordveggen og trillebåra inneholder det som ble til overs av Hosta. Jeg vet mange synes det er vanskelig å dele slike store planter, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om nettopp det.


Hosta har kraftige røtter. Jo eldre planter, jo mer massiv rotklump. Det første jeg gjør, med store tuer, er å dele dem med spaden, i 2-6 mindre deler, som er lettere å håndtere. På riktig gamle, massive tuer, må jeg rett og slett hoppe på spaden, for å komme igjennom. Brutalt, men nødvendig.


Når jeg har fått delt dem er jobben videre mye enklere.
Når tua er delt, rister og spyler jeg av mest mulig jord, slik at det er lettere å se hvor man skal dele. Ofte kan jeg da bare dra skuddene forsiktig fra hverandre, uten å bruke noe å skjære, eller klippe med.
Er røttene lange reduserer jeg dem, slik at skuddene blir enklere å plante etterpå. Særlig hvis de skal i potter er det håpløst å plante i fhv små potter, uten å redusere rotmengden.
En sag eller skarp kniv er et must. Hostaskudd er sprø som salat og hvis du forskøer å trekke dem fra hverandre, ved å holde i det grønne, ender du ofte opp med å dra av bare det grønne, uten røtter. Bruk heller noe å skjære med, slik at du får bedre tak i rotdelen, før du begynner å dra og brekke.
Til slutt sitter du igjen med X antall fine skudd, som kan plantes i bed, eller potter, avhengig av hva du selv ønsker og trenger. Noen ganger får en del skudd litt lite røtter, men de kommer seg som regel, selv om de ser tvilsomme ut.
Vann godt den første tiden etter replanting, slik at plantene får hjelp til å danne nye sterke røtter og skudd.
Denne gangen endte jeg opp med drøyt 100 Hostastiklinger i potter. Dette er bare litt av alt det som nok bør og skal deles, bare tiden strekker til.







Samme fremgangsmåte kan brukes bl.a. på planter som Dagliljer-Hemerocallis og Sibiriris -Iris Sibirica. Det ser brutalt ut, men plantene tåler det. De er ofte mye mer robuste enn vi tror.

lørdag 18. juni 2016

Hva er viktigst, feilfrie hager og planter, eller en levende hage?


De fleste ønsker seg en vakker hage, som bugner av fargerike blomster, spennende trær og en plen som er en golfbane verdig. Det å få til en slik hage krever tid, mye tid og mye "arbeid". En hage holder seg ikke slik, uten konstant innsats og vedlikehold. De som ikke er villige til å bruke en anseelig del av sin fritid i hagen, bør kanskje vurdere å ikke ha hage, eller i hvert fall kun ha en liten flekk, som kan feies over på et par ettermiddagstimer.

Jeg deltar aktivt på flere hagesider på Facebook. Nå når sommeren er over oss for fullt kommer alle innleggene og spørsmålene om alle bekymringene mange hageeiere sliter med: "Hvorfor er bladene flekkete?" "Hva spiser på ...... ?", "Hvordan blir jeg kvitt....?", "Æsj, hva er dette?".  Raskt strømmer det på med "gode" råd om sprayflasker med gift, kanel, fun saft, grønnsåpe, eddik, salt og andre remedier fra kjøkkenskapene.
Det pøses ut utallige liter med "dagligvarer" i landets hager, uten at noen egentlig vet hva disse produktene gjør med jordsmonnet og mikrolivet i jorda. Hvordan trives meitemarken med eddik, som sprøytes på ugrasset? Det er det ennå ingen som har forsøkt å svare meg på, når jeg har stilt kritiske spørsmål i slike tråder. Er det bedre (les sunnere for miljøet) å bruke eddik, eller salt mot ugrasset, framfor å bruke lovlige sprøytemidler som kjøpes i gartneriet? Jeg føler meg ikke sikker på det.

Dette gjelder selvsagt ikke alle, men jeg har inntrykk av at veldig mange, spesielt unge, hageeiere er livredde for alt som kryper, gnager og flyr, enten det er nytteinnsekter, eller mer plagsomme insekter, som vi umiddelbart ikke ser noen nytte ved. Selv maurene skal fjernes, når noen finner en koloni i hagen et sted. De kunne jo finne på å komme inn i hunet.
Selvsagt tar jeg også livet av enkelte kryp i min hage. Jeg finner meg ikke i at liljebillene spiser opp alle Liljene mine, at larvene mesker seg i engletrompetene mine, eller at sneglene raserer alle Hostaene. Jeg plukker, klipper og knuser og legger ut lovlige midler for å holde nivået av disse krypene nede, slik at de ikke ødelegger for mye. Kvitt dem blir vi aldri, men vi kan holde antallet på et levelig nivå, både for planter, hage og hageeier :-)

I mediene har det de siste årene vært stort fokus på bie- og humledød over hele verden. Disse viktige pollinatorene som faktisk er veldig viktige for vår matproduksjon, forsvinner, sakte men sikkert. Bruk av gift og kjemikalier er en teori om årsaken, men det forskes også på andre mulige årsaker. uansett er det alvorlig for oss og for jorda, hvis ikke bestandene tar seg opp igjen. Det bygges insekthoteller og humlebo over en lav sko og selvsagt vet forhandlere og markedsførere å benytte seg av denne farsoten. Det selges tusenvis av dyre insekthoteller, som trolig ikke har annen effekt enn at de ser fine ut på veggen og gir hageeieren en følelse av å gjøre noe viktig og nyttig for å redde verden. Hvis samme hageeier i steden lot det ligge igjen litt rusk og rask i de mer bortgjemte krokene av hagen, ville insektene slått seg til der og laget bo, slik de alltid har gjort. Men i dagens striglede hager, finnes det knapt et vissent løv å gjemme seg under.  Alt avfall stappes i sekker og kjøres bort, før noen rekker å se at det var en liten kvisthaug der.
Marihønelarve på roseknopp.
Noen timer tidligere var knoppen helt dekket av lus

