Straks 100 følgere - Det må feires

Jeg må tilstå at jeg ikke følger så veldig mye med på hvem, eller hvor mange, følgere jeg har på bloggen. Nå kastet jeg tilfeldigvis et blikk på tallet og så at det var 99 personer, som følger bloggen pr. d.d. Det vil vel da si at det kansje runder 100 i løpet av noen dager :-) Slike runde tall må feires og gir en god anledning til å dra i gang en liten happening.


Jeg starter derfor en liten konkurranse, som trekkes på St. Hansaften, forutsatt at antall følgere har rundet det magiske tallet 100. Hvis ikke utsetter jeg trekningen til målet er nådd. Vinneren får tilsendt en plantepakke, bestående av diverse overskudd fra min hage. Det kan være spennende stauder, eller mer sarte planter, som må inn om vinteren, eller kanskje en salig blanding av begge deler. Har du fulgt med på bloggen en stund, vet du at hos meg finner du en salig blanding av planter.

For å delta må du skrive en kommentar hvor du forteller om du ønsker deg stauder, sommerblomster, eller begge deler, hvis du skulle bli trukket ut som vinner. 23 juni trekker jeg 2 vinnere. 1 helt tilfeldig blant alle som deltar og 1 som jeg synes fortjener det, ut i fra kommentarens innhold :-)

Give away hos Marit

Marit på Marits hagedagbok har annonsert en morsom give away på sin blogg, som går fram til 15. april. Hun gir bort en flott hostabok, til en av dem som legger igjen en kommentar på bloggen hennes. Klikk deg inn for å se hvordan du får flest mulig lodd og kan vinne den fine boka.

X-faktor siste del - andre farger

Så var det dagen for de andre fargene i Moseplassens konkurranse, de flerfargede, grønne, sorte eller hva det nå er som åpenbarer seg av former og farger i våre hager.

Det er ingen tvil om hva som da må bli mitt bidrag. Echinacea Green Jewel var ny hos meg sist sommer og den overrasket med å være minst like vakker som på bildene fra leverandøren. At den ene blomsten i tillegg stod nesten like fin i ca. 2 måneder, var en bonus jeg ikke hadde forventet.

Pr. i dag har jeg den som bakgrunnsbilde på skjermene mine på jobben og det er lett å drømme seg bort til sol og sommer, når jeg tidvis ser skrivebordet og bildet, i løpet av arbeidsdagen :-)
Nå håper jeg bare den klarer vinteren og kommer igjen i sommer, med noen flere blomster.

X-faktor orange

Da var vi igjen over i de røde og gule nyansene, som hagen min ikke akkurat bugner av. Dagens kandidat til Moseplassens konkurranse, vet jeg ikke engang hvor kommer fra. Den dukket bare plutselig opp i staudebedet og tok seg til rette mellom de andre plantene. Lange skudd, dukker opp både her og der og den blomstrer utrolig lenge. Jeg tror det er en Geum, men det kan også være en Potentilla, som har sneket seg med, som blinspassasjer i ei potte og funnet det for godt å etablere seg hos meg. Selv om den er i feil fargeskala, gjør den seg veldig godt der den står og særlig når den orange lilja blomstrer, ser jeg at den knapt kunne funnet en bedre plass i bedet.

X-faktor lilla

De siste dagene har de vært rødt som har vært fargen. Som med det gule, er heller ikke rødt veldig representert i min hage, så det ble ikke noe rødt bidrag fra meg. Lilla derimot, som er helgens farge, i Moseplassens konkurranse X-faktor, har jeg litt mer av. Etter å ha surfet gjennom albumene mine, landet jeg på en av mine favoritt aurikler. Sommeren 2009 fikk jeg besøk av Konkel, som hadde bilen full av Aurikler til meg. Drøyt 100 forskjellige planter, i alle farger og varianter. Det var rødt, gult, lilla, rosa, enkle og fylte og jeg var nærmest i himmelen over alle de vakre blomstene. Dette er en av mine favoritter. De lyse kantene gjør at blomstene nærmest skinner.

