Jeg, som så mange andre, har grått mine modige tårer, mens nyhetsbildene har rullet over TV skjermen og avslørt den ene historien grusommere enn den andre. Ikke noe menneske, med normale følelser, kan være uberørt av det som har skjedd, men jeg har altså valgt å ikke skrive noe om det her inne, delta aktivt i diskusjoner, eller melde meg inn i alle støttegruppene på Facebook.
Jeg lar heller dette bildet være mitt symbol på min medfølelse til de rammede og min avsky mot gjerningsmannens handlinger og meninger.

Et fint innlegg, Trine. Du beskriver det slik som mange av oss føler det. Det har vært godt å ha en hage å pusle med i disse dagene. Et nydelig bilde!
SvarSlett