lørdag 18. juni 2016

Hva er viktigst, feilfrie hager og planter, eller en levende hage?


De fleste ønsker seg en vakker hage, som bugner av fargerike blomster, spennende trær og en plen som er en golfbane verdig. Det å få til en slik hage krever tid, mye tid og mye "arbeid". En hage holder seg ikke slik, uten konstant innsats og vedlikehold. De som ikke er villige til å bruke en anseelig del av sin fritid i hagen, bør kanskje vurdere å ikke ha hage, eller i hvert fall kun ha en liten flekk, som kan feies over på et par ettermiddagstimer.

Jeg deltar aktivt på flere hagesider på Facebook. Nå når sommeren er over oss for fullt kommer alle innleggene og spørsmålene om alle bekymringene mange hageeiere sliter med: "Hvorfor er bladene flekkete?" "Hva spiser på ...... ?", "Hvordan blir jeg kvitt....?", "Æsj, hva er dette?".  Raskt strømmer det på med "gode" råd om sprayflasker med gift, kanel, fun saft, grønnsåpe, eddik, salt og andre remedier fra kjøkkenskapene.
Det pøses ut utallige liter med "dagligvarer" i landets hager, uten at noen egentlig vet hva disse produktene gjør med jordsmonnet og mikrolivet i jorda. Hvordan trives meitemarken med eddik, som sprøytes på ugrasset? Det er det ennå ingen som har forsøkt å svare meg på, når jeg har stilt kritiske spørsmål i slike tråder. Er det bedre (les sunnere for miljøet) å bruke eddik, eller salt mot ugrasset, framfor å bruke lovlige sprøytemidler som kjøpes i gartneriet? Jeg føler meg ikke sikker på det.

Dette gjelder selvsagt ikke alle, men jeg har inntrykk av at veldig mange, spesielt unge, hageeiere er livredde for alt som kryper, gnager og flyr, enten det er nytteinnsekter, eller mer plagsomme insekter, som vi umiddelbart ikke ser noen nytte ved. Selv maurene skal fjernes, når noen finner en koloni i hagen et sted. De kunne jo finne på å komme inn i hunet.
Selvsagt tar jeg også livet av enkelte kryp i min hage. Jeg finner meg ikke i at liljebillene spiser opp alle Liljene mine, at larvene mesker seg i engletrompetene mine, eller at sneglene raserer alle Hostaene. Jeg plukker, klipper og knuser og legger ut lovlige midler for å holde nivået av disse krypene nede, slik at de ikke ødelegger for mye. Kvitt dem blir vi aldri, men vi kan holde antallet på et levelig nivå, både for planter, hage og hageeier :-)

I mediene har det de siste årene vært stort fokus på bie- og humledød over hele verden. Disse viktige pollinatorene som faktisk er veldig viktige for vår matproduksjon, forsvinner, sakte men sikkert. Bruk av gift og kjemikalier er en teori om årsaken, men det forskes også på andre mulige årsaker. uansett er det alvorlig for oss og for jorda, hvis ikke bestandene tar seg opp igjen. Det bygges insekthoteller og humlebo over en lav sko og selvsagt vet forhandlere og markedsførere å benytte seg av denne farsoten. Det selges tusenvis av dyre insekthoteller, som trolig ikke har annen effekt enn at de ser fine ut på veggen og gir hageeieren en følelse av å gjøre noe viktig og nyttig for å redde verden. Hvis samme hageeier i steden lot det ligge igjen litt rusk og rask i de mer bortgjemte krokene av hagen, ville insektene slått seg til der og laget bo, slik de alltid har gjort. Men i dagens striglede hager, finnes det knapt et vissent løv å gjemme seg under.  Alt avfall stappes i sekker og kjøres bort, før noen rekker å se at det var en liten kvisthaug der.
Marihønelarve på roseknopp.
Noen timer tidligere var knoppen helt dekket av lus

Så fort et insekt forsøker å gjemme eggene sine i en hageplante, kommer hageeieren med argusøyne og ser et sammenkrøllet blad eller noen lus på en rosebusk. Dermed vekkes hatinstinktet og det ropes "æsj, drep". Det sprayes og dusjes med mer eller mindre giftige kjemikaler. Lusa dør nok, men det gjør marihønelarvene og deres foreldre også, som bodde på nevnte rosebusk, nettopp fordi det var lus der, som de levde av.
Småfuglene er også viktige hjelpere når det kommer til det å holde insektbestanden nede. Fuglene spiser bl.a. lus, larver og andre kryp, som vi helst ikke vil ha på plantene våre. Om vi forgifter alle insektene, blir det ikke mat igjen til fuglene og deres unger. Legg ut mat til småfuglene om vinteren, heng opp noen meisekasser og legg til rette for et yrende fugleliv og fuglene holder seg i området også om sommeren.
Denne karen bodde i et bed her i flere år. 

