En sommer er over - men en ny kommer

Sommeren er over. En litt rar sommer ble det, med dårlig hagegnist og bloggtørke. 4 måneder siden forrige innlegg er direkte flaut :-/ Tørke har det forøvrig ikke vært i hagen. Jeg har knapt hatt sprederen ute i år. Kun noen potter som har fått en og annen vannskvett, når det har vært noen dager med oppholdsvær. De fleste påtenkte prosjekter har blitt med tanken og hagen fremstår, i stor grad, som den gjorde da snøen gikk i våres. Ildblomkarsen er en av plantene som har holdt ut i det lengste. Aldri har den vært så stor og blomsterrik som nå i høst. Snart blir den kanskje like ugressaktig hos meg, som jeg har hørt den er hos enkelte andre.



Heldigvis innså jeg ganske tidlig i sesongen at dette ikke var året for nyinnkjøp av planter. Kun 3-4 trær og noen få stauder har blitt med hjem fra hagesentrene i år. Jeg har bevisst holdt meg unna settinger hvor jeg vet at jeg ville blitt fristet til planteshopping, så dermed har jeg ikke vært med på hverken byttemøter, Ramme, vårtreff i botaniske, forumstreff, eller andre sosiale hagetreff. Resultatet er at jeg har hatt veldig lite stående i potter i sommer og jeg slapp panikkplanting nå når høsten kom.

En annen ting jeg har holdt meg unna i år er frøkataloger og -lister. I hvert fall enn så lenge. Snart kommer lister fra både Trädgårdsamatörene og Sta, så det gjenstår å se hvor standhaftig jeg klarer å være, etterhvert som fristelsene ramler ned i postkassa ;-) Tanken er å ta et friår fra staudefrøene i hvert fall. Jeg har allerede hauger og lass med frøpotter fra sist vinter, som ikke er priklet, eller som ikke har spirt ennå. Pallekarmene står fulle av potter med småplanter og hagen begynner å fylles til briste punktet med nye planter fra de siste årene. Til våren håper jeg å kunne kose meg med å så noen sommerblomster og ikke bruke all tiden på staudespirer/frø.

Alt av "utoginnplanter" er selvfølgelig for lengst i hus, enten i drivhuset, eller i kjelleren. Noen Brugmansia står med knopper og blomster i drivhuset, men jeg har allikevel begynt jobben med å klippe tilbake og sette stiklinger. Deilig å tusle ned i drivhuset og nyte litt blomstring inne, når vinterkulda begynner å få tak utenfor. En opptelling i høst fortalte meg at jeg har 102 Brugmansia til overvintring. Alt fra småttinger på under halvmetern, til store planter på over 2 meter.
Endelig er også gulvvarmen montert, frostvæske er fylt i rørene og varmen er i drift i drivhuset. Så i år skal plantene slippe å fryse på beina når det blir skikkelig kaldt ute. Pr. nå ligger temperaturen på 6-7 grader der nede og plantene ser så langt ut til å trives med dette. Jeg har en vifteovn stående som backup. Vet jo ikke ennå om en 3 kw elektrokassett er nok til å holde koken der inne når gradene krabber nedover utenfor. 

Pr. i dag er nettbutikken hacket og både den og hjemmesiden er stengt ned. Jeg er usikker på om jeg i det hele tatt kommer til å åpne nettbutikken igjen. Programvaren er tydeligvis utsatt og full av "bakveier" inn, som hackere vet å benytte seg av. De som hoster domenet vårt anbefalte å ikke bruke den videre. Mulig at jeg i større grad kommer til å satse på direktesalg fra drivhuset + salg ved hagelagsmøter o.l. som jeg blir bedt om å holde foredrag for. Pakking og forsendelse av planter tar mye tid, som igjen går ut over tiden jeg har til rådighet i hagen. Jeg får tenke på det over vinteren og se hva jeg gjør når våren nærmer seg igjen. Jeg fjerner i hvert fall nettbutikken inntil videre, for å få hjemmesiden opp og gå igjen. Skal forsøke å hente ut maillista, slik at de som har registrert seg som kunder, i hvert fall får beskjed om hva som skjer og hvorfor.

Nå er det adventstid, hagen har fått et dryss med snø, gradestokken krabber ned mot -10 og hagen ligger i dvale og venter på en ny vår. Selv håper jeg hagegleden er på plass for fullt igjen når våren kommer, slik at det igjen blir gøy å grave, flytte plante og utvide. Bare 3 uker nå før sola snur og vi igjen går mot lysere og varmere tider. Ja da, januar og februar kan være tøffe, men når uka kun består av mandager og fredager, som også går fort, er det ikke lenge før vi skriver VÅR :-)

Drømmen om en badedam

Jeg har sikkert nevnt det før, men drømmen om en badedam i hagen lever fortsatt, i beste velgående ;-) På sydsiden av huset, rett utenfor tomtegrensen, er det ei dump, som formelig skriker etter å bli gravd ut og bli fyllt med vann og egnede planter. Det vil koste masse jobb og sikkert også masse penger å gjøre det jeg/vi drømmer om og foreløpig har vi ikke engang spurt grunneier om tillatelse til å lage noe her. Allikevel, drømmer er gratis, så jeg fortsetter å fable og planlegge, om enn bare i teorien.

