fredag 5. mars 2010

Snart 5 dager - tror jeg klikker snart.

Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og snart fredag, så og si uten røyk. Etter 3 netter med dårlig søvn, sprakk jeg litt i natt og stjal en sigarett av gubben, før jeg la meg på sofaen og sovnet.

Fram til i dag har det egentlig gått rimelig greit, men dagen i dag har vært tung. Kjennes nesten ut som jeg er litt deprimert og nesten litt i sorg. Merkelig at et giftstoff skal virke slik på kroppen og ikke minst psyken, men etter nesten 33 år som røyker, kan jeg kanskje ikke forvente annet enn at det blir noen tunge stunder, fram til jeg får vanen og giften ut av kroppen.

I dag er jeg faktisk der at jeg diskuterer med meg selv om jeg kanskje bør gå tilbake til de 4-5 om dagen, som jeg har røkt en periode, for å gi meg selv litt mer tid. Ja da, jeg VET at det bare er dumt, men ..... SUKK!!!

12 kommentarer:

  1. Beunderingsverdig!
    Stå på, jeg vet av erfaring at det er vanskelig - håper virkelig at du "står det av" (jeg har ennå ikke klart det)

    Lykke til og god helg Trine :-)

    SvarSlett
  2. Hold ut! Heier på deg, jeg :) og syns du har vært utrolig dyktig til nå:)

    SvarSlett
  3. Stå på! Ikke gi deg, nå prøver stoffet å vinne - du tar det i innspurten!

    SvarSlett
  4. Enig med siste taler - det er stoffet som prøver å bestemme over deg. Vis at du er sjefen! Du klarer det!

    SvarSlett
  5. Ja, det er dumt. Klarer du 2-3 dager til er du faktisk over det verste. Ta én time til av gangen, du.
    Vi har to på jobben som også stoppet første mars. Én av dem har sprukket - til stor glede for den andre... som nå kjenner seg dobbelt så sterk. Jeg synes at du skal vurdere et nikotinplaster en stund dersom det er for ille i stedet for å gå tilbake til røykevanen. *klem*

    SvarSlett
  6. Jeg vet det er vanskelig! Det er viktig å ikke se på sprekken som et nederlag! Selv leste jeg en bok som heter "Endelig ikke-røyker" av Alan Carr! Han sluttet å røyke etter å ha vært storrøyker med et forbruk på 100 sigaretter pr. dag!!! Og der har vel du aldri vært? Det ble mange aha-opplevelser, nesten som en "hjernevasking! til å bli ikke-røyker på en problemfri måte liksom! Uansett, jeg vil anbefale deg å lese den boken! Ønsker deg lykke til! Jeg vet at du klarer det ;o)

    SvarSlett
  7. Hoooold uuuut!!! Det går greit. Men gjør som de sier, ta en time om gangen. Jeg skal ikke komme med noen flere råd. For jeg har ikke tord å slutte enda selv. Men skal... snart.

    SvarSlett
  8. Jeg tygget tyggegummi, mye tyggegummi når jeg slutta og røyka. Det går over så hold ut, men vet at det er vanskelig å skulle skilles fra en meget god venn etter så mange år.
    Dette går bra og du klarer det!!

    SvarSlett
  9. Du må ikke sprekke nå! Hold ut som de andre sier, en liten uke til og da er du over det verste! *klem*

    SvarSlett
  10. Heia, heia, du klarer dette du.

    SvarSlett
  11. Ikke gi deg! Som Krepsemor sier; Det er viktig å ikke se på sprekken som et nederlag!

    Jeg har selv røykt i mange år, har nå holdt meg røykefri i ett år og 2 månder og 3 dager... Jeg er veldig glad for å være røykefri men kan si at det var ikke enkelt, bare så det er sagt. Jeg prøvde mange ganger...

    Det jeg sleit mest med var faktisk de gangene da jeg sprakk. Jeg husker at jeg hadde en slik merkelig tankegang; tenkte at jaja, nå har jeg tatt en røyk, og kan like godt fortsette og røyke. For meg var det ingen "gråsone". Enten var jeg en ikke-røyker eller så var jeg en røyker. Men jeg tok feil....Jeg var ikke en røyker forde om jeg hadde sprukket en gang og to.....Og det går bedre for vær gang..

    En terapaut sa en gang, til ei som gikk i terapi for å slutte å røyke; det hun grudde seg mest til som ikke-røyker var hvordan det skal gå da hun skulle på fest... at hun da skulle sprekke...Da sa terapuaten: -Hvis du sprekker, må du akseptere at du har sprukket, fortsette fokusere på målet ditt - nemelig at du vil bli røykefri, og legge "sprekken" bak deg, akspetere at slik gikk det denne gangen..ikke ta det som et nederlag, men fokusere på målet ditt, nemelig å bli røykefri!!
    Den tankegangen var til god hjelp for meg.

    Stå på! Eg heie på deg!

    Anita

    SvarSlett