Andre gode hjelpere er edderkopper, frosk, padder og orm. Alle disse spiser de som igjen spiser våre hageplanter. Så har du dem i din hage, la dem være der. De er nyttige.

Noe av poenget mitt er at hageeiere bør bruke mye mer tid på å nyte hagen og alle dens planter og dyr, i steden for å saumfare hvert blad og hver knopp, etter noe som kanskje kan være skadelig, eller noe som bør drepes, eller behandles. Det er ikke hagens undergang om det blir noen gule flekker på et blad, blomkarsen plutselig ble spist opp av grønne larver, eller rosebusken er full av grønne lus. Irriterende selvsagt, om noe blir helt ødelagt, men som oftest går det å redde stumpene, ved å plukke bort det som er blitt stygt, fjerne de larvene man finner, knuse noen lus og gi plantene en grundig avspyling med hageslangen i noen dager. Alt behøver ikke bekjempes med gift (eller dagligvarer). Forsøk å la naturen ordne opp selv, i størst mulig grad og overse småskader, som du allikevel neppe kan gjøre noe for å unngå. Vi er utendørs og vær, vind, sol og temperatur gjør sitt, sammen med diverse krypende og flyvende, som vi ikke kan (eller skal) kontrollere.

Gå ut i hagen, plant noe nytt, lukt på rosene, plukk en blomsterbukett og legg deg i gresset og studer mauren som sleper med seg et stort blad, på vei til tua. Nyt, hagen, sommeren og det yrende livet i hagen, i steden for å drepe det.

GOD HAGESOMMER!

søndag 24. januar 2016

Januar er snart over og det kribler av vårlengsel.

31.01.15 gikk årets første frø i jorda. Blodbeger må såes tidlig, siden de vokser uhyggelig tregt de første ukene. 8-9 dager tok det i år, fra jeg sådde, til de første spirene viste seg. Da hadde pottene stått i vinduskarmen på badet, i ca. 25 grader. Pottene ble flyttet ned under lysrørene i kjelleren, med en gang de første frøene spirte, men allerede da hadde noen rukket å bli lange. Etter at de ble flyttet ned i ca. 15 grader og godt lys har mange flere frø spirt og disse har fine, korte stilker og mer riktig vekst.


Her om dagen ryddet jeg i frøboksene mine. Fant fram en haug med mer eller mindre gamle frø, som nå er bløtlagt og sådd. Exotisk mix fra Gran Canaria, som er 10 år gamle, frø jeg plukket her og der på ferie i Tyskland, Italia m.m. i høst, gammel frøblanding med bonsaimix, mandeltrær m.m. Noe er satt på badegulvet, i "spirekassa", noe under lys i kjelleren og noe på kjøla, til stratifisering. Dette er bare litt av alt som skal såes utover seinvinteren. Noe ligger på vent i boksen og mer er på vei i posten.


Jeg har gått og vurdert siden i høst om jeg gadd sette stiklinger av Engletrompetene i år. Nå har jeg barbert plantene i drivhuset litt og jeg klarte jo ikke å kaste avklippet. Stiklinger er satt, dog ikke like mange som tidligere år, siden jeg ikke har klippet like mye av plantene i år.
Blir jo uansett en del planter, om alt dette skulle slå til.2-4 stiklinger i hver potte som en start. Så får jeg dele opp når jeg ser hvor mange det er i hver potte som setter røtter.

I drivhuset har høstens investering i ny ovn gjort vinteren vesentlig mer bekymringsfri enn tidligere år. Ovnen fra Willabgarden har en veldig god termostat, samtidig som den har vifte som går konstant, selv når ikke varmeelementet er i gang. Dermed får jeg en jevn og fin temperatur på 6-8 grader, selv når det er -20 på utsiden, slik det har vært den siste uka.





Fortsatt er det en stund til sola krabber over skogen og treffer drivhuset. Nå er heldigvis januarkulda over og det meldes varmegrader hele kommende uka. Det er lyst når jeg kommer fra jobb og det er et skjær av lys på himmelen når jeg kjører på jobb om morgenen. Dagen er snart halvannen time lenger enn ved vintersolverv og det er bare uker igjen, før vi kan begynne å boltre oss i hagen.

tirsdag 29. desember 2015

Drivhuskos i romjula

Sola har snudd. Julestria er over. Barn og barnebarn har reist hjem og de siste feriedagene er tatt ut. Da er det på tide å komme i gang med drivhus, planter og litt frø.

