tirsdag 27. august 2013

Mister engletrompeten din blader? Ikke fortvil, det er ganske normalt

Av og til får jeg fortvilte spørsmål fra folk som har engletrompeter, som ikke forstår hva de gjør galt. Plantene deres får masse vann og gjødsel, men allikevel gulner bladene og faller av. Særlig om dette skjer på sensommeren blir gjerne svaret mitt; "Ikke noe å bekymre seg for.  Det er helt normalt". Jeg skal prøve å forklare min teori.

Om våren, når plantene nettopp er tatt fram fra vinterdvalen og har begynt å vokse. Kan årsaken til bladfelling og misfargede blader, faktisk være at de får for mye vann/gjødsel. Etter vinteren har de lite sugerøtter og dårlig evne til å ta til seg store mengder vann og næring. Står de da og er klissvåte på beina hele tiden, vil røttene råtne og planten dø. Jeg har ikke tall på hvor mange planter jeg har drept ved å være for snill med dem, gjennom vinteren og våren. Når bladene henger, er det jo naturlig å tro at de mangler vann. Etterhvert har jeg heldigvis lært at det faktisk kan være motsatt. Hvis mulig er det lurt å løfte rotklumpen ut av potta, for å sjekke om det er fuktig nedover. Selv om jorda er tørr på overflaten er det ikke sikkert det er tørt nedover i potta. Dette er også viktig å sjekke når plantene tas inn for vinteren. Er jorda klissvåt, lønner det seg å bytte jord, slik at det blir tørrere.

Brugmansia Maya, med årets første knopper. Sent men godt.
Om våren og forsommeren er det bladene som blir prioritert og som vokser så det knaker. Da brukes all energi til å vokse og for å vokse trenger de klorofyll, som dannes i bladene. I denne perioden er det viktig med mye vann og gjødsel. Gule blader og dårlig vekst, tyder på for lite gjødsel. Hvis plantene, til tross for godt stell og nok "mat", bare vokser og vokser og ikke viser tegn til å danne knopper, er det på tide med en liten "sjokkbehandling", for å få dem i gang. Jeg dropper da gjødsel en stund og lar dem tørke en gang eller 2. Ikke tørke slik at de dør, men slik at de henger skikkelig med bladene og de faktisk tror at det begynner å haste, hvis de skal rekke å formere seg. Etter en slik behandling er det som regel ikke lenge før de begynner å dele seg i toppene og de første bitte små knoppene blir synlige.

Nesten over natta går bladene fra å være grønne til gule
Når Engletrompetene begynner å sette knopper, virker det som de konsentrerer seg helt og fullt om blomstringen. Bladene blir prioritert bort, til fordel for de vakre blomstene. Målet med blomstringen er jo å få dannet frø og formert seg. I denne perioden er jeg litt forsiktig med gjødslingen. Dette fordi jeg har erfart at enkelte sorter har lett for å kaste knoppene, hvis de får for mye gjødsel. Jeg tror i hvert fall det er årsaken. Ganske surt når du går i spenning og venter på de første blomstene og kommer hjem en dag og finner alle knoppene på bakken rundt planta.

Planter som står i full sol gjennom de varmeste dagene, vil ofte henge litt med bladene. Dette betyr ikke nødvendigvis at de er tørre, så ikke pøs på med vann med en gang du ser slikt. Sjekk om jorda er våt først. Planter med mye og stort bladverk her stor fordamping fra bladene, på varme dager. De sliter ofte med å trekke opp nok vann når det er som varmest og dermed blir bladene litt slappe. Så fort sola blir svakere, retter de seg opp igjen.

Avslutter med et par bilder som viser forskjellen på sideskudd og Y, som jeg har skrevet om tidligere. Husk IKKE beskjære nedenfor den første Y-en på engletrompeten, hvis du vil ha tidligere blomstring.

Typisk Y, der den første knoppen dannes

Dette er et sideskudd og ingen Y. Har derfor ikke noe med knoppsetting å gjøre.

lørdag 10. august 2013

Noen ganger skjer alt på en gang.

