lørdag 25. februar 2012

Drivhussesongen er endelig i gang

Ja, det er ikke tvil lenger. Drivhussesongen er innviet og i vante rutiner, ser jeg allerede nå at jeg, selv med stort drivhus, kommer til å gå på en smell når det gjelder plassen i år også. Etter å ha fraktet 2 store undervanningsbrett med stiklinger fra kjelleren til drivhuset og pottet opp en haug med forskjellige stiklinger, er det ikke mye plass igjen i hyllene der nede. Det er vel noe med at man bruker den plassen man har og selv om 36 kvm. drivhus høres veldig mye ut for de aller fleste hobbygartnere, har det medført at jeg nok er blitt mindre selektiv når det gjelder hva jeg skal ta vare på og ikke. Jeg har jo så god plass. Heldigvis har jeg det minste rommet tomt foreløpig. For å begrense fyringsutgiftene noe, venter jeg til siste halvdel av mars, før jeg åpner opp og tar i bruk det også.

Forrige søndag var den egentlige innvielsen av sesongen. Da fikk jeg ryddet og klipt vekk alt vissent. Barbert en del Fuchsia og tatt et overblikk over hva som måtte gjøres i nær framtid. I formiddag tuslet jeg ned igjen. Satte på ei kanne med kaffe og gikk løs på noen potter, som absolutt trengte deling og ny jord. Resultatet ble:

5 nye potter med Iris Japonica: Disse stammer fra Orchis. Formerer seg greit med rotskudd og den lille potta var sprengfull av skudd og røtter. Nå blir det spennende å se om de små avleggerne klarer å stå på egne bein og begynner å vokse i sine nye potter.

9 nye potter med Iris Formosana: Samme som den forrige, men her var jeg litt mer forsiktig med delingen. Ett av skuddene har nemlig blomsterknopp og jeg venter i åndeløs spenning på at de første blomstene skal åpne seg. Det tar nok fortsatt litt tid, men du som jeg gleder meg til å se denne skjønnheten i blomst.

9 nye potter med Crinium: Denne fikk jeg for noen år siden av "amkjers". Den lille løken har vokst seg diger og satt mange sideløker. Også her var potta sprengfull av røtter og det var litt av en jobb å få delt av de 9 sideløkene. I fjor hadde hovedløken 2 blomsterstilker. Den siste har blomstret nesten i hele vinter i drivhuset.







10 potter med Vigna Caracalla: Dette er frøplanter fra i fjor, som har stått i ei stor potte i vinter. jeg trodde faktisk at det kun var 2-3 av dem som fortsatt var i live, men da jeg begynte å grave i potta, viste det seg at 10 av 12 planter fortsatt hadde saftspente og friske knoller nedi potta. Nå fikk de hver sin lille potte, så får vi se om de etterhvert kommer i vekst igjen. Jeg var faktisk ikke klar over at de dannet knoller, så overraskelsen var stor da jeg gravde dem opp. Ikke så store riktignok, men det er knoller og det blir spennende å se hvor store de blir når de får en sesong til på seg. Kanskje de kan overvintres barrot, som Canna og Dahlia?






8-10 nye poter med stiklinger av den lilla Asarinaen. Plantene har overvintret i pottene med Brugmansia og var nå i full gang med å sette nye skudd. Klippet dem ned og satte en haug med stiklinger. Det gjenstår å se om de vil rote seg, men verd et forsøk.

12-15 potter med rotskudd av Viola..... (husker ikke navnet): Denne vakre lille fiolen er ikke vinterherdig her. Stammer også fra orchis i fjor og vokser som underbeplantning i ei potte under en stor engletrompet. Sprer seg godt med utløpere, så det var ikke noe problem å finne nye fine skudd å potte opp.

Nå kom jeg plutselig på at jeg nok burde ha pottet opp noen stiklinger av Oxalis rubra også..... i morgen kanskje ;-) De står også som bunndekker i pottene med engletrompeter. Blomstrer hele sesongen og sprer seg godt.

Brugmansiastiklingene i kjelleren begynner å vokse litt for fort. Så i dag ble 2 store undervanningsbrett fraktet ned til drivhuset. Der er det litt kjøligere og ikke minst, bedre lys. Jeg må nok få i gang nettbutikken ca. midt i mars i år også, slik at jeg kan få sendt avgårde noen planter, før de blir for store.

Det er utrolig godt å være i gang igjen. Noen uker nå, så kan jeg så smått begynne utendørs også. I kjelleren står mengder av frøpotter, som forhåpentligvis spirer snart. Ute står det 2 kasser med frøpotter til stratifisering og i vinduskarmen står potter med Klokkeranke og Flittig Lise og gleder meg med spirer og løfter om en ny vår og sommer i anmars.

