Vårlig søndag og blytunge armer

I går holdt vi på å blåse bort her på Knatten og drivhuset var eneste levelige plassen, som var nesten ute. Nå er hele drivhuset tatt i bruk, så nå har jeg litt boltreplass fram til jeg får fylt opp igjen med frøplanter og stiklinger.

I dag våknet jeg til strålende sol og gode temperaturer. Etter morgenkaffen og litt nyhetssurfing bar det ut i hagen. Det er fortsatt tele og litt is/snø og for tidlig å begynne i bedene, men det er alltids noe å finne på allikevel. Det var en sånn dag som man bare ikke kan sitte inne og se på skiskyting og langrenn.  Over 12 grader var det i skyggen midt på dagen.

Bevæpnet med sag, saks og hekklipper tuslet jeg ut. Bøkehekken skulle klippes og samtidig tenkte jeg å rydde litt i skogkanten, utenfor tomtegrensen. Her går det en liten "sti" innover i skogen. Det er veien bikkja bruker når vi skal ned til drivhuset. Kan klarer nemlig ikke å klatre ned der vi går og har funnet seg en annen, enklere vei ned. Jeg har lenge gått og sett på at jeg ønsker meg en "siktelinje" innover i skogen. For å få til det må det fjernes en del små trær og greiner. Nå har det seg slik at jeg er ei pyse når det gjelder å bruke kraftig verktøy som f.eks. motorsag. Så, det ble litt begrenset hvor mye jeg fikk gjort, med ei fintanna håndsag og en sekatør. Her må jeg nok jage ut gubbelille med motorsaga, en dag han har tid. De små trærne i framkant skal bort, slik at det blir enda mer åpent innover i skogen. Litt fikk jeg da gjort og det gjør at jeg ser at tanken min var riktig. Dette kan bli bra.
I bakkant av bøkehekken ligger området hvor jeg drømmer om en stor hagedam. Hekken må da selvsagt bort og dammen skal gå litt inn på plenen, der jeg står. Jeg kan helt klart se for meg hvordan vannet i dammen ender opp i en beplantning med rhododendron, som går over i stien innover i den litt magiske skogen, med sin rødbrune bunn av bøkeblader. Drømmen om hagedammen lever, men om den noen gang blir en realitet, gjenstår å se.

Våren er unektelig på vei og det ser lovende ut for overvintringen av det aller meste. Små skudd presser seg opp av søla i hele hagen og noen planter er så utålmodige at de allerede har begynt blomstringen. Tystbast og krokus er jo vanlig tidlig på våren, men den lille primulaen gav meg en overraskelse. Den var den siste som blomstret i høst og jammen meg har knoppene overlevd under snøen og ser ut til å komme nå. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, da jeg så den lille gulhvite blomsten lyse mot meg i fjellhagen.

En ting som er helt sikkert, er at det straffer seg å være sofasliter gjennom vinteren. Etter 3-4 timer ute i dag var armene blytynge og jeg klarte knapt å løfte kaffkeoppen da jeg kom inn. Jeg mistenker at jeg kommer til å kjenne kroppen min de nærmeste dagene. Heldigvis meldes det om mange fine dager framover, slik at det er mulig å finne igjen hageformen og få trent opp litt styrke i kroppen igjen. Man blir visst ikke sprek av å sitte i sofakroken med strikketøyet i flere måneder ;-)

Den milde vinteren har vært snill med plantene mine, men bakdelen er at ugrasset også har hatt gode dager. Vassarva er snart blomstringsklar og noen steder, hvor jeg vet at det var ryddig og ugrassfritt i høst, er det nå tett med ugrass i forskjellige varianter. Så fort telen går og det tørker opp litt må jeg luke grundig, slik at det ikke tar helt overhånd i løpet av våren. Normalt er bedene rimelig ugrassfrie om våren, men i år ser det ut til at ting har vokst under snøen.

Uansett, jeg er overlykkelig over at det endelig er  

VÅR!!! :-)