Her er dumpa sett fra øst. Huset ligger noen meter til høyre. Bøkehekken må selvsagt bort og noen trær må felles. Det er heldigvis mulig å komme opp her med gravemaskin, via hostabedet ved gårdsplassen, så selve utgravingen bør gå greit. Maskinfører har jeg i hus og gravemaskin kan vi få lånt, så den kostnaden blir ikke så stor. Hvor dypt det er mulig å komme aner vi jo ikke, før vi begynner å grave, men for å få til en skikkelig badedam, bør vi 2-3 meter ned i forhold til terrenget der hekken står. Fjellhylla i bakkant må renses for torv og røtter, før jeg evt. kan se om den er flat nok til en sitteplass, eller om vi må lage platting mot damkanten. Steinene i venstre hjørne kan nok brukes, men må nok flyttes litt på i prosessen.

Her har jeg lekt meg litt med Photoshop og fyllt vann i dammen :-) Veldig løselig og amatørmessig, men det viser meg at dette faktisk kan bli veldig fint. Gubben tok seg like godt en dukkert når det allikevel var vann der ;-)
Helt hvordan fasongen på dammen blir, må avklares når vi ser hvordan terrenget er under jordmassene. I verste fall støter vi på fjell en halvmeter under torva. Det vil, naturlig nok, gi noen begrensninger på dybde og kanskje føre til at det "bare" blir en stor hagedam og ingen badedam, men fram til det motsatte er bevist, går jeg for drømmen om badedammen :-)

Fra spøk til revolver. Gubben ble jaget ut av vannet igjen og jeg fortsatte planleggingen.
Bøkehekken må som sagt bort og øverste delen, der det i dag er hekk, kan bli strandsone, med elvegrus og mulighet for å vasse opp, eller ned. Langs fjellet i bakkant og mot der jeg står og knipser, ser jeg for meg god dybde, slik at det er mulig å stupe uti.

Prinsippet med en slik badedam, eller svømmesjø er at det skal plantes vannplanter/sumpplanter i en sone rundt kanten. Plantene skal holde vannet klart, uten bruk av kjemikalier. Her er et eksempel som viser prinsippet: Bilder av badedam og her er en nettside som tar for seg noen prinsipper og viser flere bilder av prosjekter. Legg merke til det krystallklare vannet, som det ikke er brukt noen form for kjemikalier for å holde rent.
Antakelig må vi også ha et sumpområde hvor vannet pumpes opp og renner tilbake i hoveddammen via en foss eller et lite bekkeløp. Dette for å få nok areal med rensende planter. Alternativt kan en slik "sump" legges i kanten og man bruker en pumpe for sirkulasjon. Siden det er en del trær i området, bør vi nok også planlegge en "skimmer" som kan holde overflaten fri for løv og rusk fra trærne. Jeg tror kanskje ikke fisk er noen god løsning i en slik dam, men jeg må tilstå at det hadde vært gøy med noen fine Koi uti der også. Vi får se hvis det noen gang blir en realitet. Er det for grunt for en skikkelig svømmesjø, blir det kanskje fiskedam i stedet :-)

Bildet er lånt fra forumet Vann i hagen.

Jeg har også lyst på en flytende øy uti her. Dette kan lages f.eks. av en ispoporring, biter av isopor, tomme plastkanner el.l. finmasket nett, mose og planter.
Lys må selvsagt også til i en sik dam, for å skape kveldsstemning.

Drømmer er heldigvis gratis og noen ganger går de i oppfyllelse, før eller siden.

Stein er tungt - steintungt ;-)

Hjemme alene helg, hagegleden har våknet for fullt, værmeldingen er god (selv om det har regnet voldsomt i ettermiddag) og livet er herlig :-)

Gubben vendte nesa mot Tyskland igjen i går morges og det er ensbetydende med at jeg bruker all fritid i hagen, sammen med Zeico. I går ettermiddag gikk jeg løs på sydveggen, som har vært et trist kapittel de siste årene. Veggen i seg selv er trist og stygg, langs den er det tørt som i Sahara og jorden består i hovedsak av sand. Fra dag 1 har jeg sett for meg litt eksotisk hage her, med mye stein og en del "utoginnplanter", men jeg har aldri fått somlet meg til å gjøre noe med saken, annet enn å fjerne grastorva, som tidligere gikk helt inntil muren. Etter jobb i går kom jeg endelig i gang. Her har det stått lagret hagemøbler over vinteren og etterpå stod det stilling der, mens vi strevet med å få malt veggen, mellom alle regnbygene. Nå er malejobben gjort (ja da, jeg skal få malt de små kjellervinduene også). Plenen er ikke direkte frodig, etter å ha vært tildekket av paller, presenning og stilase, men den kommer seg sikkert.