Vanligvis er jeg forholdsvis alene med hagingen her i huset, men av og til trenger jeg litt hjelp. Særlig når det blir snakk om større mengder jord, stein, bark o.l. trår gubben til med en hjelpende hånd. Det skjer ikke så ofte, men når først noe skjer, ja da skjer det mye på en gang. for litt siden begynte jeg å jobbe med "Kantbedet" på østsiden av huset. Det begynte egentlig som en liten rydde- og lukesjau, men så skjedde det som så ofte skjer. Ting utvikler seg og plutselig hadde jeg gravd opp nesten alle plantene i bedet. Germanske Iris, som stod inneklemt mellom andre stauder og som ikke har blomstret på flere år, flere Phlox i knopp/blomst, Kulestistler, Dagliljer, Peoner, Aurikler m.fl. lå der, med "beina i været". Når plantene først var oppe, var det enda enklere å se at her trengtes mer jord. 10 sekker med billig sekkejord fra plantasjen, ble som et musepiss i havet.

Jeg klaget min nød til husbonden og et par dager etter, ble det levert 8-10 kubikk med jord på gårdsplassen. Innen jeg kom hjem fra jobb, forrige fredag, stod gravemaskinen på plass. Klar til å lempe ut jord, der hvor jeg pekte. Det er liksom ikke småtteri av maskiner, som kommer her, når noe skal gjøres.
I løpet av noen kveldstimer var bedet fyllt opp med 15-20 cm. ny jord. I tillegg har jeg fått masse jord i "kroa" bak Hostabedet, et par skuffer i et påbegynt Iris-/Dagliljebed og en god haug til rest, som jeg har brukt litt her og der, ettersom jeg jobbet meg videre i bedene.

Nå har de fleste staudene fått jord på beina igjen. Forhåpentligvis bedre organisert enn før, slik at alle vil trives og blomstre godt til neste år. Her er det en Magnolia Susan i midten og forskjellige peoner i innerste ring. Deretter følger en ring med roser, noen som stod her og en del nye som skal handles til våren igjen. Mellom rosene har jeg mange Iris Germanica, fylt Matrem, noen Echinacea og litt annet. I kanten har jeg mengder av Aurikler. I spissen ned mot asfalten står det bl.a. enkel og fylt Blodrot, en Lammeøre og en variegert Saxifraga x urbium. Dagliljene er samlet litt lenger bort og en del storvokste Iris Sibirica er fjernet. De har fått plass i et nytt bed, foran Hortensiahekken, som skimtes i bakgrunnen. Til høsten skal jeg få satt ned en del vårløk. Fortrinnsvis krokus og lave Iris. Jeg orker ikke tulipaner, som skal stå der i ukesvis med halvvisne blader. Jeg har også satt av plass til Hepaticaene mine, som ikke trives der de står i dag. Jeg tenker å blande inn litt grus, for å gjøre jorda litt luftigere, akkurat der de skal stå. Nå håper jeg dette blir en mer vellykket sammenplanting og at alt vil få lys og luft nok, til å trives sammen.

I uka som har gått har jeg, sakte men sikkert, jobbet meg videre bortover kanten, samtidig som jeg har jobbet med det nye bedet langs Hortensiahekken. Mange Hemerocallis og Iris er flyttet og mange er gravd opp og plantet ned igjen, etter at jeg har fylt på med jord i bedet. Jeg er fortsatt ikke ferdig, så fortsettelse følger :-)

mandag 5. august 2013

Hemerocallis - dagliljer. Nå er jeg møkk lei feilmerking

Dette innlegget kunne vel egentlig hatt tittelen "Finn fem feil".

Jeg har etterhvert pådratt meg en god del Dagliljer. Det er nok blitt ca. 50 navnesorter, til nå. Noen fått, noen byttet og noen kjøpt. De fleste stammer fra en import for et par år siden og en del er kjøpt på nett fra forhandlere her i Norge. Jeg skylder på ingen måte på de som videreselger dette. De kjøper gjerne barrotsplanter og har liten, eller ingen, mulighet til å kvalitetssikre at det er riktig sort de får. Feilen ligger hos produsentene som jeg mistenker mer eller mindre å bevisst lure kundene ved å levere sorter som er raske å produsere og som de har mye av og selge dem med et mer attraktivt navn/bilde. Alternativt er det mye bildemanipulering ute og går, men i de fleste tilfellene er ulikheten FOR stor til at det kan være årsaken.

Her er noen eksempler fra min hage. Mine bilder til venstre. Bilder fra nettet til høyre:

Hemerocallis Tecquila and lime. Jeg kjøper normalt ikke gule blomster, men siden denne hadde det fine grønnskjæret, lot jeg meg friste. Ikke mye grønnskjær i den "gulingen" som blomstrer hos meg nå. Denne skulle egentlig dufte. Det gjør den heller ikke. Jeg har fått hjelp til identifiseringen og tror den jeg har fått heter "Sunny Bit".
 



