Ferieslutt og høststemning i hagen

Det har vært stille på bloggen i noen uker, rett og slett fordi jeg har vært på ferie og nydt Alanyas sol og varme. Det var ubeskrivelig deilig, etter en våt og forholdsvis kjølig sommer her hjemme. Vi reiste fra hagen uten å ha avtalt noe vannehjelp og jeg var bitte litt bekymret for om det ville gå bra. Det viste seg midlertid at overgartneren i de 2 ukene vi var borte, i aller høyeste grad, sørget for vanning. Nesten 200 mm regn er det registrert på Melsom målestasjon i perioden 6.-20. september. Store murerbøtter som var tomme da vi reiste, står nå breddfulle av vann. Utfordringen nå blir heller å få tørket jorda i pottene litt, før plantene skal inn for vinteroppbevaring.

Lånt fra Sandefjord blad 7. sept

Vi fulgte jo litt med på nettet når det gjaldt vær og uvær og var skjønt enige om at vi var veldig glade for at huset vårt ligger på en topp. Her renner vannet unna på alle kanter og det er minimal fare for at noe vil trenge inn i hus og kjeller. På det verste var veien jeg kjører til jobb, sperret av godt over meterhøyt vann, i ei dump hvor veien går under veien til Torp flyplass.
Nå ser det heldigvis ut som om det verste er over og YR lover oss stort sett oppholdsvær i mange dager framover. Jeg får nok bare begynne jobben med å samle sammen potter med Fuchsia, Brugmansia og andre sarte sjeler, som ikke tåler vinterens kulde.

Været har, naturlig nok skadet en del planter og blomster, men ingen fatale skader, så vidt jeg har sett. Noen stauder har blåst overende og noen blomster har regnet i stykker, men ikke noe som vil skade plantene på sikt. Digre krukker med Brugmansia og Fuchsia hadde flåst overende og det sier litt om at det til tider har vært god kraft i vindkastene. Det skal litt kraft til å blåse overende ei keramikkpotte som rommer ca. 50 liter jord og ei stor plante, eller et stort gammelt melkespann med en Fuchsia Boliviana i.


Gentiana Sino Ornata er en av de seneste staudene jeg har, nå står den full av deilige blå blomster og lyser opp så fort sola treffer den.
Ellers blomstrer Aconitum Charmicaelii for fullt nå. Den forteller meg at sommeren nok ikke har vært så dårlig som jeg har inntrykk av. Tidligere år har den knapt rukket å begynne blomstringen, før frosten har tatt den. I år begynte den så smått i slutten av august og kommer nok til å holde det gående i noen uker til, hvis været tillater det.



Her følger noen bilder av det som blomstrer nå.