Da jeg tok inn plantene i drivhuset i høst, klippet jeg ikke en cm. av dem. De fleste stod i full blomst og jeg har kost meg med Fuchsia og Brugmansiablomster til helt oppunder jul.






Brugmansia Super Spot var den som holdt ut lengst og det siste bildet av den tok jeg 12. desember. I dag er det fortsatt en og annen blomst på den, men nå synger det på siste verset. Bare jeg får bestemt meg for om jeg skal sette stiklinger eller ikke, skal jeg i gang med saksa, på Engletrompetene også. Det blir nok ikke så veldig mye klipping i år, men noe rydding og justering må til, slik at de holder en grei fasong og overkommelig størrelse.



I dag ble det, i hovedsak, Fuchsia som fikk smake saksa. Her bestemte jeg meg for å ikke spare på stiklingsmateriale, så alt havnet i en søppelhaug på gulvet, mens jeg klippet.
Plantene var ikke mye å skryte av nå, men det var knopper og nye skudd på flere av dem. Absolutt på tide med en grundig barbering, for å gi plass til nye skudd og blomster, utover våren.
Det ble i det minste litt mer ryddig i hylla, etterpå.

Nå håper jeg bare vinteren fortsetter å være mild og snøfattig, slik at vi kan få en lang, fin vår- og sommersesong. Noen potter med Helleborusfrø, som ble sådd i sommer, har for lengst spirt ute. I dag satte jeg dem inn i drivhuset, slik at de ikke blir ødelagt om det kommer en kuldeperiode.

Om noen dager skal Blodbegerfrøene i jorda, planterommet må ryddes og klargjøres for ny sesong og jeg må se over frøbeholdningen og sortere ut det som trenger kulde for å spire og de som trenger litt ekstra tid for å bli fine til sommeren.

søndag 20. september 2015

Brugmansia fra frø - Hvordan lykkes?


Nye planter fra frø

Til venstre frø hvor noe "kork" er plukket av. I midten hele frø. Til høyre "rusk".
Brugmansiafrø er fhv. store. Selve frøet ligger inni et lag med "kork". Jeg synes frøene spirer raskere, hvis jeg plukker av noe av denne "korken", slik at selve frøet blir synlig. Det er ikke nødvendig å plukke av alt. Da er det fort gjort å ødelegge frøet og dermed får du ingen spiring.
Brugmaniafrø kan spire ujevnt. Jeg har hatt spiring etter 4-5 dager, men jeg har også opplevd å måtte vente i et par måneder, før spirene viste seg.

Brugmansiafrø kan såes hele året, men sår du om vinteren MÅ du kunne gi spirene ekstra lys og en kjølig vokseplass, når frøene har spirt. Blir de stående i stuetemperatur, med lys kun fra et vindu, vil du ende opp med lange, svake planter, som trolig ikke vil overleve overgangen til utelivet, når våren kommer.

 Det som fungerer best for meg er følgende:
  • Plukk av noe av "korken" som dekker frøet, slik at du ser noe av det lille frøet som ligger inni. Da ser du raskt om frøet er tomt og slipper så frø som aldri vil spire. Vær forsiktig så du ikke ødelegger frøet. Plukk heller av lite av "korken" hvis du er usikker. De spirer allikevel, men det KAN ta noe lenger tid.
  • Legg frøene i varmt vann og la dem ligge i 2-3 døgn.
  • Fyll pottene 2/3 fulle med plantejord
  • Legg på et lag (ca 1 cm) med sand. Jeg bruker "fugesand" men vanlig sandkassesand, eller vermiculite kan også brukes.
  • Legg på frøet/frøene
  • Dekk med ca. 1 cm. sand.
  • Dekk pottene med plastfolie og sett under plantelys eller i vinduskarm. Gjerne med litt undervarme, det framskynder spiringen.
  • La pottene trekke godt med vann, men ikke la det stå vann i plantebrettet.
  • Fjern plasten når de første spirene begynner å strekke seg. De øvrige frøene spirer allikevel, pass bare på at ikke sanden blir helt tørr.
  • Se opp for hærmygg i pottene. De tar livet av både frø og frøplanter hvis de får etablere seg. Ser du småfluer rundt pottene, bør du ta affære raskt, før larvene deres rekker å spise opp frø og eventuelle røtter.
  • Når spirene har vokst litt, lønner det seg å prikle dem over i hver sin potte og sette dem kjølig, men med mest mulig lys. Sår du vinterstid er det nesten en forutsetning at du har ekstra lys å tilby dem. Et kjølig gjesterom, kjellerrom el.l. og en lysrørlampe, som henger max 15-20 cm. over plantene er nok.