Hemerocallis Eleonore, import fra Nederland i 2011.



















Hemerocallis Fire and Fog, også import i 2011. Min plante har jeg nettopp funnet ut at et Nile Crane. Pen blomst, for all del, men det var ikke den det skulle være og slett ikke en jeg ville valgt, hvis jeg hadde sett dette bildet.

 

 

Hemerocallis Wild Horses. En litt dramatisk kombinasjon, med kontraster som jeg falt pladask for. Også import fra 2011. Endte opp med å bli en gul, kjedelig sak, med rødbrune tegninger i midten. Tror det er Bonanza.
 

















Hemerocallis Martina Verhaert, også import i 2011. Samme rekkefølge her. Snakk om nedtur da den blomstret første gangen. Har vært bombesikker på at jeg hadde surret med merkelappene, men det er lite sannsynlig. Alle importplantene hadde jeg 2-3 av hver og dermed er de ganske enkle å skille ut, siden jeg normalt aldri kjøper mer enn en av hver sort.




















Er det rart man blir lei og forb..... ? Da er det tross alt bedre med hybrider da. Frøplanter som man ikke aner hva det blir utav, før de plutselig en dag åpner den første blomsten. Jeg fikk noen frøplanter av en hagevenn for et par år siden og i år har flere av dem vist seg fram fra sin beste side. Her er et par av favorittene så langt.
 

Disse skal helt klart tas vare på og få fine plasser i hagen. Foreløpig står de i drivhushagen, men det varer nok ikke lenge ;-) Den første hadde 8 kronblader på den første blomsten, men de senere har hatt normalt antall, nemlig 6.

Til neste år håper jeg en del av frøplantene fra i vinter vil begynne å blomstre. Nesten 100 forskjellige står nå plantet i drivhushagen for å vokse seg til. Noen få har allerede fått plass oppe i hagen, i nye bed.

søndag 28. juli 2013

Aviser, en flott ressurs i kampen mot ugrasset

Mange bruker duk for å dekke over eksisterende ugrass og hindre nytt i å spire. Oppå duken, mellom plantene, legger de gjerne bark, grus eller stein av forskjellig størrelse og grovhet. Dette er en grei løsning i bed og områder hvor det skal plantes busker, trær eller stauder som bare skal stå der. I bed hvor det stadig gjøres forandringer og flyttes/tilføres planter, vil duken fort bli et irritasjonsmoment. Uansett hvor man setter spaden, dukker denne forgjortede duken opp. Det må klippes hull til alle nye planter og dukrester stikker opp av dekket rundt plantene, hvis man ikke er påpasselig med å få lagt alt pent ned igjen.

Jeg foretrekker derfor å bruke gamle aviser som jorddekke, i bed hvor jeg kjemper en kamp mot ugrass og ønsker det mer vedlikeholdsfritt. I dag har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan jeg gjør det og samtidig vise at resultatet fortsatt er like bra etter 3-4 år.

Første gang jeg brukte aviser var i skråningen foran drivhuset. Her plantet jeg mengder av Hosta. Jorda var full av rotugrass, som kveke, kløver og brennesle og inneholdt masse frø av ettårige ugrass som Vassarve og annet plagsomt ugras, som tittet opp så fort jeg flyttet på litt jord.

Først luket jeg bort det meste som hadde grodd opp. Bearbeidet jorda litt og plantet ned forskjellige Hosta. Deretter la jeg en haug med gamle aviser i ei balje med vann og lot det trekke en times tid. Våte aviser er mye enklere å ha med og gjøre, enn tørre. De former seg lett etter underlaget og de blåser ikke så lett avgårde. Avisene la jeg godt inntil og rundt alle de små Hostaplantene. Det er viktig at avisene legges med god overlapp, slik at det ikke blir noen gliper mellom dem, som ugrasset kan finne veien opp gjennom. Jeg legger dem slik at det blir dobbelt opp med avis, nesten over alt. Et slikt lag med aviser slipper ikke gjennom noe lys og ugrasrøtter og frø, som ligger under, vil dø av lysmangel.

Når alt var dekket med avisene, la jeg på 10-15 cm. med bark, slik at ikke en eneste overskrift var synlig. Dette var 3 år siden og fram til nå har jeg ikke brukt mye energi på å luke her. En liten halvtime hver vår og høst, for å fjerne visne blomsterstilker og blader + en runde eller 2 med fullgjødsel vår og sommer, er alt som skal til.