Nå skal jeg gi meg for i dag. 3 innlegg på en dag er kanskje i overkant, men det er variert innhold i innleggene i hvert fall. :-)

Hardangersøm - noe for den tålmodige

Neida, jeg syr ikke hardangersøm selv, men jeg har vært innom tanken noen ganger og vurdert om jeg skulle prøve meg. Problemet er at jeg nok har litt prestasjonsangst. Jeg hadde nemlig en grandtante som, i min oppvekst fungerte mer som en farmor. Hun var enslig, bodde i samme huset som oss og brukte all sin tid på oss ungene, på hagen og på forskjellige håndarbeid. Hun sydde og strikket dukkeklær, både til de store dukkene mine og til de bitte små dukkene jeg hadde i dukkestua. Til de minste plaggene strikket hun på stoppenåler, med veldig tynt garn. Hun tryllet fram de yndigste kjoler, som ikke var mer enn 5 cm. høye og kyser som målte 1x1 cm, eller deromkring. Men det er hardangersømmen jeg husker best. Fra jeg var ganske liten, fikk jeg lov til å hjelpe til. Tante klippet og jeg satt med mine små barnefingre og dro ut trådene der det skulle broderes hullmønster. Etterhvert som hun ble ferdig med sine brikker og duker, gav hun dem bort, eller la dem til sides, sirlig rullet opp på pappruller. Mange av disse brikkene fikk jeg med meg da jeg flyttet for meg selv og flere arvet jeg da tante døde for ca. 20 år siden.

Mange synes kanskje hardangersømsduker er gammeldags og ikke passer inn i et moderne hjem. Jeg derimot, bruker ikke annet enn disse brikkene på bord og hyller i mitt hjem. De har fulgt meg i alle år og så lenge de ikke blir ødelagt, vil de nok fortsette å følge meg resten av mitt liv. Jeg tok noen bilder, mens jeg vasket og strøk brikkene nå etter jul. Fikk lyst til å dele dem med de som måtte være interessert.



Brikken over ligger faktisk med vrangsiden opp. Jeg hadde nok ikke sett det om det ikke var for at jeg gjorde det med vilje, bare for å vise kvaliteten på tantes arbeid. Hun var ekstremt nøye og det skal et trent øye til for å se forskjell på rett- og vrangsiden på brikkene hun sydde.



Jeg tror ikke det er mange i dag, som lager slike ting.

Jeg synes slike hardagersømsbrikker gjør seg ekstra godt sammen med de gamle møblene jeg har. Kun til jul skiftes de ut med julebrikker. Så fort julen er over blir de vasket, stivet og strøket, før de kommer på plass igjen, der de hører hjemme.

Jeg har fortsatt liggende både mønster og garn, etter tante. Om jeg noen gang kommer til å bruke det, vet jeg ikke, men kanskje en dag, når jeg har for mye tid å slå ihjel.......... Jeg må vel bare forstå at jeg ikke kan sammenligne det jeg evt. broderer, med tantes broderier. Alt må læres og øvelse gjør mester :-)

Tekniske duppedingser i hus og hage

Det er vel ingen tvil om at vi begge, er mer enn gjennomsnittlig interessert og nysgjerrig på PC, internett og forskjellige tekniske duppedingser, som kan brukes i hus og hage. Det gjelder dog ikke kjøkkenmaskiner og alt som er "kjekt å ha" der. På kjøkkenet vil jeg ha minst mulig som står og samler støv og elektriske artikler, på min kjøkkenbenk, begrenser seg til en kaffetrakter. I stua derimot har det i lengre tid sett ut som et skikkelig gutterom. På det verste hadde vi framme 3 laptoper, 2 stasjonære Pc'er, 3 android telefoner, en værstasjon og et webkamera. Jeg burde vel foreviget kaoset rundt salongbordet, men kaoset var så komplett, at jeg ikke ville vise det fram til noen allikevel, så jeg lot kameraet ligge.