Jeg begynte med å stikke opp kanten, luke, plante et ferskentre og legge skifer som kantstein. Deretter la jeg på veiduk og begynte å sette ut diverse potter, som jeg plukket fram fra både her og både der. Fra før av står det både grønn og variegert Yucca Filementosa her. De har klart seg bra, selv om ingen av dem har vist tegn til å blomstre ennå. Jeg lever fortsatt i håpet og lar dem stå. De er uansett dekorative i seg selv. En liten, puslete drueplante stakk jeg ned der i fjor høst og den lever, selv om den er liten.Til slutt bar jeg opp noen kulestein fra drivhushagen. Veldig tungt :-/ Det var så langt jeg kom i går og da var jammen meg klokka blitt nesten 22.00 og magen romlet etter "middag". Det hadde jeg nemlig ikke tatt meg tid til. Kun bikkja som hadde fått mat her i huset.

I dag lurte jeg meg fra jobb en halvtime før tiden, for å rekke Sundland jord og torv, før de stengte kl. 16.00. Skrekkelig tungvint for oss som er i full jobb, med steder som ikke har lørdagsåpent. Uansett, der fikk jeg, i regnværet, "fanget" 8 sekker med elvestein, som i ettermiddag er dandert langs veggen. Til slutt bar jeg opp enda noen kulestein (pust og pes og lange armer), som ble plassert litt hist og her. Pr. nå er jeg veldig fornøyd med innsatsen så langt og helga, ja den har jo bare så vidt begynt.


 
Et par bilder til, fra litt forskjellige vinkler.






Og et par detaljbilder til slutt.

Nå var planen egentlig å begynne så smått på "skammens hjørne". Hvis jeg snur meg litt fra sydveggen, åpenbarer det seg et område som slett ikke er representativt for en Hagegal *rødmer* Denne kroken er egentlig ventebed og her står det mange Trillium, et par Podophyllum, en bregne og div. annet som venter på endelig plassering. Jorda her er tung og våt. Noen av plantene klarer seg tilsynelatende bra, men de fleste Trilliumene er jeg redd har avgått med døden. Noen få av dem viste fram et lite blad i våres og en blomstret faktisk. Ugrasset rår og alt må antakelig endevendes før jeg får orden på , galskapen. Saken er at det egentlig var veldig deilig å bare sitte her, på terrassen, i kveldssola, at jeg jammen meg tror jeg bevilger meg noen fritimer, hvor jeg bare er lat. Motlys er ikke det beste fotolyset, men jeg tror det er synlig at jeg nyter tilværelsen. I morgen er en ny dag, med nye muligheter :-)

God helg alle hagevenner og lesere!

 

  

og vinnerne ble......

Line som fortjener å vinne, siden hun ble følger nr. 100 og Tigertina som ble trukket ut i min høytidelige trekning nå i ettermiddag. Send meg adressene deres på e-post til brugmansia@tkobr.net så skal jeg plukke sammen litt smågodt til dere i begynnelsen av uka.

Gratulerer begge to og takk til alle dere andre som følger og kommenterer i bloggen min. Det er alltid hyggelig med tilbakemeldinger, både på frustrasjoner og på "skryteinnlegg" og bilder.

God sommer til dere alle :-)

Geraniumfest - mulig ny dille på gang.

Jeg har vært litt avmålt i mitt forhold til Geranium fram til nå. For all del, det er mange flotte varianter, men jeg har liksom ikke tatt helt av når det gjelder disse. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men de har aldri klart å vekke "måhasyken" helt hos meg. Geranium har alltid vært i hagene mine i noen grad, men det var først våren 2009, da jeg besøkte Sigrid, at jeg fikk noen litt mer spennende sorter, enn den, mer enn spredningsvillige G.Pratens, som var i ferd med å ta over gamlehagen før vi flyttet. Det skal sies at G.Pratens nå også er i ferd med å ga over deler av hagen her og det til tross for at jeg IKKE tok noen av dem med på flyttelasset. Frø og frøplanter kom visst med allikevel. Ikke så godt å se på bildet, men jeg har ikke plantet Geranium i Hostabedet. Allikevel kommer det nå fullt av dem, særlig i kanten. Jeg mistenker at frøene "renner" nedover fra bedet i overkant. De er heldigvis lette å luke bort, så jeg skal nok klare å holde dem i sjakk.

Midtsommer er Geraniumstid. De fleste sortene blomstrer for fullt nå og jeg begynner virkelig å se verdien av disse flotte plantene. De er sneglesikre, mange er gode bunndekkere, de finnes i mange forskjellige farger, høyder og størrelser og passer inn i de fleste bed, bare man velger riktig sort. Her følger bilder av en del av de som er i full blomst nå. Mange har jeg navn på, men slett ikke alle. kan du hjelpe meg med noen navn, er jeg glad for det.

Geranium Natalie fikk jeg av Sigrid våren 2009. Fin bunndekker, som nå ha litt plass rundt seg. Brukte litt tid på å komme i skikkelig vekst, men i fjor og i år har den tatt helt av. Sprer seg med utløpere og rotskudd og må tuktes litt for ikke å ta seg alt for mye til rette.