I nedkant av Hostaene satte jeg rosetter av Saxifraga x urbium. En flott bunndekker, som jeg er blitt utrolig glad i, etter at jeg fant den her på Knatten den første sommeren. En slik tue kan deles opp i flere hundre små rosetter, som hver og en raskt blir til en ny, tett tue av mørkt bladverk. Blomstene på forsommeren er en ekstra bonus. De er utrolig vakre, når tusenvis av små rosahvite blomster, danser på stilkene sine, over bladverket. Rundt disse la jeg bare litt bark, ikke aviser. Allikevel er det knapt noe gress å se i tuene, selv om gresset vokser halvmeterhøyt i grøfta rett i nedkant.

I dag er det ca. 3 år siden jeg gjorde dette. Som nevnt har jeg knapt gjort et arbeidsslag i dette bedet siden. Hostaene vokser og trives og ugrasset........ tja, det har jeg fortsatt nok av andre steder, men her glimrer det med sitt fravær. Vel, hele bedet er ikke ugrasfritt. den delen av bedet som ligger foran drivhusdøra ser ikke ut. Her er det bare bittelitt bark og ingen aviser og ugrasset stortrives. Bare jeg får tid, skal det aviser og mer bark på også her.


Etter denne erfaringen skal det kun brukes duk i denne hagen, der hvor det legges grus. Avisene sorteres pent ut av papirdunken og lagres til senere bruk. At det også er litt miljøvennlig også, gjør jo ingenting :-)

I fjellhagen, som jeg skrev litt om i forrige innleg, har jeg brukt samme teknikk. I gangstiene legger jeg aviser, bark og noen tråkkesteiner. Der hvor jeg skal plante, har jeg fjernet det som er verd å ta vare på av planter, rensket dem for ugrass og så røsket vekk det grøvste av ugrass og planterester. Deretter legger jeg aviser og et lag med ny jord på toppen. Jeg forsøker, i størst mulig grad, å plante uten å lage hull i avisene. De fleste plantene her tåler litt hardhendt behandling, så mest mulig jord ristes av, før jeg setter dem pent ned i den nye jorda. Tanken er at røttene etterhvert vil vokse ned i avisene og ned i jorda under, mens de tette avisene hindrer det som er igjen av røtter under, å spire igjen. Hvordan dette går på sikt, vil vise seg om et år eller 3. Uansett ser fjellhagen vesentlig bedre ut nå, enn den gjorde for en ukes tid siden. I og med at mange av plantene har fått litt hardhendt behandling i prosessen, må jeg nok passe godt på med vanning framover, til de får etablert seg på nytt og kommet i vekst.

Slik så det ut for en uke siden.

 

 og slik ble det



lørdag 20. juli 2013

Fjellhagen og dens utfordringer og nytt bed på kanten av stupet.


Finværet fortsetter og med knallblå himmel, 28 grader i skyggen og nesten vindstille, var det nesten for varmt til å hage i dag. Men, den som gir seg er en dritt, så jeg tok et overblikk over hagen og bråbestemte meg for at i dag hadde jeg endelig lyst til å ta en grundig ryddesjau i fjellhagen. Vinteren har ikke vært snill med plantene her i år. Det lå et tykt lag med is over store deler av plantene, fra desember til april. Jeg fryktet det verste og det gikk som jeg tenkte. Mange døde, eller sterkt reduserte planter. Utover våren har det vært fritt fram for ugrasset, i de åpne områdene, hvor staudene har forsvunnet.

Selv den hardføre Saxifraga Urbium, er redusert fra ei stor, fin tue, til en haug med visne blader og stengler. Kun noen få grønne skudd og blomster igjen. Heldigvis har jeg masse av den rundt forbi, så jeg skal nok få fylt igjen hullene. De flotte tuene med Saxifraga Cotyleidon er heller ikke så flotte lenger. Kveke, småsyre og kløver har snart overtatt hele gropa de vokste i.

Oppe på toppen, hvor jeg i fjor plasserte en del småplanter midlertidig, ser det heldigvis ut til å ha gått bra med det meste. Forskjellige Saxifraga, en del fylte Aurikler, noen små Takløk og noen tuster med lave Dianthus, kommer fint, om enn noe redusert pga de siste ukenes tørke og dårlig gjødsling tidligere i år. Litt ugras her også, men ikke stort å klage over. Barnåler og kongler derimot....... Ja, det sier seg vel selv, at det skaper en del jobb, når man setter seg fore å anlegge bed på toppen av en kolle, hvor det står 6-7 furuer av medium størrelse. Flere bøtter med barnåler og kongler er sopt sammen og kastet.
En annen ting, som kan være greit å tenke på, er at det har lite for seg å bruke kongler for å markere skille mellom, i utgangspunktet like planter, men med forskjellige farger. Det virket veldig lurt i fjor, da jeg delte en del fylte Aurikler, å markere skillet mellom fargene, med kongler. NÅ derimot, var det ikke like lurt. Det var ikke så enkelt lenger å se hvilke kongler jeg hadde lagt ut og hvilke som var falt ned i løpet av vinteren.