Nyhøstede frøkapsler fra Brugmansia Arborea, en av de få Brugmansia som er selvbestøvende. Det betyr at frø fra denne vil gi planter som er lik morplanten.

torsdag 16. juli 2015

Jeg vil, jeg vil, men tiden strekker ikke til.

Så er vi der igjen. Tiden flyr alt for fort og vi er allerede halvvegs i sommerhalvåret. Hagen bugner av vakre blomster. Regnet og tildels varmen har fått ugrasset til å vokse i rekordfart og alt skulle helst vært gjort på en gang.

Med 5 mål tomt, hvorav kanskje 2 mål som kan kalles hage, 1 mål "barnehage"/drivhusområde og resten krattskog, er det ikke lett å rekke over alt. Jeg lever greit med litt ugrass i bedene, mellom staudene, men nå har ting vokst meg litt over hodet, i enkelte områder. Det sier seg jo egentlig selv, at med full jobb er det begrenset med tid til å jobbe i hagen. Jo da, vi har lange lyse kvelder og for så vidt en del timer etter jobb, men det holder liksom ikke til å rekke rundt, med alt jeg gjerne ville gjort. Så sant det ikke er alt for dårlig vær "bor" jeg i hagen og på terrassen om sommeren. Inne flyter det, men hva gjør vel det. Jeg er bare innom for å lage litt mat, dusje og sove noen timer. TV får langfri og tiden brukes på hyggelige ting utendørs.

Da vi flyttet inn her i 2009 var drømmen å lage et lite planteutsalg i drivhusområdet. Produsere stauder fra frø og delinger, lage stiklinger av Engletrompet og Fuchsia og selge av overskuddet. Litt på nett/postordre og litt ved å ha kvelder/dager med plantesalg fra karmer og drivhus. Pågangsmotet var stort, og troen på egne evner og tilgjengelig tid, enda større. Jeg samlet pallekarmer, sådde stauder, bygget drivhus og klargjorde drivhushage og "barnehage". Var ganske så fornøyd meg egen innsats og produksjon, da dette bildet ble tatt.


Nordveggen før
Nordveggen nå
Samtidig bygget jeg opp hagen rundt huset. Utvidet, flyttet, plantet og laget mer/flere bed, rundt hus og plen. Fortsatt driver jeg og utvider hagen. Hodet er fullt av drømmer, planer og prosjekter. Noen påbegynt, noen fullført og noen på vent, til et annet år, når jeg har tid. Det er ikke få kvadratneter med plen som er fjernet og omgjort til bed, i løpet av disse årene.

Noe av det viktigste jeg har lært meg underveis, er at jeg ikke bryr meg så mye om hva jeg MÅ eller burde gjøre. Jeg gjør det som faller meg inn, fra dag til dag. På den måten opprettholder jeg kosen med hagen, selv om den er stor og det er mye som bør gjøres. Jeg rusler en runde om ettermiddagen, ser meg litt rundt, knipser noen bilder og plutselig er jeg i gang med ett eller annet. Det være seg luking, klipping av visne stauder, bæring av stein, eller bygging/utvidelse av et bed.

Plantesalget var det første prosjektet som ble lagt på is pga tidsnød. Jeg kom ganske raskt til at jeg ville prioritere å bruke tiden til å kose meg med og bygge, egen hage, framfor å drive fram, selge og pakke planter til andre. Noe av gleden forsvant, når det ble for mye "butikk" i arbeidet med frø og planter. Når den avgjørelsen var tatt, ble det raskt til at pallekarmene, som stod fulle av planter, ble "glemt" og nedprioritert. Hosta, Iris, Pulsatilla og mange, mange fler, har stått og vansmektet i trange potter i flere år, mer eller mindre uten noe form for stell. Det skal vel ikke så store fantasien til, for å forstå hva som da skjer..... Ikke akkurat noe å være stolt over, men dette var raliteten i barnehagen pr. i går.