Geranium Pratens, tror jeg. Helt brunt bladverk og lys lilla blomster. Fra Sigrid muligens, hvis ikke er det en frøplante, som har tatt seg til rette.

G.Pratens blå/lilla. Den er nok mer lilla enn den framstår på bildet.

G.Pratens lys rosa

G.Pratens "splish splash"

G. Himalayense Plenum. Fra Sigrid

Fra Darwin importen våren 2011. Men hvor i svarte ble det av etiketten?

Dette er en liten raring. Forholdsvis høy og stor plante, men blomstene er veldig små. Blomstrer tidlig og er nesten avblomstret nå.

Blad til den rett over.

Dette er også en bitte liten sak. De gule blomstene er en geum eller en Potentilla til sammenligning. Pen, men kanskje litt ugressaktig?

Den eneste Geraniumen som bevisst ble tatt med på flyttelasset. Lav Cinereum type, uten navn.

Også fra Sigrid tror jeg. Mistet etiketten. Frør seg godt, ser jeg. Det mysser av frøplanter i bedet rundt den.

G. Purple Pillow fra Darwin våren 2011. Lav, nærmest krypende vekst

G. Cinereum Elke er også fra Darwin importen i 2011. Lav bunndekker, som ikke har fått sjansen til å vise seg helt fram ennå.

Geranium Catabrigiense stammer fra Sigrid. Ikke så veldig høy, men storvokst, tett og blomsterrik bunndekker,  som frør seg en del.

Nå er det straks midtsommer og sola står på sitt høyeste for i år. Skremmende hvor fort tiden går. Jeg synes ikke det er lenge siden vårjevndøgn og vinter og nå blir straks dagene kortere igjen.

I morgen trekker jeg plantepakkene som jeg lovet bort i innlegget for noen dager siden.  BLir du den heldige vinneren? Følg med, følg med :-)

Luksus kan være så mangt

For mange betyr luksus noe dyrt og eksklusivt, men det finnes andre ting, som også kan føles som ren skjær luksus, som ikke koster en krone, men allikevel er veldig verdifullt, i hvert fall for en hage- og plantegal.

I løpet av våren har jeg priklet flere hundre potter med staudespirer. Alt fra ordinære, små bunndekkere, til litt mer eksklusive og spennende trær. Nå har det meste stått og godgjort seg i drivhuset et par uker etter prikling, været begynner å bli sommervarmt og det er på tide å få tømt drivhuset før varmen slår til for fullt og de små pottene tørker ut, før jeg rekker å snu meg. Mange av plantene har jeg mye mer av enn jeg trenger selv, mens det kun er en 5-6 potter av andre sorter.

For at jeg ikke skal gå helt i surr med hva jeg skal ha selv og hva jeg evt. kan selge og bytte bort, forsøker jeg og sortere ut noen potter av hvert slag, før jeg plasserer resten i pallekarmene i "Barnehagen". Utfordringen blir da å få plassert disse trygt, fram til de er store nok og endelig plantested er klart.

Det er her luksusfølelsen kom over meg i ettermiddag. På innsiden av drivhuset har jeg nemlig et digert bed, som fram til nå har stått nærmest tomt. Her ble det fylt på 1 lastsebillass med hestemøkk og ett lass med matjord for 2 år siden. I tillegg har jeg gjenbrukt en del pottejord, som er blandet inn i det øverste jordlaget. Sist høst plantet jeg ned noen frøplanter av Riddersporer og en haug med små, spennende dagliljer, men fortsatt hadde jeg masse plass igjen. Det er ren skjær luksus å ha så god plass at jeg, uten problemer, kan plante ned 100-150 små staudebarn som skal stå og vokse seg til, før endelig plassering i hagen. 3-9 potter av hver staudesort som var priklet til nå ble plantet. Noen få sorter gjenstår å få plassert og noen er fortsatt ikke priklet, men mye er gjort og snart kan jeg begynne å stable resten av pottene i pallekarmene mine, slik at jeg slipper å passe så godt på med vanning framover.
Som det framgår av bildet har Riddersporene og dagliljene vokst bra. Nå gleder jeg meg til blomstring, slik at jeg får se hvilke farger de ulike plantene har. Dagliljene skal være triploide, noe som bl.a. kan resultere i veldig store blomster.

Det skjer mye i hagen nå og siden jeg har vært litt lei, skjer ting litt for fort. Jeg rekker liksom ikke få med meg alt og jeg ser jo nå at vi snart er ved midtsommer, uten at jeg egentlig helt har forstått at sommeren har begynt. I går oppdaget jeg at Peonen Yellow Crown er i ferd med å åpne en blomst.  Denne var med i importen fra Holland i fjor våres og er visstnok ganske sjelden. Blir spennende å se om den fortsatt vil klare seg. Jeg trodde det var en staudepion, men jeg ser nå at det nok er en trepeon. .