Jeg jobber meg, sakte men sikkert, fra toppen og nedover. Sopte, klipte, luket og spylte. Etter 7-8 timer, fortalte ryggen meg at det var på tide å gi seg for i dag. I morgen er det nye muligheter og nye gevinster. Regner med at jeg kommer i mål i helga, slik at jeg igjen kan sitte på terrassen, uten å irritere meg over ugrass og døde planter.

Et annet prosjekt, som jeg har jobbet med de siste dagene, er også i fjellhagen. Forbi "dammen" (som ennå ikke er ferdig) på kanten av stupet, ned mot pallekarmer og uthus. På det første bildet i innlegget, ligger plassen i øvre, høyre bildekant. Her var det et villniss av bringebær/bjørnebær, kveke, brennesle, små trær, m.m. Da vi flyttet inn her for 4 år siden, ryddet vi det verste, med ryddesag og saks, men i fjor begynte jeg på den møysommelige jobben med å renske fjell, sprøyte og røske vekk røtter og ugrass. Ny runde med sprøytekanna i våres, før jeg nå endelig følte at det var klart for å fylle på med jord og begynne plantingen.

Her står sola på fra tidlig formiddag til kvelden. Jorda er løs og sandete og selv om jeg har blandet inn noen sekker med kjøpejord, blir det nok forholdsvis tørt her på fjellhylla. Derfor har jeg forsøkt å bruke tørketålende planter. Forskjellige Echinacea, Saxifraga, lave Dianthus, Erysimum, Scabiosa, noe lavt gress, Lavendel og kronen på verket, en Robinia Preudoacasia "Twist Baby". denne fant jeg på 50% salg hos EK plantesalg i Sandefjord her om dagen. Et nydelig lite tre, med grener litt som Vrihassel. Selv bladene er litt "vridd". At det blomstrer med hvite klaser av blomster om våren, er jo også et pluss. Her har jeg også plassert 3 Eucomis Bicolor. De har jeg tenkt å teste herdigheten på, ved å la dem stå der i vinter. Det kan gå, men jeg føler meg slett ikke trygg. Uansett har jeg flere av dem, så det er verd forsøket. Det er fortsatt plass til litt flere planter, så bare jeg får tatt en ny runde i hagen, finner jeg nok noe mer som kan passe inn. Mulig at jeg også vil teste ut herdigheten på Iris Formosana og Japonica her. Det er såpass godt drenert her, at hvis det er mulig, vil det kanskje gå bra.













Det er litt vanskelig å få tatt bilde av hele bedet på en gang. Bak meg her er det nemlig 3 meter loddrett fjellvegg, som går ned til "barnehagen" og uthuset.  Det neste bildet er tatt fra "barnehagen" for et par år siden. Kanten oppe til venstre, med alt krattet på (slik så det ut der jeg har laget bedet også), ligger en drøy halvmeter lavere enn det nye bedet. Nå holder jeg på å fjerne alt på denne kanten. Teorien er at det er penere med rent fjell, enn mengder av kratt og ugrass. Mindre ugrassfrø vil det også bli, særlig i pallekarmene, som får alt som ramler ned fra kanten.

Dette siste  bildet illustrerer litt høydeforskjellene her. For mange år siden var det et steinbrudd på det som nå er vår tomt. Derfor disse bratte, rette fjellveggene rundt forbi. Det gir hagen variasjon, men er stedvis utfordrende. Særlig for meg som har et snev ar høydeskrekk. Jeg truer meg til å holde på og stort sett går det greit, men av og til blir jeg litt svimmel, når jeg holder på for nær kantene.

Så er det bare å håpe at arbeidslysten og ryggen fortsatt er på plass i morgen, slik at jeg kan få ferdig det jeg har begynt på i dag. Må nok en liten runde i hagen og pallekarmene, for å finne noen nye planter som kan puttes inn både i den gamle fjellhagen og i det nye bedet.









fredag 19. juli 2013

Det ble endelig sommer og det blir lange kvelder i hagen.