I går kveld tuslet jeg ned, bevæpnet med masse pågangsmot, saks, hansker og spade, for å redde ut det som fortsatt lever i de små pottene. Resultatet ble 6-7 kasser med planter som det fortsatt er håp for. Noen har faktisk blomstret og noen står med knopper, klare til å springe ut. Jeg slutter aldri å forundres over livsviljen til disse staudene. De kjemper seg gjennom vanskjøtsel og dårlige kår og kvitterer med blomster.
Nå kommer gubben med gravemaskin i løpet av noen dager og fjerner resten av "barnehagen" min.
Her blir det nok foreløpig ryddet og gruslagt, så får tiden vise hva som blir prioritert. Jeg har fortsatt ikke lagt drømmen om planteutsalg helt på is, men i overskuelig framtid er det uoppnåelig. Kanskje jeg tar det opp igjen om 12-15 år, når jeg blir pensjonist, hvis helsa holder og lysten fortsatt er tilstede.



Nå skal jeg rydde og luke litt mer rundt drivhuset, slik at det også blir rimelig presentabelt. En del av plantene jeg nå har reddet skal få plass i det store "tenåringsbedet", bak drivhuset. Der skal de få komme seg og utvikle seg litt, før jeg vurderer hva jeg gjør videre med dem. I samme bed står også ca.100 Dagliljer, som er i ferd med å blomstre. Kun frøplanter, som jeg sådde for 2-3 år siden. Det knytter seg stor spenning til hva som åpenbarer seg, utover i juli. Mange spennende kryssninger, som KAN gi flotte blomster.

Når drivhusområdet er "renovert" skal jeg fortsette med årets mest morsomme prosjekt. Fjellhagen og den nye dammen. Her gjenstår fortsatt en del "finish"rundt dammen.Vi har slitt litt med lekkasje i overgangen mellom fjell og mur, men etter en runde med membran og silikon i noen sprekker, er det så godt som tett, så da kan vi gå videre. Jeg skal sette opp kant mot terrenget i overkant av dammen, for å hindre avrenning av jord ved regnvær. Kulestein skal "limes" fast, der det står murstein m.m. på bildet. Vannslangen fra pumpa skal byttes ut med et mer egnet rør, som skal skjules i Makemake og strøm må gjøres litt mer permanent enn nå. Nedover fjellsiden til høyre, utenfor bildet, skal det plantes og ryddes litt mer. Det er bratt og utfordrende, men samtidig skrekkelig gøy å få en fjellknaus til å blomstre, i all verdens farger, gjennom hele sommeren.

Dette ble litt skryt og litt "syting". Er egentlig ikke så lei meg for å gi opp plantesalget og pallekarmbedene. Innerst inne er det en god følelse å bli kvitt dem, slik at jeg slipper ha det hengende over meg, at jeg burde gjort noe der. Har allikevel mer enn nok å henge fingrene i, både denne sommeren og de kommende. En ting er sikkert, har man hage som hobby, blir man både sprekk og slank i løpet av sommermånedene ;-)

Fortsatt god sommer til dere som fortsatt følger meg, til tross for sjeldne oppdateringer fra min side. Kanskje kommer jeg sterkere tilbake. Nå begynner Engletrompetene blomstringen sin, så da er det "fare" for noen skryteinnlegg, med bilder, framover.

Brugmansia Arborea har blomstret i ett siden mai. Ikke de store blomsterflorene, men hele tiden noen blomster. Her med både blomst, knopper og frøkapsel, på samme gren.


søndag 1. mars 2015

2015 et bedre bloggeår enn 2014 kanskje?

2014 ble et magert bloggår for Hagen på Knatten. Sist jeg skrev var i juli og fram til det var det lenge mellom hvert innlegg i 2014. Jeg lover ingenting, men håper at jeg skal være flinkere i 2015, til å holde bloggen levende.

Vi skriver i dag 1. mars. Det er den første vårdagen og jeg håper ikke været i dag sier noe om hvordan været blir resten av våren. Vått, vildfullt og surt. Etter en mild og snøfattig vinter, øyner jeg håp om tidlig vår og sesongstart utendørs.
Jeg sa senest forrige helg at nå er det så bart at det faktisk allerede er mulig å begynne så smått med litt rydding og klargjøring til sesongen. Vel, mandag formiddag snødde det vannrett og i løpet av noen få timer, la det seg 10 cm. med vått snøslaps. Heldigvis smelter det fort igjen, så i løpet av et par dager, var det bart igjen. Graving er det nok litt for tidlig for ennå, men det er nok å gjøre over bakken, med klipping og fjerning av planterester fra forrige sesong. Var ute en liten tur etter jobb på onsdag og klippet bort en del gammelt bladverk på noen juleroser. De står fulle av knopper som jo må få komme fram i lyset nå. Bare vi får en fin helg snart, skal nok hagesesongen innvies skikkelig. YR varsler strålende sol og opp mot 10 grader neste søndag, så det er håp, om ikke så alt for mange dagene.

