søndag 28. juli 2013

Aviser, en flott ressurs i kampen mot ugrasset

Mange bruker duk for å dekke over eksisterende ugrass og hindre nytt i å spire. Oppå duken, mellom plantene, legger de gjerne bark, grus eller stein av forskjellig størrelse og grovhet. Dette er en grei løsning i bed og områder hvor det skal plantes busker, trær eller stauder som bare skal stå der. I bed hvor det stadig gjøres forandringer og flyttes/tilføres planter, vil duken fort bli et irritasjonsmoment. Uansett hvor man setter spaden, dukker denne forgjortede duken opp. Det må klippes hull til alle nye planter og dukrester stikker opp av dekket rundt plantene, hvis man ikke er påpasselig med å få lagt alt pent ned igjen.

Jeg foretrekker derfor å bruke gamle aviser som jorddekke, i bed hvor jeg kjemper en kamp mot ugrass og ønsker det mer vedlikeholdsfritt. I dag har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan jeg gjør det og samtidig vise at resultatet fortsatt er like bra etter 3-4 år.

Første gang jeg brukte aviser var i skråningen foran drivhuset. Her plantet jeg mengder av Hosta. Jorda var full av rotugrass, som kveke, kløver og brennesle og inneholdt masse frø av ettårige ugrass som Vassarve og annet plagsomt ugras, som tittet opp så fort jeg flyttet på litt jord.

Først luket jeg bort det meste som hadde grodd opp. Bearbeidet jorda litt og plantet ned forskjellige Hosta. Deretter la jeg en haug med gamle aviser i ei balje med vann og lot det trekke en times tid. Våte aviser er mye enklere å ha med og gjøre, enn tørre. De former seg lett etter underlaget og de blåser ikke så lett avgårde. Avisene la jeg godt inntil og rundt alle de små Hostaplantene. Det er viktig at avisene legges med god overlapp, slik at det ikke blir noen gliper mellom dem, som ugrasset kan finne veien opp gjennom. Jeg legger dem slik at det blir dobbelt opp med avis, nesten over alt. Et slikt lag med aviser slipper ikke gjennom noe lys og ugrasrøtter og frø, som ligger under, vil dø av lysmangel.

Når alt var dekket med avisene, la jeg på 10-15 cm. med bark, slik at ikke en eneste overskrift var synlig. Dette var 3 år siden og fram til nå har jeg ikke brukt mye energi på å luke her. En liten halvtime hver vår og høst, for å fjerne visne blomsterstilker og blader + en runde eller 2 med fullgjødsel vår og sommer, er alt som skal til.

I nedkant av Hostaene satte jeg rosetter av Saxifraga x urbium. En flott bunndekker, som jeg er blitt utrolig glad i, etter at jeg fant den her på Knatten den første sommeren. En slik tue kan deles opp i flere hundre små rosetter, som hver og en raskt blir til en ny, tett tue av mørkt bladverk. Blomstene på forsommeren er en ekstra bonus. De er utrolig vakre, når tusenvis av små rosahvite blomster, danser på stilkene sine, over bladverket. Rundt disse la jeg bare litt bark, ikke aviser. Allikevel er det knapt noe gress å se i tuene, selv om gresset vokser halvmeterhøyt i grøfta rett i nedkant.

I dag er det ca. 3 år siden jeg gjorde dette. Som nevnt har jeg knapt gjort et arbeidsslag i dette bedet siden. Hostaene vokser og trives og ugrasset........ tja, det har jeg fortsatt nok av andre steder, men her glimrer det med sitt fravær. Vel, hele bedet er ikke ugrasfritt. den delen av bedet som ligger foran drivhusdøra ser ikke ut. Her er det bare bittelitt bark og ingen aviser og ugrasset stortrives. Bare jeg får tid, skal det aviser og mer bark på også her.


Etter denne erfaringen skal det kun brukes duk i denne hagen, der hvor det legges grus. Avisene sorteres pent ut av papirdunken og lagres til senere bruk. At det også er litt miljøvennlig også, gjør jo ingenting :-)

I fjellhagen, som jeg skrev litt om i forrige innleg, har jeg brukt samme teknikk. I gangstiene legger jeg aviser, bark og noen tråkkesteiner. Der hvor jeg skal plante, har jeg fjernet det som er verd å ta vare på av planter, rensket dem for ugrass og så røsket vekk det grøvste av ugrass og planterester. Deretter legger jeg aviser og et lag med ny jord på toppen. Jeg forsøker, i størst mulig grad, å plante uten å lage hull i avisene. De fleste plantene her tåler litt hardhendt behandling, så mest mulig jord ristes av, før jeg setter dem pent ned i den nye jorda. Tanken er at røttene etterhvert vil vokse ned i avisene og ned i jorda under, mens de tette avisene hindrer det som er igjen av røtter under, å spire igjen. Hvordan dette går på sikt, vil vise seg om et år eller 3. Uansett ser fjellhagen vesentlig bedre ut nå, enn den gjorde for en ukes tid siden. I og med at mange av plantene har fått litt hardhendt behandling i prosessen, må jeg nok passe godt på med vanning framover, til de får etablert seg på nytt og kommet i vekst.