Etter at mai og juni har bydd på kaldt og vått vær, har juli så langt vist seg fra sin beste side. Dag etter dag med sol, lettskyet og gode temperaturer, uten at det så langt har vært uutholdelig varmt. 20-25 grader er ypperlig hagetemperatur. Litt vind gjør det hele perfekt, bortsett fra enkelte dager, hvor det er "blåsbortvær". Alt regnet og det kjølige været på forsommeren, etterfulgt av sol og varme har virket som steroider på plantene. Det vokser så det knaker, men nå begynner det å bli stedvis tørt, så sprederen er i gang så mye jeg kan.

Forsettet mitt i våres, om at jeg ikke skulle ha så mange mål og planer denne sommeren, har vist seg å være en lur beslutning. Uten at jeg egentlig har planlagt noe som helst, har jeg fått gjort en hel masse. Noe er ferdig, mens mye er påbegynt og halvferdig. Med flere påbegynte prosjekter i gang på en gang, er det aldri vanskelig å finne noe å gjøre, som jeg også har lyst til akkurat da.

Bedet i nordveggen, som jeg laget etter Darwinimporten i 2011 har virkelig vokst seg til. Det har faktisk vokst så mye at jeg nå måtte i gang med å flytte og omorganisere litt. Noen tabber gjør man underveis, men det gir nye erfaringer og lærdom til senere. Astrantia egner seg f.eks. dårlig som kantplante og noen av dem blir raskt så store at de kveler andre planter, som Hosta.
 

Den neste utfordringen ble da hvor jeg skulle få plass til det jeg måtte flytte/fjerne..... OK, bare å gå på med krum hals. Jeg har uansett aldri vært helt fornøyd med den snorrette bedkanten, men fram til nå har jeg ikke hatt ork til å gjøre noe med den. Hageslangen ble lagt ut som "prøvekant" og etter litt prøving og feiling, var jeg fornøyd og kunne sette spaden i bakken.

Resultatet ble slett ikke verst. Vennligst se bort i fra de gamle hagemøblene, i bildekanten, som står på vent for å bli kastet ;-) Diverse Hosta har kommet fram i lyset. Kanskje de nå endelig skal få vist seg fra sin rette side. Planter som skal være 30-50 cm. høye er foreløpig bare en skygge av seg selv. 4 forskjellige Astrantia er flyttet inntil veggen, noen flere Hosta  er reddet fra drukningsdøden under andre, større Hosta, i et annet bed og en del "potteplanter" fra vårens shopping har endelig kommet i jorda. Det ser litt glissent ut foreløpig, men jeg gjetter at jeg allerede til neste år, må til å flytte på noe igjen. Begrensning er ikke min sterke side og så lenge jeg har planter for hånden, har jeg en tendens til å plante alt for tett.


 Litt nærbilder av bedet slik det ble. I hjørnet mot steinmuretn på det første bildet kommer det etterhvert en utekran og plass til hageslangen. Der er det fjell helt oppe i dagen, så planting nytter ikke her.
Jeg var litt bekymret for hvordan det ville gå å flytte og dele planter nå som det er så varmt og tørt, men så langt ser det ut til å gå strålende. Bildene er tatt ca. 1 døgn etter at jeg plantet og foreløpig ser plantene uforskammet friske ut. Jeg må nok passe på litt med vann framover, til de har fått etablert seg litt.








onsdag 19. juni 2013

Et nytt bed blir til

Jeg har lenge irritert meg på et område på nordsiden av huset. Her er det bratt grassbakke som skrår i flere retninger. Gressklipperen er tung og jeg sliter "ræva av meg" de gangene jeg må klippe her. Det nytter ikke å kjøre langsetter. Da er jeg nemlig redd at både jeg og klipperen vil gå kast i kast nedover lia. Mosen har mer eller mindre tatt over for gresset og Soleiene og Løvetannen storkoser seg, med sine lysende gule blomster. I nedkant står det en enorm Skjærsmin, som går under navnet "Monsterbusken". Den er nok 2-2,5 meter høy og 5 meter bred. Denne trenger sårt til en barbering/fornying. Det skal gjøres så fort den er avblomstret for i år. Har ikke hjerte til å ta den nå når den står full av knopper.
Selv om skråningen heller mot nord-nordvest er det mye sol her. Faktisk sol fra tidlig formiddag til utpå kvelden, nå om sommeren. Litt begrenset om våren, før sola kommer skikkelig over hustaket.

