Hva er viktigst, feilfrie hager og planter, eller en levende hage?

De fleste ønsker seg en vakker hage, som bugner av fargerike blomster, spennende trær og en plen som er en golfbane verdig. Det å få til en slik hage krever tid, mye tid og mye "arbeid". En hage holder seg ikke slik, uten konstant innsats og vedlikehold. De som ikke er villige til å bruke en anseelig del av sin fritid i hagen, bør kanskje vurdere å ikke ha hage, eller i hvert fall kun ha en liten flekk, som kan feies over på et par ettermiddagstimer.

Jeg deltar aktivt på flere hagesider på Facebook. Nå når sommeren er over oss for fullt kommer alle innleggene og spørsmålene om alle bekymringene mange hageeiere sliter med: "Hvorfor er bladene flekkete?" "Hva spiser på ...... ?", "Hvordan blir jeg kvitt....?", "Æsj, hva er dette?".  Raskt strømmer det på med "gode" råd om sprayflasker med gift, kanel, fun saft, grønnsåpe, eddik, salt og andre remedier fra kjøkkenskapene.
Det pøses ut utallige liter med "dagligvarer" i landets hager, uten at noen egentlig vet hva disse produktene gjør med jordsmonnet og mikrolivet i jorda. Hvordan trives meitemarken med eddik, som sprøytes på ugrasset? Det er det ennå ingen som har forsøkt å svare meg på, når jeg har stilt kritiske spørsmål i slike tråder. Er det bedre (les sunnere for miljøet) å bruke eddik, eller salt mot ugrasset, framfor å bruke lovlige sprøytemidler som kjøpes i gartneriet? Jeg føler meg ikke sikker på det.

Dette gjelder selvsagt ikke alle, men jeg har inntrykk av at veldig mange, spesielt unge, hageeiere er livredde for alt som kryper, gnager og flyr, enten det er nytteinnsekter, eller mer plagsomme insekter, som vi umiddelbart ikke ser noen nytte ved. Selv maurene skal fjernes, når noen finner en koloni i hagen et sted. De kunne jo finne på å komme inn i hunet.
Selvsagt tar jeg også livet av enkelte kryp i min hage. Jeg finner meg ikke i at liljebillene spiser opp alle Liljene mine, at larvene mesker seg i engletrompetene mine, eller at sneglene raserer alle Hostaene. Jeg plukker, klipper og knuser og legger ut lovlige midler for å holde nivået av disse krypene nede, slik at de ikke ødelegger for mye. Kvitt dem blir vi aldri, men vi kan holde antallet på et levelig nivå, både for planter, hage og hageeier :-)

I mediene har det de siste årene vært stort fokus på bie- og humledød over hele verden. Disse viktige pollinatorene som faktisk er veldig viktige for vår matproduksjon, forsvinner, sakte men sikkert. Bruk av gift og kjemikalier er en teori om årsaken, men det forskes også på andre mulige årsaker. uansett er det alvorlig for oss og for jorda, hvis ikke bestandene tar seg opp igjen. Det bygges insekthoteller og humlebo over en lav sko og selvsagt vet forhandlere og markedsførere å benytte seg av denne farsoten. Det selges tusenvis av dyre insekthoteller, som trolig ikke har annen effekt enn at de ser fine ut på veggen og gir hageeieren en følelse av å gjøre noe viktig og nyttig for å redde verden. Hvis samme hageeier i steden lot det ligge igjen litt rusk og rask i de mer bortgjemte krokene av hagen, ville insektene slått seg til der og laget bo, slik de alltid har gjort. Men i dagens striglede hager, finnes det knapt et vissent løv å gjemme seg under.  Alt avfall stappes i sekker og kjøres bort, før noen rekker å se at det var en liten kvisthaug der.

Marihønelarve på roseknopp.
Noen timer tidligere var knoppen helt dekket av lus

Så fort et insekt forsøker å gjemme eggene sine i en hageplante, kommer hageeieren med argusøyne og ser et sammenkrøllet blad eller noen lus på en rosebusk. Dermed vekkes hatinstinktet og det ropes "æsj, drep". Det sprayes og dusjes med mer eller mindre giftige kjemikaler. Lusa dør nok, men det gjør marihønelarvene og deres foreldre også, som bodde på nevnte rosebusk, nettopp fordi det var lus der, som de levde av.
Småfuglene er også viktige hjelpere når det kommer til det å holde insektbestanden nede. Fuglene spiser bl.a. lus, larver og andre kryp, som vi helst ikke vil ha på plantene våre. Om vi forgifter alle insektene, blir det ikke mat igjen til fuglene og deres unger. Legg ut mat til småfuglene om vinteren, heng opp noen meisekasser og legg til rette for et yrende fugleliv og fuglene holder seg i området også om sommeren.

Denne karen bodde i et bed her i flere år. 

Andre gode hjelpere er edderkopper, frosk, padder og orm. Alle disse spiser de som igjen spiser våre hageplanter. Så har du dem i din hage, la dem være der. De er nyttige.

Noe av poenget mitt er at hageeiere bør bruke mye mer tid på å nyte hagen og alle dens planter og dyr, i steden for å saumfare hvert blad og hver knopp, etter noe som kanskje kan være skadelig, eller noe som bør drepes, eller behandles. Det er ikke hagens undergang om det blir noen gule flekker på et blad, blomkarsen plutselig ble spist opp av grønne larver, eller rosebusken er full av grønne lus. Irriterende selvsagt, om noe blir helt ødelagt, men som oftest går det å redde stumpene, ved å plukke bort det som er blitt stygt, fjerne de larvene man finner, knuse noen lus og gi plantene en grundig avspyling med hageslangen i noen dager. Alt behøver ikke bekjempes med gift (eller dagligvarer). Forsøk å la naturen ordne opp selv, i størst mulig grad og overse småskader, som du allikevel neppe kan gjøre noe for å unngå. Vi er utendørs og vær, vind, sol og temperatur gjør sitt, sammen med diverse krypende og flyvende, som vi ikke kan (eller skal) kontrollere.

Gå ut i hagen, plant noe nytt, lukt på rosene, plukk en blomsterbukett og legg deg i gresset og studer mauren som sleper med seg et stort blad, på vei til tua. Nyt, hagen, sommeren og det yrende livet i hagen, i steden for å drepe det.

GOD HAGESOMMER!