Selv om vinteren er på hell, er det nok fortsatt mest behagelig med innendørsaktiviteter. På badegulvet står spirekassa, full av frøpotter og enda flere sorter venter på å komme i jorda. I planterommet i kjelleren står hauger og lass med potter, fulle av små spirer og priklingen er i full gang. Nye hyller er montert og lyrarmaturer hengt opp. Det ser ut som jeg har veldig god plass, men jeg mistenker at det nok blir fullt i år også.8-10 hyllemeter er ikke så mye, når alt blir priklet. Heldigvis har jeg plass i drivhuset også. Bare det blir litt varmere i været blir noen av frøplantene flyttet ned dit, for videre driving.

I drivhuset har jeg fullt av Engletrompeter, fuchsia og annet "eksotisk" som må skjermes for kuldegradene. Når sola står på midt på dagen nå, blir det OK temperatur der inne og deilig å stå med ompotting, klipping og rydding. Midt på dagen nå kommer det fort opp i 15 grader, når sola er framme.

I høst bestemte jeg meg for at jeg IKKE skulle produsere stiklinger for salg i år. Det har vært litt rart å ikke ha hundrevis med stiklinger å passe på gjennom vinteren, men litt godt også, å bare kunne tenke på meg selv og mine egne planter. Det tar mye tid å drive fram, pakke, sende, maile m.m når bestillingene strømmer inn.
Nå skal jeg heller bruke tiden på å potte om og stulle med de plantene jeg skal ha glede av selv i sommer. Denne helgen er det prikling som står på programmet. Ute er det regn, sludd og vind og da er det godt å ha trivelige aktiviteter innendørs.

Oppdatering etter helgens priklerier kommer her, i form av at par bilder:
Det var tilsynelatende god plass, men.......

torsdag 26. februar 2015

Røykeslutt - er lett - med damp :-)

I dag tenkte jeg å skrive historien om mitt første år som totalt røykfri, på 38 år. Jeg begynte å røyke da jeg var 12 år. Jeg har røkt meg gjennom 2 svangerskap og oppdratt 2 barn i et røykfyllt hjem. Nei, jeg er slett ikke stolt av det, men for 25-30 år siden, var det ikke så stort fokus på at barn skulle skjermes fra tobakksrøyk. Det ble vel nevnt så vidt på svangerskapskontroller, men ikke i så stor grad at det hadde noen særlig effekt.

I veldig mange år røkte jeg +/- 20 sigaretter hver dag. Heldigvis har ikke noen hos oss blitt syke, eller fått helseplager av røyken. Jeg er hos lege hvert skuddår og har (bank i bordet) aldri vært på sykehus, annet enn når jeg har født. Dermed har det aldri vært helsa som har vært min største motivasjon for kutte ut røyken. For meg ble økonomi den avgjørende faktoren. Når 2 voksne i en husstand, røyker for mer enn de spiser for hver måned, blir man helt kvalm av å tenke på hva det koster i lengden.

Første gang jeg leste om damp, eller e-sigarett var en artikkel jeg leste i en avis for 2-3 år siden. Dette var rett etter at vi begge hadde hatt et seriøst forsøk på å slutte og røyke. Det holdt i ca. 3 måneder, før vi begge sprakk. Det var 3 grusomme måneder for min del. I etterkant har jeg forstått at jeg faktisk ble deprimert av å slutte med sigarettene. Jeg som normalt elsker å jobbe i hagen og bruker all ledig tid på å pusle med blomster, jord og hage, gadd ikke gjøre noe som helst den våren. Jeg gikk ut, så meg litt rundt, plukket litt her og tittet litt der, før jeg snudde og gikk inn igjen. Etter en ferietur, den smmeren, sprakk vi så det holdt. Vel hjemme igjen var hagegløden og humøret på plass igjen. Plutselig var hage gøy og hverdagene vesentlig lysere og hyggeligere. Artikkelen om damp/e-sigarett vekket min nysgjerrighet, men det tok et par år, før jeg gjorde alvor av tanken og undersøkte litt mer omkring hva dette faktisk var. Motivasjonen var ikke på topp etter gjentatte misslykkede forsøk med plaster, nikotintyggis, hypnose og allskens ubrukelige hjelpemidler.