Slik så det ut for en uke siden.

 

 og slik ble det



lørdag 20. juli 2013

Fjellhagen og dens utfordringer og nytt bed på kanten av stupet.


Finværet fortsetter og med knallblå himmel, 28 grader i skyggen og nesten vindstille, var det nesten for varmt til å hage i dag. Men, den som gir seg er en dritt, så jeg tok et overblikk over hagen og bråbestemte meg for at i dag hadde jeg endelig lyst til å ta en grundig ryddesjau i fjellhagen. Vinteren har ikke vært snill med plantene her i år. Det lå et tykt lag med is over store deler av plantene, fra desember til april. Jeg fryktet det verste og det gikk som jeg tenkte. Mange døde, eller sterkt reduserte planter. Utover våren har det vært fritt fram for ugrasset, i de åpne områdene, hvor staudene har forsvunnet.

Selv den hardføre Saxifraga Urbium, er redusert fra ei stor, fin tue, til en haug med visne blader og stengler. Kun noen få grønne skudd og blomster igjen. Heldigvis har jeg masse av den rundt forbi, så jeg skal nok få fylt igjen hullene. De flotte tuene med Saxifraga Cotyleidon er heller ikke så flotte lenger. Kveke, småsyre og kløver har snart overtatt hele gropa de vokste i.

Oppe på toppen, hvor jeg i fjor plasserte en del småplanter midlertidig, ser det heldigvis ut til å ha gått bra med det meste. Forskjellige Saxifraga, en del fylte Aurikler, noen små Takløk og noen tuster med lave Dianthus, kommer fint, om enn noe redusert pga de siste ukenes tørke og dårlig gjødsling tidligere i år. Litt ugras her også, men ikke stort å klage over. Barnåler og kongler derimot....... Ja, det sier seg vel selv, at det skaper en del jobb, når man setter seg fore å anlegge bed på toppen av en kolle, hvor det står 6-7 furuer av medium størrelse. Flere bøtter med barnåler og kongler er sopt sammen og kastet.
En annen ting, som kan være greit å tenke på, er at det har lite for seg å bruke kongler for å markere skille mellom, i utgangspunktet like planter, men med forskjellige farger. Det virket veldig lurt i fjor, da jeg delte en del fylte Aurikler, å markere skillet mellom fargene, med kongler. NÅ derimot, var det ikke like lurt. Det var ikke så enkelt lenger å se hvilke kongler jeg hadde lagt ut og hvilke som var falt ned i løpet av vinteren.

Jeg jobber meg, sakte men sikkert, fra toppen og nedover. Sopte, klipte, luket og spylte. Etter 7-8 timer, fortalte ryggen meg at det var på tide å gi seg for i dag. I morgen er det nye muligheter og nye gevinster. Regner med at jeg kommer i mål i helga, slik at jeg igjen kan sitte på terrassen, uten å irritere meg over ugrass og døde planter.

Et annet prosjekt, som jeg har jobbet med de siste dagene, er også i fjellhagen. Forbi "dammen" (som ennå ikke er ferdig) på kanten av stupet, ned mot pallekarmer og uthus. På det første bildet i innlegget, ligger plassen i øvre, høyre bildekant. Her var det et villniss av bringebær/bjørnebær, kveke, brennesle, små trær, m.m. Da vi flyttet inn her for 4 år siden, ryddet vi det verste, med ryddesag og saks, men i fjor begynte jeg på den møysommelige jobben med å renske fjell, sprøyte og røske vekk røtter og ugrass. Ny runde med sprøytekanna i våres, før jeg nå endelig følte at det var klart for å fylle på med jord og begynne plantingen.

Her står sola på fra tidlig formiddag til kvelden. Jorda er løs og sandete og selv om jeg har blandet inn noen sekker med kjøpejord, blir det nok forholdsvis tørt her på fjellhylla. Derfor har jeg forsøkt å bruke tørketålende planter. Forskjellige Echinacea, Saxifraga, lave Dianthus, Erysimum, Scabiosa, noe lavt gress, Lavendel og kronen på verket, en Robinia Preudoacasia "Twist Baby". denne fant jeg på 50% salg hos EK plantesalg i Sandefjord her om dagen. Et nydelig lite tre, med grener litt som Vrihassel. Selv bladene er litt "vridd". At det blomstrer med hvite klaser av blomster om våren, er jo også et pluss. Her har jeg også plassert 3 Eucomis Bicolor. De har jeg tenkt å teste herdigheten på, ved å la dem stå der i vinter. Det kan gå, men jeg føler meg slett ikke trygg. Uansett har jeg flere av dem, så det er verd forsøket. Det er fortsatt plass til litt flere planter, så bare jeg får tatt en ny runde i hagen, finner jeg nok noe mer som kan passe inn. Mulig at jeg også vil teste ut herdigheten på Iris Formosana og Japonica her. Det er såpass godt drenert her, at hvis det er mulig, vil det kanskje gå bra.













