fredag 2. februar 2018

Cuba 2018 - Ikke den typiske "sydenturen"

Høsten 2017 begynte vi å snakke om en ferietur på vinterstid. Vi har de siste årene feriert hovedsakelig i Alanya, vår og høst, med unntak av noen sommerturer i Europa, på 2 eller 4 hjul. Vi har nok vokst litt i fra den typiske "sydenturen", som i hovedsak består av sol og bad. Vi ønsker litt mer opplevelser og går ikke av veien for å bruke beina, for å komme fram til steder verd et besøk. Kanariøyene ble raskt erklært som kjedelig og utelukket. Kapp Verde var vi innom, som et alternativ, før vi vendte oppmerksomheten mot Karibia og de mulighetene som finnes der. Også der er det jo mange flotte øyer og luksuriøse resorter, hvor hovedfokus er strand, bad og dykking. Men vi ønsket, som sagt noe mer enn sol og bad. Hva med Cuba? Et land vi visste lite om, men som framstår som spennende, annerledes og kanskje litt utfordrende å reise i....... Vi brukte ikke så mange minuttene før vi var enige om at jo, Cuba skulle bli reisemålet for vinteren 2018. Nå som det så smått har begynt å åpne seg muligheter for samarbeid og handel mellom Cuba og USA, kan det jo skje store forandringer på Cuba, de kommende årene. Tanken var å oppleve landet slik det er og har vært i mange år.

Dette bildet kjøpte jeg for de siste CUC på flyplassen i Havanna.
Flybilletter ble bestilt, så fort ferien var avklart på jobb. Det er helt genialt å bo så nær Torp flyplass, som vi gjør. Hele verden ligger åpen for oss, etter bare 10 min. kjøretur. Ruta ble Torp-Amsterdam-Havanna, med KLM. Husker ikke eksakt pris, men +/- 16.000,-  t/r for oss 2, med reserverte seter, med ekstra beinplass. Avreise 12. januar og hjemme igjen 28. januar.

Så begynte vi å se på hvilke steder vi ville besøke og hva vi ønsket å se på Cuba. De 3 første nettene bestilte vi først på hotell i Havanna sentrum, slik at vi i hvert fall hadde en start. Jeg hadde fra starten av en veldig klar formening om at jeg ville ha noen dager i Varadero. Noen dager med sol og bad ville jeg ha, selv om målet med turen, i første rekke var andre opplevelser. Varadero var, det stedet jeg kjente til på Cuba, hvor det var strand og badeliv.

Vi googlet og leste, studerte kart, luftet ønsker og tanker,  og vurderte muligheter.......

Gubben kjøpte en liten bok på nett, som gav et visst inntrykk av hva vi kunne forvente og samtidig hjalp oss til å unngå noen turistfeller. Cuba Conga er en annerledes blogg/bok og reiseguide. Satt litt på spissen, men allikevel nyttig for å forstå litt av et ellers totalt uforståelig system, i et veldig annerledes land. Vi leste litt før vi reiste, men det var faktisk vel så nyttig å lese litt underveis, når vi hadde begynt å se hvordan ting fungerte (eller kanskje mer korrekt, ikke fungerte).
Det ble raskt klart at "Casa particulare" var et spennende og rimelig alternativ, til hoteller. Jeg skal tilstå at jeg først var skeptisk og tenkte at det fikk holde med noen få dager på et slikt bosted.... Heldigvis skiftet jeg mening og vi endte opp med å bo 13 av totalt 16 netter i private rom, i Havanna og Trinidad. Disse kostet 30-35 CUC (1 CUC=1 dollar) pr. døgn + 10 for frokost for begge. Til sammenligning koster hotell i Havanna fra ca. kr. 1200,- og oppover pr. døgn. Når vi først hadde lest om denne boformen, ble hotellet i Havanna avbestilt og erstattet med 3 netter i Casa Nini, sentralt i byen.