I januar 2014 tok jeg mot til meg og bestilte et par prøvepakker fra SmokeSmart. Dette var ferdige "sigaretter". Batteri og filter med nikotin og noe som skulle ligne tobakksmak. Ingenting som skulle lades, eller fylles. Det var pakk ut og damp. Når batteriet var tomt, kastet du hele greia og fant fram en ny. Forholdsvis dyrt, men en OK innfallsport for å teste ut dette, uten de store investeringene.
Stor var spenningen og skepsisen, da pakkene lå i postkassa, et par uker senere.

Det smakte litt rart, men ikke vondt. Helt greit egentlig, men det føltes litt rart og veldig uvant. Første dagen etter at jeg fikk mine SmokeSmart, røkte jeg 5 sigaretter, mot normalt ca. 20. Det samme gjorde jeg de neste dagene. Jeg unnet meg en røyk om morgenen, etter lunsj, etter middag og et par på kvelden. Etter 4 dager var sigarettpakka tom. Jeg fant fram en ny pakke og la den, uåpnet, på bordet foran meg. OK tenkte jeg, nå skal jeg se hvor lenge jeg kan vente, før jeg åpner den. Hver gang jeg fikk lyst på en sigarett, grep jeg dampen og dampet i vei, fram til suget gikk over.

I løpet av få dager kjente jeg at jeg hadde veldig mye bedre pust. All surkling, piping og hoste forsvant i løpet av kort tid. Huden fikk en varmere glød og jeg kjente plutselig veldig godt hva ikkerøykere snakker om, når det kommer til hvordan det lukter av røykere.

I disse første røykfrie dagene, fant jeg foreningen Norsk dampselskap. Her var forening, med gratis medlemsskap, forum, masse informasjon og en levende Facebookside med likesinnede, som gav råd og støttende heiarop, til en fersk og usikker damper. En helt ny verden åpnet seg. Jeg leste så øyet ble stort og vått. Mye var tilnærmet uforståelig i starten, men samtidig spennende. Jeg forstod raskt at mitt dampeutstyr var særdeles enkelt, dyrt og trolig vesentlig mindre effektivt for røykeslutt, enn mye av det som var å få tak i, når man bare visste hvor man skulle handle og hva man skulle se etter. Det tok ikke mange dagene før jeg hadde bestilt mitt første startsett fra Friske drag og noen flasker med juice fra Pink Mule  Den uåpnede sigarettpakka lå fortsatt på stuebordet. Den forble uåpnet og etter 2-3 uker sa jeg til gubben, at han kunne ta den.
Mens han fortsatt røkte sine 30-40 sigaretter om dagen, hadde jeg klart, nesten uten anstrengelse, å bytte ut sigarettene med damp. Nå dampet jeg friske smaker av frukt, bær og godterier. Vekta tuslet sakte men sikkert nedover og etter 2-3 måneder hadde jeg faktisk gått NED 4-5 kg. Normalt ville jeg nok lagt på meg minst det dobbelte, om jeg hadde sluttet, uten dampen. Vekta har riktignok stabilisert seg, men den voldsomme vektøkningen som de fleste får ved røykeslutt, slapp jeg unna.

Ca midt i februar 2015 hadde jeg vært røykfri i ett helt år. Jeg har dampet meg gjennom ferier, selskapeligheter og andre settinger, som normalt ville vært utrolig vanskelige å takle, de første månedene, etter røykeslutt. Ja, jeg har smakt på tobakk i løpet av det året, men det smaker dritt og frister ikke til gjentakelse. Vi har hatt sigaretter i huset helt fram til nå for noen dager siden. De har fristet svært lite, men blitt liggende, etter at gubben også begynte med damp i oktober. Nå damper vi begge nikotinfritt og på litt sikt legger vi nok bort dampen også. Foreløpig koser jeg meg med dampen og har ikke lyst til å slutte med den ennå. Det får komme når det føles naturlig.

Ja men, du har jo ikke sluttet å røyke, når du damper, sier en del mennesker. Jo, sier jeg, klart jeg har sluttet å røyke. Jeg rører ikke noe som er/ligner tobakk, men jeg har begynt med damp i steden. Damp er et alternativ som ikke er noe mer farlig enn røykesluttmiddler som nikotinplaster, -tyggis, -inhalator o.l. Dyre ineffektive hjelpemidler, som ikke hjelper på røykesuget og som et fåtall klarer å slutte med.

