Dele Hosta, brutalt, men ufarlig

Hosta er gjerne ikke så store når man kjøper dem. I hvert fall har ikke mine vært det, siden de aller fleste er kjøpt som barrotsplanter om våren. Fristelsen til å plante for tett er derfor stor og etter få år må det drastiske virkemidler til, for at ikke plantene skal kvele hverandre. Her har jeg ryddet i nordveggen og trillebåra inneholder det som ble til overs av Hosta. Jeg vet mange synes det er vanskelig å dele slike store planter, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om nettopp det.


Hosta har kraftige røtter. Jo eldre planter, jo mer massiv rotklump. Det første jeg gjør, med store tuer, er å dele dem med spaden, i 2-6 mindre deler, som er lettere å håndtere. På riktig gamle, massive tuer, må jeg rett og slett hoppe på spaden, for å komme igjennom. Brutalt, men nødvendig.

Når jeg har fått delt dem er jobben videre mye enklere.

Når tua er delt, rister og spyler jeg av mest mulig jord, slik at det er lettere å se hvor man skal dele. Ofte kan jeg da bare dra skuddene forsiktig fra hverandre, uten å bruke noe å skjære, eller klippe med.

Er røttene lange reduserer jeg dem, slik at skuddene blir enklere å plante etterpå. Særlig hvis de skal i potter er det håpløst å plante i fhv små potter, uten å redusere rotmengden.

En sag eller skarp kniv er et must. Hostaskudd er sprø som salat og hvis du forskøer å trekke dem fra hverandre, ved å holde i det grønne, ender du ofte opp med å dra av bare det grønne, uten røtter. Bruk heller noe å skjære med, slik at du får bedre tak i rotdelen, før du begynner å dra og brekke.

Til slutt sitter du igjen med X antall fine skudd, som kan plantes i bed, eller potter, avhengig av hva du selv ønsker og trenger. Noen ganger får en del skudd litt lite røtter, men de kommer seg som regel, selv om de ser tvilsomme ut.
Vann godt den første tiden etter replanting, slik at plantene får hjelp til å danne nye sterke røtter og skudd.

Denne gangen endte jeg opp med drøyt 100 Hostastiklinger i potter. Dette er bare litt av alt det som nok bør og skal deles, bare tiden strekker til.







Samme fremgangsmåte kan brukes bl.a. på planter som Dagliljer-Hemerocallis og Sibiriris -Iris Sibirica. Det ser brutalt ut, men plantene tåler det. De er ofte mye mer robuste enn vi tror.