Varadero, ble vurdert, men raskt forkastet, til fordel for den 500 år gamle byen Trinidad, på sørsiden av Cuba. Her bestilte vi 7 døgn i et "Norsk" Casa (Casa de Norge). Noen kilometer til stranda, men helt overkommelig avstand med buss eller taxi. Sjarmerende, gammelt og veldig annerledes enn Havanna. Like ved var det også et naturreservat (Topes de Callantes), som var vel verd et besøk.

Jeg skal fortelle mer detaljert om "Casa particulare" og stedene vi bodde i et senere innlegg.

De siste døgnene stod lenge åpne, før vi, bare noen dager før avreise, bestemte oss for å fly over til Isla de la Juventud, som ligger utenfor sydkysten av Cuba. Bilder på nett av kritthvite strender og turkis hav, ble avgjørende. 3 døgn med total avslapning, bad, snorkling og sol, fristet veldig som avslutning på ferien. For å få denne kabalen til å gå opp, ble det 2 ekstra netter i Havanna, før vi startet ferden mot flyplassen kl. 04.30 om morgenen for å være i tide til avgang kl. 07.00. Igjen fant vi et Casa i Havanna som drives av ei norsk dame. Casa Frida ligger i samme gate som Casa Nini, men ca. 500 husnr. høyere.

Her har jeg ringet rundt de 3 stedene vi bodde i løpet av ferien

Transport på Cuba

Vi valgte å unngå buss og annen offentlig kommunikasjon. Vi bodde rimelig og valgte heller å leie taxi når vi skulle transportere oss og bagasjen over litt lengre strekninger. Dette var både av bekvemmelighetshensyn, men vel så mye for å gjøre vårt lille bidrag til å støtte enkeltpersoner og deres lille bedrift, framfor å støtte statsdrevne foretak, som buss og offentlig taxi.
Fra flyplassen til Havanna sentrum kostet det 25 CUC og strekningen Havanna-Trinidad 120 CUC. Da bestilte vi transport via de stedene vi bodde, som selvsagt hadde kontakter. På Isla de la Juventud betalte vi 30 CUC for taxi fra flyplassen til hotellet, som lå nesten på motsatt side av øya.

I byene er det mange transportvarianter å velge i. Særlig for guidet tur i Havanna, er mulighetene mange og kreative. Jeg skriver kanskje litt om alternativene senere.

Innenlands flyreise kostet heller ikke allverdens, men her var det om og gjøre å ha litt is i magen og ikke bli stresset, når ting ikke gikk helt etter planen. Vi snakker ikke spansk, men noe kan man jo allikevel forstå, om det bare BLIR informert..... Avgangen til la Juventud skulle være kl. 07.00 om morgenen. Vi var ute i god tid, men det varte og rakk, uten at noe skjedde. Den ene Tv-skjermen i avgangshallen, viste kun ankomster, ingen avganger. Når det langt om lenge kom noe info på skjermen, viste den at flyet var i rute. Det varte og det rakk, uten noe mer informasjon. Etter en drøy times venting stod det plutselig avgang kl. 8.00, men da var jo allerede klokken over 8. Vi kunne fortsatt ikke gjøre annet enn å vente. Plutselig dukket det opp en kar som forklarte at flyet var forsinket pga "Weather conditions". Han visste ikke hvor lenge, men de ville ta av så fort som mulig. Kl. 09.30 ca. reiste vi fra Havanna. Trolig var det morgentåke på øya, som gjorde at det ikke var mulig å ta av eller lande på Isla de la Juventud den morgenen. Forsinkelser kan skje, men du så mye enklere alt ville vært om det ble informert om, på en forståelig måte og helst FØR forsinkelsen var et faktum. Hjemreisen var ganske lik, bortsett fra at her var det ingen skjermer, ingen skilt, som viste hvor vi skulle gå, eller noen som helst informasjon om hvorfor og når en evt. avgang ville bli. Forsinkelsen den veien var vel ikke mer enn ca. 1 time, men allikevel ganske frustrerende, når man ikke aner hva som skjer, når og hvorfor. Jeg takker min skaper for at vi ikke gamblet på å bli en dag ekstra og rekke avgangen hjem, på samme ettermiddag. DET hadde gått til hel****.

Fortsetter en annen dag..........................

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar