Insekter og småkryp, lær å leve med dem.

Det er høysommer. Plantene vokser, blomstrer og gleder oss med farge, form og duft. Som vanlig vil jeg helst gjøre alt på en gang. døgnet har for få timer og jeg springer litt fram og tilbake mellom luking, planting, flytting, vanning, gjødsling, plantepakkking, nye prosjekter og planlegging av enda flere prosjekter. Alt er ved det normale, med andre ord. Innimellom plukker jeg noen glupske larver og liljebiller og gir en og annen lusebefengt plante en hardt tiltrengt livredding i form av en kraftig dusj. Snegler er det heldigvis er veldig lite av i den nye hagen her i Svarstad, så de bruker jeg ikke tid på lenger.  Plantene trives og jeg storkoser meg. 

Som medlem i diverse hagesider på Facebook, observerer jeg daglig paniske rop om hjelp. "Hva er dette og hva gjør jeg for å bli kvitt det". "Noe spiser på rosene, hva kan jeg sprøyte med". "Hagen er gjengrodd av ugrass, jeg må sprøyte". "Hvordan blir jeg kvitt maur i hagen" osv, osv. Biller og edderkopper er "Æsj", meiteark er motbydelig og amfibier må man for guds skyld få bort, for de er SÅÅÅ ekle.
På meg virker det som mange bruker uhyggelig mye tid og energi på å bli kvitt hvert minste lille insekt, som måtte finne på å sette seg på en av plantene. Nåde den som tar en jafs, eller lager et lite merke på et roseblad. Jeg undres over om folk i det hele tatt klarer å glede seg over hagen og alt den kan gi, når de er så vettskremte for alt som kravler, kryper og gnager?

Paradoksalt nok er det samtidig veldig in med insekthotell og humlehotell. Det snekres, klippes og danderes de mest forseggjorte bosteder, for diverse insekter, som henges opp i trær og på vegger. De færreste vet egentlig hvordan f.eks. humlene liker å bo og lager "hotell" som i steden tiltrekker seg andre insekter (om de i det hele tatt fungerer etter hensikten).

Mange argumenterer for at vi skal ha "ville" hager og dyrke bievennlige markblomster. Plenen skal helst få gro vilt og man får jo nesten dårlig samvittighet, om man ønsker en grønn fin plen til ungene for å leke på. Vel og bra det, men vi MÅ ikke ha en viltvoksende og gjengrodd hage, for at den skal være insektvennlig. Et variert utvalg av blomstrende hageplanter, stauder og sommerblomster, gjør absolutt nytten som mat for de pollinerende insektene. Plenen kan godt være kortklipt, men la det gjerne stå igjen litt smårot i krokene, slik at insekter og kryp har steder og gjemme seg. Løft blikket og se litt utenfor det tettbygde villaområdet. Det er kilometervis med veikanter, jorder og skråninger, som er fulle av markblomster og biemat. Vi behøver ikke bruke hagene våre til dette, om vi ikke ønsker det.

Hagene våre er og bør være, et giftfritt eldorado for humler, bier, blomsterfluer og andre, mer eller mindre ønskede insekter. Men det behøver allikevel ikke være en viltvoksende eng. Her finner de mat, enten det nå er planter, eller andre insekter og de finner bosted for sine avkom, som jo også skal ha mat, når de klekkes. Hadde det ikke vært insekter i hagen hadde jeg blitt redd, virkelig redd. I våres var det veldig lite bier og humler å se og høre, i hage og grøftekanter. Det var skremmende stille og jeg lurte virkelig på hva som er i ferd med å skje. Det har heldigvis tatt seg noe opp nå utover sommeren, men det er fortsatt vesentlig mindre insekter å se nå, kontra for få år siden. Når det minker på insektene, gjør det igjen at småfuglene sliter med å finne nok mat til ungene sine og det blir færre fugler også. 

Her hos meg får de aller fleste insekter og deres avkom leve i fred. Jeg bruker minimalt med tid på å bekjempe insekter. Ja, som jeg nevnte innledningsvis, jeg klipper brunsnegler, når jeg finner dem, drysser litt maurkverk rundt liljene (det tar liljebillene), plukker larver, som spiser opp Engletrompetene mine og en sjelden gang, ved kraftige angrep, dusjer jeg med noe "heksebrygg" mot lus og spinnmidd. Ser jeg svartflekk, rustsopp eller meldugg på noen planter, lar jeg det normalt bare være, evt. klipper ned (eller graver opp) en plante eller 2, hvis angrepet er massivt. Moderate angrep går som regel over av seg selv. Frosk, padder, stålorm o.l. får være i fred for meg. Jeg støter på dem her og der og skvetter godt, når jeg plutselig kjenner det kravler i neven, mens jeg luker,  men jeg lar dem være. De skader ingen og er utvilsomt mer til nytte, enn til skade i hagen.
I steden bruker jeg tiden i hagen på å glede meg over alle blomstene og plantene mine og over hva jeg får til, ikke over det som mislykkes, eller blir skadd av insekter eller sopp.

Tenk over, at når du sprøyter med gift mot lus og andre kryp, tar du trolig samtidig livet av nyttedyr som marihønelarver og andre småkryp som lever av lusa og kanskje hadde klart å rydde opp, uten din innblanding.

Den lille krabaten på bildet, klarte å renske roseknoppen for lus i løpet av noen timer.