Det finnes hauger og lass med solskinnshistorier, som forteller om lungesyke, asmatikere, kolssyke og andre (som meg) som har fått vesentlig bedre livskvalitet og helse, med damp. Ja, det er forholdsvis nytt, men e-sigarett har vært på markedet i ca. 10 år allerede. Ingen har rapportert om dårligere helse, som følge av damping. Ja, det har vært noen skrekkhistorier om giftstoffer, men ved nærmere gjennomgang av disse forsøkene har det vist seg at de er gjennomført på en måte som ikke er sammenlignbart med normal bruk av damp og dampeutstyr. Det er ingen som spiser en svartbrent biff og det er heller ingen som damper med svidd utstyr.

Det som er skremmende nå, er om myndighetene, i nær framtid, vil innføre flere forbud som vanskeliggjør damping. For meg personlig vil det ikke ha så stor betydning. Jeg har sluttet å røyke, kuttet ut nikotinet og damper nå bare for kosen sin skyld. Et forbud vil derfor ikke ramme meg/oss så veldig hardt. Jeg ser uansett ikke for meg at noen av oss vil ty til sigarettene igjen, selv om det blir innført strenge reguleringer, avgifter og forbud knyttet til dampen.
Det som skremmer meg, er at alle de som fortsatt røyker, ikke får samme mulighet som vi har hatt, til å bruke damp, som et særdeles effektivt røykesluttmiddel. Et hjelpemiddel som effektivt fjerner røykesug, abstinenser, depresjoner, humørsvingninger og alle andre negative bivirkninger som følger med, for de aller fleste, ved røykeslutt. Med damp blir det GØY å slutte!

Hvis du som leser dette røyker, men har lyst til å slutte, bør du seriøst vurdere damp som et hjelpemiddel. Meld deg inn i foreningen, delta på NDS sin facebookside, hvor du får all den hjelpen du trenger, for å komme i gang.

Om du røyker eller ikke, har røkt, eller aldri har tatt i en sigarett, men allikevel vil være med på å gjøre en liten innsats for å fortelle myndighetene våre, at de ikke må regulere ihjel denne muligheten for å få Norges befolkning røykfri, klikker du på DENNE LINKEN og setter din signatur på brevet som skal sendes helseministeren i nær framtid. Du vil motta en mail, med en link som du må klikke på, for å bekrefte at du signerer.

En stor TAKK! til de av dere som leser dette og velger å støtte "Kampen for dampen".
Hver eneste signatur teller og selv om våre signaturer neppe vil være avgjørende, når det kommer til stykket, har vi i hvert fall gjort det vi kan, for å fortelle beslutningstakerne hva vi mener og tenker.

Som avslutning har jeg tatt meg friheten til å kopiere en historie som nylig er lagt ut på NDS. Siden jeg ikke har spurt om lov, oppgir jeg ikke noe navn og jeg vil spørre vedkommende om det er OK. Er det ikke det, sletter jeg den selvfølgelig igjen.


"Men hva med alle oss som har røyket i mange år og som sliter med lungesykdommer og lungebetennelse og som bokstavelig talt har fått ett nytt liv takket være damp, eller alle de tusenvis av menneskene i Norge som er i faresonen for å bli lungesyke, skal vi miste muligheten til ett bedre liv pga noe som KANSKJE kan gi helseskader om 30år!!
For og gi dette litt mere kjøtt på beinet kan jeg fortelle litt om meg selv. For det første så skulle jeg sluttet og røyke for lenge siden. Tross i at jeg har både kols, lungeemfysem og astma så har jeg ikke klart og kutte røyken før jeg ble introdusert for damp. Dum, ja det kan du nok si, men det er mange som meg, veldig mange. Og jeg har prøvd alt fra tyggis til champix uten særlig hell.
vet dere hva som er skikkelig kjipt? Jo når mine barn på 1,2 og 4 år står i akebakken og roper og du ikke orker å bli med. Og jeg er dyr i drift. Og da mener jeg skikkelig dyr. Hvis jeg er heldig klarer jeg meg uten sykmelding om sommeren, men når vinteren kommer er det bare å legge inn årene og vente på sommeren. Er jeg skikkelig heldig så får jeg litt ferie også. Da snakker jeg ikke ferie med sol og varme, men i ett høyhus med hvitkledde jenter og senger på hjul.
Men heldigvis finnes det pr nå i hvert fall ett lys i tunnellen. Siden jeg begynte å dampe har jeg ikke vært sykmeldt en eneste dag. Og jeg orker å være med ungene i akebakken fordi jeg ikke ligger halve vinteren med lungebetennelse. Og lungesykdommen min har stabilisert seg på ett nivå jeg kan klare å akseptere. Tror dere jeg bryr meg en dr….t om hva som eventuelt måtte dukke opp om 30 år?"