Fru Nøtte er her fortsatt :-)

Vi er i gang med å rydde skog og kratt på og rundt tomta. I fjor følte vi oss nesten innestengt på syd og østsiden av huset og veien opp her var nærmest som å kjøre i en grønn tunnel. Planen er å fjerne det meste av løvtrær og alt småkratt som skyter opp i bunnen. Furu og gran får stort sett stå i fred. Allerede har det lysnet betraktelig og så mye penere det er med små furutrær, lyng og mose istedenfor alt løvkrattet.

I ettermiddag satte gubben i gang med motorsaga igjen. Da oppdaget jeg plutselig Fru Nøtte i målbevisst sprett over lyng og mose. Hun har ikke vært her siden i fjor sommer og vi trodde hun var død :-( Hun forsvant på baksiden av ei skjev Osp, som egentlig lå på planen for felling ganske snart. Jeg ble stående og følge med. Lurte på hvor det ble av henne. Plutselig dukket hun opp igjen og forsvant samme vei hun kom fra. Det så ut som hun hadde noe i munnen. Jeg ble nysgjerrig og gikk rundt treet for å sjekke. Der var det jammen meg et hull i stammen. Litt etter kom hun tilbake og det samme gjentok seg. Det gikk opp fpr meg at hun var i ferd med å flytte ungene sine. 6-7 ganger var hun fram og tilbake. Hun så oss nok, snatret og brysket seg noe voldsomt, før hun forsvant inn og hentet nestemann. Mulig hun ikke er så god til å telle, for siste gangen kom hun tomhendt ut igjen.

Her er hullet på "baksiden" av Ospa.


Det var ikke lett å få tatt noen bilder av henne. Særlig ikke mens hun hadde ungene i munnen. Hun var lynrask og med kun et lite og pt. dårlig kompaktkamera for hånden, var det en nærmest umulig oppgave. Da hun hadde hentet 4 eller 5 la jeg meg oppe i lyngen, med utsikt til åpningen og ventet, i håp om at hun ikke var ferdig. Hun kom tilbake og hentet den siste, men bildet ble ikke noe å skryte av. Det siste bildet her var det som ble best av de 2-3 jeg rakk å ta.

Jeg lurer på om hun forstod at treet de bodde i var i ferd med å bli felt, eller om det bare var lyden av motorsaga som skremte henne til å flytte ungene. I fjor, da vi ryddet drivhusplassen, fant vi også ett tre med et slikt hull i. Det KAN ha vært hennes tidligere bosted, men vi så ingen unger den gangen heldigvis. Hullet så vi nemlig ikke før treet var falt. Det rare er at dette var omtrent på den tiden hun forsvant fra fuglematen her. Nå blir i hvert fall den skjeve Ospa stående, så lenge den lever. Håpet er jo at hun flytter tilbake igjen, om ikke i år, så kanskje ett annet år.

Jeg får handle nøtter og lage ekornbrett til uka. Det hadde vært utrolig morsomt om hun kom med ungene når de blir litt større.