Monsterbusk og kommende blomsterhav

Vi er midt i juni og Skjærsminen dufter himmelsk av markjordbær over deler av hagen. Busken har fått navnet "Monsterbusken", naturligvis på grunn av størrelsen. Den er sikkert nærmere 3 meter høy og 5-6 meter i diameter. I en vanlig villahage ville den antakeligvis sett malplassert ut, men her som det er såpass godt plass, gjør det liksom ikke så mye om den er stor. Jeg har hvert år vurdert om jeg skal fornye den litt og klippe den litt tilbake, men jeg tør liksom ikke ta hull på den. Jeg er redd for å ødelegge den. Så den står der da og dufter i noen uker, før den igjen blir grønn og litt kjedelig, fram til neste års blomstring.

I bakkant av busken skimtes Hortensiahekken min. Jeg mener det må være Vierhortensia, muligens Anabell. Jeg leste meg fram til at denne formen av Hortensia med fordel kunne klippes tilbake hver vår og at den ville blomstre på årsskuddene. Som lest så gjort. Hver vår har jeg klippet grenene tilbake til 20-50 cm. Nå er vi inne i vår 4. sesong her på Knatten. Hvert eneste år har jeg ventet spent på Hortensiablomstringen, men hvert år har jeg blitt like skuffet. Noen få spredte blomster er alt den har vartet opp med.

I fjor klippet jeg tilbake størstedelen av hekken, som vanlig, men den nederste delen under morelltrærne, var så liten og lav at jeg lot den stå urørt. Voila, jeg skal si det ble blomstring ja, på de nederste plantene, under morelltrærne. Løsningen var altså å IKKE klippe. I år har jeg derfor ikke stusset en millimeter på fjorårsgreinene og se hvordan det nå ser ut. Det må være tusenvis av blomsterknopper. Når jeg vet at hver blomsterklase kan bli på størrelse med en håndball, kan jeg ikke forstå annet enn at dette må bli litt av et syn om noen uker. Jeg begynner nå å bli redd for at hekken rett og slett vil blomstre seg ihjel i sommer. I dag har jeg vært ute og slått ned noen stolper, som jeg har trekt snor mellom, for å hindre at grenene flater helt ut av tyngden. I går da det regnet begynte allerede de første grenene å knekke, fordi det ble for tungt. Jeg håper på litt langvarig oppholdsvær under blomstringen. Nå blir jo spørsmålet da, hva gjør jeg videre? Jeg kan jo ikke fortsette å ikke klippe noe som helst. Da vil det bli bare villniss. Må jeg kanskje klippe tilbake de eldste grenene, som har forgrenet seg og blitt rotete og bare forsøke å beholde de nye, rette skuddene? Er det så at det er disse som blomstrer år 2, mens de som blomstret året før bør fjernes? Det kommer til å bli en møkkajobb, men alternativet er å få blomstring bare annethvert år. Klippe ned det ene året og få dårlig blomstring og så ikke klippe år 2 og få flott blomstring.

Jeg lover å følge opp med bilder, etterhvert som hekken begynner å blomstre. Dette må dokumenteres. Kanskje jeg rett og slett må sette opp timelapse-kameraet mitt og forevige det på den måten?

Forøvrig er jeg fortsatt i litt laber hagemodus. Jeg skylder på været. Sommeren lar vente på seg og jeg gidder ikke gå ute og fryse.

Straks 100 følgere - Det må feires

Jeg må tilstå at jeg ikke følger så veldig mye med på hvem, eller hvor mange, følgere jeg har på bloggen. Nå kastet jeg tilfeldigvis et blikk på tallet og så at det var 99 personer, som følger bloggen pr. d.d. Det vil vel da si at det kansje runder 100 i løpet av noen dager :-) Slike runde tall må feires og gir en god anledning til å dra i gang en liten happening.


Jeg starter derfor en liten konkurranse, som trekkes på St. Hansaften, forutsatt at antall følgere har rundet det magiske tallet 100. Hvis ikke utsetter jeg trekningen til målet er nådd. Vinneren får tilsendt en plantepakke, bestående av diverse overskudd fra min hage. Det kan være spennende stauder, eller mer sarte planter, som må inn om vinteren, eller kanskje en salig blanding av begge deler. Har du fulgt med på bloggen en stund, vet du at hos meg finner du en salig blanding av planter.

For å delta må du skrive en kommentar hvor du forteller om du ønsker deg stauder, sommerblomster, eller begge deler, hvis du skulle bli trukket ut som vinner. 23 juni trekker jeg 2 vinnere. 1 helt tilfeldig blant alle som deltar og 1 som jeg synes fortjener det, ut i fra kommentarens innhold :-)

Betydningen av pottestørrelse

Når jeg setter stiklinger av Brugmansia bruker jeg små firkantpotter som er ca. 7x7x6 cm. Det er flere årsaker til at jeg ikke bruker større potter. Plassen er en viktig grunn og forsendelse er også viktig. Dessuten må jeg prøve å holde veksten litt i sjakk utover våren, slik at ikke stiklingene blir for store til å sende.