Så fort et insekt forsøker å gjemme eggene sine i en hageplante, kommer hageeieren med argusøyne og ser et sammenkrøllet blad eller noen lus på en rosebusk. Dermed vekkes hatinstinktet og det ropes "æsj, drep". Det sprayes og dusjes med mer eller mindre giftige kjemikaler. Lusa dør nok, men det gjør marihønelarvene og deres foreldre også, som bodde på nevnte rosebusk, nettopp fordi det var lus der, som de levde av.
Småfuglene er også viktige hjelpere når det kommer til det å holde insektbestanden nede. Fuglene spiser bl.a. lus, larver og andre kryp, som vi helst ikke vil ha på plantene våre. Om vi forgifter alle insektene, blir det ikke mat igjen til fuglene og deres unger. Legg ut mat til småfuglene om vinteren, heng opp noen meisekasser og legg til rette for et yrende fugleliv og fuglene holder seg i området også om sommeren.
Denne karen bodde i et bed her i flere år. 

Andre gode hjelpere er edderkopper, frosk, padder og orm. Alle disse spiser de som igjen spiser våre hageplanter. Så har du dem i din hage, la dem være der. De er nyttige.

Noe av poenget mitt er at hageeiere bør bruke mye mer tid på å nyte hagen og alle dens planter og dyr, i steden for å saumfare hvert blad og hver knopp, etter noe som kanskje kan være skadelig, eller noe som bør drepes, eller behandles. Det er ikke hagens undergang om det blir noen gule flekker på et blad, blomkarsen plutselig ble spist opp av grønne larver, eller rosebusken er full av grønne lus. Irriterende selvsagt, om noe blir helt ødelagt, men som oftest går det å redde stumpene, ved å plukke bort det som er blitt stygt, fjerne de larvene man finner, knuse noen lus og gi plantene en grundig avspyling med hageslangen i noen dager. Alt behøver ikke bekjempes med gift (eller dagligvarer). Forsøk å la naturen ordne opp selv, i størst mulig grad og overse småskader, som du allikevel neppe kan gjøre noe for å unngå. Vi er utendørs og vær, vind, sol og temperatur gjør sitt, sammen med diverse krypende og flyvende, som vi ikke kan (eller skal) kontrollere.

Gå ut i hagen, plant noe nytt, lukt på rosene, plukk en blomsterbukett og legg deg i gresset og studer mauren som sleper med seg et stort blad, på vei til tua. Nyt, hagen, sommeren og det yrende livet i hagen, i steden for å drepe det.

GOD HAGESOMMER!

søndag 24. januar 2016

Januar er snart over og det kribler av vårlengsel.

31.01.15 gikk årets første frø i jorda. Blodbeger må såes tidlig, siden de vokser uhyggelig tregt de første ukene. 8-9 dager tok det i år, fra jeg sådde, til de første spirene viste seg. Da hadde pottene stått i vinduskarmen på badet, i ca. 25 grader. Pottene ble flyttet ned under lysrørene i kjelleren, med en gang de første frøene spirte, men allerede da hadde noen rukket å bli lange. Etter at de ble flyttet ned i ca. 15 grader og godt lys har mange flere frø spirt og disse har fine, korte stilker og mer riktig vekst.


Her om dagen ryddet jeg i frøboksene mine. Fant fram en haug med mer eller mindre gamle frø, som nå er bløtlagt og sådd. Exotisk mix fra Gran Canaria, som er 10 år gamle, frø jeg plukket her og der på ferie i Tyskland, Italia m.m. i høst, gammel frøblanding med bonsaimix, mandeltrær m.m. Noe er satt på badegulvet, i "spirekassa", noe under lys i kjelleren og noe på kjøla, til stratifisering. Dette er bare litt av alt som skal såes utover seinvinteren. Noe ligger på vent i boksen og mer er på vei i posten.


Jeg har gått og vurdert siden i høst om jeg gadd sette stiklinger av Engletrompetene i år. Nå har jeg barbert plantene i drivhuset litt og jeg klarte jo ikke å kaste avklippet. Stiklinger er satt, dog ikke like mange som tidligere år, siden jeg ikke har klippet like mye av plantene i år.
Blir jo uansett en del planter, om alt dette skulle slå til.2-4 stiklinger i hver potte som en start. Så får jeg dele opp når jeg ser hvor mange det er i hver potte som setter røtter.

I drivhuset har høstens investering i ny ovn gjort vinteren vesentlig mer bekymringsfri enn tidligere år. Ovnen fra Willabgarden har en veldig god termostat, samtidig som den har vifte som går konstant, selv når ikke varmeelementet er i gang. Dermed får jeg en jevn og fin temperatur på 6-8 grader, selv når det er -20 på utsiden, slik det har vært den siste uka.





Fortsatt er det en stund til sola krabber over skogen og treffer drivhuset. Nå er heldigvis januarkulda over og det meldes varmegrader hele kommende uka. Det er lyst når jeg kommer fra jobb og det er et skjær av lys på himmelen når jeg kjører på jobb om morgenen. Dagen er snart halvannen time lenger enn ved vintersolverv og det er bare uker igjen, før vi kan begynne å boltre oss i hagen.