Kaoset begynte med at far i huset kjøpte værstasjon til meg til jul.  Jeg har lenge ønsket meg muligheten til å følge med på temperaturen i drivhuset, uten å måtte springe opp og ned til stadighet, for å se at alt står bra til med "barna" mine. Problemet har vært avstanden, kombinert med terrenget her på Knatten. Mellom huset og drivhuset er det nemlig en fjellknatt som gjør at signalene fra de fleste trådløse sendere, ikke når fram til huset. Mannen hadde funnet en værstasjon som skulle ha ca. 100 meters rekkevidde, ved fri sikt. Det viste seg imidlertid at signalene ble ustabile også med dette utstyret, selv om vi forsøkte fram og tilbake med plassering av sender i drivhuset og hovedenhet inne. Den omtalte fjellknausen (som inneholder min fjellhage) stod i veien. Vi måtte tenke nytt. Etter noen år i dataverdenen er kjelleren vår full av gamle PC'er i variabel stand. Far gikk til verket og jobbet i flere dager med å rydde, formatere og bytte deler fra den ene maskinen til den andre, for å få opp en maskin, som fungerte. Det er besnærende hvor få år som skal til før nettverkskort, porter o.l. er mangelfulle i en PC og lisenskoder til programvaren har en merkelig tendens til å forsvinne i løpet av noen år. Etter mange konsentrerte timer, en del banning og grubling var løsningen klar. Værstasjon og PC er satt opp i uthuset, som står ved siden av drivhuset. Enhet med vindmåler, barometer og gradestokk står på taket av huset og regnmåleren er skrudd fast i verandarekkverket. En ekstra måler for temperatur og luftfuktighet står i drivhuset og alt er satt opp slik at det kan nås fra en hvilken som helst PC. Trådløst internet måtte til og det fikk vi til ved å kjøpte enheter som overfører de trådløsesignalene fra routeren i huset via strømnettet, til en ekstra trådløs router i verkstedet. Nå kan jeg ta med laptopen ned i drivhuset og være på nett til og med der :-)

På toppen av det hele bestilte han trådløst webkamera, til utendørs bruk. Nye timer med prøving og feiling, banning og installasjon. Først satte vi det opp på hushjørnet ved uteplassen. Jeg så for meg at dette ville gi meg en mulighet til å sette sammen en video, som viste utviklingen i hagen gjennom en hel sesong. Problemet var bare å få plassert dette, slik at det fungerte og samtidig ikke viste alt for mye av omgivelsene. Første forsøk ble helt feil. Vi "overvåket" naboen og la det i tillegg ut på nett. Ikke bra og antakelig ikke lovlig heller.

Etter noen justeringer fikk jeg det til å bli slik:

For så vidt greit og fortsatt gode muligheter for en "timelaps video" med denne retningen. Neste problem var at nå ville bilen til gubben bli veldig eksponert. Han parkerer nemlig her og bilskilt, arbeidsgiver og alt ville blitt veldig synlig. Han var ikke veldig lysten på akkurat det. I tillegg var plasseringen litt ustabil i fht. rekkevidde på kameraet. Det ideelle ville vært om vi kunne plassert kameraet ute i hagen ett sted, men da dukket det straks opp nye utfordringer i fht. strøm og trådløs rekkevidde. Jeg resignerte og konkluderte med at det nok ikke ville bli noen hagevideo med dette kameraet.

I går ble kameraet flyttet til husveggen på det nordvestre hjørnet og rettet ut mot landskapet. Her overvåker vi ingen og videoene vil vise vær og årstidsforandringene, uten at hverken naboer eller egne biler blir eksponert i nevneverdig grad.


På hjørnet nede ved veien foreligger det store planer. Så, selv om kameraet ikke fikk den ønskede plasseringen, er det fortsatt muligheter for noen artige før og nå bilder.

Jeg har ikke helt klart å slippe tanken på å lage video som viser utviklingen i hagen gjennom en hel sesong. Tenk så gøy å kunne sitte og se hele sesongen, på noen minutter, fra snødekke til full blomstring, høstfargene og den første frosten :-) 

Jeg visste at jeg hadde sett et kamera, for noen år siden, som gikk på batterier, kunne settes hvor som helst og stilles inn på å ta bilder i valgt intervall. Google er min venn og noen søk ledet meg ganske raskt til interessante ting. Enden på visa var at jeg brukte min visa og bestilte Wingscapes WSCT01-00114 TimelapseCam 8.0 Weatherproof 8MP Digital Camera fra Amazon. Dette værbestandige kameraet går på batteri og har plass for minnekort, hvor bildene blir lagret. Tar høyoppløselige bilder, som igjen kan settes sammen til en video i forholdsvis god kvalitet. Det ble litt dyrt, med porto ++, men skitt samma. Det er ikke SÅ ofte jeg spanderer meg noe totalt "unyttig".
Konklusjonen er: Hagegalskap og lek med tekniske duppedingser lar seg kombinere og kan gi spennende resultater. Jeg gleder meg som en unge til kameraet kommer til uka. Det er faktisk nesten slik at jeg ønsker meg litt ny snø, slik at jeg får med hele syklusen fra full vinter, til blomstrende sommer.


onsdag 15. februar 2012

X-faktor siste del - andre farger

Så var det dagen for de andre fargene i Moseplassens konkurranse, de flerfargede, grønne, sorte eller hva det nå er som åpenbarer seg av former og farger i våre hager.