Nå begynte stiklingene å bære preg av langvarig seigpining i trange potter. Bladene gulnet og det har vært nærmest umulig å holde dem med nok vann, i de små pottene. Så nå har jeg stengt nettbutikken for sesongen og på lørdag pottet jeg opp de fleste av de gjenværende stiklingene i større potter og ny jord. De små rotklumpene var rimelig gjennomvevd av røtter nå. Jeg har tidligere pottet opp noen jeg skal ha selv og forskjellen på disse og de jeg pottet opp i helgen er nå påfallende. Dette er planter som for ca. 3 uker siden var tilnærmet like store. De bakre ble pottet opp i 5-6 liters potter, mens de foran har stått i sine små firkantpotter fram til nå.

Ikke så veldig vanskelig å se hvilke planter som er sunnest og som vokser best. Særlig bladfargen blir påfallende raskt mørkere og friskere, etter at de er pottet opp.
Nå tipper jeg det går en ukes tid før de siste kvitterer med friske, mørk grønne blader og økt vekst.

Jeg har fortsatt igjen en god del stiklinger for salg, men nå forutsetter det at du kan komme innom og hente plantene her hos meg. I tillegg til Engletrompeter har jeg også en del Fuchsia og masse stauder. Hvis du er interessert kan du ta kontakt for avtale, via kontaktskjemaet i nettbutikken.

Drivhushelg - prikling og ompotting

Selv om jeg, for et par dager siden, beklaget meg over liten arbeidslyst, har jeg faktisk vært i drivhuset, både lørdag og søndag. Har fått gjort en hel masse og er veldig fornøyd med egen innsats denne helgen :-) Vær og temperatur kan man jo ikke gjøre noe med, så da gjorde jeg det beste utav isluft, vind og regnbyger og trakk inn i drivhuset. Radio, nykokt kaffe og litt varme på ovnen (på lørdag) gjorde det riktig så hyggelig der inne. Når jeg da kom skikkelig i gang i dag, var kaoset snart komplett.


 Resultatet etter mange timers pusling er 250-300 nypriklede småplanter og en haug med ompottede Fuchsia og Brugmansia. Nå skal alt få stå noen dager til i drivhuset og rote seg litt, før pottene med Engletrompet skal plantes i kanten langs drivhusveggen. Det er morsomt å se hvor fort det har vokst seg til i kanten her. Høsten 2010 plantet jeg fullt av små Hosta og Saxifraga her. I fjor dekket jeg jorda rundt plantene med aviser og bark. I år kommer det antakeligvis til å bli flott her, når Hostaene vokser skikkelig til.

På lørdag kjøpte vi 6 sekker med gartnerjord. Jeg regnet med at det skulle holde til det som gjenstod av prikling og ompotting. Dengang ei. Nå er jeg straks tom igjen. 300 liter jord har jeg brukt opp på 2 små dager. Det kommer da i tillegg til 9+6+6=21 sekker som jeg har brukt nå i våres. Totalt 30 sekker, vil si 1500 liter blomsterjord har gått med til prikling og ompotting. Sånn går det når man har haugevis med store krukker og potter, som skal fylles med jord. Neste år tror jeg like godt jeg kan kjøpe en palle med jordsekker med en gang, så slipper jeg å stadig gå tom for jord.

Da håper jeg bare at arbeidslysten holder seg framover, slik at jeg kan fortsette der jeg slapp i kveld. Jeg hadde vært takknemlig for litt varmere vær framover, men overgartneren gjør stort sett som han vil ;-)

Sakte men sikkert blir det sommer - eller?

Ja, det må jo være lov å spørre. Den ene uka har vi strålende sol og 25 grader, men plutselig snur det tvert og gradestokken ramler ned til nesten vintertemperatur igjen. I pinsen badet vi i deilig sommervarme og i dag morges var det 4 varmegrader da jeg kjørte til jobb. Det er lite når kalenderen viser 1. juni.

Heldigvis hadde jeg ikke fått plantet ut Flittig Lisene mine ennå. De står på trappa under tak og ser foreløpig ut til å ha klart de lave temperaturene greit. Planen var å plante dem ut nå i helga, men jeg tror det tryggeste er å vente litt til. Det meste av andre planter er ute og vel plassert i krukker og bed. Håper og tror både Fuchsia og Brugmansnia tåler dette været greit, men det er ingen tvil om at veksten jo stopper opp en del.