For en ukes tid siden var det nok grubling. Jeg begynte nederst, mot Skjærsminen. Røsket opp Fagerfredløs, gress og mose og jobbet meg, sakte men sikkert, oppover i skråningen. Det er også litt fjell i området, så stedvis ble det mer bart fjell i dagen.
Det ble noen turer fram og tilbake med trillebåra full av grastorv og røtter, før jeg kunne si meg fornøyd.





Tanken var å lage noe tilnærmet vedlikeholdsfritt, for å slippe å måtte stå i denne skråningen å jobbe, mer enn høyst nødvendig. Busker og vintergrønt,med markdekke av aviser og bark, var tanken. Men..... det er ikke alltid fornuften vinner over lysten til å plante noe mer fargerikt og spennende. Når man i tillegg har en drivhushage hvor det står hundrevis av stauder på vent, ja da går det som det må gå. Et annet argument for noe litt fargerikt er at bedet er synlig fra de store stuevinduene. Det er jo hyggelig å ha noe pent å hvile øynene på når man kikker ut.

Planter som skal i det nye bedet
Drivhushagen

 I går fikk jeg hjelp av gubben til å få kjørt opp store kulestein og 3-4 kasser med stauder. Mot plenen i overkant ble det en kant, hvor jeg nå har lagt tykk duk og kulestein, for å hindre at gresset "renner" ned i det nye bedet. Jeg bestemte meg underveis for at dette bedet skulle beplantes KUN med planter jeg har sådd og drevet fram selv. Her skal det ikke inn hverken kjøpe- eller bytteplanter.






Planteliste (de i blått er blomsterstore planter):
10 Lupin "Tutti frutti". Frø fra Thompson & Morgan
12-15 Hemerocallis hyb. frøplanter sådd i vinter, frø fra USA og Canada
8-10 Primula Japonica, frø fra egen plante
8-10 Pulsatilla i flere farger, hvitt, rosa, lilla. Frø fra STA
2 Paeonia mørk rød gammel sort, frø fra egen plante
3 Paeonia "Wind Chimes", frø fra Staudeklubben
3 Thalictrum aquilegifolium, egne frø tror jeg
3 Tanacetum coccineum, Rosekrage mørk
3 Tanacetum coccineum, Rosekrage (rosa eller mørk usikkert)
3 Scabiosa caucasica (blå tror jeg)
1 tue med Campanula Medium (må følges litt med på, da det ser ut til at den sender ut en del utløpere)
3 Platycodon, med blå fylte blomster iflg. frøposen.
3 Clematis Recta, frø fra staudeklubben.
3 Campanula Lactiflora, alba (må nok også følges litt med på ang. spredning) 



Nå mangler jeg bare noe litt tett og lavt i framkant, mot fjellet, som kan binde jorda litt, slik at det ikke sklir ut alt for mye igjen. Det skulle ikke forundre meg om jeg finner noe i pallekarmene mine, som kan brukes til det formålet også.

Noen av plantene er allerede kraftige, blomstrende planter, mens en god del fortsatt er små, på "barnehagestadiet". Jeg har helt sikkert plantet for tett, men det er alltid mulig å flytte ut noe, etterhvert som det vokser seg til. Dagliljene er nye kryssninger og vet jeg jo ikke hvordan blir. De som passer dårligst inn i fargeskalaen, får vike og finne andre steder å bo.

Jeg har ikke tilført noe jord, kompost eller gjødsel i jorda her. Satser på at jorda er god nok som den er. Jorda er litt leirete og holder godt på fuktigheten, virker det som. Nå skal jeg la plantene få etablere seg litt, før jeg tilfører litt gjødsel i form av fullgjødsel el.l. om et par uker.
Aviser og bark får jeg vurdere etterhvert. Blir det alt for mye ugrass, er nok dekke løsningen. Nå skal jeg ut med høytrykkspyleren og se om jeg kan få fjernet mosen som er på frammars på fjellet som har ligget bart fra tidligere.