Det er litt vanskelig å få tatt bilde av hele bedet på en gang. Bak meg her er det nemlig 3 meter loddrett fjellvegg, som går ned til "barnehagen" og uthuset.  Det neste bildet er tatt fra "barnehagen" for et par år siden. Kanten oppe til venstre, med alt krattet på (slik så det ut der jeg har laget bedet også), ligger en drøy halvmeter lavere enn det nye bedet. Nå holder jeg på å fjerne alt på denne kanten. Teorien er at det er penere med rent fjell, enn mengder av kratt og ugrass. Mindre ugrassfrø vil det også bli, særlig i pallekarmene, som får alt som ramler ned fra kanten.

Dette siste  bildet illustrerer litt høydeforskjellene her. For mange år siden var det et steinbrudd på det som nå er vår tomt. Derfor disse bratte, rette fjellveggene rundt forbi. Det gir hagen variasjon, men er stedvis utfordrende. Særlig for meg som har et snev ar høydeskrekk. Jeg truer meg til å holde på og stort sett går det greit, men av og til blir jeg litt svimmel, når jeg holder på for nær kantene.

Så er det bare å håpe at arbeidslysten og ryggen fortsatt er på plass i morgen, slik at jeg kan få ferdig det jeg har begynt på i dag. Må nok en liten runde i hagen og pallekarmene, for å finne noen nye planter som kan puttes inn både i den gamle fjellhagen og i det nye bedet.









fredag 19. juli 2013

Det ble endelig sommer og det blir lange kvelder i hagen.

Etter at mai og juni har bydd på kaldt og vått vær, har juli så langt vist seg fra sin beste side. Dag etter dag med sol, lettskyet og gode temperaturer, uten at det så langt har vært uutholdelig varmt. 20-25 grader er ypperlig hagetemperatur. Litt vind gjør det hele perfekt, bortsett fra enkelte dager, hvor det er "blåsbortvær". Alt regnet og det kjølige været på forsommeren, etterfulgt av sol og varme har virket som steroider på plantene. Det vokser så det knaker, men nå begynner det å bli stedvis tørt, så sprederen er i gang så mye jeg kan.

Forsettet mitt i våres, om at jeg ikke skulle ha så mange mål og planer denne sommeren, har vist seg å være en lur beslutning. Uten at jeg egentlig har planlagt noe som helst, har jeg fått gjort en hel masse. Noe er ferdig, mens mye er påbegynt og halvferdig. Med flere påbegynte prosjekter i gang på en gang, er det aldri vanskelig å finne noe å gjøre, som jeg også har lyst til akkurat da.

Bedet i nordveggen, som jeg laget etter Darwinimporten i 2011 har virkelig vokst seg til. Det har faktisk vokst så mye at jeg nå måtte i gang med å flytte og omorganisere litt. Noen tabber gjør man underveis, men det gir nye erfaringer og lærdom til senere. Astrantia egner seg f.eks. dårlig som kantplante og noen av dem blir raskt så store at de kveler andre planter, som Hosta.
 

Den neste utfordringen ble da hvor jeg skulle få plass til det jeg måtte flytte/fjerne..... OK, bare å gå på med krum hals. Jeg har uansett aldri vært helt fornøyd med den snorrette bedkanten, men fram til nå har jeg ikke hatt ork til å gjøre noe med den. Hageslangen ble lagt ut som "prøvekant" og etter litt prøving og feiling, var jeg fornøyd og kunne sette spaden i bakken.

Resultatet ble slett ikke verst. Vennligst se bort i fra de gamle hagemøblene, i bildekanten, som står på vent for å bli kastet ;-) Diverse Hosta har kommet fram i lyset. Kanskje de nå endelig skal få vist seg fra sin rette side. Planter som skal være 30-50 cm. høye er foreløpig bare en skygge av seg selv. 4 forskjellige Astrantia er flyttet inntil veggen, noen flere Hosta  er reddet fra drukningsdøden under andre, større Hosta, i et annet bed og en del "potteplanter" fra vårens shopping har endelig kommet i jorda. Det ser litt glissent ut foreløpig, men jeg gjetter at jeg allerede til neste år, må til å flytte på noe igjen. Begrensning er ikke min sterke side og så lenge jeg har planter for hånden, har jeg en tendens til å plante alt for tett.


 Litt nærbilder av bedet slik det ble. I hjørnet mot steinmuretn på det første bildet kommer det etterhvert en utekran og plass til hageslangen. Der er det fjell helt oppe i dagen, så planting nytter ikke her.
Jeg var litt bekymret for hvordan det ville gå å flytte og dele planter nå som det er så varmt og tørt, men så langt ser det ut til å gå strålende. Bildene er tatt ca. 1 døgn etter at jeg plantet og foreløpig ser plantene uforskammet friske ut. Jeg må nok passe på litt med vann framover, til de har fått etablert seg litt.