Jeg preges fortsatt av en viss "hagetreghet". Ting tar tid og inspirasjon og pågangsmot er delvis borte i år. Nå har jeg kommet til at jeg får ta det litt som det kommer og ikke stresse med alt jeg burde ha gjort. Jeg har satt alle større prosjekter på vent og forsøker å konsentrerer meg om de plantene og bedene jeg allerede har, framfor å oppsøke steder hvor fristelsene står i kø. Jeg orker ikke tanken på å ha "hundrevis" av nye planter stående i potter og vente på endelig plantested i år. Dermed blir det ikke hverken Ramme, eller vårtreff i botaniske på meg. Jeg holdt meg også unna byttemøtet i staudeklubben for noen dager siden. Nå skal jeg pusle med bed og planter som allerede er her, uten å presse meg selv til å starte på noe nytt. Skulle jeg finne igjen arbeidslysten er det jo bare å sette i gang. Planter er det alltid mulig å få tak i og tenk så gøy å kanskje få oppleve, å ha plantestedet klart FØR plantene kommer i hus :-)

 2 prydkirsebær og et ferskentre "frost" er det eneste jeg har handlet av planter i år. Et Prunus ser. Royal Burgundy, er bursdagsgave fra min mann. Det har fått plass i bedet ved garasjeveggen. De 2 øvrige er ikke plantet ennå. Ferskentreet skal espaljeres opp i sydveggen, mens Prunus Kiku-shidare-zakura til venstre her, ennå venter på endelig voksested. Jeg har ønsket meg noen slike trær i flere år, men aldri fått rotet meg til det. Trær krever jo uansett litt plass, så det er ikke akkurat det jeg kjøper så mye av på impuls ;-)

Med tiden håper jeg å få fjernet en del av løvkrattet som vokser rundt her i dag og få byttet det ut med en herlig blanding av prydkirsebær, prydeple, og andre, flotte blomstrende og dekorative trær. Noen må kjøpes, mens andre ellerede er sådd og bare må vokse seg litt til.

Nå håper jeg på litt godvær i helgen, slik at arbeidslysten kommer krypende.

God helg :-)

Nå er det tid for prikling, ompotting og utflytting.

Endelig har hagegleden våknet litt, eller kanskje jeg heller må si drivhusgleden. Ute er det nemlig såpass kaldt at det ikke frister å holde på. Da er drivhuset godt å ha. Mer enn nok å finne på der inne også nemlig.

I går skiftet jeg jord og pottestørrelse på alle fuchsiaene mine. Det var på høy tid. I fjor fikk de ikke engang ny jord, bare litt gjødsel i ny og ne. Nå håper jeg de vil kvittere med god vekst og mengder av blomster utover sommeren. Mange av dem blomstrer faktisk allerede nå,, så det bør være gode muligheter. Den fineste akkurat nå er fuchsia Blue Skills. Fantastisk farge, som er enda finere i virkeligheten enn på bildet :-)
De største fuchsene satte jeg ut etter ompottingen. Det begynner å bli trangt i drivhuset, så noe måtte ut, for å gi meg litt armslag til å jobbe der inne. Nå blåser det "hatter og høy" her, så noen av dem kommer nok til å ligge strødd i morgen, men det får stå sin prøve. Vi er allerede midt i mai, så nå skal alt ut, etterhvert som jeg blir klar med ompotting og rydding.

En del såpotter burde vært priklet for lengst og endelig har jeg kommet i gang. Noe prikler jeg og setter rett ut i pallekarmene, mens andre får lov å stå i drivhuset litt til. Peon, Soldanella og Pulsatilla har jeg så langt satt ut, mens noen Chrysanthemum, Amaranthus og Anemoner foreløpig står i drivhuset.
"Lykkepilla" å bildet oppdaget jeg plutselig da jeg var borte i pallekarmene for å sette fra meg et brett med nypriklede Pulsatilla. Det er Paeonia Wind Chimes. frø fra staudeklubben, som jeg sådde vinteren 2010/11. Potta har stått ute hele tiden og nå, helt etter oppskriften hadde det spirt, etter 2 vintre utendørs. 15 spirer er priklet og satt tilbake i "barnehagen".

Yr melder særdeles variabelt vær framover, så det kan se ut til at det blir god anledning til å fortsette priklejobben de nærmeste dagene. Jeg er over det verste jobbstresset og overskuddet er på vei tilbake. Kunne vi nå bare fått litt sol og varme også, så kanskje jeg også får igjen gløden til å holde på ute i hagen. Jeg hater å fryse, så haging i blåst og kaldt vær gidder jeg ikke.

Men hagegalskapen var ikke død.....

.... bare midlertidig arkivert ;-)

Hagesesongen har så langt i år vært rar. Alt begynte ganske normalt ved nyttårstider med "såkløe" og utålmodig kribling etter å komme i gang. Nærmere 200 poser med frø ble behørig sådd i sine potter, merket, vannet og plassert hhv. utendørs til stratifisering, eller i diverse vinduskarmer for spiring. Stiklinger av Brugmansia og Fuchsia ble vannet og passet på. So far, so good. Frøene spirte, stiklingene vokste og det ble fullere og fullere i hyllene i kjelleren. Med andre ord, det lå an til å bli en helt normal vår, i prikledøs og med plassproblemer.