Det er ingen tvil om hva som da må bli mitt bidrag. Echinacea Green Jewel var ny hos meg sist sommer og den overrasket med å være minst like vakker som på bildene fra leverandøren. At den ene blomsten i tillegg stod nesten like fin i ca. 2 måneder, var en bonus jeg ikke hadde forventet.
Pr. i dag har jeg den som bakgrunnsbilde på skjermene mine på jobben og det er lett å drømme seg bort til sol og sommer, når jeg tidvis ser skrivebordet og bildet, i løpet av arbeidsdagen :-)
Nå håper jeg bare den klarer vinteren og kommer igjen i sommer, med noen flere blomster.

mandag 13. februar 2012

Vintersyssler

For noen uker siden kom det en bønn fra min eldste datter. "Er det noen som gidder å strikke noe lignende en slik vognpose til meg?" Noe skal man jo ha å henge fingrene i, mens hagen ligger under en hvit dyne, så hva gjør man ikke for disse "barna" ;-) Etter litt grubling gikk ferden til garnbutikken, hvor jeg endte opp med 16 nøster av Dale "Freestyle". Oppskrift hadde jeg ikke, men jeg hadde klart å telle meg fram til at det var fletter over 6 masker og 3 eller 4 vrangmasker mellom.  Det var jo overkommelig, men så var det størrelsen da.... gruble gruble, prøvelapp, ny prøvelapp og enda en ny prøvelapp. Til slutt tok jeg en sjans og begynte å strikke.

Mens jeg strikket, grublet jeg veldig på hva slags dyne jeg skulle bruke inni denne posen. Tilfeldighetene ville det til at jeg traff på en gammel skolekamerat på butikken, et par dager senere. Han driver en liten dynefabrikk og jeg nevnte problemet mitt for ham. Han smilte lurt og fortalte at han ganske sikkert hadde liggende noe jeg kunne bruke. Kort tid etterpå kom han innom på jobben med en fiks ferdig, tykk dundyne, som målte 60 x180 cm. med avrundet topp. Snakk om å ha flaks :-) Nå ble det straks enklere å se for seg hvordan dette måtte bli.




Neste utfordring var foret inni posen. Hva skulle jeg bruke der. I orginalen står det at det er fløyel, men det ser ut til å være fleece. Fleece er kunststoff og kan fort bli klamt for en liten baby, så jeg gikk på jakt etter rosa flanell (ja, det er ei lita tulle som kommer). Jeg fant hvit flanell, så da var neste stopp malebutikken, hvor de hadde farge, slik at jeg kunne farge selv. Det ble litt lyst kanskje, men egentlig ganske delikat farge synes jeg.


Etter timer med strikking, og minst like mange timer med grubling og prøving, er nå posen så godt som ferdig. Det er glidelåser i begge sidene, slik at den kan åpnes helt og åpning inni, slik at man kan bytte til en tynnere dyne, når det ikke er så kaldt i været. Eller, hvis det er veldig varmt, bruke den uten noe inni i det hele tatt. Den tynne dyna laget jeg av en vanlig sommerdundyne som jeg kjøpte. Delte den rett og slett i 2 og rundet den i toppen, slik at den passer i posen.

Med den tykke dundyna
Med tynn sommerdyne

Her har jeg pyntet den gamle dukka mi og lar henne prøve posen med tynn dyne til venstre og tykk dyne til høyre. Måtte bruke lenestolen for å forsøke lage noe som lignet en vognbag i størrelse. Jeg lurer litt på om jeg bør ta ut litt dun av den tykke dyna, men jeg tror jeg avventer til den er testet ut i vogna. Det er uansett den tynne som kan være aktuell å bruke de første månedene. Det er jo ikke SÅ kaldt i Stavanger.



Før jeg tok på meg dette oppdraget var jeg godt i gang med et "hentesett" til den lille prinsessa som kommer i mai/juni. Underveis har jeg til og med fått gjort ferdig dette, så nå har jeg snart ingen unnskyldninger igjen for å ikke strikke noen flere par raggsokker til far i huset. Eller forresten, det er jo egentlig tiden for å komme skikkelig i gang med å så sommerblomster m.m. Mulig jeg klarer å snike meg unna sokkene resten av vinteren. ;-)

Alt i alt ganske fornøyd med de siste 4 ukenes innsats. Håper bare mammaen, som har bedt om dette også blir fornøyd.