Det ble endelig vår og plutselig var det sommer

Jo da, jeg er her fortsatt, men når våren kom på en fredag og sommeren plutselig var her mandagen etter, blir det mye som skal gjøres på en gang og liten tid til å oppdatere og skrive blogginnlegg. Nesten 2 måneder siden forrige innlegg er jo alt for lenge, men det har vært mye å ta tak i ute etter den lange, kalde vinteren og iveren etter å hage har vært større enn iveren etter å sitte og skrive innlegg. Heldigvis har jeg tatt litt bilder underveis, så oppdateringer om Hagen på Knatten kommer, om ikke så brått. Plantene vokser så det knaker og hagen blir stadig utvidet med nye bed og nye planer. I år hager jeg etter innfallsmetoden. Det betyr at jeg begynner med det jeg har lyst til å gjøre den ene dagen og fortsetter dagen etter med noe helt annet. Litt kaotisk mens det står på, men det går da framover og plutselig er jeg ferdig med et nytt prosjekt, uten at det egentlig var DET jeg hadde planlagt å gjøre akkurat da ;-)

I dag har jeg gjort ferdig et nytt staudebed, med KUN planter jeg har drevet fram fra frø. Her er det ingen kjøpe-, eller bytteplanter. Det gir litt følelse av luksus å kunne plukke med seg flere kasser med små og store planter fra drivhushagen og lage et helt nytt, stort bed. Følg med. Tekst og bilder kommer :-)

torsdag 25. april 2013

3 dagers salg - overskuddsplanter

Da er jeg ferdig med årets foredrag og plantesalg hos diverse hagelag i distriktet. Salget har gått bra, men allikevel har jeg fortsatt igjen en del planter. Nå er de små og søte og enkle å ha med å gjøre, men jeg vet jo at de, i løpet av noen uker nå, setter fart og blir store. Reduksjon må altså til og siden jeg ikke har nettbutikk lenger, forsøker jeg heller å legge ut noe av overskuddet for salg her. Jeg orker ikke bruke hele våren på å pakke planter, så eg setter strek for bestillinger søndag kveld.

Her er bilde av noen av plantene. Litt variabel størrelse, men jeg sender ikke noe uten at det er tydelige skudd og røtter. Bare de får litt større potter og god jord nå, vil de snart være i god vekst.

Noen av sortene er det kun et par stykker av, mens andre er det flere av. Her gjelder førstemann til mølla. Jeg tar imot bestillinger fram til søndag kveld. Mandag pakker jeg og sender med posten på tirsdag til uka. Jeg vet det er 1. mai på onsdag, men dette er i hovedsak robuste planter, som tåler greit en ekstra natt i pakke :-)

Beholdningen er som følger:
Planter som må inn om vinteren.
Agapanthus hvit, 2-3 skudd, kr. 40,-
Agapanthus blå, 2-3 skudd kr. 40,-
Eucomis Bicolor kr. 50,-
Crinium, rosa "lilje" kr. 50,-
Asarina Scandens, rosa kr. 30,-UTSOLGT
Iris Formosana kr. 50,-
Iris Japonica kr. 50,-
Fuchsia Arborea, kr. 25,-
Rhodohypoxis Baurii, kr. 50,-UTSOLGT
Iochroma australe (Acnistus australis)/Mini Engletrompet, hvit kr. 100,- UTSOLGT
Brugmansia Langenburcher Garten, orange dobbel/fylt kr. 100,-
UTSOLGT
Brugmansia hvit enkel kr. 75,-UTSOLGT
Brugmansia rosa enkel kr. 75,-UTSOLGT
Brugmansia Salmon Perfection, fylt rosa kr. 100,- UTSOLGT
Brugmansia Morgensonne, enkel orange/gul kr. 100,-UTSOLGT
Brugmansia Taylor Dawn, rosa enkel kr. 100,-UTSOLGT
Brugmansia Angels Summertime, store, doble hvite blomster med litt rosa/fersken, kr. 120,- (kun et par planter) UTSOLGT

Brugmansia Maya, variegert bladverk, hvite til cremefargede blomster, kr. 100,-UTSOLGT
Brugmansia Arborea, hvit liten blomst, kr. 100,- (kun 1 plante)UTSOLGT

Plantene sendes uten, eller med minst mulig jord og må pottes opp med en gang de ankommer.

Jeg har også en del frøplanter fra i år av noen stauder. De er priklet, men hvis jeg skal sende, tar jeg dem ut av potta og pakker pent i litt papir og plast, for å spare plass. De fleste er pottet 2 sammen.
Pris kr. 20,-

Sanguisorba menziesii
Iris sanguinea 
Iris longipetala
Iris milesii
Aquelegia variegata(garanterer ikke at alle blir variegerte)
Aconitum variegata (ser veldig helgrønne ut foreløpig)
Clematis recta (kun noen få)

Hvis det er noe som frister, send meg en mail på brugmansia@tkobr.net med bestilling og adresse, innen søndag kveld, så har du pakke i posten i løpet av neste uke. Jeg sender beskjed om kontonr. og total pris når jeg ser hva jeg har igjen underveis.
Porto kommer i tillegg til planteprisen.