I slutten av mars kom "sommeren". Flere dager med over 20 grader i slutten av mars, er ikke hverdagskost. Det rykket kraftig i hagegenet og all ledig tid ble brukt ute i sola, med rumpa i været. Over alt eksploderte det i vekst. Flere av bjørkene begynte å få museører og staudene trengte seg opp at nylig tint jord. Flere av bedene ble ryddet for rusk og rask og deler av hagen så ganske presentabel ut, innen vi bikket over i april. Da april kom slo det imidlertid om. Gradestokken raste ned til mere normal temperatur og kulda satte en effektiv stopper for hagelivet. Samtidig startet innspurten på et tid og energikrevende prosjekt på jobben. På mange måter passet det godt at været ikke fristet til hageliv. Ettermiddager og kvelder ble brukt på jobb og overskuddet forsvant i takt med økende arbeidsmengde. Det var rett og slett ikke tid til hage, planterom eller drivhus.

19. april, midt oppe i kurs og jobbstress ble lille Mathilde født. 6 uker for tidlig, 1950 gram tung og 45 cm. lang. Litt nervøst selvfølgelig, siden det var for tidlig, men hun klarte seg heldigvis bra og bestemor hadde ingen grunn for store bekymringer. Etter 14 dager kom de hjem fra sykehuset, med oppfølging fra sykehuset, hjemme 3 dager i uka. I helga var vi i Stavanger og besøkte dem. Deilig å holde den lille kroppen for første gang og se, med egne øyne at hun er frisk og rask, men selvfølgelig bitte liten.

Nå gleder vi oss til de kommer på besøk i sommer, både Mathilde, Amalie og mamman og pappan.





Men det var hagegalskapen da..... hvor ble det av den. Hagen fortsatte å bli grønn utover i april og mai. Stadig nye planter som blomstret og noe nytt å se på hver eneste dag. Hver dag etter jobb var jeg ute og tittet i bedene. Plukket litt her og luket litt der, men for det meste ble jeg bare gående og titte en stund, før jeg trakk i hus. Jeg så på ting jeg burde ha gjort. Planter som skulle vært flyttet og ting som ikke er ferdig ryddet, men gadd ikke gå inn i garasjen for å hente saks eller skuffe. Sånn har det fortsatt i hele april og så langt i mai. Det eneste jeg har gjort er å skvette litt vann på alt som står i kjeller og drivhus, slik at ikke alt dør for meg. Jeg har truet meg til å pakke plantepakker med bestillinger fra BlomsterKnatten og fått de avgårde, men det er også alt. Ganske fortvilet egentlig, når det er mye jeg gjerne skulle gjort, men overskuddet mangler. Tidligere har jeg brukt hage og planter som avkobling og stressmedisin, men nå har ikke engang det nyttet.

Nå er snart jobbprosjektet i boks. Første fakturering i ny programvare blir nå kjørt og det roer seg med overtidstimer og kveldsjobbing. Jeg tror faktisk energien allerede er på vei tilbake, selv om det gjenstår mye spenning knyttet til om alt blir riktig. Både i går og i dag har jeg tilbrakt flere timer i drivhuset. Pottet opp noen Brugmansia, priklet flere potter med staudespirer og pottet om en del stiklinger av Fuchsia. endelig var det kos å holde på i drivhuset igjen og jeg kjenner at hagegleden sakte men sikkert er på vei tilbake.

Noe som er veldig spennende nå, er en stikling av Brugmansia Angels Sunbeam. Denne planten har grønne blader, men en av stiklingene har begynt å danne variegerte blader. Er det en såkalt "sport" jeg har, eller er det bare en midlertidig variegering, forårsaket av næringsmangel gjennom vinteren? Det gjenstår å se, men planten skal i hvert fall følges opp framover, til jeg får bekreftet eller avkreftet om det er en varig eller midlertidig endring. Det ville vært veldig gøy om jeg hadde fått en "sport" av denne. Planten har flerdoble creme til hvite blomster. Med variegerte blader vil den antakelig bli enda mer spesiell enn den allerede er.

Jo da, jeg kjenner at jeg er på vei tilbake igjen. Nå er det forhåpentligvis slutt på både bloggtørke og hagetørke. Nå gleder jeg meg til å få alle drivhusplantene ut i sola, få pottet dem opp i de store krukkene og få plassert alt rundt forbi i hagen og ved drivhuset. Det blir nok hagesommer i år også, med rumpa i været og nye måhaplanter. Til helga skal jeg på Gjennestad og bruke opp gavekortet jeg fikk av gubben til bursdagen. Ferskentre og prydkirsebær står høyt på ønskelista og jeg har allerede vært innom og sjekket at de har det jeg vil ha :-)

Pulsatilla fra frø - spennende farger

I fjor sådde jeg et par poser med Pulsatillafrø. Frøene tror jeg kom fra Trädgårdsamatörerna (STA). Som vanlig med stauder ble det ingen blomster i fjor. Spiringen var heller laber og frøplantene ble ikke engang priklet i fjor. I ettertid har jeg lært at Pulsatillafrø bør såes mest mulig ferske. Det var nok årsaken til dårlig spiring. 

Stakkarene ble stående i såpotta og vansmekte over vinteren. Når snøen forsvant i våres så jeg raskt at det kom kraftige fine spirer i begge pottene og reddet dem inn i drivhuset til tining og prikling. 

Her følger bilder av de som har blomstret så langt.  Ikke mye "vanlig" blå Kubjelle å se her nei.