Litt stort for dokka men.



X-faktor orange

Da var vi igjen over i de røde og gule nyansene, som hagen min ikke akkurat bugner av. Dagens kandidat til Moseplassens konkurranse, vet jeg ikke engang hvor kommer fra. Den dukket bare plutselig opp i staudebedet og tok seg til rette mellom de andre plantene. Lange skudd, dukker opp både her og der og den blomstrer utrolig lenge. Jeg tror det er en Geum, men det kan også være en Potentilla, som har sneket seg med, som blinspassasjer i ei potte og funnet det for godt å etablere seg hos meg. Selv om den er i feil fargeskala, gjør den seg veldig godt der den står og særlig når den orange lilja blomstrer, ser jeg at den knapt kunne funnet en bedre plass i bedet.


lørdag 11. februar 2012

X-faktor lilla

De siste dagene har de vært rødt som har vært fargen. Som med det gule, er heller ikke rødt veldig representert i min hage, så det ble ikke noe rødt bidrag fra meg. Lilla derimot, som er helgens farge, i Moseplassens konkurranse X-faktor, har jeg litt mer av. Etter å ha surfet gjennom albumene mine, landet jeg på en av mine favoritt aurikler. Sommeren 2009 fikk jeg besøk av Konkel, som hadde bilen full av Aurikler til meg. Drøyt 100 forskjellige planter, i alle farger og varianter. Det var rødt, gult, lilla, rosa, enkle og fylte og jeg var nærmest i himmelen over alle de vakre blomstene. Dette er en av mine favoritter. De lyse kantene gjør at blomstene nærmest skinner.

Se og nyt, snart er det vår og ny blomstring på både aurikler og andre skjønnheter i hage og natur :-)

tirsdag 7. februar 2012

X-faktor hvit - Sangunaria canadensis

Jo da, hvite blomster har jeg en del av, men hvitt er vanskelig å fotografere. I hvert fall for en amatør, med kun et enkelt digitalkamera til hjelp. Bildene har lett for å bli uklare og blomstene forsvinner nesten i et merkelig lys. Etter å ha bladd meg fram og tilbake i bildefilene mine, landet jeg på Sangunaria Canadensis, som en brukendes kandidat til Moseplassens konkurranse del 4, hvit. Jeg forstod ikke hvor det norske navnet Blodrot stammet fra, før jeg for et par år siden måtte flytte den lille tua. Jeg kom da til å dele et skudd med spaden og jeg skal love at fingrene fort ble blodrøde.

 Etterhvert har jeg også fått tak i en bit av den fylte varianten, Sanguinaria Canadensis multiplex, men den rakk jeg ikke ta bilde av i fjor, før blomsten falt av, på vei hjem fra Nøtterøy. Kanskje det blir blomst på den igjen til våren.

Det sies at Blodrot må ha godt med gjødsel for å vokse og trives. Jeg er ikke så veldig flink til å gjødsle gjennom sesongen, men allikevel har den lille rotbiten jeg fikk fra Bina for noen år siden, blitt til ei fin lita tue, som hver vår fylles med vakre, hvite blomster. 


søndag 5. februar 2012

X-faktor gul

Gult ja...... En farge det ikke er mye av i min hage. Av en eller annen grunn er jeg ikke så glad i de gule nyansene i hagen. De fleste av mine planter går i nyanser av hvitt, rosa, blått, lilla eller "sort". Rødt og gult er det lite av. Nå har jeg bladd gjennom bildene mine og den eneste gule representanten, som kom gjennom mitt nåløye var Hemerocallis Artist Etching. Ikke knallgul, men allikevel gul nok til at den må kunne kvalifisere i Moseplassens konkurranse "X-faktor gul". Dagliljer er en av mine nye diller (lurer på når jeg skal slutte med å få nye plantediller). H.Artist Etching er en av mine ca. 60 dagliljer som jeg gleder meg til å se i blomst igjen til sommeren.

fredag 3. februar 2012

X-faktor blå

Får hive meg med jeg også da på Moseplassens konkurranse med tema BLÅ.

Stort blåere enn Gentiana Sino Ornata tror jeg knapt jeg kan tenke meg. Den blomstrer sent. Faktisk så sent at det ikke er uvanlig at blomstene står hvitrimet, eller delvis dekket av snø enkelte dager, men bare sola igjen får tak, står de like fine og lyser mot meg i fjellhagen. Nesten som små biter at himmelen har falt ned og gitt blomstene farge.