Se og nyt, snart er det vår og ny blomstring på både aurikler og andre skjønnheter i hage og natur :-)

X-faktor hvit - Sangunaria canadensis

Jo da, hvite blomster har jeg en del av, men hvitt er vanskelig å fotografere. I hvert fall for en amatør, med kun et enkelt digitalkamera til hjelp. Bildene har lett for å bli uklare og blomstene forsvinner nesten i et merkelig lys. Etter å ha bladd meg fram og tilbake i bildefilene mine, landet jeg på Sangunaria Canadensis, som en brukendes kandidat til Moseplassens konkurranse del 4, hvit. Jeg forstod ikke hvor det norske navnet Blodrot stammet fra, før jeg for et par år siden måtte flytte den lille tua. Jeg kom da til å dele et skudd med spaden og jeg skal love at fingrene fort ble blodrøde.

 Etterhvert har jeg også fått tak i en bit av den fylte varianten, Sanguinaria Canadensis multiplex, men den rakk jeg ikke ta bilde av i fjor, før blomsten falt av, på vei hjem fra Nøtterøy. Kanskje det blir blomst på den igjen til våren.

 

Det sies at Blodrot må ha godt med gjødsel for å vokse og trives. Jeg er ikke så veldig flink til å gjødsle gjennom sesongen, men allikevel har den lille rotbiten jeg fikk fra Bina for noen år siden, blitt til ei fin lita tue, som hver vår fylles med vakre, hvite blomster. 

X-faktor gul

Gult ja...... En farge det ikke er mye av i min hage. Av en eller annen grunn er jeg ikke så glad i de gule nyansene i hagen. De fleste av mine planter går i nyanser av hvitt, rosa, blått, lilla eller "sort". Rødt og gult er det lite av. Nå har jeg bladd gjennom bildene mine og den eneste gule representanten, som kom gjennom mitt nåløye var Hemerocallis Artist Etching. Ikke knallgul, men allikevel gul nok til at den må kunne kvalifisere i Moseplassens konkurranse "X-faktor gul". Dagliljer er en av mine nye diller (lurer på når jeg skal slutte med å få nye plantediller). H.Artist Etching er en av mine ca. 60 dagliljer som jeg gleder meg til å se i blomst igjen til sommeren.

X-faktor blå

Får hive meg med jeg også da på Moseplassens konkurranse med tema BLÅ.

Stort blåere enn Gentiana Sino Ornata tror jeg knapt jeg kan tenke meg. Den blomstrer sent. Faktisk så sent at det ikke er uvanlig at blomstene står hvitrimet, eller delvis dekket av snø enkelte dager, men bare sola igjen får tak, står de like fine og lyser mot meg i fjellhagen. Nesten som små biter at himmelen har falt ned og gitt blomstene farge.

Frøken blindpassasjer

Tenk. da matmor skulle flytte for 2-3 år siden, sa hun at hun ikke gadd å ta oss med. Vi var så vanlige og så enkle å få tak i, sa hun, at vi kunne stå der vi stod. Humf, det skal vi nå bli to om tenkte jeg og snek med meg på flyttelasset, inni en tue med hvit Dicentra. Den gangen var jeg bare en liten frøplante. Nesten som et gresstrå å regne. Ikke så lett å se, der jeg gjemte meg så godt jeg kunne. Etter det har jeg holdt meg forsiktig i bakgrunnen. Bare sendt opp noen små blader de 2 første årene her på Knatten. Jeg har sett at noen av kusinene mine er her, men de er hvite og noen digre slamper av noen lilla fettere. De var ikke i den gamle hagen, så matmor har nok savnet oss og kjøpt noen nye Alliumer, etter at hun flyttet. Det er egentlig veldig fint her. Mye finere enn i den gamle hagen. Så i år bestemte jeg meg for å vise meg fram i all min prakt. Jeg lurte stilken min opp mellom bladene til Dicentraen og nesten før matmor i det hele tatt visste at jeg var der, åpnet jeg blomsten min. Da så jeg at også søsteren min hadde klart å snike seg med på flyttelasset. Hun hadde gjemt seg i en stor Rhododendron og var litt tidligere ute med blomsten sin enn jeg var. Nå står vi her da og vinker litt til hverandre. Når ingen hører oss, hender det at vi småprater litt også ;-)
I dag kom matmor plutselig med kameraet og tok bilder av meg. Gjett om jeg ble glad, da hun fortalte at jeg skulle få være med på Moseplassen sin konkurranse om å bli Frøken Lilla Nå kan du tro jeg er spent på å møte alle de andre deltakerne. De er sikkert ikke like pene som meg ;-)